Stor aktivitet og optimisme!

Transkript

1 Årsmelding 2017

2 Stor aktivitet og optimisme! 2017 var et år med stor aktivitet og økende optimisme i skogbruksbransjen. Det påvirker også Skogfrøverkets virksomhet. Høy avvirkning i skogen gir økt behov for planting og høyere etterspørsel etter frø. Samtidig stimulerer myndighetene til tettere plantninger. Det er også en markant økning i interessen for foredlet frø. I 2017 var hele 90 % av leveransen av granfrø foredlet materiale! Skogbruk har en viktig rolle i regjeringens klimapolitikk, og skogplanteforedlingen kan bidra med å foredle fram plantemateriale som både gir økt produksjon pr. arealenhet, økt CO2-binding, bedre tømmerkvalitet, større lønnsomhet og et plantemateriale som er mer robust i forhold til framtidige klimaendringer. For å intensivere dette arbeidet har Skogfrøverket blitt tildelt klimamidler fra Landbruks- og Matdepartementet. Disse er kanalisert inn i flere prosjekter, bl.a. etablering av Foredlingssenter Biri og Foredlingssenter Kvatningen. Dette vil på sikt effektivisere foredlingsarbeidet. Det er også satt i gang tiltak for å utvide foredlingspopulasjonen for å opprettholde et høyt genetisk mangfold i foredlingsmaterialet. For å sikre tilgang på tilstrekkelig mengder med frø de neste årene, er det de senere årene anlagt flere nye frøplantasjer. «Plantasjeprogrammet », som ble vedtatt i 2013 og finansiert bl.a. med fylkesinntrukne rentemidler, følger oppsatte planer. I 2017 ble det igangsatt arbeider med ny plantasje i Granvin i Hardanger, og arbeidet med etableringen av plantasjer på Skavhaugen i Elverum, Huse i Lillehammer, Svenneby i Våler, Røra i Inderøy og Munkrøstad i Levanger ble videreført. Skogfrøverkets kontor- og produksjonslokaler i Birkebeinerveien 11 i Hamar ble bygd i perioden Siden den gang har bygget gradvis blitt preget av tidens tann. Bygningen har i mange år framstått som nokså nedslitt og dårlig vedlikeholdt, og virksomheten er drevet med dispensasjon fra brannvernmyndighetene. Med finansiering fra skogbrukets rentemidler, låneopptak og egenkapital kunne en omfattende rehabilitering starte opp i 2017, og Birkebeinerveien 11 framstår nå i ny drakt. Skogfrøverket har fått moderne lokaler som tilfredsstiller myndighetenes sikkerhetskrav og kravene til et godt arbeidsmiljø. Lokalene gir også grunnlag for mer effektiv drift og bedre sikring av frølager. Styret i Det norske Skogfrøverk besluttet i 2017 å endre vedtektene for stiftelsen. Formålet var å få et styre som representerer en større bredde fra skognæringen slik at skogaktørenes tilknytninger, ansvar og forpliktelser er forankret i vedtektene. Nytt styre vil bli konstituert i løpet av Hamar 18. mai 2018 Frode Hjorth Daglig leder

3 Innhold Innhold Styret Ansatte Kontrollutvalget... 4 Resultatregnskap Balanse... 6 Kontantstrømoppstilling... 8 Noter til regnskapet... 9 Styrets årsberetning Revisjonsberetning Skogfrøverkets virksomhet Skogplanteforedling for bedre virkeskvalitet på Vestlandet Densitetsvurderinger innføres i praksis i utvalget til 2. generasjon Crossborder Cooperation in Seed Orchard Operations Skogfrøverket i tall Forsiden: Konglesanking i Kaupanger. Foto: Håvard Hageberg Bilde side 2: Podning. Foto: Håvard Hageberg Baksiden: Nyrenovert skogfrøverk. Foto: Håvard Hageberg 3

4 Styret ansatte kontollutvalget Styret ansatte kontrollutvalget Styrets sammensetning Styremedlemmer: Fra institusjon/virksomhet: Oppnevnt av: Lars W. Grøholt, leder Skogeier Det norske Skogselskap Kjersti Kinderås, nestleder Kystskogbruket Det norske Skogselskap Tore Frisli Hov Alstahaug planteskole Fylkesskogselskapene Gwidon Tyczynski Det norske Skogfrøverk Skogfrøverkets ansatte Johannes Bergum Mjøsen Skog BA Det norske Skogselskap Ivar Ekanger Landbruks- og matdepartementet Landbruks- og matdepartementet Merete Larsmoen Fylkesmannen i Sogn- og fjordane Fylkesskogselskapene Vararepresentanter: Terje Dahl Fylkesmannen i Troms Landbruks- og matdepartementet Aud Irene Vatland Farsund kommune Fylkesskogselskapene Monica Grindberg Statskog Det norske Skogselskap Gaute Nøkleholm Norskog Det norske Skogselskap Ansatte Frode Hjorth Øyvind Meland Edvardsen Astrid Johannessen Frode Murud Ragnar Johnskås Bjørn Hageberg Håvard Hageberg Birgit Sundbø Hagalid (100 % fra ) Marte Friberg Myre Heidi Røsok Bye, 70% stilling Arne Steffenrem, 70% stilling Torstein Myhre Jan-Ole Skage Arjan Besemer, 50 % stilling Gwidon Tyczynski Diana Floor 40 % stilling Utvalget for kontroll av frøforsyningen i skogbruket (Oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet) Mari Mette Tollefsrud/Tore Skrøppa, leder Norsk institutt for skog og landskap Torfinn Kringlebotn Fylkesmannen i Hedmark Per Olav Granheim Fylkesmannen i Buskerud Terje Hoel Landbruks- og matdepartementet 4

5 Regnskap 5

6 Regnskap 6

7 Regnskap 7

8 Regnskap 8

9 Noter til regnskapet 9

10 Noter til regnskapet 10

11 Noter til regnskapet 11

12 Noter til regnskapet 12

13 Årsberetning 13

14 Årsberetning 14

15 Årsberetning 15

16 Revisjonsberetning 16

17 Revisjonsberetning 17

18 Skogfrøverkets virksomhet Skogfrøverkets virksomhet 2017 Skogfrøverket har som formål å skaffe skogbruket frø av høy kvalitet. Det skjer gjennom frøverksdrift og forvaltningsoppgaver som gjennomføres med finansiering fra Landbruks- og matdepartementet. Rehabilitering av Skogfrøverket Skogfrøverkets kontor- og produksjonslokaler i Birkebeinerveien 11 i Hamar ble bygd i perioden Siden den tid har bygget gradvis forfalt, og virksomheten har de seinere årene blitt drevet med kortsiktige dispensasjoner fra Brannvernmyndighetene. I 2014 ble det utarbeidet en plan for rehabilitering av bygget med en kostnadsramme på 26,9 mill. kr. Denne omfattet rehabilitering og brannsikring av fasader, oppgradering av kontorer og møterom, rehabilitering av sidebygg fra leilighet til kontorfunksjoner, utskifting av elektrisk anlegg og installasjon av ventilasjonssystemer. Bygget er regulert til bevaring med hovedfokus på ivaretakelse av eksteriørmessige bygningsdetaljer, materialbruk og fargebruk, og planen har forholdt seg til dette. Rehabiliteringsarbeidene startet opp i mai 2017, og ble i hovedsak ferdigstilt i november samme år. Noen gjenstående bygningsarbeider og opprydding utomhus vil bli gjort våren Prosjektet er gjennomført innenfor den økonomiske kalkylen. Det er bevilget 10 mill. kr av sentralt inntrukne rentemidler til prosjektet, og resten av kostnadene dekkes gjennom egenkapital og lån. Skogfrøverket har nå fått moderne lokaler som tilfredsstiller myndighetenes sikkerhetskrav og kravene til et godt arbeidsmiljø. Lokalene gir også grunnlag for mer effektiv drift og bedre sikring av frølager. Og ikke minst, både ansatte og nabolaget er strålende fornøyd med at eiendommen har fått et betydelig ansiktsløft! Frøverksdriften Skogfrøverkets frøverksdrift består i tilvirkning, kvalitetsfremmende behandling, lagring og salg av frø til kunder. Denne virksomheten skal drives forretningsmessig og eventuelle overskudd skal være med på å styrke forvaltningsoppgaver og forskning og utvikling. En fast prosentsats av salget skal bidra til finansiering av foredlingen. Landbruks- og matdepartementet bidrar til å dekke utgifter til konglesanking i områder nordafjells og i høyereliggende områder med sjelden og dårlig frøsetting. 18 Skogfrøverkets foredlingssenter Biri. Foto: Marte Friberg Myre

19 Skogfrøverkets virksomhet Det var svak blomstring og frøsetting på gran sommeren 2017, og det ble derfor ikke sanket kongler. Det ble sanket og tilvirket 36 kg frø av furu, sitkagran, nobelgran og svartor. Det ble importert 45 kg frø, det meste av dette furu fra Sverige. Andel frøplantasjefrø av granfrøsalget er økende, og utgjorde i %. Økningen skyldes bedre tilgang på frøplantasjefrø og økt interesse for foredlet frø. Fig. 2: Skogfrøverkets frøsalg, kg frø. Fig. 1. Skogfrøverkets egentilvirkning av frø (kg), samt import av frø. Salget av frø er økende. Stor hogst- og skogkulturaktivitet i skogbruket kombinert med statlige tilskudd til tettere plantinger har økt etterspørselen etter planter. I 2017 ble det plantet ca. 40 mill. skogsplanter i Norge, - det høyeste nivået på 17 år. Frøbank Skogfrøverket er frøbank for skogbruket. Lagersituasjonen for gran på Østlandet er god for lavere høydelag, mens den er svakere for de midlere høydelag, der det kan bli mangel på foredlet plantasjefrø. Dersom det ikke tilvirkes frø fra disse områdene de neste 5-10 årene, vil lagrene av både bestandsfrø og plantasjefrø gå tomme. Planting på Skogfrøverkets plantasje på Skavhaugen, Elverum. Foto: Marte Friberg Myre 19

20 Skogfrøverkets virksomhet For Nord-Norge har både plantasjefrø fra Lyngdal og frøpartier fra bestand (1970 årgang) sterkt synkende kvalitetstrend, og situasjonen oppfattes å kunne bli svært vanskelig. Også i Midt-Norge kan det oppstå en krevende situasjon på sikt. For furu er lagersituasjonen svak for enkelte regioner og høydelag. I og med at furu setter frø oftere, er det forventet at det skal være mulig å dekke behovet gjennom effektiv sanking og en tilførsel av svensk frø for grensenære områder. Tabell 1. Sikkerhet for framtidig frøforsyning gran: Lageroversikter pr Bruksområder Frøplantasje Frøsalg(kg) Lager >89% Frødekning (år) Frøsikring (år) Kommentar Foredlingssoner Sankeområder Lager/salg FPL Best. Totalt Østlandet FPL Sanderud 67,1 913,1 13,6 Lavere høydelag FPL Huse 0,0 23,8 Sone G1 Bestandsfrø A1-3 0,0 15,1 Bestandsfrø B1-3 0,0 313,6 14 ##### 19 Meget tilfredsstillende FPL Kilen 33,5 414,1 12,4 Sør-Norge FPL Bastøy 6,6 144,8 21,9 Lavere høydelag FPL Jordtveitmonen 13,0 242,3 18,6 Sone G1 kystnær Bestandsfrø C1-3 0,0 371,6 Bestandsfrø E1-3 0,0 0,0 Bestandsfrø D1-2 0,0 23,3 Bestandsfrø F1-2 0,0 0,0 15 ##### 23 Meget tilfredsstillende FPL Drogseth 50,2 15,4 0,3 Østlandet FPL Svenneby 0,0 0,0 Midlere høydelag FPL Romedal 18,7 103,9 5,6 Sone G2 FPL Hallen II 25,5 34,2 1,3 Bestandsfrø A4-6 0,0 93,2 Bestandsfrø B4-6 0,0 278,2 Bestandsfrø C4-6 5,0 187,4 37, Lite tilfredstillende Østlandet FPL Kaupanger frostherdig 37,7 219,6 5,8 Høyere høydelag FPL Kaupanger sams 18,6 138,2 7,4 Sone G3 FPL Opsahl 4,8 12,2 2,5 Bestandsfrø A7-9 1,8 53,1 29,5 Bestandsfrø B7-9 2,3 128,0 55,7 Bestandsfrø C7-9 0,0 13, Mindre tilfredstillende Årøy 6,0 12,6 2,1 Vestlandet Walsrode Oberharz 8,0 131,1 16,4 Sone G4 Im2, Sogn og fjordane 0,0 8,5 Jm1, Møre og Romsdal 0,0 11,5 10 ##### 12 Meget tilfredsstillende Undesløs 29,3 164,1 5,6 Midt-Norge Bestandsfrø K1-3 3,0 84,8 28,3 Lavere høydelag Bestandsfrø L1-3 7,7 1951,3 255,1 Sone G5 (G6) Bestandsfrø N 0,0 465,3 Bestandfrø M1-2 0,7 194,5 277, Mindre tilfredstillende Midt-Norge Bestandsfrø K4-6 3,9 42,3 10,8 Høyere høydelag Bestandsfrø L4 0,0 13,4 Sone G6 Bestandsfrø M3-4 1,1 30,6 27, Kritisk Nord-Norge Lyngdal, Epledal 1,2 31,3 26,1 Lavere høydelag, G5(G7) Bestandsfrø O1,P1, Q1, R1, W1 7,6 2753,4 362, Kritisk Høyere høydelag, G6(G7) Bestandsfrø, O2-3, P2 2,4 138,7 59, Kritisk 20

21 Skogfrøverkets virksomhet Tabell 2. Sikkerhet for framtidig frøforsyning furu: Lageroversikter pr FURU (kg frø) Tilvirkning Lager >85% 21d Salg Salg Frødekning Sankeområder Snitt 10 år Antall år Aø 1-3 0,0 21,3 2,7 0,3 80 Av 1-3 0,0 1,7 0,0 0,0 0 Aø ,8 29,5 22,7 2,3 13 Av 4-6 0,9 8,7 7,2 0,7 12 Aø ,1 14,9 4,1 0,4 37 Av ,5 11,3 15,8 1,6 7 Bø 1-3 0,0 36,6 24,4 2,4 15 Bv 1-3 0,2 0,2 0,6 0,1 3 Bø 4-6 1,6 9,1 10,0 1,0 9 Bv 4-6 0,3 0,0 2,0 0,2 0 Bø 7-9 0,0 0,0 0,0 0,0 0 Bv 7-9 0,3 0,0 3,2 0,3 0 73,6 133,3 92,5 9,3 14 Det er også ønskelig å bedre tilgangen på fjelledelgranfrø av de ønskede proveniensene. Tilgangen på frø fra USA og Canada har vært dårlig i flere år nå. Det er satt i verk tiltak for å redusere eventuelle negative følger av en svak lagersituasjon for enkelte områder og høydelag, bl.a. ny organiseringen rundt blomstringsrapportering og konglesanking, samarbeide med Sverige om tilgang til foredlingsmaterialer og plantasjefrø av furu og sterkt fokus på frøkvalitet, frøhygiene og frøhusholdning. Nasjonalt register Sertifisert import og eksport av skogfrø og skogplanter føres i Nasjonalt register av Skogfrøverket. Søknader om godkjenningsbevis for innførsel av frø og planter sendes til Kontrollutvalget for skogfrøforsyningen. Skogfrøverket skriver ut sertifikater for godkjente søknader. Importen av både frø og planter har økt de senere årene. Importert frø er i stor grad foredlet furufrø for direkte såing i Hedmark. Det importeres både gran og furu for skogplanting og i 2017 ble det godkjent import av ca. 4 millioner planter, noe over 1/3 av disse er produsert med norsk frømateriale. Den faktiske importen kan avvike i forhold til det som er registrert i søknaden og Nasjonalt register. Den økte importen skyldes blant annet økende interesse for foredlet furumateriale og mangel på granplanter. Det er også importert noe edelgranfrø til dyrking av juletre- og pyntegrøntplanter. Skogfrøverkets import og eksport redegjøres ikke under Nasjonalt register. Planteskolestatestikken Etterspørselen etter skogplanter har vært jevnt økende siden 2010 og i 2017 ble det levert 37,1 millioner planter fra norske skogplanteskoler hvorav 97% av plantene var gran. Sammen med importen er det plantet 39,7 millioner planter i Fig. 3. Årlige leveranser til skogbruket i Norge fra norske og utenlandske skogplanteskoler Testing av kongler og frø Skogfrøverkets frølaboratorium tester nytilvirkede, importerte og lagrede frøpartier og bidrar til kvalitetssikring av frøproduksjonen blant annet ved analyse av kongleprøver. En full frøanalyse omfatter spiring, renhet, 1000-kornvekt og vanninnhold. Røntgen er et viktig verktøy ved analyse av kongleprøver og tetra- 21

22 Skogfrøverkets virksomhet Kongleprøver. Foto: Marte Friberg Myre zolium brukes for å klassifisere uspirte frø som levende eller døde. På grunn av rehabilitering av Skogfrøverket ble laboratoriet stengt for spire- og lagertester fra uke 23 og ut Det innebærer at det ble gjennomført betydelig færre lagertester enn tidligere. Manglende frøsetting på gran og svak frøsetting på furu ga også et lite arbeidsvolum for kongleprøver. Det ble utført 35 kongleprøver og 173 spireanalyser. Arbeidet med å innføre ny vannmålingsmetode ble startet høsten 2017 og videreført ut året. Bedriftshelsetjenesten utførte kartlegging av inneklima og ergonomiske forhold ved de ulike arbeidsoperasjonen på laboratoriet. Som et resultat av dette er enkelte rutiner lagt om og utsyr er anskaffet for å bedre arbeidsmiljøet for de ansatte på laboratoriet. Frøplantasjene Skogfrøverkets «Strategi for skogplanteforedling » ble revidert i 2017 og ambisjonene økt i tråd med uttrykte mål i offentlig skogpolitikk og erfarte utviklingstrender i bransjen. Bl.a.er det et mål å øke poten- Tabell 3: Antall utførte analyser over tid. «Testenhet» er mål for arbeidsmengde (ca. 1/3 dagsverk) Spireanalyser Vanninnhold Renhet kv Røntgen Tetrazolium-analyser Kongleprøver Sum testenheter

23 Skogfrøverkets virksomhet sialet for produksjon av foredlet granfrø med 25 % for å dekke et antatt framtidig behov for ca. 50 mill. planter pr. år. Dette understøttes av Stortingsmelding nr. 6 ( ) «Verdier i Vekst», der regjeringen blant annet presiserer at «skogressursene skal utvikles gjennom aktiv skogkultur og planteforedling». For å erstatte plantasjer som på kort sikt går ut samt å nå målet om en langsiktig frøleveranse av foredlet frø til produksjon av 50 millioner planter, må det etableres flere nye frøplantasjer i årene framover. Planen for dette innebærer etablering av ca. 560 daa nytt plantasje-/arkiv-areal fram til På lang sikt må det trolig etableres dekar nytt plantasjeareal hver 5 års-periode for å imøtekomme målsettingen om frøproduksjon. Det ble startet opp et arbeid i 2017 med å konkretisere planen for nyetableringen for perioden Skogfrøverket har en vedtatt strategi om å kjøpe arealer for frøplantasjer og trearkiv, og håper å gjennomføre kjøp av minst én egnet eiendom i For å dekke en etterspørsel etter foredlet frø under disse forutsetningene, var det nødvendig å fornye flere gamle plantasjer og å etablere helt nye plantasjer på nye arealer. Skogfrøverket hadde ikke finansiering til å gjennomføre en slik stor satsing, og etablerte i 2014 derfor Prosjekt Frøplantasjeprogram Nye frøplantasjer for skogbruket. Frøplantasjeprogrammet omfatter etablering av fem nye frøplantasjer for gran for å sikre framtidig frødekning av foredlet frø i midlere og høgereliggende strøk på Østlandet, på Vestlandet og i Midt- Norge inkludert Helgeland. I tillegg er en ny plantasje for produksjon av fjelledelgranfrø under etablering på Huse gård i Lillehammer kommune. Programmet omfatter anleggene Svenneby III, Skavhaugen, Granvin, Munkrøstad og Røra. Prosjektet er forlenget til ut 2019, og supplerings-planting av podninger vil bli utført noen år til. Utvalgsarbeid og de store investeringene til arealforberedelser og inngjerding blir ferdigstilt i løpet av 2018 for alle anlegg. I tillegg til dette, etableres det også plantasje på Hogsmark i Ås finansiert som en del av klima-programmet. Status frøplantasjeprogram Anlegg Andel ferdig etablert Svenneby III 80 % Munkrøstad 80 % Skavhaugen 60 % Røra 40 % Huse 40 % Granvin 20 % Fig. 4. Produksjonspotensialet for frø i eksisterende og plan- lagte frøplantasjer. Basert på Skogfrøverkets produksjons- modeller og frøbehovsanalyse. Tabell 4: Behov for nye anlegg (daa) Etableringsår Fordelings Totalsone sum G1 nord G1 sør G G G G5 sør Totalsum Alle frøplantasjer og klonarkiver, med unntak av Røra, ligger på leid grunn. Det er nødvendig å sikre disse arealene i langsiktige, gode leieavtaler. I 2017 ble det inngått ny skriftlig avtale for Sanderud, Braset, Hallen, Kilen, Rognan, Råvoll, Hogsmark, Stiklestad (avviklingsavtale), Skjørholmskogen og Jordtveitmoen (vår 2018). Med dette er de fleste eksisterende anlegg sikret med nye, langsiktige avtaler. Det pågår et arbeid med forlengelse av leieavtaler for deler av Kaupanger-plantasjen. I tillegg foregår det arbeid med å finne nye frøplantasjer nordafjells. 23

24 Tabell 5: Utførte oppgaver på frøplantasjene Frøplantasjer og klonarkiv G1 Sanderud Hogsmark Sanderud arkiv Frøplantasjer og klonarkiv G2 Svenneby II Drogset II Hallen Frøplantasjer og klonarkiv G3 Kaupanger Skavhaugen Frøplantasjeprogram Frøplantasje og klonarkiv G4 Årøy Granvin Frøplantasjeprogram Frøplantasje G5 Røra Frøplantasjeprogram Munkrøstad Frøplantasjeprogram Arkiv G5 Skjørholmskogen Stiklestad Frøplantasjer og klonarkiv fjelledelgran Jønsberg Huse Frøplantasjer og klonarkiv andre treslag Sanderud svartor Råvoll Lutz Bygging av ny E6 gjennom Stange berører plantasjen, og mellom 70 og 150 frøtrær må trolig hogges våren Som forberedelse til etablering av Sanderud III ble det plantet 500 grunnstammer i Disse vil være podeklare i Vedlikehold med grasrydding og fjerning av store grunnstammer. Etablert 50-års leieavtale med grunneier NIBIO for 75 dekar til etablering av frøplantasje og trearkiv. Sluttavvirkning og fresing av store deler av arealet. Innkjøpt viltgjerder for oppsett i Utført grøfting i søndre del. En omfattende opprydningsaksjon gjennomført: Kvisting, hogst og fjerning av ca. 500 pollentrær inni plantasjen, rydding. Sluttføres i Podet på 184 grunnstammer, store grunnstammer fjernet. Ny 50 års leieavtale med Telemark Skogselskap er inngått. Det jobbes med en forlengelse av leieavtalen for avdeling «Kaupanger Frostherdig» og flytting av trearkiv for nobeledelgran til en annen lokalitet. Podet og utplantet ca. 950 nye podninger. Foretatt ny registrering, beskjæring, punktgjødsling av hver plante, samt overgjødsling av hele feltet. Sluttføring av registreringsarbeidet i prosjektet Foredling av tømmerkvalitet på Vestlandet. 50 års leieavtale med grunneiere er inngått og konsesjon innvilget. Ryddet areal til trearkiv: Lauv, all furu og gran er hogget, topper, greiner, kvist og tømmer er kjørt bort. Utbedret adkomstvei nedre del. Nytt areal for utplanting er hogd og klargjort, det aller meste stubbefrest. Plantet ut ca. 340 podninger fra nytt F1 materiale fra avkomforsøk i Nordland. Grasklipp. Utplanting av ca. 240 podninger fra nytt utvalg av ubeslektet F1 avlsmateriale. Suppleringsplantet og nyplantet med ca. 250 podninger med F0 materiale. Plantet ut ca. 400 nye grunnstammer i avdelingen for F0 materialet. Leieavtale for 10 år er inngått med Skogselskapet i Trøndelag. Inngått en 3 års leieavtale for få tid til avvikling av anlegget og flytting av kloner som skal bevares. Noen trerader av proveniensforsøket for fjelledelgran samt frøplantasje for lerk ble hogd på grunn av ny E6. Podekvist hentet fra kloner som inngikk i krysningsserie 2015 som ble podet på Braset. Jordarbeid og tilsåing av gras på hele arealet, og feltet er tilplantet med grunnstammer som vil være podeklare fra Annenhver rekke tynnet for å gi mer lys og sol til de gjenværende frøtrærne. Gjennomført en vellykket konglesanking. Planlegging, innhenting av offentlige godkjenning.

25 Skogfrøverkets virksomhet Skogplanteforedling Regjeringen ønsker et taktskifte i skogplanteforedlingen, og Skogfrøverket er har fått tildelt klimamidler fra Landbruks- og matdepartementet for å styrke dette arbeidet. Arbeidet gjennomføres i ulike prosjekter som styres organisatorisk med egne budsjetter og handlingsplaner. Dels innebærer dette en intensivering av det tradisjonelle foredlingsarbeidet, dels en rasjonalisering gjennom metodeutvikling og ny teknologi. Foredling for framtidsklimaet Frø- og plantematerialer for skogproduksjon i fremtidens klima må være robust for store miljøvariasjoner og samtidig tilpasset en lengre vekstsesong. Det vil gi grunnlag for høy skogproduksjon og effektiv utnyttelse av det økte vekstpotensialet klimaendringene på våre breddegrader gir. I foredlingen betyr dette at utvalg for økt fenotypisk plastisitet gjennom testing av genotyper over store miljøgradienter blir viktig. Med en tidligere vår følger også økt risiko for vårfrost og plantene må derfor ikke ha for tidlig knoppsprett. Samtidig må plantene utnytte det at vekstsesongen blir lengre. Skogfrøverket har sett spesielt behov for å intensivere foredlingsarbeid med hensyn på klimaforandringer i den sørligste delen av foredlingssone G1 og G2 på Østlandet. Det er derfor opprettet et eget prosjekt med fokus på utvalg fra avkomforsøk, nye plusstre-utvalg, etablering av nye feltforsøk og utvikling av foredlingssenteret på Hogsmark i Ås. Prosjektleder er Birgit Hagalid med kontorsted første året hos NIBIO i Ås. 2. generasjonsutvalg fra avkomforsøk En effektiv og framtidsrettet foredling innebærer å drive utvalgsarbeid i avkomforsøk og etablere nye generasjoner frøplantasjer med grunnlag i dette. I avkomforsøkene gjøres det målinger av egenskaper som vekst og kvalitet, og det gjøres statistiske analyser for beregning av avlsverdier for foreldre og avkom for de egenskapene som er målt. På bakgrunn av disse og observasjoner i felt gjøres en inventering for å plukke ut de beste kandidatene til foredlingspopulasjonen og frøplantasjene. Utvalg fra avkomforsøk for å oppnå måltallene i strategisk plan (tabell 7) pågår nå i foredlingssone G1, G2, G3 og G5. Klonene podes i arkiver slik at vi har 3-4 rameter av hver i felt-arkiv for langsiktig bevaring, og 2-3 rameter av hver i pottede arkiver på foredlingssenterne. De antatt beste klonene podes også i så stort antall rameter som mulig til frøplantasjene. Nye plusstre-utvalg for økt diversitet og genetisk gevinst Foredlingsvirksomheten har et sterkt fokus på at det genetiske mangfoldet blir forsvarlig ivaretatt. Den genetiske diversiteten i materialene vi planter må fortsatt være høy slik at skogen er robust for abiotisk- og biotisk stress forårsaket av klimaendringer og nye patogen. Dagens skogplanteforedling er i hovedsak basert på det genetiske materialet som ble sanket inn fra «plusstrær» i perioden 1960 til For å øke den genetiske diversiteten i foredlingspopulasjonen er det startet opp et arbeid med å utvide dette med nytt avlsmateriale i foredlingssone G1, G2 og G3. Den testede F0-generasjonen for foredlingssone G1 er på ca individer. En betydelig andel av disse har opprinnelse fra «innlandet», slik at det sørlige og kystnære områder på Østlandet er dårligere representert. Det er et mål å øke populasjonsstørrelsen med 200 nye testede individer for dette området. I foredlingssone G2 er det testet ca. 400 individer. Her er fordelingen noe jevnere, men det er ønskelig å øke foredlingspopulasjonen med minst 150 testede individer. Disse bør hentes fra kulturskog etablert i den sørvestlige delen av G2. Det må gjøres en vurdering av behovet for å øke populasjonen med ytterligere 200 avhengig av tilslaget på de eksisterende forsøksseriene. I foredlingssone G3 er det testet ca. 200 individer, og det er planlagt å utvide dette med 250 nye individer. Utvalget skal skje fra vanlige, eldre skogbestand, og fra bestand etablert med Kaupanger- eller Opsahl-materiale. Dette vil innebære bruk av BWB-teknologi. BWB er utviklet for å kunne gjøre utvalg fra vanlig kulturskog med nesten like høy nøyaktighet som ved utvalg gjennom vanlig avkomtesting. Metoden baserer seg på kombinert bruk av DNA-markører for å bestemme slektskap og tradisjonelle kvantitative analyser for å beregne avlsverdier. Resultatet er at kulturskog gjøres om til avkomforsøk med kjente slektskapsstrukturer for beregning av avlsverdi på foreldretrærne og deres avkom. Foredlingssone G0 blir viktig i nær framtid for å produsere materialer tilpasset framtidens klima i de varmeste og mest produktive delene av Østlandet. Det er ennå 25

26 Skogfrøverkets virksomhet 26 ikke gjort utvalg av F0 for denne sonen. Det arbeides med planer for å etablere plantefelt med baltiske og hviterussiske provenienser i Vestfold og på Hogsmark som grunnlag for framtidig utvalg til foredlingssone G0. Dette gjøres i samhandling med testing av nye frøkilder for Vestlandet. I 2017 ble det søkt opp fine skogbestand i Sør-Norge med hensikt å velge ut flere avlstrær. Det er valgt ut 56 avlstrær i 7 bestand i Hedmark, Oppland, Telemark og Østfold. Ytterlige 22 bestand er registrert som aktuelle for befaring. Avkomtesting Det etableres fortsatt nye avkomforsøk for teste plusstreutvalget. I sør etableres det nå forsøk med familier fra Jordtveitmonen frøplantasje, mens i Midt-Norge etableres forsøk med familier fra klonarkivene på Spjutnes og Skjørholmsskogen. Sistnevnte materialer skal testes i feltforsøk fra Namsskogan i nord til Melhus i sør i Trøndelag. Den første runden med testing av plusstrær foregår fortsatt som vanlige frøplante-forsøk. Det vil si at hver mor testes gjennom sitt avkom i flere feltforsøk uten av avkommene klonrepeteres. Nå starter også de første forsøksseriene som skal klonrepeteres i foredlingssenterne. Disse seriene ble opprettet etter krysninger i 2015 og 2017 og dyrkes på Biri og Kvatninga. Plantene skal settes ut i for-tester for å luke ut de individene med dårligst tilpasning og vekst. Resterende klon skal oppformeres som stiklinger til feltforsøk. Familiene som inngår i denne testingen er kun de beste etter første runde med avkomtesting. En del av foreldrene i forsøket som etableres på Biri er 2. generasjonsindivider hentet fra avkomforsøk. Vi får nå altså de første 3. generasjonsindividene ut i feltforsøk om kort tid! Noen ganger må en gjøre utvalg uten å følge de vanlige strategiene, men heller ta noen snarveier. Egenskaper som er viktige for kvalitet, slik som densitet og fiberhelling er nemlig så sterkt genetisk styrt at målinger direkte på klonene i klonarkiver gir godt grunnlag for utvalg. Avkomtesting for disse egenskapene kan derfor forenkles betydelig. Dette utnytter Skogfrøverket i det utvalget som nå gjøres blant klonene i Årøy klonarkiv/frøplantasje for ny frøplantasje på Vestlandet. Densiteten i disse ble også målt ved de opprinnelige plusstre-utvalget fra bestand på Vestlandet, og det viser seg at rangeringen av de klonene der vi har data både fra bestand og klonarkiv samsvarer veldig godt. Nok en bekreftelse på at arvbarheten for denne egenskapen er veldig høy! De utvalgte klonene fra Årøy gikk igjennom enda ett nåløye før de ble godkjent for den nye frøplantasjen: en skurtest. Denne siste testen ble gjort for å velge vekk individer med mye kvaelommer og antydning til sprekkdannelse. Underveis i dette arbeidet har vi fått gode råd og veiledning fra erfarne skogfolk på Vestlandet, og spesielt Olav Haugse som har lang erfaring med å vurdere og evaluere kvaliteten på vestlandsgrana etter at den er behandlet på sagbenken. Testing av frøpartier - proveniensforsøk Det er stadig behov for ny kunnskap om frøpartienes egenskaper. Skogfrøverket har derfor etablert fler serier med «frøpartitester» for gran med opplegg som et vanlig proveniensforsøk. I 2017 var det tre frøpartitester etablert for Vestlandet, Østlandet og Midt-Norge som ble klargjort for utpanting i felt. Ett av forsøkene i hver serie plantes som korttidsforsøk på innmark, mens flere forsøk plantes på skogsmark som skal følges opp over lengre tid. System for rapportering av progresjon i foredlingen Det er under utvikling et bedre system for målstyring og oppfølging av progresjon i foredlings-virksomheten. Den nyutviklede foredlingsdatabasen (PLFOR) er et viktig verktøy i dette. Her vil arbeid med avkomforsøk, nye utvalg, etablering av klonarkiver, plantasjer og nye foredlingssykluser bli registrert og dokumentert. Rapporteringen tar utgangspunkt i måltallene i Strategisk plan. Den er utformet slik at den synliggjør progresjon i forhold til målsetningen om at plusstrær, og etter hvert 2. generasjonsutvalgene, skal testes i avkomforsøk i minst 15 år og i minst 2 eller flere avkomforsøk. Plantallene som angis for nye utvalg i tabell 6 er basert på revidert strategisk plan for planteforedling. Oversikten over pluss-trær viser antall kloner som eksisterer som podninger i klonarkiver (og frøplantasjer) og/ eller som familier i avkomforsøk. Avkomtestingen for syklusen er angitt som 2) familier i avkomforsøk, 3) progresjonen i testingen av disse over antall år, og 4) over antall forsøk.

27 Skogfrøverkets virksomhet Tabell 6: Oversikt over foredlingspopulasjonen i 1. foredlingssyklus. Endringer 2017 er gitt i parentes. 1) Pluss-trær 2) Etablert i 3) Evaluert etter 4) Evaluert over antall (1. generasjon) avkomforsøk antall år forsøk Eksisterende i Plan for 1975 d.d >3 klonarkiver eller som nye utvalg familier G G G G G4 1) (275) (275) (275) G5 2) (450) (450) 47 (450) G6 2) G7 3) Tot Merknader: 1) I foredlingssone G4 er 275 kloner testet direkte gjennom målinger av densitet, fiberhelling og E-modul i klonarkivet på Årøy uten avkomforsøk. 2) I foredlingssone G5 og G6 er det etablert klonarkiver som er under testing, men der materialene ikke er lagt inn i foredlingsdatabasen pr ) Materialene som testes i G7 er de samme familiene som deler av foredlingspopulasjonen i nordre del av G5. Tabell 7 viser måltall og progresjon for 2. foredlingssyklus. I hovedsak vil 2. foredlingssyklus omfatte utvalg og testing av 2. generasjon (avkom fra pluss-trærne) slik at det kan gjøres et første 3. generasjonsutvalg til frøplantasjer i den delen av populasjonen som er kommet lengst rundt Måltallene for populasjonsstørrelse i strategisk plan 1b) er angitt etter avkomtestingen av denne generasjonen. I mange tilfeller vil det bli gjort utvalg og testing av 2-3 ganger høyere antall 2. generasjonsindivider. Verdiene i kolonnen «1a) utvalgt» vil derfor bli høyere enn «1b) plan». Tabell 7: Oversikt over utvikling av foredlingspopulasjonen i 2. foredlingssyklus i forhold til strategisk plan. Utvalgene fra 1. syklus 1) gjennomføres i avkomforsøk og blir rapportert i 1a) når podningen er plantet i et klonarkiv eller en frøplantasje. I 2) skal det gis en oversikt over hvor mange av de utvalgte 2. generasjons-individene som har avkom i avkomforsøk, og i 3) og 4) gis en oversikt over hvor langt testingen er kommet i form av tid og antall forsøk vi har data fra. Endring i 2017 er gitt i parentes. 1) Utvalg fra 1. syklus 2) Etablert i 3) Evaluert etter 4) Evaluert over (2. generasjon) Avkomsforsøk antall år antall forsøk 1a) Utvalgt 1b) Plan for 2017 d.d >3 utvalg etter test G G G G3 20 (20) G G5 30 (30) G6 20 (20) G Tot

28 Skogfrøverkets virksomhet 28 For å forberede 3. generasjons frøplantasjer, kreves nye metoder i foredlingen slik at foredlingstakten kan økes. Skogfrøverkets foredlingssentre Skogplanteforedlingen som startet med plusstre-utvalg fra naturskog på midten av 1960-tallet er i ferd med å fullføre første foredlingssyklus. Dette har gitt frøplantasjer med en genetisk gevinst på % økning i volumproduksjon i skogen. Nye frøplantasjer etter ytterligere testing er nå i etableringsfasen. Disse plantasjene skal gi minst like god genetisk gevinst, og enda mer sikre plantematerialer i forhold til klimatilpasning og kvalitet. Foredlingsprogrammet skal krysse og teste omfattende materialer for neste foredlingssyklus. Denne skal bidra til å heve den genetiske gevinsten med ca 10 %, samt sikre en bærekraftig bruk av de genetiske ressursene som foredlingsprogrammet forvalter. Det må derfor etableres infrastruktur som sikrer effektiv og forsvarlig videreføring av arbeidet. Det største tidstapet og usikkerheten i foredlingen er knyttet til ventetiden på blomstring i klonarkiver. Ved å flytte pottede podninger av avlstrærne inn i veksthus i den kritiske perioden for blomsterindusering, samt å utvikle stiklingsformering for klonrepetere avkomforsøk, vil foredlingsarbeidet bli vesentlig rasjonalisert. I samarbeid med Skogplanter Midt-Norge og Skogplanter Østnorge etableres det foredlingssentre på henholdsvis Kvatningen i Overhalla kommune og Biri i Gjøvik kommune. Blomsterindusering og stiklingeproduksjon starter opp forsøksvis på Kvatningen allerede På Hogsmark i Ås kommune er det også under etablering et foredlingssenter i samarbeid med NIBIO. Dette vil inneholde frøplantasje, arkiver, forsøks- og demonstrasjonsfelt. Her vil ikke foredlingsaktiviteten være knyttet til å bruke veksthus til blomstringsindusering. GIS, IKT og fjernmåling Teknologiutviklingen innen geografiske informasjonssystemer (GIS), fjernmåling og generell IKT gir også gode muligheter for å forbedre og effektivisere registrering og datainnsamling i skogplanteforedlingen. Fra å kjenne til teknologien til å utvikle og bruke den effektivt kreves det en implementeringsfase. Gjennom et eget prosjekt, ledet av Håvard Hageberg, arbeider Skogfrøverket med å implementere metodikk og verktøy som effektiviserer foredling og frøplantasjeforvaltning i den operasjonelle driften av foredlingen. Alle avkomforsøk, klonarkiver og frøplantasjers fysiske beliggenhet er registrert som polygon i et GIS og koblet til foredlingsdatabasen. Dataene er overført til en felles WMS som NIBIO har etablert for feltforsøk og vil bli tilgjengeliggjort for kommunal planlegging og skogbruksplanlegging. Slik vil vi sørge for at viktige arealer blir en del av den langsiktige arealforvaltningen og ikke blir utilsiktet ødelagt av utbygging eller hogst. Data er tilrettelagt for at næringsaktørene har tilgang til alle frøplantasjer og avkomforsøk i sine planleggingssystemer. Ved datainnsamling i felt kreves det lette, robuste og stabile datamaskiner som kobles til dataklaver, GPS, stemmeinnlesning og tastatur. Maskinene må ha god batterikapasitet. Samtidig må det lages en hensiktsmessig «felt-database» (f. eks. Excel, skjema for Access, etc.) for lagring av data. Skogfrøverket har med bakgrunn i testing av forskjellige løsninger og utstyr funnet fram til hensiktsmessig feltdatamaskin for registreringer i felt (Juniper Systems Allegro 2). «Negative» sammenhenger mellom vekst og virkeskvalitet gjør det nødvendig å implementere måling av virkeskvalitet i utvalgsarbeidet. Dette omfatter å gi planteforedlerne opplæring i bruk av metodikk for innsamling av borprøver, ikke-destruktiv måling av styrke på stående trær og fiberhelling. En viktig del av arbeidet blir å organisere innsamlede prøver, gjennomføre målinger på disse og sikre lagring. Densitet, resonans og årringbredde er målt i forsøk på Vestlandet. CT-scanning er benyttet for måling og analyse. Instruks for måling av virkeskvalitet i avkomforsøk for utvalg av avlstrær er ferdigstilt. Det er satt i drift et Termaks KB8000F klimaskap for kondisjonering av borprøver under kontrollerte forhold. Gode resultater motiverer videreføring av metodikken på andre materialer. Store regionale og nasjonale prosjekter for laserskanning og flyfotografering, samt mindre prosjekter der en bruker droner, gir oss mulighet for å bruke helt nye data til måling av trehøyder og overlevelse i avkomforsøk. Bedre terrengmodeller (høydedata om terrenget) gir oss også mulighet for bedre å korrigere miljøeffekter i avlsverdiberegningene. Forvaltning av frøplantasjene vil også kunne forenkles betydelig dersom en kan hente ut status for enkelt-podninger fra flyfoto (fly eller drone) eller laserprosjekter. For å kunne ta i bruk disse nye metodene kreves imidlertid bedre innmåling av de enkelte trærs posisjoner med GPS. Utstyr for nøyaktig GPSposisjonering i avkomforsøk er under uttesting.

29 Skogfrøverkets virksomhet Genressurssenteret ved NIBIO ønsker nå å etablere en database med skogbestand plantet med kjent materiale slik det kreves for BWB. Skogbestandene skal inneholde stor genetisk variasjon og være etablert med de eldste frøplantasjene. Skogfrøverket har i samarbeid med Genressurssenteret samlet inn data om potensielle bestand for BWB og etablert et GIS som kan gjøres tilgjengelig for relevante skogbruksaktører på samme vis som for avkomforsøk, arkiver og plantasjer. Foredlingsdatabasen Foredlingsdatabasen (PLFOR) utgjør en grunnleggende infrastruktur for dataforvaltning og analyser i skogplanteforedlingen og foredlingsforskningen som Skogfrøverket og NIBIO har på skogtrær i Norge. Basen inneholder i dag informasjon om avlstrær, familier i avkomforsøk, 370 forsøksfelt, avkom i feltforsøk og 1.2 millioner målinger. Foredlingsdatabasen er nå modernisert og det er utviklet en web-applikasjon som gir alle planteforedlere og plantasjeforvaltere tilgang til databasen, slik at de selv kan registrere og ajourholde data samt gjennomføre nødvendige analyser. betyr mye for verdien på sluttproduktet. I enkelte forsøk er også forekomst av høstskudd svært utslagsgivende. Mye høstskudd ga redusert verdi. Dette er nok spesielt viktig på næringsrik mark, der det gjødsles mye og der det er rikelig med fuktighet. En stor fjelledelgranserie med feltforsøk, både med familier og provenienser, etablert i 2010 ble sluttmålt på de fleste lokalitetene i løpet av Det gjenstår kun måling på et par lokaliteter før resultatene kan konkluderes. Men ett av resultatene som står tydelig fram allerede nå er at familier fra avlstrær som ble vurdert og utvalgt allerede da de var i juletrestørrelse gir høyere verdi enn familier valgt ut i eldre bestand. Basert på analysene vi har gjort så langt har allerede utvalget av de beste avkom til foredlingspopulasjonen og nye frøplantasjer startet. En granserie etablert i 2014 og en ny fjelledelgranserie etablert i 2015 er undersøkt for vekst, overlevelse og skader, samt klipping av doble topper. Biobank Hamar Fordi foredlingspopulasjonen alltid vil være i endring, er det viktig å beholde referanse-materialer i form av DNA- og frøprøver i en sentralisert biobank. Denne er under etablering i Skogfrøverkets lokaler på Hamar og vil bestå av fasiliteter for preparering av materialer for lagring, analyse og katalogisering. Det er initiert et samarbeid med selskapet «Biobank» ( for å utnytte de mulighetene dette gir for tilgang til kompetanse og tjenester. Installasjon av utstyr og oppstart vil skje i løpet av første halvår Juletreforedlingen Foredlingen for bedre juletrær nyter godt av investeringene i foredlingssentre, foredlingsdatabase og mer effektiv bruk av IKT og fjernmåling. I tillegg er det blitt utviklet et eget system for måling og evaluering av feltforsøk med juletrær spesielt rettet mot den verdivurderingen dyrkerne må forholde seg til ved vanlig kommersiell dyrking. Verdivurderingen tar høyde for form, tetthet og høyde slik at våre data kan brukes til å sette en «nytteverdi» på hver enkelt proveniens og familie vi tester. Resultatene så langt viser at den genetiske variasjonen i antall greiner i- og mellom kvistkranser En grønnblå, tett og fyldig fjelledelgran utvalgt og merket som avlstre i forsøket på Moi, Lund i Rogaland. Treet er ikke blitt formet eller toppregulert. Foto: Jan-Ole Skage 29

30 Skogfrøverkets virksomhet Granforsøket på Messel i Froland, plantet i Foto: Jan-Ole Skage 30 Forskning og utvikling Skogfrøverket er en viktig FOU-aktør og samarbeidspartner innen temaer knyttet til skogplanteforedling, kontroll og utvikling av frø og frøtjenester, frøverksdrift og veiledning om bruk av frø og planter. Gjennom en samarbeidsavtale med NIBIO støtter Skogfrøverket forskningsarbeidet innen de relevante fagområdene. Her er en oversikt over prosjekter der Skogfrøverket er involvert. Skogfrøverket deltar i et nordisk samarbeid om å etablere funksjoner for optimaliserte bruksområder for gran fra bestands- og frøplantasjefrø, også kalt «forflytningsfunksjoner». Funksjonene etableres ved å modellere plantematerialenes prestasjon (vekst og overlevelse) ved bruk på lokaliteter som ligger sør- og nord, lavere eller høyere, enn der materialet opprinnelig har sitt opphav. Ofte viser det seg nemlig at granas optimale bruksområde ikke er der den har sitt opphav, og at lokalt frø sjelden er best. Thomas Solvin, PhD-stipendiat ved NIBIO, bruker bl.a. Skogfrøverkets proveniensforsøk etablert i perioden for å etablere modeller som kan beskrive hvordan plantenes tilpasning varierer med breddegrad og høydelag, og samtidig endres med temperaturen under frømodningen gjennom epigenetisk regulering. Enda mer grunnleggende til verks går Tore Skrøppa som studerer genetisk variasjon i egenskaper viktige for kvalitet og vekst hos gran og bjørk. Samarbeidet på dette området internasjonalt blir nå videreført gjennom fler prosjekter, men først og fremst i et europeisk samarbeid i Horizon-2020 prosjektet B4EST (Adaptive BREEDING for productive, sustainable and resilient FORESTs under climate change). Prosjektet starter i mai 2018 og er ledet av INRA i Frankrike. Fra Norge er det NIBIO som deltar i selve prosjektet, mens Skogfrøverket bidrar som samarbeidsparter slik at prosjektet kan bruke Skogfrøverkets portefølje av forsøk. Klimaendringene krever ekstra fokus på utvalget i de sørligste delene av landet. Skogfrøverket startet derfor prosjektet Utvalg for framtidsklimaet i sør: G0, G1 og G2 der Birgit Sundbø Hagalid er ansatt som prosjektleder. Prosjektet skal ta i bruk moderne utvalgsmetoder for hente nye genetiske materialer til i foredlingssone G0, G1 og G2, slik at foredlingspopulasjonen er robust og tilpasningsdyktig til framtidige klimaendringer. Populasjonen skal dermed fylle behovene for økt produktivitet og god kvalitet slik at samfunnets behov for trevirke og biomasse for øvrig kan dekkes.

31 Skogfrøverkets virksomhet Prosjektet Foredling av tømmerkvalitet på Vestlandet som startet i 2015 ble avsluttet i Prosjektets hovedmål var å sikre frøforsyning med best mulig genetiske materialer for Vestlandet på kort og lang sikt. Dette oppnås ved å etablere nye frøplantasjer på bakgrunn av et utvalg av de beste avlsmaterialene som ble samlet inn på 1990-tallet, samt teste importerte frøkilder. I frøplantasjen/klonarkivet som ligger på Årøy i indre Sogn, der de utvalgte avlsmaterialene for Vestlandet er samlet, ble er det gjort målinger av virkesegenskaper som vekst, skader, tømmerstokkens resonans, densitet og fiberhelling, samt tatt DNA prøver for å bestemme opphavet til materialene (norsk eller mellom-europeisk). Utvalgte kandidat-kloner ble også felt og skåret til skur slik at forekomst av kvaelommer og sprekker kunne kvantifiseres. Dataene er blitt brukt for å gjøre utvalg til ny frøplantasje, samt de langsiktige foredlingspopulasjonene på Vestlandet. Prosjektet eies av NIBIO og all aktivitet foregår i tett samarbeid mellom NIBIO og Skogfrøverket. Prosjektet er finansiert av et stort spleiselag som omfatter Utviklingsfondet for skogbruket, Vestskog (gjennom søknad til Skogtiltaksfondet), Granvin skogeigarlag, Voss skoglag, Fane skoganlegg, FMLA Rogaland, FMLA Hordaland, FMLA Sogn og Fjordane, FMLA Møre og Romsdal, Rogaland skogselskap, Skogselskapet Bergen og Hordaland, Sogn og Fjordane skogselskap, Møre og Romsdal skogselskap, Skogfrøverket og NIBIO. Håvard Hageberg ble ansatt som prosjektleder Skogfrøverkets prosjekt «Nye metoder i foredling og frøplantasjeforvaltning» i november Prosjektet skal forsøke å løse mange av de problemstillingene vi har for å gjøre den praktiske gjennomføringen av skogplanteforedlingen mer effektiv og «sikrere». Prosjektet er delt i arbeidspakker med oppgaver som 1) gjøre geografisk informasjon om forsøksfelt tilgjengelig for aktørene i skogbruket gjennom deres GIS-løsninger, 2) samle inn data om bestand for å gjøre raskt og fremoverrettet utvalg til nye frøplantasjer og foredlingspopulasjoner (Breeding Without Breeding), 3) prøve ut nye løsninger for digital datainnsamling i felt, 4) operasjonalisere utvalg for høyere virkeskvalitet og 5) tilrettelegge for fjernmåling av avkomforsøk og frøplantasjer. Skogfrøverket er involvert Horizon-2020 prosjektet GenTree (Optimising the management and sustainable use of forest genetic resources in Europe) gjennom samarbeider NIBIO. Her jobber forskningsinstitutter i hele Europa sammen om å optimalisere forvaltning og Pensjonert sagmester Olav Haugse ved tidligere Granvin Bruk undersøker en vraket klon med stammesprekk i Årøy frøplantasje/klonarkiv i indre Sogn. Foto: Jan-Ole Skage bærekraftig bruk av trærs genetiske ressurser. Noen av Skogfrøverkets feltforsøk vil være aktuelle som objekter for studere hvordan man ved fjernmåling kan karakterisere skogbestand for bl.a. å hente ut nye genetiske ressurser for foredlingen. Dette prosjektet er nært knyttet arbeidet Håvard Hageberg gjør med bruk av GIS i foredlingen. Ett av hovedtemaene NIBIO arbeider med er nemlig bruk av moderne teknologi for å karakterisere avlsmaterialene (fenotyping) ute i feltforsøk med bruk av f.eks. droner. Prosjektet Bærekraftig skogplanteforedling (finansiert av Norsk Genressurssenter) og samarbeidet med prof. Milan Lstiburek, ved University of Life Sciences i Praha, har før til en spennende artikkel om hvordan vi i framtiden kan drive planteforedling over fler genera- 31

32 Skogfrøverkets virksomhet sjoner med «Breeding Without Breeding», uten bruk av de tradisjonelle og kostbare forsøksmetodene vi bruker i dag. Artikkelen legger bl.a. til grunn av vi skal kunne bruke droner til fenotyping av store arealer med foredlet materiale, slik at planteforedleren kan samle inn data fra mye større populasjoner enn i dag og dermed hente ut mer genetisk gevinst for flere egenskaper knyttet til klimatilpasning og skoghelse samtidig. Fra og med 2016 er Skogfrøverket tildelt såkalte klimamidler fra Landbruks- og matdepartementet for å gjennomføre konkrete prosjekter som inngår i den nasjonale klimapolitikken. Skogplanteforedling er blant de mest kostnadseffektive klimatiltakene og bidrar samtidig til økt verdiskaping i skogbruket. Tiltakene skal styrke foredlingsprogrammet samt forsere arbeidet med frøplantasjeprogrammet slik at potensialet for økt volumproduksjon og CO2-opptak kan realiseres samtidig som man sikrer at det brukes foryngelsesmaterialer i skogbruket som er bedre tilpasset klimaendringer. Skogfrøverket har lagt vekt på metoder som så raskt som mulig kan gi 2.-generasjons foredlingsmaterialer. Etablering av foredlingssentre på Biri i Oppland og på Kvatningen i Trøndelag, styrking av kompetansen samt utvidelse av foredlingspopulasjonen og opprettelse av nye foredlingssykluser er av de viktigste tiltakene. Flere av disse tiltakene krever tid til prosjektering og planlegging, og vil således først bli faset inn i full skala fra Fløistad, I. S., H. Nyeggen and J.-O. Skage (2017). «Field trials with Abies lasiocarpa progenies from plus trees and seed orchard clones for Christmas tree production in Norway.» Scandinavian Journal of Forest Research: 1-8. Edvardsen, O. M., A. Steffenrem, O. R. Johnskås, Ø. Johnsen, T. Myking and H. Kvaalen (2017). Skogfrøverkets strategi for skogplanteforedling (revidert 2017). Stiftelsen det norske Skogfrøverk: 22. Skage, J.-O. & M. F. Myre (2017). Ny granfrøplantasje for Vestlandet i Hardanger. Agronomen, mars 2017: Skage, J.-O., A. Steffenrem & Ø. M. Edvardsen (2017). Testing av gran til planting på Vestlandet. Agronomen, juni 2017: Fløistad, I. S., V. Talgø & J.-O. Skage (2017). Gode frø og lite frost sikrer fine juletrær. Dagens Næringsliv, 298 (128): 37. Skage, J.-O., M. F. Myre & A. Steffenrem (2017). Ny granfrøplantasje for Vestlandet i Hardanger. Norsk Skogbruk 6 (63): Publikasjoner i 2017 der Skogfrøverket har bidratt med samarbeid: Lstibürek, M., Y. El-kassaby, T. Skrøppa, G. R. Hodge, J. H. Sønstebø and A. Steffenrem (2017). «Dynamic gene-resource landscape management of Norway spruce: Combining utilization and conservation.» Frontiers in Plant Science 8:1810: 1-6. Skrøppa, T. and A. Steffenrem (2017). Høstskudd og topp- skader i genetiske forsøk med gran; variasjon og sammenhenger med vekst og vekstrytme. NIBIO Rapport 3 (23) s. Dynamisk genressursforvaltning i landskapet - med utgangspunkt i grana i Norge. Møte i Genressursutvalget for Skogtrær. Ås, NIBIO. 3: Jansson, G., J. K. Hansen, M. Haapanen, H. Kvaalen and A. Steffenrem (2017). «The genetic and economic gains from forest tree breeding programmes in Scandinavia and Finland.» Scandinavian Journal of Forest Research 32(4): Foto: Håvard Hageberg

33 Skogplanteforedling på Vestlandet Skogplanteforedling for bedre virkeskvalitet på Vestlandet Av: Jan-Ole Skage, Arne Steffenrem, Håvard Hageberg & Øyvind Meland Edvardsen Prosjektets hovedmål har vært å sikre frøforsyning med best mulig genetiske materialer for Vestlandet på kort og lang sikt. Dette oppnås ved A) å etablere bedre kunnskap om bruksområdene til frøkilder fra norske og utenlandske frøplantasjer og bestandsfrø fra Øst- og Mellom-Europa, og B) å etablere nye frøplantasjer på Vestlandet på bakgrunn av et utvalg av de beste avlsmaterialene. For å oppnå dette hadde prosjektet følgende fem delmål fordelt på arbeidspakker: 1. Karakterisere skurlastegenskaper hos avlsmaterialene i Årøy frøplantasje/klonarkiv 2. Karakterisere avlsmaterialets opphav med DNAanalyser 3. Initiere blomstring i Årøy trearkiv for frøproduksjon til avkomtesting og produksjon av planter til skogbruket 4. Teste norske og importerte frøkilder som vil være aktuelle for å forsyne landsdelen med frø på kort sikt, med hovedvekt på frøplantasjer med utvalgte materialer 5. Utarbeide plan for planteforedling og frøforsyning for Vestlandet Skurlastegenskapene til avlsmaterialene i Årøy frøplantasje/klonarkiv ble i første omgang karakterisert ved analyser av densitet i borprøver, E-modul gjennom målinger av resonans i stående trær og fiberhelling i de ytterste årringene mot bark. Som forventet var det relativt høye arvbarheter for densitet, E-modul og fiberhelling. Resonansegenskapene (som grunnlag for E-modul beregning) bedres med økende densitet og avtar med årringsbredde og fiberhelning. Trehøyder, visuelle skader og diameter ble også målt på klonene slik de sto i frøplantasjen. Klonenes opphav ble karakterisert med DNA-prøver og kun ett av 274 kloner kunne ikke kobles til de Mellom- eller Nordeuropeiske populasjonene. Et første utvalg av kloner til ny frøplantasje ble valgt og avvirket for test av visuelle skurlastkvaliteter. 7 av de utvalgte klonene ble vraket pga. synlig sprekk i stammen og høy frekvens av kvaelommer. Resterende 20 kloner blir podet våren 2018 til ny frøplantasje for Vestlandet. Disse har både Mellom-Europeisk og norsk opphav. I 2015 ble det naturlig god blomstring i Årøy frøplantasje/klonarkiv og en unngikk kunstig indusering av blomstring. Kongler ble sanket høsten 2015 til både forsøk og handelsfrø. Skogfrøverket la handelsfrøet ut for salg våren 2016 og i løpet av våren 2018 er alt lagret frø solgt til planteskolene. 52 frøpartier ble testet i to planteskoleforsøk for å karakterisere vekstavslutning i forhold til forventet klimatilpasning på Vestlandet. Testingen ble gjennomført med hovedvekt på å karakterisere frøplantasjematerialer fra Norge, Danmark, Sverige, Øst- og Mellom-Europa i forhold til de kjente referansematerialene en bruker på Vestlandet nå. Årøy frøplantasje/klonarkiv har omtrent tilsvarende vekstavslutning som sammenlignbart bestandsfrø fra Vestlandet og ble satt som referanse for lavereliggende bruksområder i midtre og indre fjordstrøk. Frøplantasjen Oberhartz Walsrode, som brukes mye i dag, har betydelig senere vekstavslutning sammenlignet med Årøy. Skogfrøverkets anbefaling om å helst bruke denne i høydelag 1, med forsiktighet i høydelag 2-3, bør derfor følges. Norske frøplantasjer som Sanderud, Bastøy, Kilen og Jordtveitmonen bør brukes i midlere høydelag på Vestlandet, med Kaupanger og Undesløs i de høyeste området og lengst mot nord. Tidligtestingen som nå er gjort må imidlertid sees i sammenheng med feltforsøk. Det er nå lagt ut ett korttidsforsøk på Fana i Bergen, og i 2018 blir det plantet ytterligere 4 langsiktige proveniensforsøk langs hele Vestlandet. Videre oppfølging av disse vil gi oss kunnskap om vi også kan bruke Sør- 33

34 Stokker fra utvalgte kloner i Årøy frøplantasje/klonarkiv i indre Sogn klar for skjæring ved Sønnesyn sag i Luster. Foto: Jan-Ole Skage Svenske frøplantasjer som viser seg å ha svært lik vekstavslutning som Årøy-materialene. Det samme gjelder bestandsfrø fra Polen, Slovakia, Baltikum og Hviterussland. Mange av de sistnevnte har vist seg å være svært produktiv i langsiktige produksjonsforsøk. Resultatene fra prosjektet er brukt som grunnlag for etablering av nye frøplantasjer på Vestlandet. Podingen til den første starter i På sikt skal lavereliggende og midlere deler av landsdelen være selvforsynt med frø fra disse frøplantasjene. Frøforsyningen til midlere høydelag skal også i fortsettelsen suppleres av frøplantasjer som parallelt brukes på Østlandet. På kort sikt, til frøplantasjene blir produktive, må imidlertid frøbehovet i lavereliggende områder dekkes av importert frø. 34 En bred kvaelomme i skurlast fra en undersøkt klon i Årøy frøplantasje/klonarkiv. Foto: Jan-Ole Skage Vraket klon fra Årøy frøplantasje/klonarkiv i indre Sogn på grunn av lang sprekk i rå skurlast.foto: Jan-Ole Skage

35 Densitetsvurderinger Densitetsvurderinger innføres i praksis i utvalget til 2. generasjon Av: Birgit Sundbø Hagalid og Arne Steffenrem Høsten 2017 startet arbeidet med å velge ut kandidater til 2. foredlingssyklus i foredlingssone G1. Vanligvis vektlegges vekst (høyde og diameter), skader og visuelle kvalitetsegenskaper ved utvalget. Men jamfør Strategiske plan for Skogplanteforedling (Edvardsen m.fl. 2017) skal densiteten holdes uendret eller økes ved en gitt årringbredde, og kvalitet vektlegges i større grad i Sør-Norge. Det er godt kjent at utvalg bare for vekst vil føre til redusert densitet over tid. For første gang inngår derfor CT-skanning av borprøver fra kandidatene i metoden for å også kunne gjøre utvalg på bakgrunn av densitet. Basert på registreringer gjort i avkomforsøk på flere lokaliteter ble det beregnet avlsverdier for familiene som inngår i forsøket. Avlsverdiene brukes til å plukke ut gode familier med hensyn på egenskaper fremhevet i foredlingsstrategien; økt produktivitet (og dermed CO2-binding), bedre stammeform, færre skader og feil, og tilpasning til klimaet i foredlingssonen hadde 30% høyere densitet enn forventet noe som kan tyde på at det er tennar i borprøven. Nærmere undersøkelser av prøvene og bildene vil gi svar på hvilke kandidater som blir med i det endelige utvalget. Figur 1. Bilde fra CT-skanning av borprøver fra kandidater og referansetrær. Innen familier med gode avlsverdier velges kandidattrær som oppsøkes i forsøksfeltet. De vurderes på nytt etter kriterier for produksjon, kvalitet, skader og feil. Det blir tatt borprøver fra kandidatene som får gode vurderinger. I tillegg tas det borprøver fra tre nabotrær for hver av kandidattrærne som brukes som referansegrunnlag. Borprøvene monteres i en blokk av styropor som kjøres gjennom en CT-skanner. Fra CT-skanningen får man bilder av hver borprøve (Figur 1) og ved hjelp av programvare laget ved NIBIO trekkes densitet og årringbredde ut av bildene. Analysen av densitet mot årringbredde for kandidatene i utvalget og referansetrærne er illustrert i figur 2. Figuren viser at for å nå målsettingen om uendret eller økt densitet i utvalget bør flere av kandidatene utelates fordi densiteten er lavere enn 95 % av den forventede densiteten ved gitt årringbredde. (Observasjonsnummer 259, 388, 1017, 3586, 182). Observasjonsnummer Figur 2: Enkelttrærnes gjennomsnittlige årringbredde (x-aksen, mm) og densitet (y-aksen, kg/m3) siste 6 år. Røde punkter er avlstrekandidater med observasjonsnummer; grå punkter er referansetrær; oransje modell viser forventet densitet (y) ved gitt årringbredde (x) med modellen y = x. Blå referanselinje angir verdier under 95 % av forventet densitet ved gitt årringbredde. 35

36 Crossborder Cooperation in Seed Orchard Operations Crossborder Cooperation in Seed Orchard Operations Øyvind Meland Edvardsen Senioradvisor Seed Sales The Norwegian Forest Seed Center Morten Krogh Sales and Department Manager HedeDanmark Seed The Norwegian Forest Seed Center and HedeDanmark Seed have entered an agreement on cooperation in seed orchard operations and exchange of experience in seed production and orchard management. The first seed orchard within the scope of the cooperation agreement is now established on Laugesens orchard close to HedeDanmarks seed facilities. The grafting of subalpine fir on Nordmann fir stock started in 2017 and will be completed in The first commercial seed harvest is expected within 8 to 10 years after grafting. Subalpine fir is an important species for Christmas tree production in Norway. The species grows naturally in the northwest mountain regions in the US and Canada, from Arizona to Yukon. The best provenances for growing Christmas trees in Norway are found in Oregon, Washington and British Columbia, but the infrequent subalpine seed crop is often poor and many potential collection areas are not accessible due to road-, fire- and environment protection restrictions. Pest and diseases have also become a major problem for seed harvest. Breeding and establishing seed orchards of subalpine fir is the only way to ensure a long term stable supply of quality seeds. The Laugesens seed orchard are grafted with scions from selected first class Christmas trees in commercial plantations with the Grassie Mountain provenance and from selected clones of Grassie Mountain in the norwegian subalpine fir clonal archive. All together 50 different selected genotypes will be established in the new seed orchard in Denmark, which have its counterpart in the Braset seed orchard at Hamar in Norway. The Grassie Mountain subalpine fir stand on Vancouver Island in British Columbia Canada, is a provenance highly regarded among Christmas tree growers. Its qualities as a Christmas tree have been confirmed in provenance and progeny trials. Cooperation and establishing a seed orchard in Denmark is beneficial to both parties to increase seed availability, reduce risk, to exploit potential harvest seasons in Denmark when Norway has a low season and to benefit from the joint experience in orchard management and seed production in the both companies. 36

37 Tabeller Frøsalg (kg) fordelt på treslag 2017 og Totalt salg, innenlands og eksport Treslag Totalt salg Innenlands Eksport Totalt salg Innenlands Eksport Picea abies, norsk gran 347,65 323,15 24,5 331,81 312,30 19,51 Picea abies, utenlandsk 8,25 8,25 24,95 24,95 Andre granarter (Picea) 0,00 0,00 0,70 0,70 Pinus sylvestris, norsk furu 5,26 5,26 8,60 8,60 Pinus sylvestris, utenlandsk 0,00 0,00 1,00 1,00 Andre furuarter (Pinus) 0,20 0,00 0,2 1,09 0,30 0,79 Abies lasiocarpa 7,40 7,40 12,03 12,03 Andre edelgranarter (Abies) 8,48 8,45 0,03 0,20 0,20 Lerkearter (Larix) 0,40 0,40 0,00 0,00 Andre bartrær 0,12 0,12 0,10 0,10 Lauvtrearter, norsk 0,10 0,10 0,51 0,51 SUM 377, ,128 24,73 380,99 360,69 20,30 Kommentarer Salget gikk noe ned i Hovedparten av eksporten i perioden er granfrø til Sverige for kontraktsdyrking av planter til norske kunder. Det er eksport frø til Sverige og Island. Andel av totalt salg Picea abies 94,2 % Pinus sylvestris 1,4 % Abies lasiocarpa 2,0 % Andre treslag 2,5 % 100 % Andre furuarter inkluderer: Pinus mugo var pumilo og var rostrata. Andre edelgranarter inkluderer: A. procera, A. nordmanniana, A. balsamea, A. fraseri. Lerkearter inkluderer: Larix sibirica og Larix leptolepis. Andre bartrær inkluderer: Pseudotsuga menziesii var glauca. Lauvtrær inkluderer: Betula pendula. Abies lasiocarpa inkluderer også: Abies lasiocarpa var arizonica. Andel av totalt frøsalg 2017 Abies lasiocarpa 2 % Pinus sylvestris 1 % Andre treslag 3 % Picea abies 94 % 37

38 Tabeller Frøsalg gran (kg) - frøkilder 2017 og Bestand, lokalitetsbestemt 26,4 7,4 % 45,2 12,7 % Bestand, utvalgt 9,0 2,5 % 14,8 4,1 % Frøplantasje, kvalifisert 227,7 64,0 % 241,7 67,7 % Frøplantasje, testet 92,5 26,0 % 55,1 15,4 % Klon, testet 0,3 0,1 % 0,0 0,0 % Sum 355,9 100 % 356,8 100 % Kommentar Andelen frøplantasjefrø er økt fra 83,2% i 2016 til 90,1% i Det skyldes tilgang på nytt frø fra frøplantasjene i 2015 og økt etterspørsel. Undesløs er endret kategori til testet. Det er korrigert for dette i 2016 statistikken i denne oversikten. 300 Frøsalg (kg) 2017 og Frøkilder Bestand, lokalitetsbestemt Frøplantasje, kvalifisert Klon, testet Bestand, utvalgt Frøplantasje, testet 38

39 Tabeller Nasjonalt register - Nye frøpartier Skogfrøverket 2017 Egen tilvirkning Frø- Treslag Proveniens Opprinnelse Frøkilde Kategori Hl Kg Kg Bio- Årparti bank gang F Furu Bø3 Åsnes Skogfrøverket Bestand Utvalgt 9,0 399,5 5,132 0, F Furu Av7 Skjåk Skogfrøverket Bestand Lokal.bestemt 3,0 111,0 0,753 0, F Furu Røra Skogfrøverket Frøplantasje Kvalifisert 10,5 425,5 3,284 0, F Furu Im1 Høyanger Skogfrøverket Bestand Utvalgt 2,0 76,0 0,527 0, F Furu Ii1 Sogndal Skogfrøverket Bestand Kvalifisert 1,5 52,0 0,714 0, F Furu Im4 Balestrand Skogfrøverket Bestand Lokal.bestemt 2,0 81,0 0,469 0, F Furu Im3 Balestrand Skogfrøverket Bestand Lokal.bestemt 2,5 118,0 0,910 0, F Furu Cv2 Sigdal-Ringerike Skogfrøverket Bestand Lokal.bestemt 2,5 101,0 1,003 0, F Furu Cv5 Sigdal-Flesberg Skogfrøverket Bestand Lokal.bestemt 1,0 48,0 0,573 0, F Furu Æ1 Pasvik Skogfrøverket Bestand Lokal.bestemt 1,0 33,0 0,405 0, F Furu Ii3 Stryn Skogfrøverket Bestand Lokal.bestemt 0,4 12,5 0,070 0, F Sitkagran Kaupanger Skogfrøverket Frøplantasje Kvalifisert 11,0 334,2 Ikke ferdig 2017 F Nobelgran Kaupanger Skogfrøverket Frøplantasje Kvalifisert 26,0 244,0 Ikke ferdig 2017 F Svartor Sanderud Skogfrøverket Frøplantasje Testet 2,8 64,0 2, F Fjelledelgran Hi6 Røldal Skogfrøverket Bestand Utvalgt 5,3 160,0 Ikke ferdig 2017 Import F Picea abies Walsrode Oberharz Nieders. Frøplantasje Kvalifisert 40,665 0, Forstamt.,Tyskl. F Larix sibirica Neitsytniemi Tapio, Finland Frøplantasje Kvalifisert 2, F Larix sibirica Lassinmaa Siemen Forelia, Frøplantasje Kvalifisert 0, Finland 39

40 Tabeller Nasjonalt register - Import og eksport 2017 Sertifikater utstedt av Skogfrøverket etter godkjenning i kontrollutvalget (ikke inkludert Skogfrøverkets egen handel) Nr nasj. Sertifi- Formål Treslag Proveniens Land Frøkilde Kategori Frø Planter Til/Fra reg. kat (kg) (stk) F Eksport Skogplanting Gran Sanderud Norge Frøplantasje Kvalifisert Sverige F Eksport Skogplanting Vintereik E-F (Kjerneområdet) Norge Bestand Utvalgt 5 358,0 Danmark F Eksport Skogplanting Vintereik E-F Norge Spredt Lokalitets ,0 Danmark forekomst best. F Eksport Skogplanting Vintereik E-F Norge Spredt Lokalitets ,0 Danmark forekomst best. F Import Juletre & Pyntegrønt Fjelledelgran White River, BC Canada Bestand Lokalitets- 3,0 Danmark best. F Import Juletre & Pyntegrønt Fjelledelgran McGillivray Lake, BC Canada Bestand Lokalitets- 1,6 Danmark best. F Import Skogplanting Gran FP-26 Jung Sverige Frøplantasje Kvalifisert Sverige F Import Skogplanting Gran FP-26 Jung Sverige Frøplantasje Kvalifisert Sverige F Import Skogplanting Gran FP-1114 Sanderud Norge Frøplantasje Kvalifisert Sverige F Import Skogplanting Gran FP-26 Jung Sverige Frøplantasje Kvalifisert Sverige F Import Skogplanting Gran FP-508 Almnäs Sverige Frøplantasje Kvalifisert Sverige F Import Skogplanting Gran FP-66 Saleby Sverige Frøplantasje Kvalifisert Sverige F Import Skogplanting Furu FP-621 Västerhus T10 Sverige Frøplantasje Testet Sverige F Import Skogplanting Furu FP-621 Västerhus T10 Sverige Frøplantasje Testet 15,0 Sverige F Import Skogplanting Furu FP-620B Gnarp T12 Sverige Frøplantasje Testet Sverige F Import Skogplanting Furu FP-620B Gnarp T12 Sverige Frøplantasje Testet 10,0 Sverige F17-513_1 Import Skogplanting Furu FP-616 Sollerön T14:2 Sverige Frøplantasje Kvalifisert 8,2 Sverige F17-513_2 Import Skogplanting Furu FP-616 Sollerön T14:2 Sverige Frøplantasje Kvalifisert 3,0 Sverige F17-513_3 Import Skogplanting Furu FP-616 Sollerön T14:2 Sverige Frøplantasje Kvalifisert 0,8 Sverige F17-513_4 Import Skogplanting Furu FP-616 Sollerön T14:2 Sverige Frøplantasje Kvalifisert 1,0 Sverige F17-513_5 Import Skogplanting Furu FP-616 Sollerön T14:2 Sverige Frøplantasje Kvalifisert 2,0 Sverige F Import Skogplanting Gran FP-508 Almnäs Sverige Frøplantasje Kvalifisert 600 Sverige F Import Skogplanting Gran FP-26 Jung Sverige Frøplantasje Kvalifisert Sverige F Import Skogplanting Gran FP-1114 Sanderud Norge Frøplantasje Kvalifisert Estland F Import Skogplanting Gran FP-1118 Drogseth Norge Frøplantasje Kvalifisert Estland F Import Skogplanting Gran FP-1221 Kaupanger FH Norge Frøplantasje Testet Estland F Import Skogplanting Gran FP-26 Jung Sverige Frøplantasje Kvalifisert Sverige F Import Skogplanting Gran Walsrode Relikt Oberharz Tyskland Frøplantasje Kvalifisert Sverige F Import Juletre & Pyntegrønt Nordm. Ambrolauri Tlugi Georgia Bestand Lokalitets Tyskland edelgran best. F Import Juletre & Pyntegrønt Nobelgran FP-623 Flensborg Danmark Frøplantasje Kvalifisert Tyskland F Import Skogplanting Gran FP-66 Saleby Sverige Frøplantasje Kvalifisert Sverige F Import Skogplanting Gran FP-26 Jung Sverige Frøplantasje Kvalifisert Sverige Sum Import 44, Eksport , Oversikten omfatter sertifisert import og eksport av skogfrø og skogplanter. Det faktiske volum frø og planter som er importert eller eksportert kan avvike. Skogfrøverkets import og eksport av frø inngår ikke i denne oversikten.

41 Tabeller Import og eksport av frø og planter (sertifikater) Import(utenlandsk) Import(norsk) Sum Import Kg frø 44,6 0,0 44,6 Planter Kommentar: Eksportert frø er eikenøtter. Importerte frø er i hovedsak furufrø for direkte såing i skogen og edelgranfrø for jule- og pyntegrøntproduksjon. Import Import av planter av planter i 2017 i og 2017 opprinnelse og opprinnelse Import(utenlandsk) Import(norsk) Sum Import Leverte bruksplanter fra skogplanteskolene (*1000) Godkjent import av planter til skogbruksformål utenom skogplanteskolene Diagrammet viser hvor mange planter som er godkjent innført til skogbruksformål, inkludert juletre og pyntegrønt. Tallene for innførsel av juletreplanter er usikker da det fortsatt importeres planter hvor det ikke søkes om godkjenning etter forskriften! Tallene for innførsel til skogplanting de siste 5 årene er relativt sikre. Det kan imidlertid ha blitt inført et mindre antall planter enn hva som faktisk er søkt godkjent. 41

42 Postboks 118, N-2301 Hamar Birkebeinerveien 11 Tlf.: Faks.: E-post: skogfroverket@skogfroverket.no Web-adresse: