Frøplantasjer. FRØPLANTASJER - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Frøplantasjer. FRØPLANTASJER - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no"

Transkript

1 Frøplantasjer Introduksjon side. 1 De norske Skogfrøplantasjene side. 2 Bruksområder side. 3 Sanderud side. 4 Svenneby side. 5 Kaupanger side. 6 Jordtveitmonen side. 7 Kilen side. 8

2 e Bok: Frøplantasjene Av: Øyvind Meland Edvardsen og Ragnar Johnskås I en skogfrøplantasje er formålet å produsere genetisk og fysiologisk godt frø for skogbruksformål. Forsøk viser at en skogeier kan regne med en økt virkesproduksjon på 5 15 % ved bruk av frøplantasjefrø framfor vanlig bestandsfrø. Etterhvert som frøplantasjene blir tynnet eller fornyet, basert på informasjon fra avkomforsøk, vil foredlingsgevinsten bli betydelig større. I denne e boken finner du beskrivelser av frøplantasjene og hvilke områder de skal forsyne med frø. Bildet viser Jordtveitmonen frøplantasje hvor det dyrkes korn mellom radene. En effektiv metode for ugraskontroll som også bidrar til å gjødsle frøplantasjetrærne og gir arealet bedre fremtoning i miljøet. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket Side 1 av 8

3 De norske skogfrøplantasjene Frøplantasjene er ulike avhengig av hvilke prinsipper som er brukt for etableringen og foredlingsnivået på avlsmaterialet som er brukt! Frøplantasjene er oftest anlagt som klonplantasjer, med podninger eller stiklinger av utvalgte avlstrær. Trær som er podet blomstrer villigere og i yngre alder enn trær fra frø. Utvalgtet kan være rent fenotypisk eller basert på genetisk informasjon som er fremskaffet gjennom enten korttids eller langtids avkomforsøk. Når de opprinnelige fenotypisk utvalgte avlstrærne brukes i frøplantasjen kalles den en 1. generasjons frøplantasje. Første generasjons frøplantasjer er anlagt i flere omganger avhengig av utvalgsmetoden. De første frøplantasjene fra 1960 tallet kalles gjerne 1. omgang og utvalget her er gjort i eldre naturskog. Den 2. omgangen er gjerne frøplantasjer hvor utvalget er gjort i ulike typer forsøk og yngre produksjonsskog. Den 3. omgangen er frøplantasjer som er anlagt med testede avlstrær. Frøplantasjer som er anlagt med testet materiale fra en 2. generasjons foredlingspopulasjon kalles for 2. generasjons frøplantasjer. Noen frøplantasjer er anlagt med frøplanter og kalles for frøplanteplantasjer. De fleste frøplanteplantasjer er anlagt parallellt med avkomforsøk. Her kan du laste ned en detaljert oversikt over norske skogfrøplantasjer! Kartet viser frøplantasjene i Norge. Granfrøplantasjene er merket med rødt. Grønt er frøplantasjer med andre treslag. NB: Kartet er ikke fullstendig. Side 2 av 8

4 Bruksområder for frøplantasjer av gran Bruksområdene for frøplantasjene indikerer rammene for hvor bruk av de ulike frøplantasjematerialene normalt skal gi en god etablering og vekst. Bruksområdene er generelle og som ved all skogetablering gjelder at best resultat oppnås med god kunnskap om miljøforholdene på foryngelses feltet! Prøv Skogfrøverkets veiledningsfunksjon eller få veiledning i forbindelse med din frøbestilling! Frøplantasje Bruksområde* Frøplantasje Bruksområde Bastøy C1 2, D1 2 Hallen C3 4, E3 4 Kilen C1 2, D1 2, E1 2, F1 2 Romedal A3, B3 4, C4, E4, Im4, Ii4, Hm4, Hi4 Stange (norske mortrær) Stange, seintskytende** A1 2, B1 2, C2, D2, E2 3, F2, G3 4, H3, I3 Drogseth A3 4, B4 5, C4 5 A1 2, B1 2, C1 2, D1 2, E1 2, F1, G1 3, H1 2, I1 2, J1 2 Svenneby A3 4, B3 5, C4 5 Jordtveitmonen Cv1 2, D2 3, E1 3, F1 3, Gi2 3, GM2 3 Opsahl A4 6, B5 7, C5 8 Møystad B1 3, C2 3 Kaupanger sams A4 6, B5 7, C5 8, Hi5 6, Ii 5, Gi5 6, Jm4, Ji4 Sanderud A1 2, B1 3, C2 3 Kaupanger frostherdig*** A4 6, B5 7, C5 8, Hi5 6, Ii 5 Huse (norske mortrær) A2, B2 3, C2 3, D3, E2 3, F3 Undesløs K1 3, L1 2, M1, N1 2, Ji2 3 Årøy G1 3, H1 3, I1 3, J1 2 Lyngdal, Epledal K1 3, L1 2, M1, N1 2, O1, P1, Q1, R1 * Bruksområder refererer til sankeområder for skogfrø. ** For Stange seintskytende anbefalingen gjelder for bruk på Østlandet i områder spesielt utsatt for vårfrost. *** Kaupanger frostherdig består av frø fra kloner utvalgt og testet for frostherdighet om høsten. Side 3 av 8

5 Sanderud frøplantasje Bruksområde: A1 3, B1 3, C2 3 Areal frøplantasje: 227 dekar Areal klonarkiv: 213 dekar Sanderud er Norges største frøplantasje for gran og vil i framtida sørge for full dekning av behovet for granfrø i Østlandsområdet opp til 350 m o.h. Utgangsmaterialet for frøplantasjen Sanderud er 60 avlstrær valgt ut av Skogforsk på slutten av 80 tallet. Disse avlstrærne ble podet i Biri og Sønsterud planteskole og plantet ut på feltet nærmest E6 i I 2000 og 2001 podet Skogfrøverket inn 15 nye avlstrær, som er blant de beste avkommene fra de beste familiene i krysningsforsøk plantet ut i perioden På Sanderud er det også anlagt et klonarkiv for gran på Østlandet. I 2005 tynnet Skogfrøverket borte de dårligste avlstrærne i deler av frøplantasjen, slik at de i liten grad kom til å bidra med pollen og frø i frøåret Klonarkivet på Sanderud i vinterskrud. Her er det arkivert ca. 700 kloner som fortiden er i avkomtest. Foto: Skogfrøverket Side 4 av 8

6 Svenneby frøplantasje Bruksområde: A3 4, B3 4, C4 5 Areal : 240 dekar Svenneby frøplantasje ligger på ei øy i Glomma i Våler kommune, nær grensa til Åsnes. Plantasjen ble anlagt i 1961 og produserer granfrø for bruk på Østlandsområdet m o.h. De aller fleste avlstrærne stammer fra Hedmark og Oppland. På 80 tallet ble 25 av de opprinnelige 212 avlstrærne tynnet ut på bakgrunn av resultater fra avkomforsøk. I frøåret 1993 ble nordre halvedel av plantasjen avvirket. Det ble satt igjen 3 4 trær pr. dekar og et par rader i ytterkant av plantasjen for å sikre en tilstrekkelig pollenproduksjon i den nye frøplantasjen. Under en skjerm av "pollentrær" ble det så plantet nye grunnstammer. Podingen startet i 2000 med 10 nye avlstrær valgt ut blant avkommene i en krysningsserie fra Opsahl frøplantasje. Hovedtyngden av podearbeidet på den nyetablerte delen av Svenneby ble fullført våren avlstrær ble valgt ut blant klonmaterialet i Svenneby og Drogseth frøplantasjer på bakgrunn av resultater fra avkomforsøk, knoppsettings forsøk og klonstudier. I utvalget ble det lagt vekt på klimatilpasning, generelle kvalitetsegenskaper, vekst, overlevelse og lite skader. I forkant av frøåret 2006 ble det utført en mindre genetisk tynning av frøplantasjen. I forbindelse med konglesankingen ble en stor del av den gjenværende eldste delen av frøplantasjen avvirket. Denne delen skal fornyes med ca. 50 godt testede avlstrær for klimatilpasning, produksjon og kvalitet. De nye frøplantasje avdelingene på Svenneby kan begge kategoriseres som 3. omgang frøplantsjer. Svenneby er den frøplantasjen som har levert mest frø gjennom årene. Et av de nye testede avstrærne i Svenneby frøplantasje. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket Side 5 av 8

7 Kaupanger frøplantasje Bruksområde: A4 6, B5 6, C5 8 Areal: 237 dekar Arbeidet med å anlegge Kaupanger frøplantasje begynte ii Frøplantasjen omfatter et totalt areal på ca. 260 dekar, hvorav 237 dekar er granfrøplantasje. Det resterende arealet består av frøplantasjer og trearkiv med sitkagran Picea sitchensis, engelmannsgran Picea engelmanni og nobelgran Abies nobilis. Avlstrærne i den eldre delen av Kaupanger granfrøplantasje er plusstrær hentet fra m o.h. på Østlandet. Kaupanger har velegnet klima for frøproduksjon med et godt sommerklima og relativt lite nedbør. Frømaterialet herfra får en senere skuddskyting og vekstavslutning på grunn av det varmere miljøet under blomstring og utvikling av frø. Noe som gjør plantematerialet mindre utsatt for vårfrost. Det er produsert rikelig med frø i Kaupanger. Kaupanger frostherdig er en nyere avdeling med avlstrær utvalgt og testet med hensyn til frostherdighet om høsten. Kaupanger frøplantasje. Foto: Øyvind Meland Edvardsen Side 6 av 8

8 Jordtveitmonen frøplantasje Bruksområde: E1 3, F1 3, Cv1 2 Areal: 100 dekar Jordtveitmonen frøplantasje ligger i Evje & Hornes kommune i Aust Agder. Plantasjen er på ca. 100 dekar og vil kunne forsyne begge Agder fylkene med granfrø opp til 350 m o.h. Podingen i Jordtveitmonen frøplantasje startet i 1996 og har pågått fram til I frøplantasjen er det 122 forskjellige avlstrær, som ble valgt ut i fine bestand fra 100 til 300 m o.h. De fleste av avlstrærne er fra naturbestand. Det ble under utvalget bevisst unngått plantede bestand hvor det var mistanke om mellomeuropeisk herkomst. Viktige utvalgskriterier var god klimatilpasning og vurdering av trærnes kvalitetsegenskaper. Viktige faktorer ved utvalget var: god vekst mangel på skader, bl.a. gankvist råtefrihet rett og fin stammeform liten avsmalning jevn kvistsetting og lite høstskudd liten kvistdiameter Jordtveitmonen er en av våre yngste frøplantasjer og har ennå ikke blomstret i noen særlig grad. Foto: Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket Side 7 av 8

9 Kilen frøplantasje Bruksområde: C1 2, D1 2, E1 2, F1 2 Areal: 120 dekar Kilen frøplantasje ligger i et godt klimaområde i hjertet av Telemark. Kilen ble anlagt på slutten av 80 tallet, samtidig med Sanderud frøplantasje. Plantasjearealet er delt inn i fem avdelinger, det eldste podet i Alle avlstrærne stammer fra under 200 m o.h. i Telemark og frø herfra er fortrinnsvis tiltenkt brukt i Telemark. Kilen ligger vakkert til i hjertet av Telemark. Foto: Ragnar Johnsås, Skogfrøverket Side 8 av 8

Bærekraftig foredling

Bærekraftig foredling Øyvind Meland Edvardsen, Seniorrådgiver Skogfrøverket Arne Steffenrem, Forsker Skogfrøverket / NIBIO Bærekraftig foredling -anvendelse av forskningsresultatene Klimatilpasning Vår visjon Norsk skogplanteforedling

Detaljer

Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det?

Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det? Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det? Arne Steffenrem Norsk institutt for bioøkonomi / Skogfrøverket

Detaljer

Prioriteringer og strategier for bærekraftig skogplanteforedling Vegårshei 14. juni Øyvind Meland Edvardsen Marte Friberg Myre & Arne

Prioriteringer og strategier for bærekraftig skogplanteforedling Vegårshei 14. juni Øyvind Meland Edvardsen Marte Friberg Myre & Arne Prioriteringer og strategier for bærekraftig skogplanteforedling Vegårshei 14. juni 2017 - Øyvind Meland Edvardsen Marte Friberg Myre & Arne Steffenrem Frøverksdrift Skogplanteforedling Kontrolloppgaver

Detaljer

Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap

Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap St.meld. nr. 39; Klimautfordringene Regjeringen mener økt innsats i skogplanteforedlingen

Detaljer

Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge

Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO Generell presentasjon Skogplanteforedlingen i Midt- og Nord-Norge I samarbeid med Gisle

Detaljer

Frøtilgang og bruk på Østlandet Honne 4. april Øyvind Meland Edvardsen. Skogfrøverket

Frøtilgang og bruk på Østlandet Honne 4. april Øyvind Meland Edvardsen. Skogfrøverket Frøtilgang og bruk på Østlandet Honne 4. april 2017 - Øyvind Meland Edvardsen Skogfrøverket Millioner planter 120 Planteleveranser 1942-2016 100 80 Norsk frøplantasje 60 Importfrø Norsk bestandsfrø 2016

Detaljer

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Skogfrøverket er ansvarlig for, og utfører den praktiske foredlingen Skog og landskap

Detaljer

Foredling, gran Foredlingsmøte, Hamar, 2. desember Ragnar Johnskås, Torstein Myhre, Jan Ole Skage og Arne Steffenrem

Foredling, gran Foredlingsmøte, Hamar, 2. desember Ragnar Johnskås, Torstein Myhre, Jan Ole Skage og Arne Steffenrem Foredling, gran Foredlingsmøte, Hamar, 2. desember 2014 Ragnar Johnskås, Torstein Myhre, Jan Ole Skage og Arne Steffenrem Frøplantasjer Pluss-tre utvalg 1. generasjon 1950-1998 1985-2030 Nye og bedre plantasjer

Detaljer

Hva kan vi forvente av skogplanteforedlingen? Arne Steffenrem Skogfrøverket / NIBIO Skog og tre, Gardermoen 1. juni 2017

Hva kan vi forvente av skogplanteforedlingen? Arne Steffenrem Skogfrøverket / NIBIO Skog og tre, Gardermoen 1. juni 2017 Hva kan vi forvente av skogplanteforedlingen? Arne Steffenrem Skogfrøverket / NIBIO Skog og tre, Gardermoen 1. juni 2017 LangsikCg frøforsyning fra frøplantasjer Prognose for hele landet 60 50 Planter

Detaljer

Flytting av plantemateriale - gran

Flytting av plantemateriale - gran Flytting av plantemateriale - gran Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi Genetisk variasjon Lokal tilpasning Hvorfor flytte plantematerialer? Lover og regler Tidligere erfaringer

Detaljer

Strategi for skogplanteforedling 2010-2040

Strategi for skogplanteforedling 2010-2040 Strategi for skogplanteforedling 2010-2040 Kaupanger frøplantasje i Sogn. Et viktig anlegg for forsyning av frø for høyereliggende skog. Foto: Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket Høringsfrist 25. september

Detaljer

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» «Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» Kunnskapsgrunnlaget for anbefalinger av plantematerialer til norsk granskog Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi

Detaljer

Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker

Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker Jørn Henrik Sønstebø, Mari Mette Tollefsrud, Arne Steffenrem, Øyvind M. Edvardsen, Ragnar Johnskås, Anne E. Nilsen, Tor Myking, Yousry El Kassaby

Detaljer

Skogplanteforedling og skogskjøtsel

Skogplanteforedling og skogskjøtsel Skogplanteforedling og skogskjøtsel for klimavennlig verdiskaping i skogen Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap For KOLA VIKEN Kolbotn 20.10.2011 Skogen som klimaregulator > Mange offentlige

Detaljer

Foredling. FOREDLING - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

Foredling. FOREDLING - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no Foredling Foredlingsstrategien side. 1 Foredlingsmål side. 2 Foredlingspopulasjoner side. 3 Foredlingspopulasjoner II side. 4 Nødvendig genetisk variasjon side. 5 Foredlingsgevinst side. 6 Tester side.

Detaljer

Genetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø

Genetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø Genetikk i skogen Jørn Henrik Sønstebø BAKGRUNN Genetisk variasjon basis for foredling Skogplanteforedling av gran Tradisjonell foredling Breeding without breeding Forvaltning av genetiske variasjonen

Detaljer

Kystskogkonferansen, Harstad 9. juni 2016 Foredling og frøforsyning foredlingstrategier, frøplantasjeprogram og FoU»

Kystskogkonferansen, Harstad 9. juni 2016 Foredling og frøforsyning foredlingstrategier, frøplantasjeprogram og FoU» Foto: Torstein Myhre, Skogfrøverket Kystskogkonferansen, Harstad 9. juni 2016 Foredling og frøforsyning foredlingstrategier, frøplantasjeprogram og FoU» Øyvind Meland Edvardsen, daglig leder Skogfrøverket

Detaljer

Foredlingsstrategi i utvikling. Arne Steffenrem og Øyvind Meland Edvardsen (Skog og landskap og Skogfrøverket)

Foredlingsstrategi i utvikling. Arne Steffenrem og Øyvind Meland Edvardsen (Skog og landskap og Skogfrøverket) Foredlingsstrategi i utvikling Arne Steffenrem og Øyvind Meland Edvardsen (Skog og landskap og Skogfrøverket) Strategi(for(skogplanteforedling(2010(4(2040( Strategiprosess+i+2007/2009+ Foredlere'og'forskere'i'Skogfrøverket'og'

Detaljer

Nytt frø, nye egenskaper

Nytt frø, nye egenskaper Nytt frø, nye egenskaper Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap NordGen Skogs temadag, Gardermoen 22. mars 2011 Bakgrunn > 2006: Svært godt frøår og stor frøsanking over hele Østlandet og i Midt-Norge.

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

Skogplanteforedling og skogskjøtsel viktig kombinasjon for klimavennlig verdiskaping i skogen

Skogplanteforedling og skogskjøtsel viktig kombinasjon for klimavennlig verdiskaping i skogen Skogplanteforedling og skogskjøtsel viktig kombinasjon for klimavennlig verdiskaping i skogen Arne Steffenrem 12, Øyvind Meland Edvardsen 2, Harald Kvaalen 1 1) Skog og landskap 2) Skogfrøverket Kvatninga

Detaljer

Foredling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana

Foredling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana Foredling av gran på Vestlandet Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana Bakgrunn > I skogbrukssammenheng er Vestlandet spesielt på mange måter. > Viktigst er nok det store produksjonspotensialet,

Detaljer

Strategi for skogplanteforedling

Strategi for skogplanteforedling Strategi for skogplanteforedling 2010 2040 Strategiprosessen Grundig prosess med workshop og høring, men som har tatt tid! Svært positive tilbakemeldinger fra skognæring og skogforvaltning Skogbruket ønsker

Detaljer

Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave?

Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave? Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave? Mari Mette Tollefsrud, leder og sekretær i Kontrollutvalget for frøforsyningen til skogbruket, forsker på Skog og landskap

Detaljer

Resultater fra forsøk med avkom fra Kaupanger granfrøplantasje

Resultater fra forsøk med avkom fra Kaupanger granfrøplantasje R-2005-8.fm Page 1 Wednesday, January 4, 2006 4:11 PM Resultater fra forsøk med avkom fra Kaupanger granfrøplantasje Tore Skrøppa, Ketil Kohmann, Øystein Johnsen Norsk institutt for skogforskning 1432

Detaljer

Head. Innhold. Styret Ansatte Kontrollutvalget 4. Styrets beretning for 2007 5. Resultatregnskap 6. Balanse 7. Noter til regnskapet 8

Head. Innhold. Styret Ansatte Kontrollutvalget 4. Styrets beretning for 2007 5. Resultatregnskap 6. Balanse 7. Noter til regnskapet 8 Årsmelding 2007 Head Innhold Styret Ansatte Kontrollutvalget 4 Styrets beretning for 2007 5 Resultatregnskap 6 Balanse 7 Noter til regnskapet 8 Revisjonsberetning 9 Frøverksdrift 0 Forvaltningsoppgaver

Detaljer

Arv. ARV - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Arv. ARV - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no Arv Kapittel 1 - Genetisk variasjon side. 1 Genetisk variasjon - forutsetningen for seleksjon... side. 2 Gener i planteforedlingen side. 3 Genetisk variasjon i tilpasningsegenskaper side. 4 Genetisk variasjon

Detaljer

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Vinst ved foredling av skogstre Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Tema Foredling og frøplantasjar Auka vekst Betre kvalitet Auka karbonbinding Utvalg 20 25 % Evaluering Genetisk tynning Foredling Frøplantasjer/arkiver

Detaljer

skogfrøverket årsmelding Innhold Forsiden: Bilde side 2. Baksiden:

skogfrøverket årsmelding Innhold Forsiden: Bilde side 2. Baksiden: Årsmelding Innhold Innhold Styret ansatte kontrollutvalget... 4 Styrets beretning... 5 Resultatregnskap... 8 Balanse... 9 Noter til regnskapet... 10 Revisjonsberetning... 13 Frøverksdrift... 14 Forvaltningsoppgaver...

Detaljer

Skogfrøverkets svartorfrøplantasje. etablert seg godt og vil om få år produsere rikelig med frø. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket

Skogfrøverkets svartorfrøplantasje. etablert seg godt og vil om få år produsere rikelig med frø. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket Årsmelding 2008 Skogfrøverkets svartorfrøplantasje på Sanderud har etablert seg godt og vil om få år produsere rikelig med frø. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket Innhold Innhold Innhold 3 Styret Ansatte

Detaljer

Klimatilpasset gran i Midt Norge

Klimatilpasset gran i Midt Norge Prosjektrapport Klimatilpasset gran i Midt Norge Prosjektperiode: 2012 2014. Prosjektnummer hos Skog og landskap: 116003 Administrativt ansvarlig: Dan Aamlid, Avdelingsdirektør, Skog og landskap Prosjektledelse:

Detaljer

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no Skogskjøtsel Planteforedling er en del av skogskjøtselen side. 1 Foredlingsgevinst i vekst betyr økning av boniteten side. 2 Virkeskvalitet side. 3 Virkeskvalitet i foredlingen side. 4 Foredlingsmålene

Detaljer

Kleng. Frøavl NORSK PERSPEKTIV PÅ NORDISK SAMARBEID I SKOGFRØ- FORSYNINGEN. Rapport 07/2015. Foredling. fra Skog og landskap

Kleng. Frøavl NORSK PERSPEKTIV PÅ NORDISK SAMARBEID I SKOGFRØ- FORSYNINGEN. Rapport 07/2015. Foredling. fra Skog og landskap Rapport 07/2015 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- NORSK PERSPEKTIV PÅ NORDISK SAMARBEID I SKOGFRØ- FORSYNINGEN

Detaljer

skogfrøverket årsmelding 2009 Innhold Innhold

skogfrøverket årsmelding 2009 Innhold Innhold Årsmelding 2009 Innhold Innhold Innhold...3 Styret ansatte kontrollutvalget...4 Styrets beretning...5 Resultatregnskap...7 Balanse...8 Noter til regnskapet...9 Revisjonsberetning... 11 Frøverksdrift...

Detaljer

Artikkelsamling: Strategi for skogplanteforedling 2010 2040

Artikkelsamling: Strategi for skogplanteforedling 2010 2040 Artikkelsamling: Strategi for skogplanteforedling 2010 2040 Innhold Genetisk variasjon i foryngelsesmaterialene og i foredlingspopulasjonen gjennom generasjoner... 2 Genetisk gevinst Det store foredlingsmålet!...

Detaljer

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap Hvilken risiko tar den enkelte skogeier ved å la pris styre valget av plantemateriale, og hvilke konsekvenser kan konkurransen få for norske skoger på sikt? Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og

Detaljer

Forskning. FORSKNING - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Forskning. FORSKNING - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no Forskning Introduksjon side. 1 Grunnleggende foredlingsforskning: Genetisk variasjon side. 2 Ettereffektene side. 3 Woven side. 4 WoodRes side. 5 Nyfrø side. 6 Markørassistert foredling I side. 7 Markørassistert

Detaljer

Utvikling og skader i plantefelt med granplanter fra Lyngdal frøplantasje og handelsprovenienser

Utvikling og skader i plantefelt med granplanter fra Lyngdal frøplantasje og handelsprovenienser Utvikling og skader i plantefelt med granplanter fra Lyngdal frøplantasje og handelsprovenienser Tore Skrøppa Norsk institutt for skogforskning Høgskoleveien 8 1432 Ås Ragnar Sand Orreveien 1 7820 Spillum

Detaljer

Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel.

Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel. Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel. Utarbeidet av: Jo Petter Grindstad, Glommen Skog SA Dato: 13.12.2016

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. NMSK skogkultur m.m. Frist for å melde forbruk: 1. august

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. NMSK skogkultur m.m. Frist for å melde forbruk: 1. august NMSK skogkultur m.m. Frist for å melde forbruk: 1. august Dette er ståa Frå statistikken 2014 120 planting 411 100 1784 da 125 juletre 17 900 130 supplering 6 800 131 mek etterarb 62! 133 avstandsreg 61!

Detaljer

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon i naturlige populasjoner grunnlag for foredling Mari Mette Tollefsrud Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon Summen av forskjeller i genotypene til individene i en populasjon Oppstår

Detaljer

Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet

Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet Landbruks- og matdepartementet Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet Ekspedisjonssjef Pål Vidar Sollie, Sem, Asker, 21. mars 2017 Foto: Biri planteskole Meld. St. 6 (2016-2017) Verdier i vekst Skog-

Detaljer

Høye trær på Vestlandet

Høye trær på Vestlandet Høye trær på Vestlandet Jan-Ole Skage Norsk institutt for skog og landskap Regionkontor Vest-Norge, Fana Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har de siste årene gjort målinger av flere

Detaljer

Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga?

Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga? Landbruks- og matdepartementet Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga? Seniorrådgiver Terje Hoel, Vegårshei, 14. juni 2017 Foto: Biri Biri planteskole Meld. St. 6 (2016-2017)

Detaljer

Juletrekvalitetar etter open pollinering i gran frå Stange og Eløy frøplantasjar

Juletrekvalitetar etter open pollinering i gran frå Stange og Eløy frøplantasjar Juletrekvalitetar etter open pollinering i gran frå Stange og Eløy frøplantasjar Hans Nyeggen, Jan-Ole Skage og Åge Østgård Skogforsk 2005 2 Forord Forsøka i denne rapporten vart lagt ut som ein del av

Detaljer

Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima

Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima Gunnhild Søgaard Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Klimasmart landbruk, konferanse i Vestfold 22. nov. 2016 Tema Forutsetninger Foryngelse

Detaljer

skogfrøverket årsmelding Innhold Innhold

skogfrøverket årsmelding Innhold Innhold Årsmelding Innhold Innhold Innhold...3 Styret ansatte kontrollutvalget...4 Styrets beretning...5 Resultatregnskap...8 Balanse...9 Noter til regnskapet...10 Revisjonsberetning... 13 Frøverksdrift... 15

Detaljer

Juletrekvalitetar etter kontrollerte krysningar med gran frå Drogseth og Romedal frøplantasjar

Juletrekvalitetar etter kontrollerte krysningar med gran frå Drogseth og Romedal frøplantasjar Rapport 2-05-Skage.fm Page 1 Tuesday, April 19, 2005 1:23 PM Juletrekvalitetar etter kontrollerte krysningar med gran frå Drogseth og Romedal frøplantasjar Hans Nyeggen (hans.nyeggen@skogforsk.no) og Jan

Detaljer

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold NordGen 21.03.17 Ellen A. Finne Skogbruksåret 2016 Areal: 45% grandominert / 50% løv/furu dominert Avvirket 420.000 m3 / (40% eksportert) 1,2 mill planter

Detaljer

Skogfrøverket i en spennende tid!

Skogfrøverket i en spennende tid! Årsmelding i en spennende tid! For var et år med stor aktivitet og flere viktige begivenheter. Opptakten kom allerede i, med god blomstring og frømodning på gran. Gjennom høsten og vinteren ble det derfor

Detaljer

Kunde_INFO nr 3 Mars 2014

Kunde_INFO nr 3 Mars 2014 Kunde_INFO nr 3 Mars 2014 Informasjon om nye frøpartier med fjelledelgran I mars i år fikk vi inn to nye frøpartier med fjelledelgran. Ett parti fra Upper Fraser Valley i British Columbia i Canada og ett

Detaljer

GJØDSLING OG TETTERE PLANTING

GJØDSLING OG TETTERE PLANTING 11. NOVEMBER 2016 GJØDSLING OG TETTERE PLANTING NYE TILSKUDDSORDNINGER 20150319 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern av skog som klimatiltak

Detaljer

Foredling og skogskjøtsel for høyere produksjon av kvalitetsvirke De viktige valgene! Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap

Foredling og skogskjøtsel for høyere produksjon av kvalitetsvirke De viktige valgene! Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap Foredling og skogskjøtsel for høyere produksjon av kvalitetsvirke De viktige valgene! Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap 2009 Grana er anvendelig Foredling er veldig langsiktig: Hva etterspørres

Detaljer

Søknad om støtte til prosjektet «Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring»

Søknad om støtte til prosjektet «Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring» NORGES SKOGEIERFORBUND NORSKOG Til: Skogtiltaksfondet Oslo, 9.11.2015 Søknad om støtte til prosjektet «Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring» Norges Skogeierforbund (og Norskog) søker

Detaljer

Klima. KLIMA - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Klima. KLIMA - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no Klima Innledning side. 1 Albedo og terpener side. 2 Klimatilpasning side. 3 Epigenetikk side. 4 Pollenspredning side. 5 Skog som tiltak for å fange og lagre CO2 side. 6 Modeller gir ulike prediksjoner

Detaljer

NSFP-temadagen; frø, foredling og fremskritt

NSFP-temadagen; frø, foredling og fremskritt Sammendrag av foredrag presentert på NSFP-temadagen; frø, foredling og fremskritt ved Hamar Sagbladfabrikk den 25. januar 2006 Foredrag: Frøavl og skogplanteforedling i Norge. Øyvind Meland Edvardsen,

Detaljer

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hva er genetisk variasjon? Man kan se på genetisk variasjon på mange nivå Variasjon i egenskaper

Detaljer

Hvorfor plante enda tettere?

Hvorfor plante enda tettere? Hvorfor plante enda tettere? Gunnhild Søgaard (PhD), Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Vårsamling 2016 for skogbruket i Hedmark og Oppland Elverum 5. april 2016 Økt lønnsomhet Økt volumproduksjon Mer

Detaljer

Høstskudd og toppskader i genetiske forsøk med gran; variasjon og sammenhenger med vekst og vekstrytme

Høstskudd og toppskader i genetiske forsøk med gran; variasjon og sammenhenger med vekst og vekstrytme Høstskudd og toppskader i genetiske forsøk med gran; variasjon og sammenhenger med vekst og vekstrytme NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 23 2017 Tore Skrøppa og Arne Steffenrem Divisjon for skog og utmark/avdeling

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet «Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: utbredelse, genetikk og skogskjøtsel»

Sluttrapport for prosjektet «Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: utbredelse, genetikk og skogskjøtsel» Sluttrapport for prosjektet «Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: utbredelse, genetikk og skogskjøtsel» Prosjektet har hatt varighet fra 1.1.2014 til 31.12.2016. Prosjektet har vært ledet av

Detaljer

Bør vi plante mer furu?

Bør vi plante mer furu? Bør vi plante mer furu? NordGen Skogs temadag: Foryngelse skogens fundament Comfort Hotel Runway, Gardermoen, 22. mars 2011 Torfinn Kringlebotn, Fylkesmannen i Hedmark Skog- og trestrategien Mål for Hedmark

Detaljer

Kvalitet og kvalitetskrav for skogplanter i Norge (Prosjektperiode ) Sluttrapport

Kvalitet og kvalitetskrav for skogplanter i Norge (Prosjektperiode ) Sluttrapport Kvalitet og kvalitetskrav for skogplanter i Norge (Prosjektperiode 2012-2013) Sluttrapport Sammendrag Retningslinjer om kvalitetskrav til skogplanter ble vedtatt i 1995, og er hjemlet i Forskrift om skogfrø

Detaljer

Foto: Hans Olav H. Egge. Norges lengste lindeallé på Hoel gård, på Nes på Hedmarken.

Foto: Hans Olav H. Egge. Norges lengste lindeallé på Hoel gård, på Nes på Hedmarken. æ Foto: Hans Olav H. Egge. Norges lengste lindeallé på Hoel gård, på Nes på Hedmarken. 1 Innledning... 3 Genetiske ressurser... 3 Oppfølging av internasjonale forpliktelser... 3 Norsk genressurssenter

Detaljer

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Glommen lanserer nå sin 0 0-visjon. Denne er et uttrykk for en ambisjon om at den nye skogen som etableres etter at den gamle skogen avvirkes, så raskt som

Detaljer

Innhold. Artikkel: Foredling av lutzgran i Nord-Norge Noen aktuelle frøkilder av fjelledelgran i British Columbia og Washington

Innhold. Artikkel: Foredling av lutzgran i Nord-Norge Noen aktuelle frøkilder av fjelledelgran i British Columbia og Washington Årsmelding Innhold Innhold Innhold... 3 Styret ansatte kontrollutvalget... 4 Styrets beretning... 5 Resultatregnskap... 7 Balanse... 8 Noter til regnskapet... 9 Revisjonsberetning... 12 Skogfrøverkets

Detaljer

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen. Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen

Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen. Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Bakgrunn > Færre utsatte planter per dekar enn tidligere gir

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og HØRING AV FORSLAG TIL FORSKRIFT OM UTSETTING AV UTENLANDSKE TRESLAG

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og HØRING AV FORSLAG TIL FORSKRIFT OM UTSETTING AV UTENLANDSKE TRESLAG SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201004063 : E: K02 : Arnt Mørkesdal Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og 26.08.2010 10/10 innlandsfiskenemnd HØRING

Detaljer

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale

Detaljer

Utvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

Utvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Utvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Per Anker Pedersen Institutt for plante- og miljøvitenskap Foto: Per Anker Pedersen hvis ikke annet er oppgitt Parken ved

Detaljer

GJØDSLING. Foto: Mjøsen Skog. Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta

GJØDSLING. Foto: Mjøsen Skog. Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta GJØDSLING Foto: Mjøsen Skog 1 STATUS OG ERFARINGER GJØDSLING Gjødsling endte på litt over 80.000 dekar i 2016. 40% tilskudd Rett under 11 mill i tilskudd er utbetalt Kontroll er utfordrende Kartfesting

Detaljer

FAGSAMLING I SKOGBRUK 14. JUNI 2017 VEGÅRSHEI. Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet

FAGSAMLING I SKOGBRUK 14. JUNI 2017 VEGÅRSHEI. Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet FAGSAMLING I SKOGBRUK 14. JUNI 2017 VEGÅRSHEI Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet 20150319 HVORFOR PLANTE TETT? Fordeler og ulemper på kort og lang sikt Denne delen av

Detaljer

Vi gir vår tilslutning til de fleste hovedtrekk og prioriteringer i høringsuttalelsen. Vi vil dog anføre følgende bemerkninger;

Vi gir vår tilslutning til de fleste hovedtrekk og prioriteringer i høringsuttalelsen. Vi vil dog anføre følgende bemerkninger; Det Norske Skogfrøverket HAMAR Hønefoss 23.09.2010 Felles høringsuttalelse fra Mjøsen Skog BA og Viken Skog BA på Strategi for skogplanteforedling 2010 2040 Vi har mottatt, og tidligere også vært involvert

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Alder og utviklingstrinn

Alder og utviklingstrinn Alder og utviklingstrinn Skogressurser og karbonkretsløp Alder og utviklingstrinn Skogen i Norge blir stadig eldre og andelen gammelskog øker. Begnadalen, Oppland. Skogens alder og utviklingstrinn er viktig

Detaljer

CE Flensborg FP 625 P 204 1Å 15+ 3,20. SERBERGRAN PICEA OMORICA RyeNørskov F477 BP 2/ ,50 Ringsaker E PM60 2Å ,50

CE Flensborg FP 625 P 204 1Å 15+ 3,20. SERBERGRAN PICEA OMORICA RyeNørskov F477 BP 2/ ,50 Ringsaker E PM60 2Å ,50 PRISLISTE 2017 REIERSØL PLANTESKOLE REIERSØLVEIEN 400 4820 FROLAND telefon : 37 03 84 00 planteskole@reiersol.no www.reiersol.no ------------------------------------------------------------ PRIS I KR EKS.

Detaljer

Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge 2015-2018

Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge 2015-2018 Norsk genressurssenters Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge 2015-2018 Foto: Dan Aamlid/NIBIO Innhold Innledning... 3 Genetiske ressurser og deres betydning

Detaljer

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Svendsen et al., 2004 Quat. Sci. Rev. Tidligere klimaendringer har dramatisk påvirket utbredelsen

Detaljer

Standard for utplantingstall

Standard for utplantingstall Ny Standard for utplantingstall i gran for Innlandet Skogbrukets kursinstitutt 2011 Sammendrag Det er i de senere årene vakt bekymring at antall utsatte planter pr. dekar er gått ned i fylkene Oppland

Detaljer

Trær i Kulturlandskapet. Arne Sæbø

Trær i Kulturlandskapet. Arne Sæbø Trær i Kulturlandskapet Arne Sæbø Trærne i kulturlandskapet; Problem, utfordring eller mulighet? Globalisering Nasjonal politikk NO x og Klima Privatøkonomiske valg og prioriteringer Gjengroing i norske

Detaljer

Klage på hogst ved Grågåstjern i Halden kommune

Klage på hogst ved Grågåstjern i Halden kommune Halden kommune v/leder Miljø og landbruk Harald Nøding Østvik Klage på hogst ved Grågåstjern i Halden kommune Naturvernforbundet i Østfold har på oppfordring av lokale hytteeiere befart et hogstfelt vest

Detaljer

Pantebøker: Hedmark fylke

Pantebøker: Hedmark fylke Pantebøker: Hedmark fylke Dagens kommunenavn (2016) Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i SAH finnes t.o.m. 1950. Yngre protokoller er registrert her Ringsaker Nes, gnr. 1-14, 16-30, 32-54,

Detaljer

RAPPORT NR. 18 / Statusrapport for foryngelseskontroll 2014

RAPPORT NR. 18 / Statusrapport for foryngelseskontroll 2014 RAPPORT NR. 18 / 2015 04.03.2015 Statusrapport for foryngelseskontroll 2014 Rapport: Statusrapport for foryngelseskontroll 2014 Avdeling: Avdeling ressurs og areal / Skog og kulturlandskap (SSK) Dato:

Detaljer

Etter forespørsel fra Tom Dybwad, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, besøkte jeg Vigdalstøl den 26.07.2010. Formålet med besøket var å undersøke

Etter forespørsel fra Tom Dybwad, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, besøkte jeg Vigdalstøl den 26.07.2010. Formålet med besøket var å undersøke Etter forespørsel fra Tom Dybwad, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, besøkte jeg Vigdalstøl den 26.07.2010. Formålet med besøket var å undersøke forekomster av ikke stedegen gran innenfor det ganske nyopprettete

Detaljer

Forynging av skog med foredla plantematerial. Produksjon, kvalitet, økonomi. Harald H Kvaalen Skog og landskap

Forynging av skog med foredla plantematerial. Produksjon, kvalitet, økonomi. Harald H Kvaalen Skog og landskap Forynging av skog med foredla plantematerial. Produksjon, kvalitet, økonomi Harald H Kvaalen Skog og landskap Kvifor plante skog? Trevirke er ein ekstremt allsidig fornybar ressurs Stadig nye avanserte

Detaljer

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping En informasjonsbrosjyre om skogplanting fra Skogplanter Midt-Norge AS, Megarden og Alstahaug Planteskole og ALLSKOG SA PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping HVORFOR PLANTE SKOG? Den raskeste

Detaljer

Skogressurser og karbonkretsløp

Skogressurser og karbonkretsløp På Vestlandet er det naturlig lauv- og furuskog. Tilplanting med gran gjør at det nå er like mye barskog som lauvskog. Fusa, Hordaland. Foto: John Y. Larsson, Til tross for store regionale forskjeller

Detaljer

Utregning av treets alder og høyde

Utregning av treets alder og høyde Veiledning til TRE-FENOLOGI Introduksjon Fenologi er studiet av årstidsvariasjoner hos planter og dyr, periodiske forandringer som varierer med sesong og temperatur. Skogsatte landskap er blant de mest

Detaljer

Last ned Bobilguiden; Sørlandet og Østlandet - Magne Klann. Last ned

Last ned Bobilguiden; Sørlandet og Østlandet - Magne Klann. Last ned Last ned Bobilguiden; Sørlandet og Østlandet - Magne Klann Last ned Forfatter: Magne Klann ISBN: 9788293578031 Antall sider: 325 Format: PDF Filstørrelse: 17.02 Mb BOBILGUIDEN, Sørlandet og Østlandet beskriver

Detaljer

Handlingsplan for bevaring og bruk av genetiske ressurser hos skogtrær i Norge

Handlingsplan for bevaring og bruk av genetiske ressurser hos skogtrær i Norge Handlingsplan for bevaring og bruk av genetiske ressurser hos skogtrær i Norge 2007-2010 Vedtatt av Norsk genressurssenter 20. august 2007 Innledning Den første handlingsplanen ble utarbeidet av sekretariatet

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Sak 14/2010 Lisensfelling på ulv i 2010/2011 ny vurdering Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget:

Detaljer

Rapport fra Genressursutvalget for skogtrær for perioden 2001-2006

Rapport fra Genressursutvalget for skogtrær for perioden 2001-2006 Genressursutvalget for skogtrær Sekretariat: Skogforsk 1432 Ås/5244 Fana Rapport fra Genressursutvalget for skogtrær for perioden 2001-2006 1. Om genressursutvalget 1.1 Oppnevning og mandat Nasjonalt utvalg

Detaljer

Rapport-nr.: 17/ Statusrapport for foryngelseskontroll 2013

Rapport-nr.: 17/ Statusrapport for foryngelseskontroll 2013 Rapport-nr.: 17/2014 13.06.2014 Statusrapport for foryngelseskontroll 2013 Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 11 Rapport: Statusrapport for foryngelseskontroll 2013 Avdeling: Seksjon: Ressurs og

Detaljer

Viten fra Skog og landskap 2/07 SKOGEN PÅ SØRVESTLANDET

Viten fra Skog og landskap 2/07 SKOGEN PÅ SØRVESTLANDET Viten fra Skog og landskap 2/07 SKOGEN PÅ SØRVESTLANDET Referat fra Kontaktkonferansen mellom skogbruket og skogforskningen i Sandnes 2. og 3. oktober 2006 Red.: Severin Woxholtt Norsk institutt for skog

Detaljer

VIRKSOMHETEN TIL UTVIKLINGSFONDET FOR SKOGBRUKET I 2003

VIRKSOMHETEN TIL UTVIKLINGSFONDET FOR SKOGBRUKET I 2003 VIRKSOMHETEN TIL UTVIKLINGSFONDET FOR SKOGBRUKET I 2003 Opprettelse av fondet Utviklingsfondet for skogbruket ble opprettet ved kgl. res. av 25.02.77. Bakgrunnen for opprettelsen av fondet var at man kunne

Detaljer

Soppsykdommer og skadeinsekter på kongler og frø

Soppsykdommer og skadeinsekter på kongler og frø Soppsykdommer og skadeinsekter på kongler og frø SKOGFRØVERKET Stiftelsen Det norske Skogfrøverk Innledning Stiftelsen Det norske Skogfrøverk har til formål å sørge for en landsdekkende tilgang på skogfrø

Detaljer

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 STEINKJER Vår dato: 20.02.2017 Vår referanse: 17/19700-1 Deres dato: Deres referanse: Foryngelseskontrollen 2017 Årets foryngelseskontroll skal gjennomføres

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Årsrapport 2004 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog

Årsrapport 2004 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog Vol.8 Nr.128 24 Årsrapport 24 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog Inger S. Fløistad, Planteforsk Plantevernet inger.floistad@planteforsk.no Sammendrag Prosjektet Etablering av lauvskog skal

Detaljer