Frøplantasjer. FRØPLANTASJER - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no
|
|
- Bent Didriksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Frøplantasjer Introduksjon side. 1 De norske Skogfrøplantasjene side. 2 Bruksområder side. 3 Sanderud side. 4 Svenneby side. 5 Kaupanger side. 6 Jordtveitmonen side. 7 Kilen side. 8
2 e Bok: Frøplantasjene Av: Øyvind Meland Edvardsen og Ragnar Johnskås I en skogfrøplantasje er formålet å produsere genetisk og fysiologisk godt frø for skogbruksformål. Forsøk viser at en skogeier kan regne med en økt virkesproduksjon på 5 15 % ved bruk av frøplantasjefrø framfor vanlig bestandsfrø. Etterhvert som frøplantasjene blir tynnet eller fornyet, basert på informasjon fra avkomforsøk, vil foredlingsgevinsten bli betydelig større. I denne e boken finner du beskrivelser av frøplantasjene og hvilke områder de skal forsyne med frø. Bildet viser Jordtveitmonen frøplantasje hvor det dyrkes korn mellom radene. En effektiv metode for ugraskontroll som også bidrar til å gjødsle frøplantasjetrærne og gir arealet bedre fremtoning i miljøet. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket Side 1 av 8
3 De norske skogfrøplantasjene Frøplantasjene er ulike avhengig av hvilke prinsipper som er brukt for etableringen og foredlingsnivået på avlsmaterialet som er brukt! Frøplantasjene er oftest anlagt som klonplantasjer, med podninger eller stiklinger av utvalgte avlstrær. Trær som er podet blomstrer villigere og i yngre alder enn trær fra frø. Utvalgtet kan være rent fenotypisk eller basert på genetisk informasjon som er fremskaffet gjennom enten korttids eller langtids avkomforsøk. Når de opprinnelige fenotypisk utvalgte avlstrærne brukes i frøplantasjen kalles den en 1. generasjons frøplantasje. Første generasjons frøplantasjer er anlagt i flere omganger avhengig av utvalgsmetoden. De første frøplantasjene fra 1960 tallet kalles gjerne 1. omgang og utvalget her er gjort i eldre naturskog. Den 2. omgangen er gjerne frøplantasjer hvor utvalget er gjort i ulike typer forsøk og yngre produksjonsskog. Den 3. omgangen er frøplantasjer som er anlagt med testede avlstrær. Frøplantasjer som er anlagt med testet materiale fra en 2. generasjons foredlingspopulasjon kalles for 2. generasjons frøplantasjer. Noen frøplantasjer er anlagt med frøplanter og kalles for frøplanteplantasjer. De fleste frøplanteplantasjer er anlagt parallellt med avkomforsøk. Her kan du laste ned en detaljert oversikt over norske skogfrøplantasjer! Kartet viser frøplantasjene i Norge. Granfrøplantasjene er merket med rødt. Grønt er frøplantasjer med andre treslag. NB: Kartet er ikke fullstendig. Side 2 av 8
4 Bruksområder for frøplantasjer av gran Bruksområdene for frøplantasjene indikerer rammene for hvor bruk av de ulike frøplantasjematerialene normalt skal gi en god etablering og vekst. Bruksområdene er generelle og som ved all skogetablering gjelder at best resultat oppnås med god kunnskap om miljøforholdene på foryngelses feltet! Prøv Skogfrøverkets veiledningsfunksjon eller få veiledning i forbindelse med din frøbestilling! Frøplantasje Bruksområde* Frøplantasje Bruksområde Bastøy C1 2, D1 2 Hallen C3 4, E3 4 Kilen C1 2, D1 2, E1 2, F1 2 Romedal A3, B3 4, C4, E4, Im4, Ii4, Hm4, Hi4 Stange (norske mortrær) Stange, seintskytende** A1 2, B1 2, C2, D2, E2 3, F2, G3 4, H3, I3 Drogseth A3 4, B4 5, C4 5 A1 2, B1 2, C1 2, D1 2, E1 2, F1, G1 3, H1 2, I1 2, J1 2 Svenneby A3 4, B3 5, C4 5 Jordtveitmonen Cv1 2, D2 3, E1 3, F1 3, Gi2 3, GM2 3 Opsahl A4 6, B5 7, C5 8 Møystad B1 3, C2 3 Kaupanger sams A4 6, B5 7, C5 8, Hi5 6, Ii 5, Gi5 6, Jm4, Ji4 Sanderud A1 2, B1 3, C2 3 Kaupanger frostherdig*** A4 6, B5 7, C5 8, Hi5 6, Ii 5 Huse (norske mortrær) A2, B2 3, C2 3, D3, E2 3, F3 Undesløs K1 3, L1 2, M1, N1 2, Ji2 3 Årøy G1 3, H1 3, I1 3, J1 2 Lyngdal, Epledal K1 3, L1 2, M1, N1 2, O1, P1, Q1, R1 * Bruksområder refererer til sankeområder for skogfrø. ** For Stange seintskytende anbefalingen gjelder for bruk på Østlandet i områder spesielt utsatt for vårfrost. *** Kaupanger frostherdig består av frø fra kloner utvalgt og testet for frostherdighet om høsten. Side 3 av 8
5 Sanderud frøplantasje Bruksområde: A1 3, B1 3, C2 3 Areal frøplantasje: 227 dekar Areal klonarkiv: 213 dekar Sanderud er Norges største frøplantasje for gran og vil i framtida sørge for full dekning av behovet for granfrø i Østlandsområdet opp til 350 m o.h. Utgangsmaterialet for frøplantasjen Sanderud er 60 avlstrær valgt ut av Skogforsk på slutten av 80 tallet. Disse avlstrærne ble podet i Biri og Sønsterud planteskole og plantet ut på feltet nærmest E6 i I 2000 og 2001 podet Skogfrøverket inn 15 nye avlstrær, som er blant de beste avkommene fra de beste familiene i krysningsforsøk plantet ut i perioden På Sanderud er det også anlagt et klonarkiv for gran på Østlandet. I 2005 tynnet Skogfrøverket borte de dårligste avlstrærne i deler av frøplantasjen, slik at de i liten grad kom til å bidra med pollen og frø i frøåret Klonarkivet på Sanderud i vinterskrud. Her er det arkivert ca. 700 kloner som fortiden er i avkomtest. Foto: Skogfrøverket Side 4 av 8
6 Svenneby frøplantasje Bruksområde: A3 4, B3 4, C4 5 Areal : 240 dekar Svenneby frøplantasje ligger på ei øy i Glomma i Våler kommune, nær grensa til Åsnes. Plantasjen ble anlagt i 1961 og produserer granfrø for bruk på Østlandsområdet m o.h. De aller fleste avlstrærne stammer fra Hedmark og Oppland. På 80 tallet ble 25 av de opprinnelige 212 avlstrærne tynnet ut på bakgrunn av resultater fra avkomforsøk. I frøåret 1993 ble nordre halvedel av plantasjen avvirket. Det ble satt igjen 3 4 trær pr. dekar og et par rader i ytterkant av plantasjen for å sikre en tilstrekkelig pollenproduksjon i den nye frøplantasjen. Under en skjerm av "pollentrær" ble det så plantet nye grunnstammer. Podingen startet i 2000 med 10 nye avlstrær valgt ut blant avkommene i en krysningsserie fra Opsahl frøplantasje. Hovedtyngden av podearbeidet på den nyetablerte delen av Svenneby ble fullført våren avlstrær ble valgt ut blant klonmaterialet i Svenneby og Drogseth frøplantasjer på bakgrunn av resultater fra avkomforsøk, knoppsettings forsøk og klonstudier. I utvalget ble det lagt vekt på klimatilpasning, generelle kvalitetsegenskaper, vekst, overlevelse og lite skader. I forkant av frøåret 2006 ble det utført en mindre genetisk tynning av frøplantasjen. I forbindelse med konglesankingen ble en stor del av den gjenværende eldste delen av frøplantasjen avvirket. Denne delen skal fornyes med ca. 50 godt testede avlstrær for klimatilpasning, produksjon og kvalitet. De nye frøplantasje avdelingene på Svenneby kan begge kategoriseres som 3. omgang frøplantsjer. Svenneby er den frøplantasjen som har levert mest frø gjennom årene. Et av de nye testede avstrærne i Svenneby frøplantasje. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket Side 5 av 8
7 Kaupanger frøplantasje Bruksområde: A4 6, B5 6, C5 8 Areal: 237 dekar Arbeidet med å anlegge Kaupanger frøplantasje begynte ii Frøplantasjen omfatter et totalt areal på ca. 260 dekar, hvorav 237 dekar er granfrøplantasje. Det resterende arealet består av frøplantasjer og trearkiv med sitkagran Picea sitchensis, engelmannsgran Picea engelmanni og nobelgran Abies nobilis. Avlstrærne i den eldre delen av Kaupanger granfrøplantasje er plusstrær hentet fra m o.h. på Østlandet. Kaupanger har velegnet klima for frøproduksjon med et godt sommerklima og relativt lite nedbør. Frømaterialet herfra får en senere skuddskyting og vekstavslutning på grunn av det varmere miljøet under blomstring og utvikling av frø. Noe som gjør plantematerialet mindre utsatt for vårfrost. Det er produsert rikelig med frø i Kaupanger. Kaupanger frostherdig er en nyere avdeling med avlstrær utvalgt og testet med hensyn til frostherdighet om høsten. Kaupanger frøplantasje. Foto: Øyvind Meland Edvardsen Side 6 av 8
8 Jordtveitmonen frøplantasje Bruksområde: E1 3, F1 3, Cv1 2 Areal: 100 dekar Jordtveitmonen frøplantasje ligger i Evje & Hornes kommune i Aust Agder. Plantasjen er på ca. 100 dekar og vil kunne forsyne begge Agder fylkene med granfrø opp til 350 m o.h. Podingen i Jordtveitmonen frøplantasje startet i 1996 og har pågått fram til I frøplantasjen er det 122 forskjellige avlstrær, som ble valgt ut i fine bestand fra 100 til 300 m o.h. De fleste av avlstrærne er fra naturbestand. Det ble under utvalget bevisst unngått plantede bestand hvor det var mistanke om mellomeuropeisk herkomst. Viktige utvalgskriterier var god klimatilpasning og vurdering av trærnes kvalitetsegenskaper. Viktige faktorer ved utvalget var: god vekst mangel på skader, bl.a. gankvist råtefrihet rett og fin stammeform liten avsmalning jevn kvistsetting og lite høstskudd liten kvistdiameter Jordtveitmonen er en av våre yngste frøplantasjer og har ennå ikke blomstret i noen særlig grad. Foto: Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket Side 7 av 8
9 Kilen frøplantasje Bruksområde: C1 2, D1 2, E1 2, F1 2 Areal: 120 dekar Kilen frøplantasje ligger i et godt klimaområde i hjertet av Telemark. Kilen ble anlagt på slutten av 80 tallet, samtidig med Sanderud frøplantasje. Plantasjearealet er delt inn i fem avdelinger, det eldste podet i Alle avlstrærne stammer fra under 200 m o.h. i Telemark og frø herfra er fortrinnsvis tiltenkt brukt i Telemark. Kilen ligger vakkert til i hjertet av Telemark. Foto: Ragnar Johnsås, Skogfrøverket Side 8 av 8
Bærekraftig foredling
Øyvind Meland Edvardsen, Seniorrådgiver Skogfrøverket Arne Steffenrem, Forsker Skogfrøverket / NIBIO Bærekraftig foredling -anvendelse av forskningsresultatene Klimatilpasning Vår visjon Norsk skogplanteforedling
DetaljerStatus foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det?
Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det? Arne Steffenrem Norsk institutt for bioøkonomi / Skogfrøverket
DetaljerPrioriteringer og strategier for bærekraftig skogplanteforedling Vegårshei 14. juni Øyvind Meland Edvardsen Marte Friberg Myre & Arne
Prioriteringer og strategier for bærekraftig skogplanteforedling Vegårshei 14. juni 2017 - Øyvind Meland Edvardsen Marte Friberg Myre & Arne Steffenrem Frøverksdrift Skogplanteforedling Kontrolloppgaver
DetaljerForedlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap
Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap St.meld. nr. 39; Klimautfordringene Regjeringen mener økt innsats i skogplanteforedlingen
DetaljerKlar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge
Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO Generell presentasjon Skogplanteforedlingen i Midt- og Nord-Norge I samarbeid med Gisle
DetaljerFrøtilgang og bruk på Østlandet Honne 4. april Øyvind Meland Edvardsen. Skogfrøverket
Frøtilgang og bruk på Østlandet Honne 4. april 2017 - Øyvind Meland Edvardsen Skogfrøverket Millioner planter 120 Planteleveranser 1942-2016 100 80 Norsk frøplantasje 60 Importfrø Norsk bestandsfrø 2016
DetaljerBruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog
Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Skogfrøverket er ansvarlig for, og utfører den praktiske foredlingen Skog og landskap
DetaljerForedling, gran Foredlingsmøte, Hamar, 2. desember Ragnar Johnskås, Torstein Myhre, Jan Ole Skage og Arne Steffenrem
Foredling, gran Foredlingsmøte, Hamar, 2. desember 2014 Ragnar Johnskås, Torstein Myhre, Jan Ole Skage og Arne Steffenrem Frøplantasjer Pluss-tre utvalg 1. generasjon 1950-1998 1985-2030 Nye og bedre plantasjer
DetaljerFlytting av plantemateriale - gran
Flytting av plantemateriale - gran Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi Genetisk variasjon Lokal tilpasning Hvorfor flytte plantematerialer? Lover og regler Tidligere erfaringer
DetaljerHva kan vi forvente av skogplanteforedlingen? Arne Steffenrem Skogfrøverket / NIBIO Skog og tre, Gardermoen 1. juni 2017
Hva kan vi forvente av skogplanteforedlingen? Arne Steffenrem Skogfrøverket / NIBIO Skog og tre, Gardermoen 1. juni 2017 LangsikCg frøforsyning fra frøplantasjer Prognose for hele landet 60 50 Planter
Detaljer«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»
«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» Kunnskapsgrunnlaget for anbefalinger av plantematerialer til norsk granskog Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi
DetaljerForedlinga i Midt-Norge i Nordisk perspektiv tilgang til foredlet frø. Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO
Foredlinga i Midt-Norge i Nordisk perspektiv tilgang til foredlet frø Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO Kvatninga 26.3.2019 Tema Hva er formålet med «foredlinga i Midt- Norge»? Samarbeid:
DetaljerKan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker
Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker Jørn Henrik Sønstebø, Mari Mette Tollefsrud, Arne Steffenrem, Øyvind M. Edvardsen, Ragnar Johnskås, Anne E. Nilsen, Tor Myking, Yousry El Kassaby
DetaljerStrategi for skogplanteforedling 2010-2040
Strategi for skogplanteforedling 2010-2040 Kaupanger frøplantasje i Sogn. Et viktig anlegg for forsyning av frø for høyereliggende skog. Foto: Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket Høringsfrist 25. september
DetaljerGenetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø
Genetikk i skogen Jørn Henrik Sønstebø BAKGRUNN Genetisk variasjon basis for foredling Skogplanteforedling av gran Tradisjonell foredling Breeding without breeding Forvaltning av genetiske variasjonen
DetaljerSkogplanteforedling og skogskjøtsel
Skogplanteforedling og skogskjøtsel for klimavennlig verdiskaping i skogen Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap For KOLA VIKEN Kolbotn 20.10.2011 Skogen som klimaregulator > Mange offentlige
DetaljerForedling. FOREDLING - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no
Foredling Foredlingsstrategien side. 1 Foredlingsmål side. 2 Foredlingspopulasjoner side. 3 Foredlingspopulasjoner II side. 4 Nødvendig genetisk variasjon side. 5 Foredlingsgevinst side. 6 Tester side.
DetaljerBærekraftig skogplanteforedling
Bærekraftig skogplanteforedling Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten økes? Tor Myking Norsk institutt for bioøkonomi Photo: Dan Aamlid INNHOLD Hvorfor er dette viktig? Koloniseringen
DetaljerKystskogkonferansen, Harstad 9. juni 2016 Foredling og frøforsyning foredlingstrategier, frøplantasjeprogram og FoU»
Foto: Torstein Myhre, Skogfrøverket Kystskogkonferansen, Harstad 9. juni 2016 Foredling og frøforsyning foredlingstrategier, frøplantasjeprogram og FoU» Øyvind Meland Edvardsen, daglig leder Skogfrøverket
DetaljerForedlingsstrategi i utvikling. Arne Steffenrem og Øyvind Meland Edvardsen (Skog og landskap og Skogfrøverket)
Foredlingsstrategi i utvikling Arne Steffenrem og Øyvind Meland Edvardsen (Skog og landskap og Skogfrøverket) Strategi(for(skogplanteforedling(2010(4(2040( Strategiprosess+i+2007/2009+ Foredlere'og'forskere'i'Skogfrøverket'og'
DetaljerNytt frø, nye egenskaper
Nytt frø, nye egenskaper Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap NordGen Skogs temadag, Gardermoen 22. mars 2011 Bakgrunn > 2006: Svært godt frøår og stor frøsanking over hele Østlandet og i Midt-Norge.
DetaljerSkogplanteforedling og skogskjøtsel viktig kombinasjon for klimavennlig verdiskaping i skogen
Skogplanteforedling og skogskjøtsel viktig kombinasjon for klimavennlig verdiskaping i skogen Arne Steffenrem 12, Øyvind Meland Edvardsen 2, Harald Kvaalen 1 1) Skog og landskap 2) Skogfrøverket Kvatninga
DetaljerForedling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana
Foredling av gran på Vestlandet Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana Bakgrunn > I skogbrukssammenheng er Vestlandet spesielt på mange måter. > Viktigst er nok det store produksjonspotensialet,
DetaljerSkogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!
Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling
DetaljerStrategi for skogplanteforedling
Strategi for skogplanteforedling 2010 2040 Strategiprosessen Grundig prosess med workshop og høring, men som har tatt tid! Svært positive tilbakemeldinger fra skognæring og skogforvaltning Skogbruket ønsker
DetaljerKontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave?
Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave? Mari Mette Tollefsrud, leder og sekretær i Kontrollutvalget for frøforsyningen til skogbruket, forsker på Skog og landskap
DetaljerResultater fra forsøk med avkom fra Kaupanger granfrøplantasje
R-2005-8.fm Page 1 Wednesday, January 4, 2006 4:11 PM Resultater fra forsøk med avkom fra Kaupanger granfrøplantasje Tore Skrøppa, Ketil Kohmann, Øystein Johnsen Norsk institutt for skogforskning 1432
DetaljerHead. Innhold. Styret Ansatte Kontrollutvalget 4. Styrets beretning for 2007 5. Resultatregnskap 6. Balanse 7. Noter til regnskapet 8
Årsmelding 2007 Head Innhold Styret Ansatte Kontrollutvalget 4 Styrets beretning for 2007 5 Resultatregnskap 6 Balanse 7 Noter til regnskapet 8 Revisjonsberetning 9 Frøverksdrift 0 Forvaltningsoppgaver
DetaljerVinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås
Vinst ved foredling av skogstre Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Tema Foredling og frøplantasjar Auka vekst Betre kvalitet Auka karbonbinding Utvalg 20 25 % Evaluering Genetisk tynning Foredling Frøplantasjer/arkiver
DetaljerArv. ARV - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no
Arv Kapittel 1 - Genetisk variasjon side. 1 Genetisk variasjon - forutsetningen for seleksjon... side. 2 Gener i planteforedlingen side. 3 Genetisk variasjon i tilpasningsegenskaper side. 4 Genetisk variasjon
Detaljerskogfrøverket årsmelding Innhold Forsiden: Bilde side 2. Baksiden:
Årsmelding Innhold Innhold Styret ansatte kontrollutvalget... 4 Styrets beretning... 5 Resultatregnskap... 8 Balanse... 9 Noter til regnskapet... 10 Revisjonsberetning... 13 Frøverksdrift... 14 Forvaltningsoppgaver...
DetaljerSkogfrøverkets svartorfrøplantasje. etablert seg godt og vil om få år produsere rikelig med frø. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket
Årsmelding 2008 Skogfrøverkets svartorfrøplantasje på Sanderud har etablert seg godt og vil om få år produsere rikelig med frø. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket Innhold Innhold Innhold 3 Styret Ansatte
DetaljerKlimatilpasset gran i Midt Norge
Prosjektrapport Klimatilpasset gran i Midt Norge Prosjektperiode: 2012 2014. Prosjektnummer hos Skog og landskap: 116003 Administrativt ansvarlig: Dan Aamlid, Avdelingsdirektør, Skog og landskap Prosjektledelse:
DetaljerSkogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no
Skogskjøtsel Planteforedling er en del av skogskjøtselen side. 1 Foredlingsgevinst i vekst betyr økning av boniteten side. 2 Virkeskvalitet side. 3 Virkeskvalitet i foredlingen side. 4 Foredlingsmålene
DetaljerØystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap
Hvilken risiko tar den enkelte skogeier ved å la pris styre valget av plantemateriale, og hvilke konsekvenser kan konkurransen få for norske skoger på sikt? Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og
DetaljerKleng. Frøavl NORSK PERSPEKTIV PÅ NORDISK SAMARBEID I SKOGFRØ- FORSYNINGEN. Rapport 07/2015. Foredling. fra Skog og landskap
Rapport 07/2015 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- NORSK PERSPEKTIV PÅ NORDISK SAMARBEID I SKOGFRØ- FORSYNINGEN
Detaljerskogfrøverket årsmelding 2009 Innhold Innhold
Årsmelding 2009 Innhold Innhold Innhold...3 Styret ansatte kontrollutvalget...4 Styrets beretning...5 Resultatregnskap...7 Balanse...8 Noter til regnskapet...9 Revisjonsberetning... 11 Frøverksdrift...
DetaljerUtvikling og skader i plantefelt med granplanter fra Lyngdal frøplantasje og handelsprovenienser
Utvikling og skader i plantefelt med granplanter fra Lyngdal frøplantasje og handelsprovenienser Tore Skrøppa Norsk institutt for skogforskning Høgskoleveien 8 1432 Ås Ragnar Sand Orreveien 1 7820 Spillum
DetaljerArtikkelsamling: Strategi for skogplanteforedling 2010 2040
Artikkelsamling: Strategi for skogplanteforedling 2010 2040 Innhold Genetisk variasjon i foryngelsesmaterialene og i foredlingspopulasjonen gjennom generasjoner... 2 Genetisk gevinst Det store foredlingsmålet!...
DetaljerSkogbruket i medvind!
Årsmelding 2018 Skogbruket i medvind! Skogbruket er inne i en spennende periode. Markedsforholdene for tømmer og skogprodukter oppfattes som gunstige, med god avsetning og gode tømmerpriser. Dette gir
DetaljerForskning. FORSKNING - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no
Forskning Introduksjon side. 1 Grunnleggende foredlingsforskning: Genetisk variasjon side. 2 Ettereffektene side. 3 Woven side. 4 WoodRes side. 5 Nyfrø side. 6 Markørassistert foredling I side. 7 Markørassistert
DetaljerSkogfrøverkets Strategi for skogplanteforedling En bærekraftig frøforsyning for verdiskaping i skogbruket
Skogfrøverkets Strategi for skogplanteforedling 2010 2040 En bærekraftig frøforsyning for verdiskaping i skogbruket Revidert 2017 2 Forord Skogfrøverkts styre nedsatte i 2006 en arbeidsgruppe med mandat
DetaljerSluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel.
Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel. Utarbeidet av: Jo Petter Grindstad, Glommen Skog SA Dato: 13.12.2016
DetaljerFYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. NMSK skogkultur m.m. Frist for å melde forbruk: 1. august
NMSK skogkultur m.m. Frist for å melde forbruk: 1. august Dette er ståa Frå statistikken 2014 120 planting 411 100 1784 da 125 juletre 17 900 130 supplering 6 800 131 mek etterarb 62! 133 avstandsreg 61!
DetaljerGenetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem
Genetisk variasjon i naturlige populasjoner grunnlag for foredling Mari Mette Tollefsrud Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon Summen av forskjeller i genotypene til individene i en populasjon Oppstår
DetaljerHøye trær på Vestlandet
Høye trær på Vestlandet Jan-Ole Skage Norsk institutt for skog og landskap Regionkontor Vest-Norge, Fana Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har de siste årene gjort målinger av flere
DetaljerFrø- og planteforsyning i det grønne skiftet
Landbruks- og matdepartementet Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet Ekspedisjonssjef Pål Vidar Sollie, Sem, Asker, 21. mars 2017 Foto: Biri planteskole Meld. St. 6 (2016-2017) Verdier i vekst Skog-
DetaljerPlanteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga?
Landbruks- og matdepartementet Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga? Seniorrådgiver Terje Hoel, Vegårshei, 14. juni 2017 Foto: Biri Biri planteskole Meld. St. 6 (2016-2017)
DetaljerStrategi for skogplanteforedling
Skogfrøverkets Strategi for skogplanteforedling 2010-2040 En bærekraftig frøforsyning for verdiskaping i skogbruket Innledning Skogfrøverkts styre nedsatte i 2006 en arbeidsgruppe med mandat å utrede og
DetaljerJuletrekvalitetar etter open pollinering i gran frå Stange og Eløy frøplantasjar
Juletrekvalitetar etter open pollinering i gran frå Stange og Eløy frøplantasjar Hans Nyeggen, Jan-Ole Skage og Åge Østgård Skogforsk 2005 2 Forord Forsøka i denne rapporten vart lagt ut som ein del av
DetaljerKlimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima
Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima Gunnhild Søgaard Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Klimasmart landbruk, konferanse i Vestfold 22. nov. 2016 Tema Forutsetninger Foryngelse
DetaljerStor aktivitet og optimisme!
Årsmelding 2017 Stor aktivitet og optimisme! 2017 var et år med stor aktivitet og økende optimisme i skogbruksbransjen. Det påvirker også Skogfrøverkets virksomhet. Høy avvirkning i skogen gir økt behov
DetaljerJuletrekvalitetar etter kontrollerte krysningar med gran frå Drogseth og Romedal frøplantasjar
Rapport 2-05-Skage.fm Page 1 Tuesday, April 19, 2005 1:23 PM Juletrekvalitetar etter kontrollerte krysningar med gran frå Drogseth og Romedal frøplantasjar Hans Nyeggen (hans.nyeggen@skogforsk.no) og Jan
DetaljerSkogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne
Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold NordGen 21.03.17 Ellen A. Finne Skogbruksåret 2016 Areal: 45% grandominert / 50% løv/furu dominert Avvirket 420.000 m3 / (40% eksportert) 1,2 mill planter
DetaljerKunde_INFO nr 3 Mars 2014
Kunde_INFO nr 3 Mars 2014 Informasjon om nye frøpartier med fjelledelgran I mars i år fikk vi inn to nye frøpartier med fjelledelgran. Ett parti fra Upper Fraser Valley i British Columbia i Canada og ett
Detaljerskogfrøverket årsmelding Innhold Innhold
Årsmelding Innhold Innhold Innhold...3 Styret ansatte kontrollutvalget...4 Styrets beretning...5 Resultatregnskap...8 Balanse...9 Noter til regnskapet...10 Revisjonsberetning... 13 Frøverksdrift... 15
DetaljerSkogfrøverket i en spennende tid!
Årsmelding i en spennende tid! For var et år med stor aktivitet og flere viktige begivenheter. Opptakten kom allerede i, med god blomstring og frømodning på gran. Gjennom høsten og vinteren ble det derfor
DetaljerGJØDSLING OG TETTERE PLANTING
11. NOVEMBER 2016 GJØDSLING OG TETTERE PLANTING NYE TILSKUDDSORDNINGER 20150319 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern av skog som klimatiltak
DetaljerSøknad om støtte til prosjektet «Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring»
NORGES SKOGEIERFORBUND NORSKOG Til: Skogtiltaksfondet Oslo, 9.11.2015 Søknad om støtte til prosjektet «Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring» Norges Skogeierforbund (og Norskog) søker
DetaljerForedling og skogskjøtsel for høyere produksjon av kvalitetsvirke De viktige valgene! Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap
Foredling og skogskjøtsel for høyere produksjon av kvalitetsvirke De viktige valgene! Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap 2009 Grana er anvendelig Foredling er veldig langsiktig: Hva etterspørres
DetaljerHvorfor plante enda tettere?
Hvorfor plante enda tettere? Gunnhild Søgaard (PhD), Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Vårsamling 2016 for skogbruket i Hedmark og Oppland Elverum 5. april 2016 Økt lønnsomhet Økt volumproduksjon Mer
DetaljerHvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?
Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hva er genetisk variasjon? Man kan se på genetisk variasjon på mange nivå Variasjon i egenskaper
DetaljerKlima. KLIMA - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no
Klima Innledning side. 1 Albedo og terpener side. 2 Klimatilpasning side. 3 Epigenetikk side. 4 Pollenspredning side. 5 Skog som tiltak for å fange og lagre CO2 side. 6 Modeller gir ulike prediksjoner
DetaljerNSFP-temadagen; frø, foredling og fremskritt
Sammendrag av foredrag presentert på NSFP-temadagen; frø, foredling og fremskritt ved Hamar Sagbladfabrikk den 25. januar 2006 Foredrag: Frøavl og skogplanteforedling i Norge. Øyvind Meland Edvardsen,
DetaljerSluttrapport for prosjektet «Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: utbredelse, genetikk og skogskjøtsel»
Sluttrapport for prosjektet «Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: utbredelse, genetikk og skogskjøtsel» Prosjektet har hatt varighet fra 1.1.2014 til 31.12.2016. Prosjektet har vært ledet av
DetaljerHøstskudd og toppskader i genetiske forsøk med gran; variasjon og sammenhenger med vekst og vekstrytme
Høstskudd og toppskader i genetiske forsøk med gran; variasjon og sammenhenger med vekst og vekstrytme NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 23 2017 Tore Skrøppa og Arne Steffenrem Divisjon for skog og utmark/avdeling
DetaljerFare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen
Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader
DetaljerInnhold. Artikkel: Foredling av lutzgran i Nord-Norge Noen aktuelle frøkilder av fjelledelgran i British Columbia og Washington
Årsmelding Innhold Innhold Innhold... 3 Styret ansatte kontrollutvalget... 4 Styrets beretning... 5 Resultatregnskap... 7 Balanse... 8 Noter til regnskapet... 9 Revisjonsberetning... 12 Skogfrøverkets
DetaljerSkogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring
Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring Foto: Viken Skog Skogeierorganisasjonenes råd om skogbehandling 1 Foto: Inger Sundheim Fløistad Skogeierorganisasjonenes råd om skogbehandling Skogbehandlingen
DetaljerBør vi plante mer furu?
Bør vi plante mer furu? NordGen Skogs temadag: Foryngelse skogens fundament Comfort Hotel Runway, Gardermoen, 22. mars 2011 Torfinn Kringlebotn, Fylkesmannen i Hedmark Skog- og trestrategien Mål for Hedmark
DetaljerKvalitet og kvalitetskrav for skogplanter i Norge (Prosjektperiode ) Sluttrapport
Kvalitet og kvalitetskrav for skogplanter i Norge (Prosjektperiode 2012-2013) Sluttrapport Sammendrag Retningslinjer om kvalitetskrav til skogplanter ble vedtatt i 1995, og er hjemlet i Forskrift om skogfrø
DetaljerSkogplanteforedling for bedre tømmerkvalitet på Vestlandet
Oppdragsrapport fra NIBIO Skogplanteforedling for bedre tømmerkvalitet på Vestlandet Toårig prosjekt 2015-2016 Jan-Ole Skage 1+2, Arne Steffenrem 1+2, Håvard Hageberg 2, Øyvind Meland Edvardsen 2, Inger
DetaljerUtvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)
Utvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Per Anker Pedersen Institutt for plante- og miljøvitenskap Foto: Per Anker Pedersen hvis ikke annet er oppgitt Parken ved
DetaljerHøye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk
Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Glommen lanserer nå sin 0 0-visjon. Denne er et uttrykk for en ambisjon om at den nye skogen som etableres etter at den gamle skogen avvirkes, så raskt som
DetaljerFoto: Hans Olav H. Egge. Norges lengste lindeallé på Hoel gård, på Nes på Hedmarken.
æ Foto: Hans Olav H. Egge. Norges lengste lindeallé på Hoel gård, på Nes på Hedmarken. 1 Innledning... 3 Genetiske ressurser... 3 Oppfølging av internasjonale forpliktelser... 3 Norsk genressurssenter
DetaljerNy standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen. Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen
Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Bakgrunn > Færre utsatte planter per dekar enn tidligere gir
DetaljerTilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014
Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling
DetaljerFoto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange
Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og HØRING AV FORSLAG TIL FORSKRIFT OM UTSETTING AV UTENLANDSKE TRESLAG
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201004063 : E: K02 : Arnt Mørkesdal Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og 26.08.2010 10/10 innlandsfiskenemnd HØRING
DetaljerVestskog og snutebiller. Skogsamling Rogaland
Vestskog og snutebiller Skogsamling Rogaland 27.02.2018 Agenda Vestskog sitt arbeid med skogkultur status Mål for vårt arbeid med skogkultur Snutebiller kva planlegg me av undersøkingar? Planting etter
DetaljerDagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform
Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale
DetaljerGJØDSLING. Foto: Mjøsen Skog. Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
GJØDSLING Foto: Mjøsen Skog 1 STATUS OG ERFARINGER GJØDSLING Gjødsling endte på litt over 80.000 dekar i 2016. 40% tilskudd Rett under 11 mill i tilskudd er utbetalt Kontroll er utfordrende Kartfesting
DetaljerTrær i Kulturlandskapet. Arne Sæbø
Trær i Kulturlandskapet Arne Sæbø Trærne i kulturlandskapet; Problem, utfordring eller mulighet? Globalisering Nasjonal politikk NO x og Klima Privatøkonomiske valg og prioriteringer Gjengroing i norske
DetaljerFAGSAMLING I SKOGBRUK 14. JUNI 2017 VEGÅRSHEI. Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet
FAGSAMLING I SKOGBRUK 14. JUNI 2017 VEGÅRSHEI Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet 20150319 HVORFOR PLANTE TETT? Fordeler og ulemper på kort og lang sikt Denne delen av
DetaljerAlder og utviklingstrinn
Alder og utviklingstrinn Skogressurser og karbonkretsløp Alder og utviklingstrinn Skogen i Norge blir stadig eldre og andelen gammelskog øker. Begnadalen, Oppland. Skogens alder og utviklingstrinn er viktig
DetaljerCE Flensborg FP 625 P 204 1Å 15+ 3,20. SERBERGRAN PICEA OMORICA RyeNørskov F477 BP 2/ ,50 Ringsaker E PM60 2Å ,50
PRISLISTE 2017 REIERSØL PLANTESKOLE REIERSØLVEIEN 400 4820 FROLAND telefon : 37 03 84 00 planteskole@reiersol.no www.reiersol.no ------------------------------------------------------------ PRIS I KR EKS.
DetaljerForynging av skog med foredla plantematerial. Produksjon, kvalitet, økonomi. Harald H Kvaalen Skog og landskap
Forynging av skog med foredla plantematerial. Produksjon, kvalitet, økonomi Harald H Kvaalen Skog og landskap Kvifor plante skog? Trevirke er ein ekstremt allsidig fornybar ressurs Stadig nye avanserte
DetaljerROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder
ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Sak 14/2010 Lisensfelling på ulv i 2010/2011 ny vurdering Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget:
DetaljerUtregning av treets alder og høyde
Veiledning til TRE-FENOLOGI Introduksjon Fenologi er studiet av årstidsvariasjoner hos planter og dyr, periodiske forandringer som varierer med sesong og temperatur. Skogsatte landskap er blant de mest
DetaljerEtter forespørsel fra Tom Dybwad, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, besøkte jeg Vigdalstøl den 26.07.2010. Formålet med besøket var å undersøke
Etter forespørsel fra Tom Dybwad, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, besøkte jeg Vigdalstøl den 26.07.2010. Formålet med besøket var å undersøke forekomster av ikke stedegen gran innenfor det ganske nyopprettete
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
DetaljerHandlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge 2015-2018
Norsk genressurssenters Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge 2015-2018 Foto: Dan Aamlid/NIBIO Innhold Innledning... 3 Genetiske ressurser og deres betydning
DetaljerVi gir vår tilslutning til de fleste hovedtrekk og prioriteringer i høringsuttalelsen. Vi vil dog anføre følgende bemerkninger;
Det Norske Skogfrøverket HAMAR Hønefoss 23.09.2010 Felles høringsuttalelse fra Mjøsen Skog BA og Viken Skog BA på Strategi for skogplanteforedling 2010 2040 Vi har mottatt, og tidligere også vært involvert
Detaljer