NSFP-temadagen; frø, foredling og fremskritt

Transkript

1 Sammendrag av foredrag presentert på NSFP-temadagen; frø, foredling og fremskritt ved Hamar Sagbladfabrikk den 25. januar 2006 Foredrag: Frøavl og skogplanteforedling i Norge. Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket Användning av förädlat frö i Sverige. Ola Rosvall, Skogforsk (Sverige) Nye erfaringer ved bruk av foredlet frø i Norge. Tore Skrøppa, Skogforsk Hvordan bevarer vi trærnes genetiske variasjon i skogen? Tor Myking, Skogforsk Muligheter ved foredling av svartor og hengebjørk. Ketil Kohman, Skogforsk Er det mulig å foredle for enda bedre virkeskvalitet? Arne Steffenrem, Skogforsk Frøavl og ettereffekter er siste kapittel skrevet? Øystein Johnsen, Skogforsk Kan skogeigarane tene på å bruke foredla plantemateriale? Harald H. Kvaalen, Skogforsk Virkesbalanseffekter av förädlat material på nationell nivå. Ola Rosvall, Skogforsk (Sverige) Kva betydning har valg av plantemateriale for verdikjeden i skogbruket? Olav S. Haugse

2 Frøavl og skogplanteforedling i Norge Øyvind Meland Edvardsen, Det norske Skogfrøverk Organisering I Norge tok anlegg av frøplantasjer til sist på 1950-tallet. Skogforskningen hadde den faglige ledelsen og mye av det daglige driftsansvaret. Flere fylkesskogselskap var også sterkt involvert i oppbygging og drift av frøplantasjer. I 1991 tok Skogfrøverket over driftsansvaret for frøplantasjene og den rutinemessige delen av skogplanteforedlingen. Skogforsk gir fortsatt faglig veiledning i planteforedlingsarbeidet. Frøavl og skogplanteforedling er i hovedsak finansiert av Landbruks- og matdepartementet, men inntekter fra frøsalg har etter hvert fått en betydelig rolle. Frøplantasjer I alt har det vært anlagt 3000 dekar frøplantasjer hvorav 2200 dekar er i drift. Det er også 700 dekar med trearkiver. Foredling og frøavl har i hovedsak dreid seg om norsk gran. De eldre anleggene er alle utestede frøplantasjer basert på tidlige plusstreutvalg i skogen. I seinere tid er en del av de eldre frøplantasjene tynnet basert på resultater fra avkomforsøk. De eldre anleggene avvirkes i takt med frøbehovet. Nyere anlegg i frøproduksjonsalder består av nye plusstreutvalg, i en kombinasjon med utestede avlstrær og avlstrær testet i avkomforsøk. Nyere anlegg i frøproduksjonsalder blir også tynnet etter hvert som det fremskaffes resultater fra avkomforsøk. Anlegg under utbygging er i hovedsak basert på testet materiale. I Trøndelag og Nord-Norge anlegges det frøplanteplantasjer basert på parallell testing i avkomforsøk av over 1000 familier fra åpenpollinerte trær i naturskogen. I denne regionen er det valgt å satse på frøplanteplantasjer på grunn av mangel på testet materiale og behovet for rimeligere løsninger når frøbehovet er lite. Utvalg og avkomtesting Det fenotypiske plusstreutvalget er utgangspunkt for alle de første frøplantasjene og trearkivene som ble anlagt. Plusstreutvalget alene gir en forholdsvis beskjeden foredlingsgevinst. Det er først når det gjøres utvalg etter kontrollerte avkomforsøk at de betydelige foredlingsgevinstene kan oppnås. Utplanting av større avkomforsøk begynte først på 70-tallet. Krysningsarbeidet fulgte ulike opplegg i starten, men etter hvert ble kontrollerte krysninger med pollenblanding fra flere trær mest brukt til å teste avlstrær i frøplantasjene. Senere er testing av avlstrær etter åpen blomstring i skogen ofte anvendt, og det er også utført en god del parkrysninger i plantasjene. Mange av forsøkene ble tidligere lagt ut med kort planteavstand på dyrket mark. I dag blir avkomforsøk i hovedsak anlagt på skogsmark og fordelt på 3-4 ulike lokaliteter innen antatt bruksområde for plantematerialet. I dag er det bevart ca avlstrær i trearkiver og frøplantasjer. Tilstrekkelige testresultater for mange av disse trærne mangler fortsatt, hvilket gjør at man ennå i en viss grad må gjøre valg/utvalg basert på trærnes fremtoning i frøplantasjene. Planteforedling er en kontinuerlig prosess med testing og nye utvalg og målsetningen må være at alle valg kan gjøres basert på gode testresultater. Framtidig behov Det er et langsiktig mål å dekke hele frøbehovet av gran fra avl. En viktig del av foredlingsmålet er å framskaffe et veldefinert plantemateriale tilpasset klimaet innen optimalt utformede bruksområder, samtidig som en må ha eventuelle fremtidige klimaendringer med i vurderingen. Kvalitetsmessige egenskaper tillegges stor vekt ved utvalg i eldre avkomforsøk. Dagens usikre rammebetingelser og lite ressurser til skogplanteforedling spesielt, gjør imidlertid at det er vanskelig å holde høy nok fremdrift i planteforedlingen. Samtidig er skogbruket helt avhengige av frøplantasjene for å få nok frø i fremtiden. Organisering av konglesanking i skogen har etter hvert blitt en utfordring.

3 Användning av förädlat frö i Sverige Ola Rosvall, Skogforsk (Sverige) Enligt Skogsstyrelsens statistik var 58 % av de år 327 miljoner plantorna som levererades 2004 odlade med plantagefrö. Siffran för tall var 74 % och för gran 50 %. Andelen ökar långsamt över tiden när nya fröplantager tas i bruk. Sverige står inför en period med överskott på tallfrö men fortsatt brist på granfrö tills nya plantager planterats. Nya svenska skogsfröplantager 2020 TreO Den Svenska skogsnäring byter nu frökällor från den första omgången fröplantager (EttO) till den andra (TvåO). Samtidigt anlägger man i samarbete en ny tredje omgången fröplantager (TreO). För närvarande blir förädlingsvinsten i nya TreO-plantager ca 25 % i långsiktig areell virkesproduktion och kommer att öka till ca 35 % mellan 2010 och Provenineseffekter är inte inräknade och höjer förädlingsvinsten medan vinsten sänks av bakgrundspollinering i plantagerna samt av naturlig föryngring i planterad skog. Typiska verkliga vinster är 20 respektive 30 %. Fröplantageutformning Förädlingsarbetet har en cykeltid om 20 år. Fröplantager har en livslängd av upp mot 40 år och deras produktionsfas ligger år efter framstegen i förädlingspopulationerna. I en fröplantage planteras ca 25 olika vegetativt förökade plusträd (d.v.s. kloner i form av ympar eller sticklingar). Antalet kopior av varje träd beror på hur bra de är men väljs så att det effektiva antalet plusträd blir större än 15. Tallplantager med ympar planteras i rader med 3 m avstånd i raden och 7 m körstråk mellan. Raderna beskärs regelbundet till häckar med start vid 3 m höjd. Granplantager med sticklingar planteras i rader med t.ex. 2,5 m avstånd i raden och 7 m mellan raderna. Det täta utgångsläget ökar de tidiga fröskördarna, varefter vartannat träd gallras bort. Topparna kapas vid goda kottår. Samarbete Såväl nu som tidigare drivs svenska fröplantager i samarbete. I TreO-programmet samarbetar skogsägarföreningarna, de större skogsbolagen, Sveaskog, Svenska skogsplantor och andra oberoende plantskolor. Basen för samarbetet är de geografiska fröplantagezonerna där det planeras minst en plantage per zon. Varje samarbetspartner äger och bekostar sin del av en plantage som sköts av någon entreprenör, vanligen en plantskola. Samarbetet sker i tre regionala grupper med var sin ordförande norra, mellersta och södra plantageintressentgruppen. Skogforsk initierade det nationella programmet, tog fram underlag för beslut och koordinerar nu programmet vägledd av en nationell styrelse med representanter för de tre samarbetsgrupperna. Ekonomi Den tredje omgången fröplantager uppskattas kosta 100 milj. kr inklusive anläggning och skötsel fram till första fröskörd. Det är 1 2 öre per frö eller 50 öre per extra kubikmeter virke som produceras. Investeringens förräntning uppskattas till 7 % trots att den ökade intäkten kommer först om år.

4 Nye erfaringer ved bruk av foredlet frø i Norge Tore Skrøppa, Skogforsk I planteforedlingen setter vi sammen foreldrepopulasjoner som skal produsere frø basert på genetisk informasjon om foreldretrærne. I Norge er foredlingen med gran fortsatt i første generasjon fordi frøet produseres i frøplantasjer med utvalgte trær fra naturbestand og som ikke er tynnet basert på resultater fra genetiske tester. Kunnskaper om verdien til frøplantasjefrøet har vi fra tidlige tester av herdighet og knoppsetting og fra korttidsforsøk. Den mest pålitelige informasjonen kommer fra avkomforsøk anlagt for å teste avkom til utvalgte avlstrær, men som også inneholder kontrollmaterialer fra handelsprovenienser. Her vil jeg rapportere resultater fra slike forsøk for granfrøplantasjene Lyngdal, Kaupanger, Svenneby, Opsahl og Stange og trekke slutninger om bruksområder og gevinster. Lyngdal frøplantasje produserer frø for Sør- og Nord-Trøndelag og Nordland. Planter fra frøplantasjefrø skyter litt seinere enn frø høstet i den nordlige naturskogen og har litt seinere vekstavslutning. De har på de fleste felt bedre høydevekst og ikke høyere avgang og mer skader enn planter fra handelsprovenienser. Planter fra plantasjefrøet vil derfor være et godt valg i de soner foreldeklonene kommer fra. Kaupanger frøplantasje ligger ved Sognefjorden og inneholder i hovedsak kloner fra høydelag over 600 m på Østlandet. Planter fra frø høstet i frøplantasjen har på de fleste felt hatt mindre avgang enn planter fra provenienser fra høydelagene 5-6 og 7-8. Frekvens av trær med skader og feil på stamme og kvistsetting har i gjennomsnitt vært omtrent lik for disse tre typer av planter. På felt der det har vært registrert skader etter vårfrost, har trærne fra kaupangerfrø fått betydelig mindre frostskader enn de fra høydelagsproveniensene, men det motsatte skjedde i ett tilfelle av frost om høsten. Kaupangerplantene har også hatt den beste høydeveksten og er på de fleste felt mer enn 20 % høyere enn trær fra høydelagene 5-6 og 7-8. Planter etter frø fra Kaupanger frøplantasje anbefales derfor brukt framfor planter fra vanlig proveniensfrø på plantefelt over 500 m. De vil være spesielt gunstig å bruke på lokaliteter som kan være utsatt for vårfrost, men kan være mer utsatt for skader der det er tidlig høstfrost. Opsahl frøplantasje inneholder også kloner fra høyereliggende skog på Østlandet. For denne plantasjen har vi avkomforsøk som har vært fulgt i 30 år. Ved en middelhøyde på 9 m er trærne fra frøplantasjefrø en meter høyere enn de fra sammenlignbare provenienser og har ikke høyere avgang eller større frekvens av trær med skader. Planter fra frøplantasjefrø anbefales brukt i samme områder som planter fra kaupangerfrø. Svenneby frøplantasje inneholder kloner fra høydelag 350 til 650 m på Østlandet. Plantene fra frøplantasjefrø har bedre vekst enn de fra sammenlignbare provenienser og har ikke dårligere kvalitetsegenskaper. De kan derfor med fordel brukes i høydelag m på Østlandet. Stange frøplantasje har kloner fra høydelag m på Østlandet, og kloner fra Øst-Europa, utvalgt etter 25 år i et proveniensforsøk i Nord-Sverige. Resultater fra et stort antall forsøk i tre nordiske land viser at plantene fra frøplantasjefrø kan med fordel brukes opptil 300 m i de beste klimasonene på Østlandet og på Vestlandet. Planter fra østeuropeiske foreldretrær materiale er spesielt godt på felt med mye vårfrost fordi de skyter seint på våren. De har også best vekst og minst frekvens skader. Det er stor genetisk variasjon mellom avkom fra foreldretrærne i alle frøplantasjer. Ved å fjerne de dårligste foreldretrærne i plantasjene eller ved anlegg av nye plantasjer kan betydelige gevinster oppnås.

5 Hvordan bevarer vi trærnes genetiske variasjon i skogen? Tor Myking, Skogforsk Formålet med å bevare genetiske ressurser er å skape gode betingelser for fremtidig evolusjon og utnyttelse ved å sikre verdifulle gener og genetiske variasjonsmønstre. Selv om genetiske ressurser hos skogstrær ikke er antatt å være truet generelt, argumenteres det med at global oppvarming alene eller sammen med sykdommer (alm), små og spredte populasjoner (eks. barlind, kristtorn), fravær av seksuell formering (lind) og gjengroing av kulturlandskapet (villeple) kan redusere genetisk variasjon hos noen treslag i fremtiden. Ulike måter å bevare genetisk variasjon på omfatter dynamisk bevaring i skogreservater, ex situ-bevaring (gran, eik, lind, svartor), ulike folkeopplysningstiltak, overvåkning av sjeldne og spredte treslag og generering av ny viten for kunnskapsbasert forvaltning.

6 Muligheter ved foredling av svartor og hengebjørk Ketil Kohman, Skogforsk 1.Svartor (Alnus glutinosa (L.) Gaertn.). Denne redegjørelse vil i hovedsak være basert på to serier svartorforsøk. Den første serien ble etablert i 1993, men ble ikke fulgt opp med noen publikasjon p.g.a. stor avgang i forsøkene. Den ble lagt ut med frø fra fem ulike frøpartier på 4 steder; forsøket i Askedalen, Treschow Skoger, viste avgang på % nivået for de sydlige populasjoner Risør (Hammartjenn) og Froland, mens de nordlige populasjoner Prestebakke og Ringsaker hadde en signifikant mindre avgang på ca 30 %. Forsøkene viste betydningen av god oppfølging av konkurrerende ugras i de to første år, og den viste at etablering på tørr leirbakke kunne være problematisk. I Askedalen står i dag et fint svartorbestand som skal tynnes denne vår. Ni proveniensforsøk og ett avkomforsøk med svartor ble anlagt våren Frøet ble sanket fra hovedutbredelsesområdet for svartor i Sør-Norge og i Nord-Trøndelag. I hver populasjon ble det sanket frø fra inntil 15 trær, og frøene fra hvert tre (familie) ble sådd atskilt. Forsøkene ble plantet med én plante fra hver populasjon i hvert av de 40 gjentakene i proveniensforsøkene, mens det i avkomforsøket ble plantet én plante fra hver av familiene innen hver populasjon i hvert av de 40 gjentakene. Hensikten med undersøkelsen var å kartlegge forskjeller mellom populasjoner av svartor med hensyn på etablering, høydevekst og kvalitet. Samtidig ble treslagets vekstrytme og genetiske variasjon undersøkt. Vi ville også komme frem til praktiske anbefalinger med hensyn på bruk av ulike frøkilder. Sekundært var formålet å etablere bestand som kan utnyttes i fremtidig foredling av treslaget. I alle forsøksfeltene ble avgang, høydeutvikling, skader og kvalitet registrert. I avkomforsøket i Hobøl ble vekststart om våren registrert gjennom 3 år. For å studere vekstavslutningen ble høydeveksten ved ulike datoer registrert sommeren 2000 på feltene Fritzøe og Hobøl. Det var klare forskjeller mellom populasjonene i tidspunktet for vekststart, men denne forskjellen kunne ikke relateres til populasjonens geografiske opprinnelse. De nordlige populasjonene avsluttet imidlertid veksten som regel før de sørlige, og innlandspopulasjonene avsluttet som regel før de kystnære. Flytting nordfra og sørover vil derfor gi herdige planter, men veksten må forventes å avta noe. Flytting av populasjonene nordover gav som regel god vekst, men ofte på bekostning av lavere overlevelse. Det var imidlertid flere signifikante avvik fra disse generelle trendene. På Østlandet er det flere populasjoner som kan anvendes, men populasjonen fra Risør er antagelig den beste både på indre Østlandet og for kystnære områder i Telemark og Aust- Agder. Populasjonen fra Siljan kan også brukes på sørlige deler av Østlandet. Det må regnes med stor avgang på frostutsatte lokaliteter ved bruk av populasjonene fra Asker, Larvik, Risør og Arendal. På slike steder kan med fordel mer herdige innlandspopulasjoner som Løten, Ringsaker og Aremark brukes. Det kan ikke anbefales å bruke populasjoner fra Østlandet på Sør-Vestlandet, med unntak av populasjonen fra Risør. Populasjonene Farsund og Hjelmeland var de beste både når det gjaldt vekst og for andre karakterer som frekvens av flere stammer og feiing, og bør derfor brukes i dette området. Populasjonen Fosnes var betydelig bedre enn

7 de andre populasjonene fra Nord-Trøndelag på feltet i Mosjøen. Populasjonen bør bevares på stedet med tanke på frøforsyningen i nordlige regioner. Flytting av sørlige populasjoner til denne regionen kan ikke anbefales. I Trøndelag var det ikke anlagt forsøk, men Snåsapopulasjonen viste stor tilpasningsevne i de andre forsøkene, og kan trygt anbefales. Ved utvalg på populasjonsnivå kan en oppnå en mertilvekst på %. 2. Hengebjørk (Betula pendula Roth.) Jeg vil også her ta utgangspunkt i egne undersøkelser; i 1990 ble det sådd på Torp Planteskole og i 1991 ble planter satt ut i 16 forsøk. Avgangen etter utplanting var på mindre enn 5 %. Det har vært utarbeidet delrapporter for de ulike landsdeler. I forsøkene på Vestlandet og i Syd-Norge hadde foredlete frøpartier fra Sverige og Finland overlegen høydevekst sammenlignet med de norske bestandsgjennomsnitt. Materialet fra Finland viste seg relativt bedre enn de svenske i Sør-Trøndelag enn det de gjorde i Syd- Norge. De beste foredlete familiene fra Sverige og Finland var mer enn 10 % høyere enn gjennomsnittet av de norske populasjonene og 20 % høyere enn de mest sentvoksende populasjonene. En av de norske bestandene, Kleggerud på Hadeland, rangerte lavest nesten overalt hvor den ble plantet. Enkelttrær fra ulike norske populasjoner hadde høydevekst som var sammenlignbar med det foredlete svenske og finske materialet. De høyeste trærne hadde som regel også den beste stamme- og greinform. Noen av forsøkene ble etablert på jordsmonn som var lite egnet for lavlandsbjørk; for vått eller for stort innhold av leire. På disse feltene var avkom som mest lignet på vanlig bjørk (Betula pubescens Ehrh.), som vi fant fra to av bestandene, best. Etter at forsøkene ble avsluttet kom det rapport om store skader i to bestand på Vestlandet som begge ligger nær kysten. Skadene var antagelig fryseskader på knoppene på vårvinteren og lauvverket var betydelig redusert. De sydligste populasjonene fra Østlandet og noen av de svenske hadde klart seg best. Ved flytting av materiale og ved planting bør det benyttes et sydligere materiale enn det stedegne. Det gjelder også på Østlandet og i Trøndelag.

8 Er det mulig å foredle for enda bedre virkeskvalitet? Arne Steffenrem, Skogforsk Vår nordiske gran (Picea abies) er kjent for å være svært velegnet til konstruksjons- og interiørvirke og fibermasse. En hel granstokk inneholder mange sortementer, alt fra konstruksjonsvirke med høy styrke, via interiørvirke med lavere styrke og frisk kvist, til massevirke. De begrensende faktorene for granas virkeskvalitet er først og fremst egenskaper som påvirker trelastens stivhet og styrke samt fibermassens utbytte og bruksområde. Hvis man vil forsøke å forbedre virkeskvaliteten gjennom planteforedling, er det derfor naturlig å undersøke egenskaper som kvistsetting, densitet, fiberhelling, mikrofibrillvinkel, fiberdimensjoner og lignininnhold. Dette er egenskaper som direkte påvirker granas kvalitet. For å forstå hvordan vi skal klare å forbedre neste generasjoners tømmerskog undersøker vi virkeskvaliteten i 30 år gamle avkomforsøk. Hovedproblemstillingene i arbeidet er: Finnes det variasjon mellom familier som kan utnyttes i foredling? Er det genetiske korrelasjoner mellom egenskaper som vi bør være klar over -og kanskje utnytte ved foredling? Til hvilket tidspunkt bør vi måle vedegenskaper i avkomforsøk for å få mest mulig effektiv foredling? Kvistsetting er en viktig kvalitetsnedsettende faktor for trelast som skal brukes til bærende konstruksjoner. Grov kvist og kvistgrupper reduserer virkets stivhet og styrke. Kvist er derfor en av de viktigste sorteringskriteriene -og dermed verdisettende egenskapene for trelast. Foreløpige resultater tyder på at antall kvister i kvistkransene er sterkere genetisk styrt enn diameteren på kvisten. Kvistens diameter virker å være sterkere styrt av bonitet og konkurranseforhold i bestandet. Når en ser bort fra kvist, er vedens densitet som avgjør mest for virkets egenskaper. Bartrær kjennetegnes ved markerte årringer, der sommervedandelen er avgjørende for den totale densiteten. I et ensaldret bestand vil konkurransesterke trær med rask høyde- og diametertilvekst ha bredere årringer med lavere andel sommerved enn trær med mindre diameter. Dette gir den negative sammenhengen mellom densitet og tilvekst. For en planteforedler vil det være svært interessant å vite om denne korrelasjonen også er genetisk. Vil familier som vokser raskt, også produsere ved med lavere densitet? Det trenger nødvendigvis ikke være slik. Det kan finnes familier som produserer bevarer høy sommervedandel samtidig som veksten er rask, eller det kan finnes familier som produserer trakeider med gjennomgående tykkere vegger. Trakeidenes helling i forhold til stammens lengderetning kaller vi fiberhelling, spiral grain eller vridd vekst. Høy fiberhelling utover det som er normalt, gir virke endrer fasong ved tørking og bruk, samt betydelig lavere styrke. Foreløpige resultater tyder på at denne egenskapen er sterkt genetisk styrt og lite korrelert med vekst. Det kan derfor se ut til at vi kan foredle fra trær med bedre formstabilitet og høyere styrke samtidig som vi forbedrer veksten. I trakeideveggene er cellulosestrengene buntet sammen i mikrofibriller. Når mikrofibrillenes vinkel i forhold til trakeidens lengderetning er høy, vil virkets styrke og formstabilitet ved endrede fuktighetsforhold bli redusert. Lav mikrofibrillvinkel vil derfor være ønskelig i konstruksjonsvirke. Den genetiske variasjonen for denne egenskapen i gran er lite kjent. Derfor er det viktig å kartlegge genetisk variasjon og korrelasjoner med andre egenskaper. De fleste vedegenskapene er kostbare og tidkrevende å analysere nøyaktig. Det arbeides derfor med å utvikle metoder som gjør det mulig å gjøre raske og billige målinger på et stort antall trær i avkomforsøk, uten å påføre trærne alvorlige skader.

9 Frøavl og ettereffekter er siste kapittel skrevet? Øystein Johnsen, Skogforsk I mange år har Skogforsk og Biri Planteskole (Oppland Skogselskap) samarbeidet med å kartlegge en egenskap hos grana som ligner på hukommelse (ettereffekter). En granplante kan huske hvor varmt det var da den som frø ble dannet i hunnblomsten (Johnsen m.fl. 1996; Johnsen m. fl. 2005a). Den har også et minne om hvor lange dagene var den sommeren da planta enda var en kime (et embryo) som utviklet seg i frøet (Johnsen m.fl. 2005b). Hukommelsen hjelper grana med å justere hvile og vekst til en rytme som passer med temperatur og daglengde der mødrene vokser. Derfor gir mellomeuropeiske granmødre som er plantet i Norge avkom som oppfører seg mer som norske planter enn de som blir til på sydligere breddegrader (Skrøppa m fl. upublisert). Hukommelsen er langvarig, men uttrykkes sterkest de første leveåra. Kaldt vær under frøproduksjon gir nordligere eller mer høyereliggende vekst- og herdighetsrytme, mens varmt vær gir sørligere eller mer lavereliggende rytme. Lang dag kompenserer for høy temperatur, slik at nordlig lysklima med lange sommerdager gir herdig avkom til tross for høy temperatur under frøproduksjonen (Johnsen m.fl.2005b). Denne hukommelsen bidrar til at grana raskt kan justere enkelte av avkommets egenskaper fra en generasjon til neste, og bidrar til en bedre klimatilpasning. Egenskapen vil være god å ha hvis temperaturen øker som følge av drivhuseffekten. Fordi våre data kunne tyde på at hukommelsen ble programmert under dannelse og utvikling av embryoet i hunnblomsten, ville vi også undersøke om granplanter fra somatiske embryoer kunne huske temperaturen fra vevskulturene. Frø fra samme krysning som ble utført både innenfor og utenfor veksthuset på Biri, ble vevsformert på glass (ved hjelp av indusert embryodannelse, embryoutvikling, modning, spiring) og deretter dyrket som klonformerte planter i veksthus. Plantene satte knopp under naturlige daglengde på Ås, Hoxmark, under like forhold i veksthus. Resultatene var overbevisende nok. Planter som hadde fått en kald, somatisk embryogenese under vevsformeringen (18 C) satt knopp 10 dager tidligere enn planter fra en varm somatiske embryogenese (28 C). Kloner fra den kalde krysningen utenfor veksthuset var 19 dager tidligere ute med knoppsetting enn deres fullsøskenkloner fra den varme krysningen. Plantene kan altså huske temperaturen fra dannelse og utvikling av embryo, både i hunnblomsten og på glass, og vevsformeringen kan ikke viske ut forskjeller mellom fullsøsken fra et kaldt og et varmt krysningsmiljø. Noen kloner ble sterkt påvirket av temperaturen under embryodannelsen og modning på glass, mens andre kloner nærmest var upåvirket av temperaturen (Kvaalen m fl. upublisert). Grana viser altså arvelig variasjon i ettereffekter. Mye tyder på at hukommelsen ikke skyldes endringer i den genetiske kode, både fordi den blir programmert under dannelsen og utvikling av embryo, og fordi forskjeller samvarierer med temperaturen som de ulike individer fra samme klon opplevde som embryo. Vi må arbeide videre for å finne hva slags molekylære mekanismer som regulerer denne egenskapen. Mye tyder på at avlesningen av gener som styrer klimatilpasning, reguleres av temperatur og daglengde under dannelse og utvikling av embryoet. Siste kapittel er nok derfor ikke skrevet Johnsen Ø, Skrøppa T, Junttila O, Dæhlen OG Influence of the female flowering environment on autumn frost hardiness of Picea abies progenies. Theor & Appl Genet 92: Johnsen Ø, Fossdal CG, Nagy N, Mølmann J, Dæhlen OG, Skrøppa T. 2005a. Climatic adaptation in Picea abies progenies is affected by the temperature during zygotic embryogenesis and seed maturation. Plant, Cell & Env. 28 (9): Johnsen Ø, Dæhlen OG, Østreng G, Skrøppa, T. 2005b Daylength and temperature during seed production interactively affect adaptive performance of Picea abies progenies. New Phytol. 168:

10 Kan skogeigarane tene på å bruke foredla plantemateriale? Harald H. Kvaalen, Skogforsk og skogeigar i Haukeli Det er vel kjent at bruk av foredla plantemateriale kan gje auka vekst. Foredla materiale, dvs. materiale frå frøplantasjane våre, har oftast 7-15 prosent større middelhøgde ved ein gjeven alder enn lokale proveniensar. Middeldiameteren er og tilsvarande større. Når det gjeld skadar og virkeskvalitet er bildet blanda. Om ein vel materiale med rett vekstrytme i høve til vekseplassen vil er det ikkje meir skadar på frøplantasjematerialet. For mange høyrest 10 prosent større høgde ved års alder lite ut, men for bonitet G14 vil det tilsvare å heve boniteten med ei halv bonitetsklasse. På betre mark vert skilnaden enno større. Dette vil gje store utslag i høve til produksjon og økonomi over ei omløpstid. Trea i to avkomforsøk planta i 1975 i Austre Slidre (600 moh) og Ringebu (680 moh) er no så store at det er mogeleg å få rimeleg gode tal for bonitet, middelhøgde og grunnflate for lokal proveniens og foredla materiale. Desse tala kan brukast som inngangsverdiar for simuleringar for utviklinga av produksjon, bruttoverdi og driftskostnader over eit omløp. Simuleringar frå felta i Austre Slidre og Ringebu syner at val av frøplantasje materiale gjev store utslag i produksjon, tid til skogen er økonomisk hogstmogen og rånetto per hektar. Tal frå ei slik simulering er samanstile i Tabell 1. Felt Proveniens Høgde 2004 H40 Max Alder v/ Volum bonitet Internrente max IR v/ max Netto per Ha v/ max IR Austre Slidre A6 og B Austre Slidre Opsahl frø Austre Slidre Opsahl beste fam Ringebu A6 og B Ringebu Opsahl frø Ringebu Opsahl beste fam Tabell 1. Høgde, bonitet, maksimal internrente (IR), alder ved maksimal IR og tilhøyrande ståande volum- og netto per hektar for lokale proveniensar og materiale frå Opsahl frøplantasje. Simulering basert på data frå forsøk planta i 1975 av Skogfrøverket. Verknaden av å bruke foredla plantemateriale er stor. Den framtidige nettoen aukar og omløpstida går ned. Berre dei færraste av dagens skogeigar får noko glede av nettoen om år, men redusert omløpstid kan likevel umidelbart omsetjast i kontantar. Grunnen til dette er at den gamle skogen kan avvirkast i raskare tempo når det tek kortare tid å få opp ny skog. Eg skal bruke min eigen gamalskog til eit enkelt døme på kva dette inneber. Der står ca 3500 kubikkmeter gammal gran og furu på god mark. Boniteten i planta skog er om lag som i feltet i Austre Slidre. Tilvekstprosenten er ca 2.5. Med lokal proveniens vil det ta 70 år å få opp hogstmogen skog dersom ein plantar rett etter hogst. Det årlege hogstkvantumet i gammalskogen kan då vera ståande volum dividert på 70 pluss gjennomsnittleg tilvekst i perioden dvs. 3500/ /2 x 0,025 = 93.7 kubikkmeter. La oss rekne med at det med Opsahl materialet berre tek 62 år å få opp ny skog. Hogstkvantumet i gamalskogen kan dermed aukast til 104 kubikkmeter per år. Dette er ein konservativt metode som gjer at ståande volum i skogen vil auke heilt fram til det siste bestandet som erstattar gamalskogen vert hogstmoge. Den kortsiktige konsekvensen av å bruke foredla materiale er at hogstinntektene kan aukast. Den langsiktige er at volumet i skogen vil auke svært mykje. Der det i dag står snautt 100 kubikkmeter per hektar vil det om 62 år stå 520 kubikkmeter om me held oss til dømet. Konklusjonen er at snauhogst med planting av foredla materiale så snart som råd etter hogst gjev større inntekter no og endå større i framtida.

11 Virkesbalanseffekter av förädlat material på nationell nivå Ola Rosvall, Skogforsk (Sverige) Förädlade bestånd kan skötas som om boniteten var högre Hela skogen måste skötas annorlunda Avverkningen kan öka redan nu Förädling har störst utväxling av alla produktionshöjande metoder Produktionskostnaden är 50 öre per extra m 3 Från bestånd till hela skogen Beräkningar baserade på yngre och äldre genetiska fältförsök visar att 20 % ökad virkesproduktion kan uppnås i praktiken på beståndsnivå med dagens bästa förädlade plantor. Tillväxt kan tillvaratas genom kortare omloppstid och lika stora träd, fler lika stora träd under oförändrad omloppstid eller större uttag under oförändrad omloppstid. Förväntan på en framtida högre virkesproduktion höjer markvärdet och gör att bestånden i den nuvarande skogen bör avvecklas något tidigare förutsatt att lönsamheten skall maximeras. När förädlingsframstegen blir tillräckligt stora (teknologiskt genombrott) kan man inte bortse från den effekten, vilket då kommer att påverka hela skogshushållningen. Mer virke blir därmed tillgängligt redan nu under förutsättning att det finns avverkningsbar skog. Nationella avverkningsberäkningar Om man jämför effekten av olika produktionshöjande åtgärder på den framtida skogsproduktionen intar plantering av förädlade plantor en särställning. Den ger större effekt än andra åtgärder såsom intensifierad föryngring, rimlig plantering av främmande trädslag eller skogsgödsling. En markägare behöver inte fatta ett aktivt beslut eller investera. Plantorna är plantskolornas huvudsortiment och merkostnaden är obetydlig. Effekten av skogsgödsling kommer dock redan efter 10 år men kräver en stor investering och arbetsinsats samt ger avsevärt lägre virkestillskott. Med systemet för nationella skogliga konsekvensanalyser HUGIN beräknas avverkningarna i Sverige långsiktigt (om 50 år) kunna höjas genom: Föryngring så att lagens krav uppfylls 3 % Förädlade plantor 8 % Contortatall inom lagens ram 2 % Skogsgödsling 1-2 % Då utnyttjas ändå bara knappt halva förädlingspotentialen.

12 Kva betydning har valg av plantemateriale for verdikjeden i skogbruket? Olav S. Haugse Bakgrunnen min er lang erfaring bak sagbenken ved Granvin Bruk og også som skogeigar. Årsaka til engasjementet mitt er debatten som går om proveniensvalg i gran, særleg den negative omtalen som Harz-grana får. Truleg er det mange typar også av denne. Erfaringane i dag viser at dei gode variantane med dette opphavet er overlegne som råstoff til sagbruksindustrien, spesielt til estetisk trelast som utvendig kledning, panelar osv. Dette er tilfelle p.g.a. fint kvistbilete, minimalt med kvaelommer, lite tennar og gankvist, og i tillegg betydeleg høgare volumproduksjon. Det breie råstoffgrunnlaget ved Granvin Bruk gjev i seg sjølv ei unik mogelegheit for observasjonar, særleg fordi mykje av råstoffet no kjem frå kulturskogen. Konklusjonen er klar: Det finst enorme bestandsvariasjonar i både kvalitet og volum. Det ser ut til at desse variasjonane i stor grad er knytte til proveniensane og dermed til arvematerialet. Det fullkomne er at dei største volumprodusentane også er det mest verdfulle råstoffet til sagbruksindustrien. Den store utfordringa for denne industrien er observasjon, sortering og skur etter kvalitet. Det er heilt avgjerande for eit positivt økonomisk resultat av foredling av kulturgrana at alle desse 3 punkta er på plass. Her ligg ei stor oppgåve i utbygging av ny sagbruksindustri, særleg i skogreisingsstrøk. Med tanke på framtidsskogen må forskning og Skogfrøverket vera pådrivarar for valg av rett plantemateriale. I dette arbeidet må sagbruksindustrien i mykje større grad vera med. I eit godt granbestand går 90% av verdien til denne industrien. Metoden i dette arbeidet må vera utval og testing av fine tømmertrær i gode bestand, og vidare poda desse over på grunnstammer i frøplantasjar. Frøplantasjen i Årøy i Sogn er eit framifrå utgangspunkt. Ei stor utfordring ligg i det å ta tilstrekkeleg omsyn til dei store klimatiske variasjonane. Me må byggja opp, og ikkje ned, dei gode skogressursane for å møta tida etter oljealderen.

13 ..søker du mer informasjon om frøforsyning, frøavl og skogplanteforedling? oppdateres jevnlig med ny informasjon! Følg med utover våren for mer informasjon om valg av foryngelsesmateriale, blomstring, frøsetting og konglesanking! Følg også med på: Nordisk frø- og planteråd: Nordiske genressurser: Skogforsk: