Handlingsplan for bevaring av genetiske ressurser hos skogstrær i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlingsplan for bevaring av genetiske ressurser hos skogstrær i Norge 2003-2006"

Transkript

1 Handlingsplan for bevaring av genetiske ressurser hos skogstrær i Norge Tor Myking og Tore Skrøppa, Skogforsk Vedtatt på møte i Genressursutvalget for skogstrær 29. januar 2003 Innledning Et treslags genetiske ressurser er den samlete genetiske variasjonen som kan ha betydning for både treslagets naturlige evolusjon og målrettet utnyttelse. De kan omfatte både naturlige populasjoner, bestand som er skjøttet i kulturskogbruket og materialer som bevares i foredling og forskning. En strategi for skogfrøforsyning, planteforedling og bevaring av foredlingsmaterialer er allerede utarbeidet (Skogfrøverket 1999), og det forutsettes at den utvikles videre. Foreliggende forslag til handlingsplan er derfor begrenset til genressurser i populasjoner av våre naturlig forekommende treslag og baserer seg på en tidligere utredning om emnet (Myking og Skrøppa 2001). Mål for genressursbevaringen Bevare tilstrekkelige genetiske materialer til å sikre evolusjonær tilpasning til fremtidige miljøforhold og for målrettet utnyttelse. Det er derfor av grunnleggende betydning å ivareta forutsetningene for å opprettholde stor genetisk variasjon. Dette er i første rekke treslagenes utbredelse, populasjonsstørrelse og reproduksjonsevne. Med begrensete ressurser er det avgjørende å identifisere de treslag/populasjoner og tilhørende områder der vi antar sannsynligheten for tap av genetisk variasjon er størst. En slik evaluering er nylig foretatt (Myking og Skrøppa 2001), og foreliggende prioritering er basert på den. Populasjonsgenetisk grunnlag I henhold til populasjonsgenetisk teori vil 20 populasjoner med minimum 50 reproduserende og ubeslektede trær i hver populasjon (totalt ca 1000 trær) bevare det mest verdifulle av et treslags genetiske variasjon. Dette forutsetter at populasjonene i rimelig grad dekker utbredelsen og de klimatiske gradienter arten forekommer i. Denne tilnærmingen er basert på den generelle antagelsen om at sjeldne gener betyr mindre for artenes tilpasningsevne enn vanlige gener (se Namkoong 1984, Eriksson 2001). Bevaring basert på teorigrunnlaget over kommer til anvendelse hos sjeldne og spredt forekommende treslag som kan være utsatt for genetisk erosjon. Bevaring etter et slikt mønster kan knyttes til et sett av metoder dynamisk bevaring i verneområder, i bevaringsbestand eller ved spesielle hensyn i skogbehandlingen. Ordforklaringer in situ-bevaring bevaring på voksestedet, for eksempel i verneområder e situ-bevaring bevaring utenfor voksestedet, for eksempel i klonarkiver 1

2 Aktiviteter i genressursbevaringen I. Organisering og samarbeid På nasjonalt nivå er det nå etablert et genressursråd under Landbruksdepartementet med tre utvalg for henholdsvis planter, husdyr og skogstrær. Genressursutvalget for skogstrær ble konstituert i 2001 og skal etablere seg som et rådgivende organ for forvaltning og næring, bidra til å samordne aktiviteter innen genressursbevaringen og være en lyttepost i forhold til nasjonale og internasjonale signaler på området. Det bør etableres et nasjonalt nettverk for personer og institusjoner som arbeider med eller er interessert i genetiske ressurser hos trær. Dette har betydning både for å opprettholde nasjonal kompetanse, for å spre kunnskap og for å utføre en kostnadseffektiv genressursbevaring. Nettverket kan etableres som et e-post nettverk med adresser til interesserte institusjoner og personer. Det internasjonale samarbeidet innen forskning og forvaltning av genressurser må videreføres, både på nordisk basis via SNS (Samnordisk skogforskning) og NSFP (Nordisk skogbruks frøog planteråd), og på europeisk basis i EUFORGEN (European Forest Genetic Resources Programme). Dersom EUFORGEN avsluttes etter 2004, må Norge søke andre fora for samarbeid på europeisk nivå. II. Forskning Forskningen bør prioritere arter og problemstillinger som har forvaltningsmessig interesse og forankring. Det er viktig å erverve mer kunnskap om fordeling av genetisk variasjon og genflyt hos arter med spredt og begrenset forekomst. For arter med yttergrenser i Norge og endemiske arter har vi et spesielt ansvar. Dette gjelder spesielt flere løvtreslag og barlind. Studiene omkring ettereffekter (betydning av klimaforholdene under frøproduksjonen) i gran videreføres, både på kvantitativt og molekylært nivå. Det er behov for mer genetisk informasjon om furu, spesielt om differensieringen mellom furua på Øst- og Vestlandet og årsaker til denne. III. Database over verneområder, med fordeling av treslag En database over treslag i vernete områder, fordelt på hovedtreslag og assosierte treslag, er etablert ved Skogforsk. I likhet med Naturbasen opprettet ved Direktoratet for naturforvaltning (DN), inneholder den videre informasjon om areal, kategori (naturreservat, landskapsvernområde osv), naturgeografisk region, høyde over havet, kartblad og koordinater for verneområdene. Annen type informasjon kan legges til om ønskelig. Databasen ved Skogforsk er søkbar og nå tilgjengelig via Internett. Naturbasen og Skogforsks base har komplementært innhold, og koblinger bør opprettes for å gjøre informasjonen mest mulig tilgjengelig. Databasene bør oppdateres i samsvar med utvidelser av verneomfanget for skog i et samarbeid mellom DN og Skogforsk. IV. Formidling Formidling av genressursenes betydning og resultater av forvaltningsmessig verdi er svært viktig og må rettes både mot næring, forvaltning, allmennheten og det internasjonale forskersamfunnet i form av foredrag og artikler. 2

3 V. Overvåking Det bør etableres et system for overvåking av genetiske ressurser hos skogstrær. Dette kan gjerne knyttes til eksisterende skogovervåking/skogtaksering på faste flater i regi av NIJOS, for eksempel med inventering av populasjonsstørrelse, foryngelse og blomstring for utvalgte treslag, med revisjon hvert 5-10 år. Tidsserier har uvurderlig verdi for å studere effekter av endringer i klima, andre miljøparametre og naturlige suksesjoner. VI. Bevaring Bevaring av genetiske ressurser kan forgå både in situ i verna populasjoner, i bevaringsbestand, e situ i plantefelt basert på frøplanter, stiklinger eller podninger og ved at det integreres i skogbehandlingen. Genressursbevaring i verna områder kan forutsette skjøtsel som fremmer verneformålet Forutsetninger og begrensninger ved anbefalingene: Genressursbevaring er kun evaluert for skogstrær, ikke genressurser for skogøkosystemet generelt Anbefalingene er videre basert på kvalifiserte gjetninger om treslagenes genetiske variasjon da relevant informasjon med få unntak er fraværende Oversikten over utvalg av treslag i verneområdene er ikke fullstendig Vernestatus er vurdert uten kjennskap til hvor mange reproduktive individer det finnes av hvert treslag innen hvert verneområde Vernets bidrag til genressursbevaringen varierer også fordi vi ikke har oversikt i hvilken grad treslagets genetiske ressurser reelt sett bevares i området. For en del arter er heller ikke dekningen tilfredsstillende, men denne mangelen oppveies delvis av et stort antall verneområder. Anmerkninger om mangler av vern refererer seg til denne tilnærmingen (Eriksson 2001). Vi foreslår at en norsk strategi også baseres på det populasjonsgenetiske grunnlaget beskrevet i innledningen. Vern og arts- og stedstilpasset skogbehandling er to virkemidler som kan brukes enkeltvis eller kombinasjon. Vern alene er ikke tilstrekkelig, men mer å betrakte som en forsikring. Arealene utenfor verneområdene vil i all fremtid være den langt viktigste genressurskapitalen for skogstrær og må derfor forvaltes med innsikt. Våre fleste treslag danner absolutte nordgrenser i Norge (se Tab. 3, Myking og Skrøppa 2001). Dette kan innebære unike genetiske tilpasninger som derved er bevaringsverdige. Randpopulasjonene er imidlertid bare unntaksvis fanget opp i verneområdene (eks. alm og lind i Nordland) og normalt er de spredt og har sjelden frøsetting. Prioritering Strategien omfatter 33 treslag. Artene er svært forskjellige hva angår utbredelse, økologi og historie i Norge, og dette ligger til grunn for en differensiert bevaringsmetodikk (Myking og Skrøppa 2001, Myking 2002). a) Med den kunnskap vi i dag har mener vi at det ikke er faglig grunnlag for å anbefale spesielt vern for arter med vid og kontinuerlig utbredelse og effektiv utveksling av pollen og frø da disse egenskapene bidrar til å opprettholde stor genetisk variasjon innen populasjonene. Dette karakteriserer følgende arter: Furu, selje, einer, osp, hengebjørk, dunbjørk, gråor, svartor, hassel, rogn og hegg, til sammen 11 treslag. Gran tilhører samme kategori, men grunnet det relativt intensive kulturskogbruket med arten, samt en mulig tilbakegang assosiert med en forventet klimaendring, gjør at gran bør ha et nett av 3

4 områder der genetisk materiale bevares in situ. Dette behovet er imidlertid mer enn ivaretatt av eksisterende bevaringstiltak. Per i dag finner ikke utvalget grunnlag for å anbefale ytterligere tiltak for spesifikk bevaring av genressurser for artene i denne gruppen. Reservasjon: Spesielle formvariasjoner av einer (eks. søyleeiner) som trolig representerer genetiske varianter står i fare for å forsvinne. Disse ivaretas best ved skjøtseltiltak på voksestedet eller ved e situ-bevaring i arboreter eller lignende. b) Arter med liten utbredelse og spredt forekomst er mer utsatt for tap av genetisk variasjon enn foregående kategori av trær. Dette gjelder i varierende grad den resterende gruppen av treslag, som derved kvalifiserer for spesielle hensyn i skogbehandling, eventuelt utvidet verneomfang. Særlig har villeple og søtkirsebær beskjeden naturlig forekomst (snever økologisk amplitude, konkurransesvakhet), og utvidelse av in situ-vernet for disse artene er derfor ikke rasjonelt. Det knytter seg også usikkerhet til hvordan søtkirsebær og villeple vil respondere på den omfattende gjengroingen ettersom de er knyttet til landskapstyper som er i sterk endring (skogkanter, skrenter og kulturlandskap). Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk forutsetter imidlertid at edellauvskog generelt ikke skal treslagsskiftes, og at hogst i slike områder skal foregå som lukket hogst. Bøk, ask, barlind, kristtorn, alm, lind 1 og spisslønn har et verneomfang sammen med planlagte utvidelser (SF, MR) som trolig dekker utbredelsen tilfredsstillende. Dette gjelder i noe mindre grad sommereik og vintereik, og spesielt ikke villeple og søtkirsebær, selv etter gjennomføring av gjenstående verneplaner (Tabell 1). Utvalget anbefaler at bevaring av genressurser hos artene over sikres gjennom hensyn i skogbehandling og arealforvaltning. Dette gjelder særlig villeple og søtkirsebær (Tabell 1). Subsidiært - og dersom dette viser seg å ikke være tilstrekkelig - bør utvidet vern vurderes der det er rasjonelt ( hot spots ). Utvalget anbefaler videre at det utarbeides informasjonsmateriell myntet på hensyn til villeple og søtkirsebær i skogbehandling og arealforvaltning, som distribueres til fylker, kommuner og skogeierorganisasjoner. 1 Alm på Østlandet kan miste genetisk variasjon på grunn av almesjuken. Foreløpige resultater med et almeforsøk under etablering antyder genetiske forskjeller mellom populasjoner fra forskjellige deler av landet. Dette tilsier at det kan bli aktuelt å foreslå e situ bevaring av alm, som et supplement til eksisterende in situ bevaring. Forsøket vil gi mer pålitelige resultater 3-4 år fra nå. Lind har bare delvis vellykket frøsetting i Nord-Europa på grunn av for lave temperaturer på ettersommer og høst. Vi mener likevel at det ikke per i dag er grunnlag for å anbefale bevaring utover tradisjonell in situ bevaring. 4

5 Tabell 1. Oversikt over arter og tilhørende fylker som ikke, eller i liten grad, er fanget opp av eksisterende vern. Parentesene viser fylker hvor vernestatus vil forbedres etter at gjenstående verneplaner for skog er gjennomført. (Bearbeidet utgave av Tabell 8 hos Myking og Skrøppa (2001)) Fylke eik alm villeple søt-kirsebær lind spp. Øf Ak He Op Bu Vf Te AA VA Ro Ho SF () () () MR () () () ST c) Andre Sorbus-arter. Asalartene er gitt en summarisk behandling av Myking og Skrøppa (2001). Seks av artene er endemiske for Norge. Vi har på den måten et internasjonalt bevaringsansvar. Våre 9 asalarter (fagerrogn, rognasal, sørlandsasal, grenmarasal, småasal, nordlandsasal, smalasal, norsk asal, bergasal) samt fjellrogn (S. aucuparia ssp. glabrata) har begrenset eller marginal utbredelse og spredt forekomst. Hos mange arter i denne gruppen kan en forvente liten genetiske variasjon på grunn av apomiksis og at få individer deltar i reproduksjonen. Det er grunn til å gi bevaring av asalartene høy prioritet. En utredning utarbeides nå av Per H. Salvesen (Arboretet, UiB) for å bringe klarhet i utbredelse, populasjonsstørrelser, hvordan eksisterende vern fanger opp vernebehovet og forslag til ytterligere bevaringstiltak hos sårbare Sorbus-arter. Utredningen forventes å være ferdig før sommeren Basert på utredningen utarbeides informasjonsmateriell jf. søtkirsebær og villeple. I forbindelse med revisjonen av Levende Skogs standard bør samtlige arter under b) og c) nevnes eksplisitt som hensynskrevende med oppfordring/krav om gjensetting ved hogst. d) E situ-bevaring og skjøtsel Behovet for e situ-bevaring bør vurderes fortløpende, men grunnet store kostnader forbundet med slik bevaring er det aktuelt kun i spesielle tilfeller. Spesielt asalarter, men også søtkirsebær, villeple, alm (se over) og former av einer kan være aktuelle. Det er aktuelt å foreslå skjøtsel i en del verneområder. Mange verneområder for edellauvskog ble opprettet da skogen var i en utviklingsfase, og flere treslag som var mål for fredningen er i mange tilfeller dårlig bevart på grunn av naturlige suksesjoner. Eksempler på dette er lind, barlind, kristtorn og svartor. Hjemmel for å utarbeide skjøtselplaner i vernet skog finnes i Naturvernloven. Skjøtselen må være av en slik art at den fremmer verneformålet, og slike planer må godkjennes av Miljøverndepartementet. Forslag: Utvalget vurderer behovet for e situ-bevaring av utvalgte asalarter etter en utredning om artenes status er lagt frem. 5

6 Det anbefales at en endelig strategi rulleres med et fast intervall for å tilpasses ny kunnskap om genetisk variasjon og bevaringsmetodikk. Konklusjon 1. Genressursforvaltningen skal være sterkt faglig forankret og formes gjennom råd fra Genressursutvalget for skogstrær, og ved kontakt med nasjonale og internasjonale fagmiljøer. I den sammenheng må det nasjonale nettverket styrkes. 2. Forskningen er en viktig premissleverandør for forvaltningen og må derfor styrkes hos treslag vi har liten eller ingen kunnskap om. 3. Det opprettes linker/koblinger mellom Skogforsks databasen over sammensetning av treslag i verneområder og DNs Naturbase. 4. Formidlingsaktiviteten opprettholdes. 5. Det bør etableres et system for overvåking av utvalgte treslag i samarbeid med NIJOS. 6. Det er ikke behov for å iverksette spesielle bevaringstiltak for gran, furu, selje, einer (se under), osp, hengebjørk, dunbjørk, gråor, svartor, hassel, rogn, og hegg (12 arter). 7. For bøk, ask, barlind, kristtorn, alm og lind, villeple, søtkirsebær, sommereik, vintereik, spisslønn anbefales spesielle hensyn i skogbehandlingen for å sikre artenes genressurser. Dette gjelder særlig villeple og søtkirsebær som i meget begrenset grad er fanget opp av in situ-bevaring. 8. Bevaringsstrategi for sårbare Sorbus-arter utredes nå spesielt. Dette skal danne grunnlaget for senere informasjonstiltak for å sikre artenes genressurser. Behovet for e situ-bevaring vurderes fortløpende for arter/populasjoner som anses mest sårbare. Behovet anses mest påtrengende for de rødlistete og endemiske asalartene. 9. Strategisk plan for foredling og genressursbevaring føres videre. Referanser: Eriksson, G Conservation of noble hardwoods in Europe. Canadian Journal of Forest Research 31: Myking, T Evaluating genetic resources of forest trees by means of life history traits a Norwegian eample. Biodiversity and Conservation 11: Myking, T. og Skrøppa, T Bevaring av genetiske ressurser hos norske skogstrær. Aktuelt fra skogforskningen 2/01: Namkoong, G A control consept of gene conservation. Silvae Genetica 33: Skogfrøverket Strategisk plan for skogfrøforsyning, planteforedling og genbevaring Det norske skogfrøverk

Rapport fra Genressursutvalget for skogtrær for perioden 2001-2006

Rapport fra Genressursutvalget for skogtrær for perioden 2001-2006 Genressursutvalget for skogtrær Sekretariat: Skogforsk 1432 Ås/5244 Fana Rapport fra Genressursutvalget for skogtrær for perioden 2001-2006 1. Om genressursutvalget 1.1 Oppnevning og mandat Nasjonalt utvalg

Detaljer

Foto: Hans Olav H. Egge. Norges lengste lindeallé på Hoel gård, på Nes på Hedmarken.

Foto: Hans Olav H. Egge. Norges lengste lindeallé på Hoel gård, på Nes på Hedmarken. æ Foto: Hans Olav H. Egge. Norges lengste lindeallé på Hoel gård, på Nes på Hedmarken. 1 Innledning... 3 Genetiske ressurser... 3 Oppfølging av internasjonale forpliktelser... 3 Norsk genressurssenter

Detaljer

Samarbeid med miljøvernsektoren om bevaring av genressurser hos skogtrær og nytteplanter

Samarbeid med miljøvernsektoren om bevaring av genressurser hos skogtrær og nytteplanter Samarbeid med miljøvernsektoren om bevaring av genressurser hos skogtrær og nytteplanter Kjersti Bakkebø Fjellstad Åsmund Asdal Norsk genressurssenter Fagsamling vern Lista flypark, 29. august 2013 www.genressurser.no

Detaljer

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for

Detaljer

Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge 2015-2018

Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge 2015-2018 Norsk genressurssenters Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge 2015-2018 Foto: Dan Aamlid/NIBIO Innhold Innledning... 3 Genetiske ressurser og deres betydning

Detaljer

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25.

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. mars 2015 Villeple (Malus sylvestris) Fra knapt meterhøy til 10-15 meter

Detaljer

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» «Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» Kunnskapsgrunnlaget for anbefalinger av plantematerialer til norsk granskog Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi

Detaljer

Flytting av plantemateriale - gran

Flytting av plantemateriale - gran Flytting av plantemateriale - gran Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi Genetisk variasjon Lokal tilpasning Hvorfor flytte plantematerialer? Lover og regler Tidligere erfaringer

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Formål med / innhold i Plantetraktaten:

Formål med / innhold i Plantetraktaten: Gjennomføring av Plantetraktatens bestemmelser om bevaring og bærekraftig bruk av sortsmangfoldet i lys av bønders rettigheter Åsmund Asdal Norsk genressurssenter www.genressurser.no www.plantearven.no

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Skogfrøverket er ansvarlig for, og utfører den praktiske foredlingen Skog og landskap

Detaljer

BEGREP - TRESLAG ALM ASK. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10

BEGREP - TRESLAG ALM ASK. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10 ALM lunt le barkebrød nødstid kjerneved ASK hamning formere væske elastisk astma DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10 BARLIND klima innlandet giftig eksklusiv baret BJØRK brennverdi

Detaljer

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hva er genetisk variasjon? Man kan se på genetisk variasjon på mange nivå Variasjon i egenskaper

Detaljer

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart

Detaljer

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Innledning Direktoratet for naturforvaltning ønsker å utvikle gode metoder for forvaltning av naturvernområder. Målstyrt forvaltning ønskes utprøvd

Detaljer

Hva sier den nye rødlista?

Hva sier den nye rødlista? Hva sier den nye rødlista? Ivar Myklebust, Artsdatabanken Konferansen Skog og Tre Gardermoen, 01.06.11 Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Kort om Artsdatabanken Squamarina scopulorum

Detaljer

Rapport Gjennomføring av Norsk genressurssenter sin handlingsplan for bevaring og bruk av skogtregenetiske ressurser 2007 2010

Rapport Gjennomføring av Norsk genressurssenter sin handlingsplan for bevaring og bruk av skogtregenetiske ressurser 2007 2010 Rapport Gjennomføring av Norsk genressurssenter sin handlingsplan for bevaring og bruk av skogtregenetiske ressurser 2007 2010 Foto: Åsmund Asdal, Skog og landskap Foto: Per Harald Salvesen, UiB Foto:

Detaljer

Frøplantasjer. FRØPLANTASJER - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Frøplantasjer. FRØPLANTASJER - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no Frøplantasjer Introduksjon side. 1 De norske Skogfrøplantasjene side. 2 Bruksområder side. 3 Sanderud side. 4 Svenneby side. 5 Kaupanger side. 6 Jordtveitmonen side. 7 Kilen side. 8 e Bok: Frøplantasjene

Detaljer

Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen, 07.11.13

Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen, 07.11.13 Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold Jon Magnar Haugen, 07.11.13 Hvem er vi SLF: setter landbruks- og matpolitikken ut i livet er et støtte-

Detaljer

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Svendsen et al., 2004 Quat. Sci. Rev. Tidligere klimaendringer har dramatisk påvirket utbredelsen

Detaljer

Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene. Erik Framstad

Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene. Erik Framstad Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene Erik Framstad Alle norske treslag er innvandrere Dominans av ulike treslag etter siste istid Granas utbredelse i dag og i

Detaljer

Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad

Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning Petter Marum og Kristin Daugstad Bevaringsformer Ex situ In situ Ex Situ bevaring Ex situ bevaring omfatter bevaring av genetisk materiale utenfor populasjonens

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Betydning for rekruttering av elg og skog? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

SKJØTSEL AV FREDA VILLAPAL PÅ LETNES INDERØY KOMMUNE

SKJØTSEL AV FREDA VILLAPAL PÅ LETNES INDERØY KOMMUNE SKJØTSEL AV FREDA VILLAPAL PÅ LETNES INDERØY KOMMUNE Oppdrag fra Fylkesmannens miljøvernkontor, utført av Hilde Ely Aastrup, juni/august 2006 Innhold A. Villapalen, historikk og omgivelser.2 Historikk..2

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper

Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper 2009 Tore Chr Michaelsen & Oddvar Olsen Michaelsen Biometrika 2009 Forord Vi (Michaelsen Biometrika)

Detaljer

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

Referat fra møte i Genressursutvalget for skogtrær (GUS) Sted: Kringler Gjestegård Tidspunkt: 8.-9. mars 2012

Referat fra møte i Genressursutvalget for skogtrær (GUS) Sted: Kringler Gjestegård Tidspunkt: 8.-9. mars 2012 Referat fra møte i Genressursutvalget for skogtrær (GUS) Sted: Kringler Gjestegård Tidspunkt: 8.-9. mars 2012 Tilstede: Kjersti Kinderås, Per Anker Pedersen, Øyvind M. Edvardsen, Olavi Junttila, Gunn Paulsen,

Detaljer

Nytt frø, nye egenskaper

Nytt frø, nye egenskaper Nytt frø, nye egenskaper Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap NordGen Skogs temadag, Gardermoen 22. mars 2011 Bakgrunn > 2006: Svært godt frøår og stor frøsanking over hele Østlandet og i Midt-Norge.

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF Skogvern til leie - Muligheter i en stagnert prosess Arnodd Håpnes WWF Spørreundersøkelse i 12 europeiske land (WWF, februar-mars 2003): - 86 prosent av nordmenn mener skogvern er viktig eller meget viktig.

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Oppdatert etter bystyrets behandling 19.03.15 Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder...2 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområder...3

Detaljer

Utregning av treets alder og høyde

Utregning av treets alder og høyde Veiledning til TRE-FENOLOGI Introduksjon Fenologi er studiet av årstidsvariasjoner hos planter og dyr, periodiske forandringer som varierer med sesong og temperatur. Skogsatte landskap er blant de mest

Detaljer

Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave?

Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave? Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave? Mari Mette Tollefsrud, leder og sekretær i Kontrollutvalget for frøforsyningen til skogbruket, forsker på Skog og landskap

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Innhold Bevaringsmål og øvrig arbeid med verneområdeforvaltning Utfordringer for

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

Spread of Sitka spruce in coastal parts of Norway. Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap

Spread of Sitka spruce in coastal parts of Norway. Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap Spread of Sitka spruce in coastal parts of Norway Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap Spredning: Sitkagran og europeisk lerk Spredning fra bestand Spredning

Detaljer

Felt hjortevilt i Norge. Hjort Elg Villrein Rådyr

Felt hjortevilt i Norge. Hjort Elg Villrein Rådyr Nasjonale mål for hjorteviltet - hvordan kan de nås? Erik Lund 4. november 2010 Felt hjortevilt i Norge 70000 Hjort Elg Villrein Rådyr 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996

Detaljer

Spredning og effekter av fremmede bartrær

Spredning og effekter av fremmede bartrær Spredning og effekter av fremmede bartrær Hanno Sandvik Senter for bevaringsbiologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fremmede bartrær Vurderingsgrunnlag hvilke kilder fins for å vurdere fremmede

Detaljer

Sertifisering av skog

Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det

Detaljer

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid? Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas

Detaljer

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Bakgrunn I oppdragsbrev av 13. juli 2006 ber Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Miljøverndepartementet (MD) fagetatene Statens Landbruksforvaltning

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen

Detaljer

Arboretet 32 av artene:

Arboretet 32 av artene: Arboretet 32 av artene: EINER (Juniperus communis) * Verdens mest utbredte bartre. * Kan bli mer enn 1000 år gammel! * Vokser i Norge fra strandbeltet og opp til 1700 meters høyde i Jotunheimen. VANLIG

Detaljer

Plantearven. en del av vårt biologiske mangfold

Plantearven. en del av vårt biologiske mangfold FOTO: LIV LØNNE DILLE Plantearven en del av vårt biologiske mangfold "Norge har et stort biologisk og genetisk mangfold av nytteplanter, både i natur og kultur. Nytteplantenes genetiske variasjon er en

Detaljer

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal

Detaljer

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Lovgrunnlaget Prosess Faggrunnlaget Informasjon Forskrifter Forvaltning

Detaljer

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark/ràisa àlbmotlasmeahcci og Ràisduottarhàldi landskapsvernområde i Troms fylke

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark/ràisa àlbmotlasmeahcci og Ràisduottarhàldi landskapsvernområde i Troms fylke Vedtekter for nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark/ràisa àlbmotlasmeahcci og Ràisduottarhàldi landskapsvernområde i Troms fylke Departementet har med hjemmel i naturmangfoldloven 62 annet ledd og

Detaljer

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat Balsfjord kommune april 2014 Fylkesmannen i Troms starter nå arbeid med forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. I forbindelse

Detaljer

Elgbeitetakst 2011 Gol

Elgbeitetakst 2011 Gol Elgbeitetakst 2011 Gol Innhold 1. Forord 2. Metode 3. Bestandsdata/registreringer 4. Kart og tabeller 5. Vurderinger av registreringene 6. Anbefalinger 7. Beitetaksering - skogskader Forord Beitetakseringa

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Innledning Denne strategien

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26.

Detaljer

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater WWW.BJERKNES.UIB.NO Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater Anne E. Bjune Bjerknessenteret for Klimaforskning & Uni Research AS Oppsett Motivasjon hvorfor trenger vi paleodata?

Detaljer

Foredling. FOREDLING - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

Foredling. FOREDLING - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no Foredling Foredlingsstrategien side. 1 Foredlingsmål side. 2 Foredlingspopulasjoner side. 3 Foredlingspopulasjoner II side. 4 Nødvendig genetisk variasjon side. 5 Foredlingsgevinst side. 6 Tester side.

Detaljer

Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess

Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess Seminar om HP trua arter og naturtyper, prioriterte arter og utvalgte naturtyper 11. mars 2011, Svein Båtvik Rødlista 2010, hovedtall,

Detaljer

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. Miljøvernavdelingen Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. RPR for verna vassdrag hva er forskjell på

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Foredling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana

Foredling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana Foredling av gran på Vestlandet Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana Bakgrunn > I skogbrukssammenheng er Vestlandet spesielt på mange måter. > Viktigst er nok det store produksjonspotensialet,

Detaljer

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder... 1 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområde... 2 Temakart Barnetråkk... 3 Temakart

Detaljer

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Ny naturmangfoldlov (NML) Lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens

Detaljer

NordGens respons på sertifiseringsopplegg

NordGens respons på sertifiseringsopplegg NordGens respons på sertifiseringsopplegg Avslutningsseminar for Ny Nordisk Mat-prosjektet Kød, mælk og ost baseret på nordisk mangfoldighed husdyr i naturplejen Gl.Estrup, Mai 2009 Benedicte Lund, sektor

Detaljer

Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum

Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum Innledning De fleste handlingsplanene er det aktuelt å foreslå overvåking

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

hvordan kan nasjonalparkene bidra til utvikling av lokalsamfunn?

hvordan kan nasjonalparkene bidra til utvikling av lokalsamfunn? østlandsforskning Eastern Norway Research Institute hvordan kan nasjonalparkene bidra til utvikling av lokalsamfunn? Terje Skjeggedal Nasjonalparkkommune; hvem, hva, hvorfor og hvordan? Konferanse 17.

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte

Detaljer

9. Forklaring av ord og uttrykk

9. Forklaring av ord og uttrykk 9. Forklaring av ord og uttrykk Bonitet: Boreal: Eksposison: Epifytt: Fellskog: Frede: Gen: Gen-bank: Hogstklasse: Hogstmodenhet: mpediment: Klimaks: Kontinuitet: Kryptogam: Pionertrær: Plantesamfunn:

Detaljer

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper.

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Siste Sjanse v/ Terje Blindheim har på oppdrag for, og i samarbeid med FORAN AS, konvertert registrerte livsmiljøer i skog i Enebakk kommune.

Detaljer

Revidering av byggesaksveileder Blågrønn Faktor

Revidering av byggesaksveileder Blågrønn Faktor Revidering av byggesaksveileder Blågrønn Faktor Kommuneplankonferansen BY PÅ LAND 8.-9. februar 2016, Fornebu Landskapsarkitekt Valborg Leivestad, Multiconsult Fortetting gir behov for nye planleggingsverktøy

Detaljer

Offentlig journal. Anmodning om utbetaling - Bonitering i fjellskog av gran

Offentlig journal. Anmodning om utbetaling - Bonitering i fjellskog av gran Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 12.12.2011-18.12.2011, Dokumenttype:,, Status: J,A 19.12.2011 Anmodning om utbetaling - Bonitering i fjellskog av gran NFRprosjekt 201164/99 - Bonitering

Detaljer

Hensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske 6.-7. mars 2015. Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning

Hensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske 6.-7. mars 2015. Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning Elgbeitetaksering og beiteskader på skog Fauske 6.-7. mars 2015 Gunnar O. Hårstad Skogkurs Hensikt med taksten Bedre naturforvaltning Elgforvaltning Skogforvaltning 1 Hensikten med taksten Dokumentere

Detaljer

Variasjon i norske terrestre systemer I

Variasjon i norske terrestre systemer I Rune H. Økland Variasjon i norske terrestre systemer I Regional variasjon Variasjon i naturen Kontinuerlig eller diskontinuerlig? To hovedsyn gjennom 1900-tallet De fleste mener nån at variasjonen i naturen

Detaljer

Handlingsplan for rød skogfrue 2006-2010. Åsmund Tysse FM i Buskerud

Handlingsplan for rød skogfrue 2006-2010. Åsmund Tysse FM i Buskerud Handlingsplan for rød skogfrue 2006-2010 Åsmund Tysse FM i Buskerud Handlingsplaner for trua arter Trondheim 11. og 12. februar 2009 2006 15. mai oppstart i Drammen DN Fylkesmennene Kommuner SABIMA/Botanisk

Detaljer

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius.

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius. Til: Hans Kristian Woldstad, Fabritius Fra: Leif Simonsen Dato: 2012-10-22 Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM I forbindelse med planlagt byggeaktivitet i Persveien 26-28 i Oslo er undertegnede

Detaljer

Skogen og engens planter. Feltkurs for lærere

Skogen og engens planter. Feltkurs for lærere Feltkurs Horten natursenter Skogen og engens planter Feltkurs for lærere Navn: Skogens muligheter Mange barnehager og skoler har tilgang på skogsområder i nærmiljøet. Om man har god kjennskap til dyr og

Detaljer

Fylkesmannens praktisering av Naturmangfoldloven (nml) Råd om nmlpraksis. organisasjonene. Kristiansand 17/3 2012 Tor Punsvik, FMVA

Fylkesmannens praktisering av Naturmangfoldloven (nml) Råd om nmlpraksis. organisasjonene. Kristiansand 17/3 2012 Tor Punsvik, FMVA Fylkesmannens praktisering av Naturmangfoldloven (nml) Råd om nmlpraksis til organisasjonene Kristiansand 17/3 2012 Tor Punsvik, FMVA Hvem og hva er jeg? Fylkesmannens miljøvernavdeling (mva) 14 medarbeidere

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av skog på Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds grunn i Nordland fylke - 2009

Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av skog på Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds grunn i Nordland fylke - 2009 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2009/6026 ARE-VE-KTH 11.06.2009 Arkivkode: Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

Elgbeitetakst 2009 Gol

Elgbeitetakst 2009 Gol Elgbeitetakst 2009 Gol Innhold 1. Forord 2. Metode 3. Bestandsdata/registreringer 4. Kart og tabeller 5. Vurderinger av registreringene 6. Anbefalinger Forord Beitetakseringa er utført på oppdrag fra Gol

Detaljer

Innsamling og prøvedyrking av gamle hageroser på Østlandet et utvalg sjeldne og ukjente roser. Eva Vike & Unni Dahl Grue Foto: J. Brun, E.

Innsamling og prøvedyrking av gamle hageroser på Østlandet et utvalg sjeldne og ukjente roser. Eva Vike & Unni Dahl Grue Foto: J. Brun, E. Innsamling og prøvedyrking av gamle hageroser på Østlandet et utvalg sjeldne og ukjente roser Eva Vike & Unni Dahl Grue Foto: J. Brun, E. Vike 2 Rosematerialet samlet ved UMB GAMLE HAGEROSER FRA ØSTLANDET

Detaljer

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Presentasjon av Miljødirektoratet Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Dette er oss forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo

Detaljer

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Septr Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Fagdirektør Fredrik Juell Theisen Svalbard, 28.08.2013 Et overblikk over presentasjonen Litt om føre vàr-prinsippet Rammene for miljøvern

Detaljer

Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav. Per G. Ihlen

Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav. Per G. Ihlen Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav Per G. Ihlen Småkraft - undersøkelser av moser og lav Bakgrunn: Mose- og lavfloraen er sentrale tema

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Kleng. Frøavl NORSK PERSPEKTIV PÅ NORDISK SAMARBEID I SKOGFRØ- FORSYNINGEN. Rapport 07/2015. Foredling. fra Skog og landskap

Kleng. Frøavl NORSK PERSPEKTIV PÅ NORDISK SAMARBEID I SKOGFRØ- FORSYNINGEN. Rapport 07/2015. Foredling. fra Skog og landskap Rapport 07/2015 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- NORSK PERSPEKTIV PÅ NORDISK SAMARBEID I SKOGFRØ- FORSYNINGEN

Detaljer

Velkommen! Gradsoppgave landskapsarkitektur. Biodiversitet implementert i landskapsarkitektur - et prosjekteksempel fra Asker sentrum

Velkommen! Gradsoppgave landskapsarkitektur. Biodiversitet implementert i landskapsarkitektur - et prosjekteksempel fra Asker sentrum Gradsoppgave landskapsarkitektur Biodiversitet implementert i landskapsarkitektur - et prosjekteksempel fra Asker sentrum Biodiversity implemented in landscape architecture - a case study in Asker center

Detaljer

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,

Detaljer

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar, Stjørdal 4. februar 15 Handlingsplan Mål: 1. Livskraftige populasjoner i hele Norge 2. Alle naturlige

Detaljer

Feltkurs fornybar energi og treslag, elevhefte

Feltkurs fornybar energi og treslag, elevhefte Feltkurs fornybar energi og treslag, elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og

Detaljer

Liste over prioriterte mangler ved skogvernet

Liste over prioriterte mangler ved skogvernet NINA Norsk institutt for naturforskning Liste over prioriterte mangler ved skogvernet Erik Framstad Bjørn Økland Egil Bendiksen Vegar Bakkestuen Hans Blom Tor Erik Brandrud NINA Oppdragsmelding 769 NINA

Detaljer

Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T.

Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T. Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T. Svåsand Bakgrunn Norge er verdens største produsent av atlantisk

Detaljer

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD WKN rapport 2013:4 5. JULI 2013 R apport 2 013:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver:

Detaljer