Handlingsplan for bevaring av genetiske ressurser hos skogstrær i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlingsplan for bevaring av genetiske ressurser hos skogstrær i Norge 2003-2006"

Transkript

1 Handlingsplan for bevaring av genetiske ressurser hos skogstrær i Norge Tor Myking og Tore Skrøppa, Skogforsk Vedtatt på møte i Genressursutvalget for skogstrær 29. januar 2003 Innledning Et treslags genetiske ressurser er den samlete genetiske variasjonen som kan ha betydning for både treslagets naturlige evolusjon og målrettet utnyttelse. De kan omfatte både naturlige populasjoner, bestand som er skjøttet i kulturskogbruket og materialer som bevares i foredling og forskning. En strategi for skogfrøforsyning, planteforedling og bevaring av foredlingsmaterialer er allerede utarbeidet (Skogfrøverket 1999), og det forutsettes at den utvikles videre. Foreliggende forslag til handlingsplan er derfor begrenset til genressurser i populasjoner av våre naturlig forekommende treslag og baserer seg på en tidligere utredning om emnet (Myking og Skrøppa 2001). Mål for genressursbevaringen Bevare tilstrekkelige genetiske materialer til å sikre evolusjonær tilpasning til fremtidige miljøforhold og for målrettet utnyttelse. Det er derfor av grunnleggende betydning å ivareta forutsetningene for å opprettholde stor genetisk variasjon. Dette er i første rekke treslagenes utbredelse, populasjonsstørrelse og reproduksjonsevne. Med begrensete ressurser er det avgjørende å identifisere de treslag/populasjoner og tilhørende områder der vi antar sannsynligheten for tap av genetisk variasjon er størst. En slik evaluering er nylig foretatt (Myking og Skrøppa 2001), og foreliggende prioritering er basert på den. Populasjonsgenetisk grunnlag I henhold til populasjonsgenetisk teori vil 20 populasjoner med minimum 50 reproduserende og ubeslektede trær i hver populasjon (totalt ca 1000 trær) bevare det mest verdifulle av et treslags genetiske variasjon. Dette forutsetter at populasjonene i rimelig grad dekker utbredelsen og de klimatiske gradienter arten forekommer i. Denne tilnærmingen er basert på den generelle antagelsen om at sjeldne gener betyr mindre for artenes tilpasningsevne enn vanlige gener (se Namkoong 1984, Eriksson 2001). Bevaring basert på teorigrunnlaget over kommer til anvendelse hos sjeldne og spredt forekommende treslag som kan være utsatt for genetisk erosjon. Bevaring etter et slikt mønster kan knyttes til et sett av metoder dynamisk bevaring i verneområder, i bevaringsbestand eller ved spesielle hensyn i skogbehandlingen. Ordforklaringer in situ-bevaring bevaring på voksestedet, for eksempel i verneområder e situ-bevaring bevaring utenfor voksestedet, for eksempel i klonarkiver 1

2 Aktiviteter i genressursbevaringen I. Organisering og samarbeid På nasjonalt nivå er det nå etablert et genressursråd under Landbruksdepartementet med tre utvalg for henholdsvis planter, husdyr og skogstrær. Genressursutvalget for skogstrær ble konstituert i 2001 og skal etablere seg som et rådgivende organ for forvaltning og næring, bidra til å samordne aktiviteter innen genressursbevaringen og være en lyttepost i forhold til nasjonale og internasjonale signaler på området. Det bør etableres et nasjonalt nettverk for personer og institusjoner som arbeider med eller er interessert i genetiske ressurser hos trær. Dette har betydning både for å opprettholde nasjonal kompetanse, for å spre kunnskap og for å utføre en kostnadseffektiv genressursbevaring. Nettverket kan etableres som et e-post nettverk med adresser til interesserte institusjoner og personer. Det internasjonale samarbeidet innen forskning og forvaltning av genressurser må videreføres, både på nordisk basis via SNS (Samnordisk skogforskning) og NSFP (Nordisk skogbruks frøog planteråd), og på europeisk basis i EUFORGEN (European Forest Genetic Resources Programme). Dersom EUFORGEN avsluttes etter 2004, må Norge søke andre fora for samarbeid på europeisk nivå. II. Forskning Forskningen bør prioritere arter og problemstillinger som har forvaltningsmessig interesse og forankring. Det er viktig å erverve mer kunnskap om fordeling av genetisk variasjon og genflyt hos arter med spredt og begrenset forekomst. For arter med yttergrenser i Norge og endemiske arter har vi et spesielt ansvar. Dette gjelder spesielt flere løvtreslag og barlind. Studiene omkring ettereffekter (betydning av klimaforholdene under frøproduksjonen) i gran videreføres, både på kvantitativt og molekylært nivå. Det er behov for mer genetisk informasjon om furu, spesielt om differensieringen mellom furua på Øst- og Vestlandet og årsaker til denne. III. Database over verneområder, med fordeling av treslag En database over treslag i vernete områder, fordelt på hovedtreslag og assosierte treslag, er etablert ved Skogforsk. I likhet med Naturbasen opprettet ved Direktoratet for naturforvaltning (DN), inneholder den videre informasjon om areal, kategori (naturreservat, landskapsvernområde osv), naturgeografisk region, høyde over havet, kartblad og koordinater for verneområdene. Annen type informasjon kan legges til om ønskelig. Databasen ved Skogforsk er søkbar og nå tilgjengelig via Internett. Naturbasen og Skogforsks base har komplementært innhold, og koblinger bør opprettes for å gjøre informasjonen mest mulig tilgjengelig. Databasene bør oppdateres i samsvar med utvidelser av verneomfanget for skog i et samarbeid mellom DN og Skogforsk. IV. Formidling Formidling av genressursenes betydning og resultater av forvaltningsmessig verdi er svært viktig og må rettes både mot næring, forvaltning, allmennheten og det internasjonale forskersamfunnet i form av foredrag og artikler. 2

3 V. Overvåking Det bør etableres et system for overvåking av genetiske ressurser hos skogstrær. Dette kan gjerne knyttes til eksisterende skogovervåking/skogtaksering på faste flater i regi av NIJOS, for eksempel med inventering av populasjonsstørrelse, foryngelse og blomstring for utvalgte treslag, med revisjon hvert 5-10 år. Tidsserier har uvurderlig verdi for å studere effekter av endringer i klima, andre miljøparametre og naturlige suksesjoner. VI. Bevaring Bevaring av genetiske ressurser kan forgå både in situ i verna populasjoner, i bevaringsbestand, e situ i plantefelt basert på frøplanter, stiklinger eller podninger og ved at det integreres i skogbehandlingen. Genressursbevaring i verna områder kan forutsette skjøtsel som fremmer verneformålet Forutsetninger og begrensninger ved anbefalingene: Genressursbevaring er kun evaluert for skogstrær, ikke genressurser for skogøkosystemet generelt Anbefalingene er videre basert på kvalifiserte gjetninger om treslagenes genetiske variasjon da relevant informasjon med få unntak er fraværende Oversikten over utvalg av treslag i verneområdene er ikke fullstendig Vernestatus er vurdert uten kjennskap til hvor mange reproduktive individer det finnes av hvert treslag innen hvert verneområde Vernets bidrag til genressursbevaringen varierer også fordi vi ikke har oversikt i hvilken grad treslagets genetiske ressurser reelt sett bevares i området. For en del arter er heller ikke dekningen tilfredsstillende, men denne mangelen oppveies delvis av et stort antall verneområder. Anmerkninger om mangler av vern refererer seg til denne tilnærmingen (Eriksson 2001). Vi foreslår at en norsk strategi også baseres på det populasjonsgenetiske grunnlaget beskrevet i innledningen. Vern og arts- og stedstilpasset skogbehandling er to virkemidler som kan brukes enkeltvis eller kombinasjon. Vern alene er ikke tilstrekkelig, men mer å betrakte som en forsikring. Arealene utenfor verneområdene vil i all fremtid være den langt viktigste genressurskapitalen for skogstrær og må derfor forvaltes med innsikt. Våre fleste treslag danner absolutte nordgrenser i Norge (se Tab. 3, Myking og Skrøppa 2001). Dette kan innebære unike genetiske tilpasninger som derved er bevaringsverdige. Randpopulasjonene er imidlertid bare unntaksvis fanget opp i verneområdene (eks. alm og lind i Nordland) og normalt er de spredt og har sjelden frøsetting. Prioritering Strategien omfatter 33 treslag. Artene er svært forskjellige hva angår utbredelse, økologi og historie i Norge, og dette ligger til grunn for en differensiert bevaringsmetodikk (Myking og Skrøppa 2001, Myking 2002). a) Med den kunnskap vi i dag har mener vi at det ikke er faglig grunnlag for å anbefale spesielt vern for arter med vid og kontinuerlig utbredelse og effektiv utveksling av pollen og frø da disse egenskapene bidrar til å opprettholde stor genetisk variasjon innen populasjonene. Dette karakteriserer følgende arter: Furu, selje, einer, osp, hengebjørk, dunbjørk, gråor, svartor, hassel, rogn og hegg, til sammen 11 treslag. Gran tilhører samme kategori, men grunnet det relativt intensive kulturskogbruket med arten, samt en mulig tilbakegang assosiert med en forventet klimaendring, gjør at gran bør ha et nett av 3

4 områder der genetisk materiale bevares in situ. Dette behovet er imidlertid mer enn ivaretatt av eksisterende bevaringstiltak. Per i dag finner ikke utvalget grunnlag for å anbefale ytterligere tiltak for spesifikk bevaring av genressurser for artene i denne gruppen. Reservasjon: Spesielle formvariasjoner av einer (eks. søyleeiner) som trolig representerer genetiske varianter står i fare for å forsvinne. Disse ivaretas best ved skjøtseltiltak på voksestedet eller ved e situ-bevaring i arboreter eller lignende. b) Arter med liten utbredelse og spredt forekomst er mer utsatt for tap av genetisk variasjon enn foregående kategori av trær. Dette gjelder i varierende grad den resterende gruppen av treslag, som derved kvalifiserer for spesielle hensyn i skogbehandling, eventuelt utvidet verneomfang. Særlig har villeple og søtkirsebær beskjeden naturlig forekomst (snever økologisk amplitude, konkurransesvakhet), og utvidelse av in situ-vernet for disse artene er derfor ikke rasjonelt. Det knytter seg også usikkerhet til hvordan søtkirsebær og villeple vil respondere på den omfattende gjengroingen ettersom de er knyttet til landskapstyper som er i sterk endring (skogkanter, skrenter og kulturlandskap). Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk forutsetter imidlertid at edellauvskog generelt ikke skal treslagsskiftes, og at hogst i slike områder skal foregå som lukket hogst. Bøk, ask, barlind, kristtorn, alm, lind 1 og spisslønn har et verneomfang sammen med planlagte utvidelser (SF, MR) som trolig dekker utbredelsen tilfredsstillende. Dette gjelder i noe mindre grad sommereik og vintereik, og spesielt ikke villeple og søtkirsebær, selv etter gjennomføring av gjenstående verneplaner (Tabell 1). Utvalget anbefaler at bevaring av genressurser hos artene over sikres gjennom hensyn i skogbehandling og arealforvaltning. Dette gjelder særlig villeple og søtkirsebær (Tabell 1). Subsidiært - og dersom dette viser seg å ikke være tilstrekkelig - bør utvidet vern vurderes der det er rasjonelt ( hot spots ). Utvalget anbefaler videre at det utarbeides informasjonsmateriell myntet på hensyn til villeple og søtkirsebær i skogbehandling og arealforvaltning, som distribueres til fylker, kommuner og skogeierorganisasjoner. 1 Alm på Østlandet kan miste genetisk variasjon på grunn av almesjuken. Foreløpige resultater med et almeforsøk under etablering antyder genetiske forskjeller mellom populasjoner fra forskjellige deler av landet. Dette tilsier at det kan bli aktuelt å foreslå e situ bevaring av alm, som et supplement til eksisterende in situ bevaring. Forsøket vil gi mer pålitelige resultater 3-4 år fra nå. Lind har bare delvis vellykket frøsetting i Nord-Europa på grunn av for lave temperaturer på ettersommer og høst. Vi mener likevel at det ikke per i dag er grunnlag for å anbefale bevaring utover tradisjonell in situ bevaring. 4

5 Tabell 1. Oversikt over arter og tilhørende fylker som ikke, eller i liten grad, er fanget opp av eksisterende vern. Parentesene viser fylker hvor vernestatus vil forbedres etter at gjenstående verneplaner for skog er gjennomført. (Bearbeidet utgave av Tabell 8 hos Myking og Skrøppa (2001)) Fylke eik alm villeple søt-kirsebær lind spp. Øf Ak He Op Bu Vf Te AA VA Ro Ho SF () () () MR () () () ST c) Andre Sorbus-arter. Asalartene er gitt en summarisk behandling av Myking og Skrøppa (2001). Seks av artene er endemiske for Norge. Vi har på den måten et internasjonalt bevaringsansvar. Våre 9 asalarter (fagerrogn, rognasal, sørlandsasal, grenmarasal, småasal, nordlandsasal, smalasal, norsk asal, bergasal) samt fjellrogn (S. aucuparia ssp. glabrata) har begrenset eller marginal utbredelse og spredt forekomst. Hos mange arter i denne gruppen kan en forvente liten genetiske variasjon på grunn av apomiksis og at få individer deltar i reproduksjonen. Det er grunn til å gi bevaring av asalartene høy prioritet. En utredning utarbeides nå av Per H. Salvesen (Arboretet, UiB) for å bringe klarhet i utbredelse, populasjonsstørrelser, hvordan eksisterende vern fanger opp vernebehovet og forslag til ytterligere bevaringstiltak hos sårbare Sorbus-arter. Utredningen forventes å være ferdig før sommeren Basert på utredningen utarbeides informasjonsmateriell jf. søtkirsebær og villeple. I forbindelse med revisjonen av Levende Skogs standard bør samtlige arter under b) og c) nevnes eksplisitt som hensynskrevende med oppfordring/krav om gjensetting ved hogst. d) E situ-bevaring og skjøtsel Behovet for e situ-bevaring bør vurderes fortløpende, men grunnet store kostnader forbundet med slik bevaring er det aktuelt kun i spesielle tilfeller. Spesielt asalarter, men også søtkirsebær, villeple, alm (se over) og former av einer kan være aktuelle. Det er aktuelt å foreslå skjøtsel i en del verneområder. Mange verneområder for edellauvskog ble opprettet da skogen var i en utviklingsfase, og flere treslag som var mål for fredningen er i mange tilfeller dårlig bevart på grunn av naturlige suksesjoner. Eksempler på dette er lind, barlind, kristtorn og svartor. Hjemmel for å utarbeide skjøtselplaner i vernet skog finnes i Naturvernloven. Skjøtselen må være av en slik art at den fremmer verneformålet, og slike planer må godkjennes av Miljøverndepartementet. Forslag: Utvalget vurderer behovet for e situ-bevaring av utvalgte asalarter etter en utredning om artenes status er lagt frem. 5

6 Det anbefales at en endelig strategi rulleres med et fast intervall for å tilpasses ny kunnskap om genetisk variasjon og bevaringsmetodikk. Konklusjon 1. Genressursforvaltningen skal være sterkt faglig forankret og formes gjennom råd fra Genressursutvalget for skogstrær, og ved kontakt med nasjonale og internasjonale fagmiljøer. I den sammenheng må det nasjonale nettverket styrkes. 2. Forskningen er en viktig premissleverandør for forvaltningen og må derfor styrkes hos treslag vi har liten eller ingen kunnskap om. 3. Det opprettes linker/koblinger mellom Skogforsks databasen over sammensetning av treslag i verneområder og DNs Naturbase. 4. Formidlingsaktiviteten opprettholdes. 5. Det bør etableres et system for overvåking av utvalgte treslag i samarbeid med NIJOS. 6. Det er ikke behov for å iverksette spesielle bevaringstiltak for gran, furu, selje, einer (se under), osp, hengebjørk, dunbjørk, gråor, svartor, hassel, rogn, og hegg (12 arter). 7. For bøk, ask, barlind, kristtorn, alm og lind, villeple, søtkirsebær, sommereik, vintereik, spisslønn anbefales spesielle hensyn i skogbehandlingen for å sikre artenes genressurser. Dette gjelder særlig villeple og søtkirsebær som i meget begrenset grad er fanget opp av in situ-bevaring. 8. Bevaringsstrategi for sårbare Sorbus-arter utredes nå spesielt. Dette skal danne grunnlaget for senere informasjonstiltak for å sikre artenes genressurser. Behovet for e situ-bevaring vurderes fortløpende for arter/populasjoner som anses mest sårbare. Behovet anses mest påtrengende for de rødlistete og endemiske asalartene. 9. Strategisk plan for foredling og genressursbevaring føres videre. Referanser: Eriksson, G Conservation of noble hardwoods in Europe. Canadian Journal of Forest Research 31: Myking, T Evaluating genetic resources of forest trees by means of life history traits a Norwegian eample. Biodiversity and Conservation 11: Myking, T. og Skrøppa, T Bevaring av genetiske ressurser hos norske skogstrær. Aktuelt fra skogforskningen 2/01: Namkoong, G A control consept of gene conservation. Silvae Genetica 33: Skogfrøverket Strategisk plan for skogfrøforsyning, planteforedling og genbevaring Det norske skogfrøverk

Handlingsplan for bevaring og bruk av genetiske ressurser hos skogtrær i Norge

Handlingsplan for bevaring og bruk av genetiske ressurser hos skogtrær i Norge Handlingsplan for bevaring og bruk av genetiske ressurser hos skogtrær i Norge 2007-2010 Vedtatt av Norsk genressurssenter 20. august 2007 Innledning Den første handlingsplanen ble utarbeidet av sekretariatet

Detaljer

Rapport fra Genressursutvalget for skogtrær for perioden 2001-2006

Rapport fra Genressursutvalget for skogtrær for perioden 2001-2006 Genressursutvalget for skogtrær Sekretariat: Skogforsk 1432 Ås/5244 Fana Rapport fra Genressursutvalget for skogtrær for perioden 2001-2006 1. Om genressursutvalget 1.1 Oppnevning og mandat Nasjonalt utvalg

Detaljer

Foto: Hans Olav H. Egge. Norges lengste lindeallé på Hoel gård, på Nes på Hedmarken.

Foto: Hans Olav H. Egge. Norges lengste lindeallé på Hoel gård, på Nes på Hedmarken. æ Foto: Hans Olav H. Egge. Norges lengste lindeallé på Hoel gård, på Nes på Hedmarken. 1 Innledning... 3 Genetiske ressurser... 3 Oppfølging av internasjonale forpliktelser... 3 Norsk genressurssenter

Detaljer

Samarbeid med miljøvernsektoren om bevaring av genressurser hos skogtrær og nytteplanter

Samarbeid med miljøvernsektoren om bevaring av genressurser hos skogtrær og nytteplanter Samarbeid med miljøvernsektoren om bevaring av genressurser hos skogtrær og nytteplanter Kjersti Bakkebø Fjellstad Åsmund Asdal Norsk genressurssenter Fagsamling vern Lista flypark, 29. august 2013 www.genressurser.no

Detaljer

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for

Detaljer

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25.

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. mars 2015 Villeple (Malus sylvestris) Fra knapt meterhøy til 10-15 meter

Detaljer

Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge 2015-2018

Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge 2015-2018 Norsk genressurssenters Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge 2015-2018 Foto: Dan Aamlid/NIBIO Innhold Innledning... 3 Genetiske ressurser og deres betydning

Detaljer

Overvåking av treslag med spredt forekomst Rapport fra feltsesongen Rune Eriksen

Overvåking av treslag med spredt forekomst Rapport fra feltsesongen Rune Eriksen Overvåking av treslag med spredt forekomst Rapport fra feltsesongen 2005 Rune Eriksen NIJOS dokument 10/2006 Overvåking av treslag med spredt forekomst. Registrert på oppdrag fra Genressursutvalget for

Detaljer

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» «Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» Kunnskapsgrunnlaget for anbefalinger av plantematerialer til norsk granskog Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi

Detaljer

Flytting av plantemateriale - gran

Flytting av plantemateriale - gran Flytting av plantemateriale - gran Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi Genetisk variasjon Lokal tilpasning Hvorfor flytte plantematerialer? Lover og regler Tidligere erfaringer

Detaljer

Formål med / innhold i Plantetraktaten:

Formål med / innhold i Plantetraktaten: Gjennomføring av Plantetraktatens bestemmelser om bevaring og bærekraftig bruk av sortsmangfoldet i lys av bønders rettigheter Åsmund Asdal Norsk genressurssenter www.genressurser.no www.plantearven.no

Detaljer

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon i naturlige populasjoner grunnlag for foredling Mari Mette Tollefsrud Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon Summen av forskjeller i genotypene til individene i en populasjon Oppstår

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker

Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker Jørn Henrik Sønstebø, Mari Mette Tollefsrud, Arne Steffenrem, Øyvind M. Edvardsen, Ragnar Johnskås, Anne E. Nilsen, Tor Myking, Yousry El Kassaby

Detaljer

Skogforvaltning i Norge

Skogforvaltning i Norge Skogforvaltning i Norge - Biologi og økologiske utfordringer - MIS, Levende Skog og framtida Arnodd Håpnes, WWF Vern og bruk En miljømessig god skogforvaltning krever: - et godt nettverk av verneområder

Detaljer

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Skog er viktigste naturtype for naturmangfoldet i Norge Skog dekker 38% av arealet mye habitat Mange varierte naturtyper } 26 klimasoner,

Detaljer

Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter.

Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter. Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter. Av: Ellen Svalheim Frilansbiolog/ Bioforsk Landvik Ellen Svalheim 1 Arbeidet med bevaring av genressurser i gamle enger og beiter ble

Detaljer

Skogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF

Skogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF Skogbruk og skogvern i Norge - felles ansvar for felles naturarv Arnodd Håpnes, WWF Bevaring først! Nytt skogvern må baseres på at vi må registrere og kartlegge verneverdiene og bruke prinsippet om bevaring

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Genetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø

Genetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø Genetikk i skogen Jørn Henrik Sønstebø BAKGRUNN Genetisk variasjon basis for foredling Skogplanteforedling av gran Tradisjonell foredling Breeding without breeding Forvaltning av genetiske variasjonen

Detaljer

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Store likheter mellom MiS- og naturtypekartlegging Liknende målsettinger: sikre biomangfold og sjeldne- og truete arter

Detaljer

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Skogfrøverket er ansvarlig for, og utfører den praktiske foredlingen Skog og landskap

Detaljer

Gammelskog - myldrende liv!

Gammelskog - myldrende liv! Gammelskog - myldrende liv! Arnodd Håpnes Naturvernforbundet Trondheim 13.09. 2012 - Arealendring utgjør ca 87% - Forurensing utgjør ca 10% - Klimaendringer og fremmede arter utgjør enda relativt lite,

Detaljer

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hva er genetisk variasjon? Man kan se på genetisk variasjon på mange nivå Variasjon i egenskaper

Detaljer

Hva sier den nye rødlista?

Hva sier den nye rødlista? Hva sier den nye rødlista? Ivar Myklebust, Artsdatabanken Konferansen Skog og Tre Gardermoen, 01.06.11 Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Kort om Artsdatabanken Squamarina scopulorum

Detaljer

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig

Detaljer

BEGREP - TRESLAG ALM ASK. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10

BEGREP - TRESLAG ALM ASK. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10 ALM lunt le barkebrød nødstid kjerneved ASK hamning formere væske elastisk astma DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10 BARLIND klima innlandet giftig eksklusiv baret BJØRK brennverdi

Detaljer

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Ny stortingsmelding for naturmangfold Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan

Detaljer

Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Naturmangfoldloven Biomangfoldlovutvalget la fram NOU 2004: 28 Forslag

Detaljer

Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima

Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima Gunnhild Søgaard Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Klimasmart landbruk, konferanse i Vestfold 22. nov. 2016 Tema Forutsetninger Foryngelse

Detaljer

Utvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

Utvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Utvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Per Anker Pedersen Institutt for plante- og miljøvitenskap Foto: Per Anker Pedersen hvis ikke annet er oppgitt Parken ved

Detaljer

Rapport Gjennomføring av Norsk genressurssenter sin handlingsplan for bevaring og bruk av skogtregenetiske ressurser 2007 2010

Rapport Gjennomføring av Norsk genressurssenter sin handlingsplan for bevaring og bruk av skogtregenetiske ressurser 2007 2010 Rapport Gjennomføring av Norsk genressurssenter sin handlingsplan for bevaring og bruk av skogtregenetiske ressurser 2007 2010 Foto: Åsmund Asdal, Skog og landskap Foto: Per Harald Salvesen, UiB Foto:

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er

Detaljer

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Svendsen et al., 2004 Quat. Sci. Rev. Tidligere klimaendringer har dramatisk påvirket utbredelsen

Detaljer

Skognæringa og miljøet

Skognæringa og miljøet Skognæringa og miljøet Naturmangfoldloven og mulige konsekvenser for skognæringa Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund 11 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Naturmangfoldloven Loven i seg selv gir knapt konsekvenser

Detaljer

Internasjonale mål for biologisk mangfold

Internasjonale mål for biologisk mangfold Internasjonale mål for biologisk mangfold 2011-2020 FNs konvensjon om biologisk mangfold har tre målsetninger: Aichimålene Bevaring av biologisk mangfold Bærekraftig bruk av biologiske ressurser Rettferdig

Detaljer

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart

Detaljer

Dragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking. Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp

Dragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking. Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp Dragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp Seminar hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 3.11.2016 Innledning Flere prosjekter Handlingsplan +

Detaljer

Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen, 07.11.13

Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen, 07.11.13 Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold Jon Magnar Haugen, 07.11.13 Hvem er vi SLF: setter landbruks- og matpolitikken ut i livet er et støtte-

Detaljer

Miljødirektoratets arbeid med skjøtsel, Workshop om kulturmark, Oslo sept 2017

Miljødirektoratets arbeid med skjøtsel, Workshop om kulturmark, Oslo sept 2017 Miljødirektoratets arbeid med skjøtsel, Workshop om kulturmark, Oslo 28.-29. sept 2017 Skjøtselstiltak i verneområder, utvalgte naturtyper, utvalgte kulturlandskap og andre verdifulle områder; - utfordringer

Detaljer

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold NordGen 21.03.17 Ellen A. Finne Skogbruksåret 2016 Areal: 45% grandominert / 50% løv/furu dominert Avvirket 420.000 m3 / (40% eksportert) 1,2 mill planter

Detaljer

Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge

Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge Norsk genressurssenters Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge 2016-2019 Foto: Dan Aamlid/NIBIO November 2016 Innhold Forord... 3 Innledning... 4 Genetiske

Detaljer

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen

Detaljer

Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap

Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap St.meld. nr. 39; Klimautfordringene Regjeringen mener økt innsats i skogplanteforedlingen

Detaljer

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel 1 Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel FRIDA EDNA Viltkart 1986-1998 Variabel datakvalitet Mangelfull kartavgrensning Artsdatabanken: Artsobs. Naturbase

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Betydning for rekruttering av elg og skog? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et

Detaljer

Naturmangfoldloven i praksis, skjøtsel og fremmede arter

Naturmangfoldloven i praksis, skjøtsel og fremmede arter Naturmangfoldloven i praksis, skjøtsel og fremmede arter Eventuell undertittel Honorata Kaja Gajda Fylkesmannens miljøvernavdeling Navn og tittel på foreleser Tid og sted for foredraget Hva er praksisen?

Detaljer

Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene. Erik Framstad

Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene. Erik Framstad Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene Erik Framstad Alle norske treslag er innvandrere Dominans av ulike treslag etter siste istid Granas utbredelse i dag og i

Detaljer

Overvåkingsgruppens statusrappporter

Overvåkingsgruppens statusrappporter Overvåkingsgruppens statusrappporter Oslo 29. januar 2015 Per Arneberg Leder av Overvåkingsgruppen Havforskningsinstituttet Overvåkingsgruppens statusrapporter 1. Hva er de? 2. Hvilke behov skal de svare

Detaljer

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Innledning Direktoratet for naturforvaltning ønsker å utvikle gode metoder for forvaltning av naturvernområder. Målstyrt forvaltning ønskes utprøvd

Detaljer

Strategi for skogplanteforedling

Strategi for skogplanteforedling Strategi for skogplanteforedling 2010 2040 Strategiprosessen Grundig prosess med workshop og høring, men som har tatt tid! Svært positive tilbakemeldinger fra skognæring og skogforvaltning Skogbruket ønsker

Detaljer

Aktuelle tiltak for en aktiv norsk genressurspolitikk

Aktuelle tiltak for en aktiv norsk genressurspolitikk Aktuelle tiltak for en aktiv norsk genressurspolitikk Innspill fra Norsk genressurssenter og Genressursutvalg for planter Åsmund Asdal Norsk genressurssenter Norsk institutt for skog og landskap Oslo,

Detaljer

Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad

Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning Petter Marum og Kristin Daugstad Bevaringsformer Ex situ In situ Ex Situ bevaring Ex situ bevaring omfatter bevaring av genetisk materiale utenfor populasjonens

Detaljer

Bærekraftig foredling

Bærekraftig foredling Øyvind Meland Edvardsen, Seniorrådgiver Skogfrøverket Arne Steffenrem, Forsker Skogfrøverket / NIBIO Bærekraftig foredling -anvendelse av forskningsresultatene Klimatilpasning Vår visjon Norsk skogplanteforedling

Detaljer

Frøplantasjer. FRØPLANTASJER - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Frøplantasjer. FRØPLANTASJER - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no Frøplantasjer Introduksjon side. 1 De norske Skogfrøplantasjene side. 2 Bruksområder side. 3 Sanderud side. 4 Svenneby side. 5 Kaupanger side. 6 Jordtveitmonen side. 7 Kilen side. 8 e Bok: Frøplantasjene

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Innhold Bevaringsmål og øvrig arbeid med verneområdeforvaltning Utfordringer for

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK

PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK 20.04.2015 BAKGRUNN Meld. St. nr. 21(2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil øke det produktive skogarealet ( ) gjennom en aktiv bærekraftig politikk

Detaljer

Emerald Network: Begrunnelse for og kommentarer til forslag om Norges innmelding i fase I

Emerald Network: Begrunnelse for og kommentarer til forslag om Norges innmelding i fase I Notat Fra: Direktoratet for Naturforvaltning Til: Miljøverndepartementet Dato: 16. januar 2013 Emerald Network: Begrunnelse for og kommentarer til forslag om Norges innmelding i fase I Krav til Emerald-områder

Detaljer

Regler til NM skogbruksferdigheter 2017 Skogløypa 4-6 april Storsteigen videregående skole, Alvdal.

Regler til NM skogbruksferdigheter 2017 Skogløypa 4-6 april Storsteigen videregående skole, Alvdal. Regler til NM skogbruksferdigheter 2017 4-6 april 2016. Storsteigen videregående skole, Alvdal. Sist revidert: 25.01.2017. Disse reglene er en oversettelse fra de sist reviderte reglene til EM (Se vedlegg

Detaljer

Vernefagsamling 2014 Nytt fra Naturarv-seksjonen

Vernefagsamling 2014 Nytt fra Naturarv-seksjonen Vernefagsamling 2014 Nytt fra Naturarv-seksjonen Lillehammer, 2.september 2014 Seksjonssjef Knut Fossum Ny organisering i Miljødirektoratet Miljødirektoratet opprettet 1.juli 2013 Ny organisasjon trådte

Detaljer

Vedlegg 5: Bevaringsmål

Vedlegg 5: Bevaringsmål Vedlegg 5: Bevaringsmål (FA) fremmede treslag og fremmede planter variabelen for klassifiseres ut i fra registrering eller mangel på registrering av fremmede arter i utvalgte områder i naturreservatet

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og HØRING AV FORSLAG TIL FORSKRIFT OM UTSETTING AV UTENLANDSKE TRESLAG

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og HØRING AV FORSLAG TIL FORSKRIFT OM UTSETTING AV UTENLANDSKE TRESLAG SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201004063 : E: K02 : Arnt Mørkesdal Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og 26.08.2010 10/10 innlandsfiskenemnd HØRING

Detaljer

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader

Detaljer

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli, Naturvern i en større samanheng Olav Nord-Varhaug Grotli, 10.06.2013 Biologisk mangfold i Norge spesielt? Langstrakt land med stor variasjon i naturtyper Stor variasjon over korte avstander et puslespill

Detaljer

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune Tema: biomangfold i kulturlandskapet 1. Verdisetting 2. Eksempler fra Agder 3. Støtteordninger (fra landbruk- og miljø) 4. Hvordan opprettholde verdien «Støtteverdig» biomangfold i kulturlandskapet. -Hvordan

Detaljer

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud 10.03.06 Hva skjer med Jordas naturrikdom? Jordas biologiske mangfold trues

Detaljer

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.?

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.? Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.? Samling om kartlegging og bruk av biomangfold-data Rennesøy 15. juni 2011 Anniken Skonhoft, Direktoratet for naturforvaltning Innhold

Detaljer

Prioriteringer og strategier for bærekraftig skogplanteforedling Vegårshei 14. juni Øyvind Meland Edvardsen Marte Friberg Myre & Arne

Prioriteringer og strategier for bærekraftig skogplanteforedling Vegårshei 14. juni Øyvind Meland Edvardsen Marte Friberg Myre & Arne Prioriteringer og strategier for bærekraftig skogplanteforedling Vegårshei 14. juni 2017 - Øyvind Meland Edvardsen Marte Friberg Myre & Arne Steffenrem Frøverksdrift Skogplanteforedling Kontrolloppgaver

Detaljer

Trær i Kulturlandskapet. Arne Sæbø

Trær i Kulturlandskapet. Arne Sæbø Trær i Kulturlandskapet Arne Sæbø Trærne i kulturlandskapet; Problem, utfordring eller mulighet? Globalisering Nasjonal politikk NO x og Klima Privatøkonomiske valg og prioriteringer Gjengroing i norske

Detaljer

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år

Detaljer

NordGens respons på sertifiseringsopplegg

NordGens respons på sertifiseringsopplegg NordGens respons på sertifiseringsopplegg Avslutningsseminar for Ny Nordisk Mat-prosjektet Kød, mælk og ost baseret på nordisk mangfoldighed husdyr i naturplejen Gl.Estrup, Mai 2009 Benedicte Lund, sektor

Detaljer

Forvaltningsplan for verneområdet. Utarbeidelse, innhold og bruk

Forvaltningsplan for verneområdet. Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltningsplan for verneområdet Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltning av verneområdet Verneområdestyret: Er forvaltningsmyndigheten for Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci gitt

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen

Detaljer

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF Skogvern til leie - Muligheter i en stagnert prosess Arnodd Håpnes WWF Spørreundersøkelse i 12 europeiske land (WWF, februar-mars 2003): - 86 prosent av nordmenn mener skogvern er viktig eller meget viktig.

Detaljer

Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det?

Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det? Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det? Arne Steffenrem Norsk institutt for bioøkonomi / Skogfrøverket

Detaljer

Referat fra møte i Genressursutvalget for skogtrær (GUS) Sted: Kringler Gjestegård Tidspunkt: 8.-9. mars 2012

Referat fra møte i Genressursutvalget for skogtrær (GUS) Sted: Kringler Gjestegård Tidspunkt: 8.-9. mars 2012 Referat fra møte i Genressursutvalget for skogtrær (GUS) Sted: Kringler Gjestegård Tidspunkt: 8.-9. mars 2012 Tilstede: Kjersti Kinderås, Per Anker Pedersen, Øyvind M. Edvardsen, Olavi Junttila, Gunn Paulsen,

Detaljer

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater WWW.BJERKNES.UIB.NO Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater Anne E. Bjune Bjerknessenteret for Klimaforskning & Uni Research AS Oppsett Motivasjon hvorfor trenger vi paleodata?

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

Felt hjortevilt i Norge. Hjort Elg Villrein Rådyr

Felt hjortevilt i Norge. Hjort Elg Villrein Rådyr Nasjonale mål for hjorteviltet - hvordan kan de nås? Erik Lund 4. november 2010 Felt hjortevilt i Norge 70000 Hjort Elg Villrein Rådyr 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996

Detaljer

SKJØTSEL AV FREDA VILLAPAL PÅ LETNES INDERØY KOMMUNE

SKJØTSEL AV FREDA VILLAPAL PÅ LETNES INDERØY KOMMUNE SKJØTSEL AV FREDA VILLAPAL PÅ LETNES INDERØY KOMMUNE Oppdrag fra Fylkesmannens miljøvernkontor, utført av Hilde Ely Aastrup, juni/august 2006 Innhold A. Villapalen, historikk og omgivelser.2 Historikk..2

Detaljer

Spread of Sitka spruce in coastal parts of Norway. Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap

Spread of Sitka spruce in coastal parts of Norway. Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap Spread of Sitka spruce in coastal parts of Norway Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap Spredning: Sitkagran og europeisk lerk Spredning fra bestand Spredning

Detaljer

Utarbeidelse av forvaltningsplaner for verneområdene på Svalbard - oppdragsbrev til Sysselmannen på Svalbard

Utarbeidelse av forvaltningsplaner for verneområdene på Svalbard - oppdragsbrev til Sysselmannen på Svalbard DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Sysselmannen på Svalbard Postboks 633 9171 LONGYEARBYEN Deres ref Vår ref Dato 3 JUN 2009 200901602 Utarbeidelse av forvaltningsplaner for verneområdene på Svalbard -

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet «Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: utbredelse, genetikk og skogskjøtsel»

Sluttrapport for prosjektet «Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: utbredelse, genetikk og skogskjøtsel» Sluttrapport for prosjektet «Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: utbredelse, genetikk og skogskjøtsel» Prosjektet har hatt varighet fra 1.1.2014 til 31.12.2016. Prosjektet har vært ledet av

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård

Detaljer

Time 3. Biodiversitet og innvandring

Time 3. Biodiversitet og innvandring Time 3 Biodiversitet og innvandring Hvorfor bevare mangfoldet? Mange arter avhenger av hverandre Artsrike økosystemer er mer robuste ved endringer i miljøet Arter representerer fremtidig ukjente verdier

Detaljer

Utregning av treets alder og høyde

Utregning av treets alder og høyde Veiledning til TRE-FENOLOGI Introduksjon Fenologi er studiet av årstidsvariasjoner hos planter og dyr, periodiske forandringer som varierer med sesong og temperatur. Skogsatte landskap er blant de mest

Detaljer

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre Fagartikkel Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen Det er stor oppmerksomhet om bevaring av det biologiske mangfoldet i skog, noe som har ført til økt kartlegging og formidling

Detaljer

Stortingsmelding om naturmangfold

Stortingsmelding om naturmangfold Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet

Detaljer

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Oppdatert etter bystyrets behandling 19.03.15 Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder...2 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområder...3

Detaljer

Arboretet 32 av artene:

Arboretet 32 av artene: Arboretet 32 av artene: EINER (Juniperus communis) * Verdens mest utbredte bartre. * Kan bli mer enn 1000 år gammel! * Vokser i Norge fra strandbeltet og opp til 1700 meters høyde i Jotunheimen. VANLIG

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen?

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen? Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen? Villaksutvalget 10 år etter, Lillestrøm, 4.-5. mai 2010 Øyvind Walsø, Direktoratet for naturforvaltning Fellestrekk

Detaljer

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 Skriftlig semesterprøve i Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 30 studiepoeng totalt over fire semester, høsten 2010 7,5 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 15.12.2010 Sensur faller innen 08.01.2011 BOKMÅL

Detaljer

Velkommen til kommunesamling. «Kommunen som skogbruksmyndighet» Hamar oktober 2016

Velkommen til kommunesamling. «Kommunen som skogbruksmyndighet» Hamar oktober 2016 Velkommen til kommunesamling «Kommunen som skogbruksmyndighet» Hamar 26. 27 oktober 2016 1 Velkommen v/joar Brukvangen Innledning Kommunen som skogbruksmyndighet Ny skogmelding om skog og trenæring, hvilke

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer