Eksamen i SKOG desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold)

Transkript

1 Eksamen i SKOG desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold) 1a (Frøspredning) meter (Børset I side 260). 30 meter fra kanten (Solbraa s. 70), dvs. 60 m fra den ene kanten til den andre. Tommelfinger-regelen 1,5 ganger trehøyden gir 20m*1,5*2 = 60 meter. Under svært gunstige foryngelsesforhold kan bredden økes noe. 1b (Frøtrestilling) Frøtrestillingshogst er en åpen foryngelseshogst (Solbraa) / hovedhogst (Børset), der det settes igjen maksimalt 15 stormsterke trær av høy kvalitet per dekar (i tillegg til livsløpstrær som skal være 0,5 1 tre per dekar). Frøtrærne har til hensikt å forsyne flaten med frø og selv ha verditilvekst. En vellykket frøtrestillingshogst gir opphav til (resulterer i) et ensaldret bestand, dersom man ikke velger å la en del av frøtrærne vokse inn i det nye bestandet. Frøtrestillingshogst må ikke forveksles med skjermstillingshogst, som er en lukket foryngelseshogst der en setter igjen trær per dekar. (Solbraa s ). 1c (Frøtrestilling granskog på lågurttypen) Generelt nei, først og fremst fordi frøtrær av gran med stor sannsynlighet ville blåst ned (grantrær har et relativt grunt rotsystem og er ofte høyt oppkvistet når de står i tette bestand). I tillegg ville det blitt betydelig konkurranse fra annen vegetasjon her, når mye lys slippes til etter en åpen hogst. (I lågurtskog der det fins passende frøtrær av bjørk, og bjørk skal bli hovedtreslag i neste tregenerasjon, kan frøtrestilling med bjørk nyttes). 1d (Tynningsformer definisjoner) Ved lavtynning tas i hovedsak de minste trærne ut. Forholdet d/d = ca 0,85 (der d er gjennomsnittlig brysthøydediameter for uttatte trær og D er gjennomsnittlig brysthøydediameter for gjenstående trær). Ved høytynning tas i hovedsak de største trærne ut. Forholdet d/d= ca 1,2. Ved fri tynning tas det ut trær i alle sjikt. Målet kan være å sette igjen de produksjonsmessige og kvalitetsmessig beste trærne med jevnest mulig fordeling. Ofte vil i praksis de minste trærne tas hardest. (Solbraa s. 98) Del 2 (Tron Eid) 2a 1. Egenskaper bestand (målbare) Treslag Bonitet Tetthet 1

2 Alder 2. Skogbehandling Foryngelsesmetode Avstandsregulering Tynning Sluttavvirkningsmetode (snauhogst, frøtrestillingshogst/skjermstillingshogst, selektiv hogst) Gjødsling/grøfting 3. Egenskaper voksested Høyde over havet Bredde/lengdegrad Jordforhold/geologi Lys Lokalklima 4. "Indre egenskaper" Genetiske egenskaper Proveniens Spredningsevne Tåle undertrykkelse Vekstrytme (skyggetålende/lyselskende) 5. "Ytre faktorer" Vind Frost Snø Sopp Insekter Elg Forventer at hovedfokus er rettet mot bestandsutviklingsmodeller. Men annet "fornuftig" kan også telle positivt. Med tanke på modellering av tilvekst er det bare faktorene under 1) som realistisk sett kan registreres/kvantifiseres. Vi må altså forenkle; vi "samler" eksempelvis alt under 3) og kvantifiserer dette som bonitet, eller alt under 4) og kvantifiserer dette som treslag. Det meste av det som ligger under 2) handler om å regulere tetthet (gjødsling/grøfting endrer bonitet), derfor inngår treantall/grunnflate/volum pr. ha ofte i modellene. Faktorene under 5) er preget av tilfeldigheter og kan vanskelig kvantifiseres, men er mye av årsaken til usikkerhet (som er stor) knyttet til framskrivning av tilstanden i skog. 2b. Ensaldret og fleraldret skog Ensaldret skog - et resultat av åpne hogster (tradisjonelt bestandsskogbruk) - omtrent samme størrelse og alder på alle trær - kan beskrive bestandet godt ved hjelp av et gjennomsnittstre og hvor mange slike som finnes 2

3 - kan gjøre framskrivninger ved hjelp av et gjennomsnittstre og treantall - arealbaserte bestandsutviklingsmodeller er vanlige - store endringer i skogtilstand (stort volum>snauhogst> ikke volum) - lang tid mellom hvert inngrep - osv. Fleraldret skog - et resultatet av lukkede hogster (bledning, plukkhogst, fjellskoghogst, Hagnerhogst) - mange ulike størrelser og aldre på trærne (mange små, men færre store, kan gjerne illustreres med figur: treantall over diameter, omvendt J-form) - inngrepene er forholdsvis svake (tar ut % av volumet) og hyppige (hvert 10., år) - fortrinnsvis tas de største trærne ut, men også en del mindre pga. fordeling over arealet - tilstanden i bestandet er stabil - ikke mulig å beskrive tilstand eller gjøre framskrivninger ved hjelp av et gjennomsnittstre - enkelttremodeller for å beskrive bestandsutvikling Forventer at hovedfokus er rettet mot bestandsutviklingsmodeller og framskrivninger. Men mye annet "fornuftig" kan også telle positivt. En fordel med illustrasjoner. 2c. Framskrivning ved hjelp av gjennomsnittstreet og treantall a. Beskriver utgangstilstand: - diameter (Dg 1 ) - høyde (Hl 1 ) } Registreres - treantall pr. ha (N 1 ) - volum gjennomsnittstreet: v 1 = f(hl 1, Dg 1 ) (volumfunksjoner) - volum pr. ha: V 1 = N 1 *v 1 (beregnes) b. Framskriver med bestandsutviklingsmodeller for diameter, høyde og treantall (avgang) og finner ny tilstand: - ny diameter: T d = f (Dg 1, B 1 ), Dg 2 = Dg 1 +T d - ny høyde: Hl 2 = f (Hl 1, B 1 ) - nytt treantall pr. ha: N 2 = f (N 1, B 1 ) - nytt volum gjennomsnittstreet : v 2 = f (Dg 2,Hl 2 ) - nytt volum pr. ha : V 2 = v 2 *N 2 prosedyren gjentas (5-årsperioder) c. Symboler B - ulike bestandsvariable (alder, bonitet, osv.) V - Volum pr. ha Hl - Grunnflateveid middelhøyde Dg - Grunnflatemiddeldiameter N - Treantall pr. ha T d - Diametertilvekst 3

4 1=utgangstilstand, 2=ny tilstand Separate modeller for diametertilvekst (T d ), høydeutvikling (Hl 2 ), avgang (N 2 ). Bør også nevne at dette systemet for framskrivning blir brukt i Gaya. Dette opplegget passer ikke for fleraldret skog. Del 3 (Tron Eid) 3a. Valg om å reise ny skog Vi benytter det tradisjonelle analyseapparatet for investeringer, nemlig nåverdikriteriet. Utgangspunktet for å beregne nåverdi er å konstruere en kontantstrøm. Til det trenger vi biologiske og økonomiske forutsetninger, f.eks. bonitet, behandlingsprogram (undervisningen tok utgangspunkt i et definert behandlingsprogram i form av en produksjonstabell), kvalitetsutvikling/fordeling, priser for drift og tømmer. Når kontantstrømmen er satt opp, er det bare å diskontere for å finne nåverdien. Man bør sette opp eksempler på kontantstrøm ved valg om å reise ny skog. Man bør også vise eksempler på diskontering (sette opp hvordan det gjøres, men ikke nødvendigvis beregne faktisk nåverdi). Det gis litt ekstra poeng for en "fornuftig" diskusjon om skjøtsel på et mer generelt grunnlag. 3b. Prisstruktur, prissystem og prisspenning Prisstruktur - Med begrepet prisstruktur menes hvordan variasjonen i pris henger sammen med ytre og indre egenskaper ved trevirket. Sluttbruken avgjør hvilke egenskaper ved trevirket som til enhver tid er hensiktsmessige i hver enkelt produksjon. - De viktigste kvalitetsparametrene for sagtømmer er diameter, årringbredde, lengde, råte (bør ikke forekomme), retthet/krok (bare tillatt innen visse strenge grenser), kvist (bare tillatt innen visse strenge grenser) og avsmalning (ikke spesielle krav, men fanges opp ved prisberegningen). - For massevirke er innholdet av tørrstoff (densitet) avgjørende for hvor stort utbytte produksjonen gir ved en gitt innsatsmengde, uten at dette med gjeldende reglement påvirker prisen. Prissystem - Med prissystemet menes de konkrete reglene og avtalene for måling og klassifisering av trevirke. - Det norske systemet bygger på avsmalning som et sentralt kriterium ved prisberegningen. - Sagtømmer blir i hovedsak målt som enkeltstokker ved bruk av optisk og elektronisk måleutstyr. Massevirke måles vanligvis som bunt på tømmerbil ved å registrere lengde, bredde, høyde, andel nyttbart volum i hver bunt (lass) og kvalitet (råte). 4

5 Prisspenning PS= ((Pgs-Pm)/Pm)*100 der PS = prisspenning Pgs = pris basisdimensjon sagtømmer (kr/m 3 ) Pm = massvirkepris (kr/m 3 ) Beskriver forholdet mellom sagtømmerpris og massevirkepris (lav relativ pris massevirke betyr at prisspenningen er høy). Man kan gjerne sette opp et eksempel med konkrete priser og regne ut prisspenning. Prisspenningen har betydning for hvordan apteringen/kappingen bør gjøres. 3c. Lønnsomhet eiendom Et vanlig verktøy for måling av lønnsomhet for en bedrift (eller f.eks. en skogeiendom) er regnskapet. Regnskapet har to deler, driftsregnskapet (som dokumenterer de periodiserte inntektene og kostnadene) og balansen (som gir oversikt over eiendelene og finansieringen av disse). Driftsregnskapet alene forteller gjennom resultatet hvorvidt driften gir overskudd eller ikke (i absolutte tall), mens en ved å se på resultatet i forhold til balansen får et relativt uttrykk for lønnsomheten (rentabiliteten). I et bestand brukes ofte nåverdi som lønnsomhetsmål for skogbehandlingen. Ved å summere nåverdi for alle bestand, kan en få et lønnsomhetsmål for skogbehandling på eiendomsnivå. 5