Eksamen i SKOG desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold)"

Transkript

1 Eksamen i SKOG desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold) 1a (Frøspredning) meter (Børset I side 260). 30 meter fra kanten (Solbraa s. 70), dvs. 60 m fra den ene kanten til den andre. Tommelfinger-regelen 1,5 ganger trehøyden gir 20m*1,5*2 = 60 meter. Under svært gunstige foryngelsesforhold kan bredden økes noe. 1b (Frøtrestilling) Frøtrestillingshogst er en åpen foryngelseshogst (Solbraa) / hovedhogst (Børset), der det settes igjen maksimalt 15 stormsterke trær av høy kvalitet per dekar (i tillegg til livsløpstrær som skal være 0,5 1 tre per dekar). Frøtrærne har til hensikt å forsyne flaten med frø og selv ha verditilvekst. En vellykket frøtrestillingshogst gir opphav til (resulterer i) et ensaldret bestand, dersom man ikke velger å la en del av frøtrærne vokse inn i det nye bestandet. Frøtrestillingshogst må ikke forveksles med skjermstillingshogst, som er en lukket foryngelseshogst der en setter igjen trær per dekar. (Solbraa s ). 1c (Frøtrestilling granskog på lågurttypen) Generelt nei, først og fremst fordi frøtrær av gran med stor sannsynlighet ville blåst ned (grantrær har et relativt grunt rotsystem og er ofte høyt oppkvistet når de står i tette bestand). I tillegg ville det blitt betydelig konkurranse fra annen vegetasjon her, når mye lys slippes til etter en åpen hogst. (I lågurtskog der det fins passende frøtrær av bjørk, og bjørk skal bli hovedtreslag i neste tregenerasjon, kan frøtrestilling med bjørk nyttes). 1d (Tynningsformer definisjoner) Ved lavtynning tas i hovedsak de minste trærne ut. Forholdet d/d = ca 0,85 (der d er gjennomsnittlig brysthøydediameter for uttatte trær og D er gjennomsnittlig brysthøydediameter for gjenstående trær). Ved høytynning tas i hovedsak de største trærne ut. Forholdet d/d= ca 1,2. Ved fri tynning tas det ut trær i alle sjikt. Målet kan være å sette igjen de produksjonsmessige og kvalitetsmessig beste trærne med jevnest mulig fordeling. Ofte vil i praksis de minste trærne tas hardest. (Solbraa s. 98) Del 2 (Tron Eid) 2a 1. Egenskaper bestand (målbare) Treslag Bonitet Tetthet 1

2 Alder 2. Skogbehandling Foryngelsesmetode Avstandsregulering Tynning Sluttavvirkningsmetode (snauhogst, frøtrestillingshogst/skjermstillingshogst, selektiv hogst) Gjødsling/grøfting 3. Egenskaper voksested Høyde over havet Bredde/lengdegrad Jordforhold/geologi Lys Lokalklima 4. "Indre egenskaper" Genetiske egenskaper Proveniens Spredningsevne Tåle undertrykkelse Vekstrytme (skyggetålende/lyselskende) 5. "Ytre faktorer" Vind Frost Snø Sopp Insekter Elg Forventer at hovedfokus er rettet mot bestandsutviklingsmodeller. Men annet "fornuftig" kan også telle positivt. Med tanke på modellering av tilvekst er det bare faktorene under 1) som realistisk sett kan registreres/kvantifiseres. Vi må altså forenkle; vi "samler" eksempelvis alt under 3) og kvantifiserer dette som bonitet, eller alt under 4) og kvantifiserer dette som treslag. Det meste av det som ligger under 2) handler om å regulere tetthet (gjødsling/grøfting endrer bonitet), derfor inngår treantall/grunnflate/volum pr. ha ofte i modellene. Faktorene under 5) er preget av tilfeldigheter og kan vanskelig kvantifiseres, men er mye av årsaken til usikkerhet (som er stor) knyttet til framskrivning av tilstanden i skog. 2b. Ensaldret og fleraldret skog Ensaldret skog - et resultat av åpne hogster (tradisjonelt bestandsskogbruk) - omtrent samme størrelse og alder på alle trær - kan beskrive bestandet godt ved hjelp av et gjennomsnittstre og hvor mange slike som finnes 2

3 - kan gjøre framskrivninger ved hjelp av et gjennomsnittstre og treantall - arealbaserte bestandsutviklingsmodeller er vanlige - store endringer i skogtilstand (stort volum>snauhogst> ikke volum) - lang tid mellom hvert inngrep - osv. Fleraldret skog - et resultatet av lukkede hogster (bledning, plukkhogst, fjellskoghogst, Hagnerhogst) - mange ulike størrelser og aldre på trærne (mange små, men færre store, kan gjerne illustreres med figur: treantall over diameter, omvendt J-form) - inngrepene er forholdsvis svake (tar ut % av volumet) og hyppige (hvert 10., år) - fortrinnsvis tas de største trærne ut, men også en del mindre pga. fordeling over arealet - tilstanden i bestandet er stabil - ikke mulig å beskrive tilstand eller gjøre framskrivninger ved hjelp av et gjennomsnittstre - enkelttremodeller for å beskrive bestandsutvikling Forventer at hovedfokus er rettet mot bestandsutviklingsmodeller og framskrivninger. Men mye annet "fornuftig" kan også telle positivt. En fordel med illustrasjoner. 2c. Framskrivning ved hjelp av gjennomsnittstreet og treantall a. Beskriver utgangstilstand: - diameter (Dg 1 ) - høyde (Hl 1 ) } Registreres - treantall pr. ha (N 1 ) - volum gjennomsnittstreet: v 1 = f(hl 1, Dg 1 ) (volumfunksjoner) - volum pr. ha: V 1 = N 1 *v 1 (beregnes) b. Framskriver med bestandsutviklingsmodeller for diameter, høyde og treantall (avgang) og finner ny tilstand: - ny diameter: T d = f (Dg 1, B 1 ), Dg 2 = Dg 1 +T d - ny høyde: Hl 2 = f (Hl 1, B 1 ) - nytt treantall pr. ha: N 2 = f (N 1, B 1 ) - nytt volum gjennomsnittstreet : v 2 = f (Dg 2,Hl 2 ) - nytt volum pr. ha : V 2 = v 2 *N 2 prosedyren gjentas (5-årsperioder) c. Symboler B - ulike bestandsvariable (alder, bonitet, osv.) V - Volum pr. ha Hl - Grunnflateveid middelhøyde Dg - Grunnflatemiddeldiameter N - Treantall pr. ha T d - Diametertilvekst 3

4 1=utgangstilstand, 2=ny tilstand Separate modeller for diametertilvekst (T d ), høydeutvikling (Hl 2 ), avgang (N 2 ). Bør også nevne at dette systemet for framskrivning blir brukt i Gaya. Dette opplegget passer ikke for fleraldret skog. Del 3 (Tron Eid) 3a. Valg om å reise ny skog Vi benytter det tradisjonelle analyseapparatet for investeringer, nemlig nåverdikriteriet. Utgangspunktet for å beregne nåverdi er å konstruere en kontantstrøm. Til det trenger vi biologiske og økonomiske forutsetninger, f.eks. bonitet, behandlingsprogram (undervisningen tok utgangspunkt i et definert behandlingsprogram i form av en produksjonstabell), kvalitetsutvikling/fordeling, priser for drift og tømmer. Når kontantstrømmen er satt opp, er det bare å diskontere for å finne nåverdien. Man bør sette opp eksempler på kontantstrøm ved valg om å reise ny skog. Man bør også vise eksempler på diskontering (sette opp hvordan det gjøres, men ikke nødvendigvis beregne faktisk nåverdi). Det gis litt ekstra poeng for en "fornuftig" diskusjon om skjøtsel på et mer generelt grunnlag. 3b. Prisstruktur, prissystem og prisspenning Prisstruktur - Med begrepet prisstruktur menes hvordan variasjonen i pris henger sammen med ytre og indre egenskaper ved trevirket. Sluttbruken avgjør hvilke egenskaper ved trevirket som til enhver tid er hensiktsmessige i hver enkelt produksjon. - De viktigste kvalitetsparametrene for sagtømmer er diameter, årringbredde, lengde, råte (bør ikke forekomme), retthet/krok (bare tillatt innen visse strenge grenser), kvist (bare tillatt innen visse strenge grenser) og avsmalning (ikke spesielle krav, men fanges opp ved prisberegningen). - For massevirke er innholdet av tørrstoff (densitet) avgjørende for hvor stort utbytte produksjonen gir ved en gitt innsatsmengde, uten at dette med gjeldende reglement påvirker prisen. Prissystem - Med prissystemet menes de konkrete reglene og avtalene for måling og klassifisering av trevirke. - Det norske systemet bygger på avsmalning som et sentralt kriterium ved prisberegningen. - Sagtømmer blir i hovedsak målt som enkeltstokker ved bruk av optisk og elektronisk måleutstyr. Massevirke måles vanligvis som bunt på tømmerbil ved å registrere lengde, bredde, høyde, andel nyttbart volum i hver bunt (lass) og kvalitet (råte). 4

5 Prisspenning PS= ((Pgs-Pm)/Pm)*100 der PS = prisspenning Pgs = pris basisdimensjon sagtømmer (kr/m 3 ) Pm = massvirkepris (kr/m 3 ) Beskriver forholdet mellom sagtømmerpris og massevirkepris (lav relativ pris massevirke betyr at prisspenningen er høy). Man kan gjerne sette opp et eksempel med konkrete priser og regne ut prisspenning. Prisspenningen har betydning for hvordan apteringen/kappingen bør gjøres. 3c. Lønnsomhet eiendom Et vanlig verktøy for måling av lønnsomhet for en bedrift (eller f.eks. en skogeiendom) er regnskapet. Regnskapet har to deler, driftsregnskapet (som dokumenterer de periodiserte inntektene og kostnadene) og balansen (som gir oversikt over eiendelene og finansieringen av disse). Driftsregnskapet alene forteller gjennom resultatet hvorvidt driften gir overskudd eller ikke (i absolutte tall), mens en ved å se på resultatet i forhold til balansen får et relativt uttrykk for lønnsomheten (rentabiliteten). I et bestand brukes ofte nåverdi som lønnsomhetsmål for skogbehandlingen. Ved å summere nåverdi for alle bestand, kan en få et lønnsomhetsmål for skogbehandling på eiendomsnivå. 5

SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold.

SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold. SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold. Oppgåve 1 a. Gje ein kort definisjon på skjermstillingshogst. Solbraa s. 55: Skjermstillingshogst skiller seg fra bledningshogst

Detaljer

Langsiktige investerings-, avvirknings- og inntektsanalyser for skog med Avvirk-2000

Langsiktige investerings-, avvirknings- og inntektsanalyser for skog med Avvirk-2000 Langsiktige investerings-, avvirknings- og inntektsanalyser for skog med Avvirk-2000 Del 1 Langsiktige investerings-, avvirknings- og inntektsanalyser for skog usikkerhet og utfordringer Del 2 Konsekvenser

Detaljer

Frode Grøntoft. November 2002

Frode Grøntoft. November 2002 Løvskogskjøtsel (på høy bonitet) hvorfor og hvordan Frode Grøntoft. November 2002 1. Innledning Løvtrærs viktigste forskjeller fra gran: 1. Løvtrevirke beholder høy vedtetthet og styrke ved høy veksthastighet.

Detaljer

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale

Detaljer

Råstofftilgang etter lukkede og selektive hogster i Trøndelag

Råstofftilgang etter lukkede og selektive hogster i Trøndelag Kilde: Norsk institutt for skog og landskap Adresse: http://skogoglandskap.pdc.no/utskrift.php?seks_id=17173&sid=16467&t=a Råstofftilgang etter lukkede og selektive hogster i Trøndelag Generelt om lukkede

Detaljer

Resultatkontroll foryngelsesfelt

Resultatkontroll foryngelsesfelt Resultatkontroll foryngelsesfelt 1. Generelle opplysninger om feltet Generelt (Er det et utgått felt skal bare følgende skjemaposter fylles ut: 1-9, 12, 14 og 33 - se veiledning) Utgått felt 1 Kommunenr.

Detaljer

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals TEMA SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer Foto: Anders Hals 1 PROSJEKTET Skogskader og klima Skogbrand gjennomførte i 2013/2014 et større prosjekt om skadeforebygging og beredskap sammen med flere sentrale

Detaljer

LANGSIKTIGE FELTFORSØK

LANGSIKTIGE FELTFORSØK LANGSIKTIGE FELTFORSØK isjon 2014 Åfjord Feltnr: 0875 Beversmark --------------------------------------------------------------------------------------------- Prosjektleder: Kjell Andreassen Dataansvarlig:

Detaljer

Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi

Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi Hvordan kan en analysere de langsiktige konsekvensene av slike

Detaljer

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av

Detaljer

Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling?

Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling? Seminar Lønnsomhet i skogbehandlingen Dagens kunnskap - dagens praksis 4. September 2003 Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling? Med utgangspunkt i omløpstid

Detaljer

Hva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi

Hva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi Hva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi Innhold Landsskogtakseringen - kortversjon Fakta om skogen fra

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals TEMA SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer Foto: Anders Hals 1 PROSJEKTET Skogbrand gjennomførte i 2013/2014 et større prosjekt om skadeforebygging og beredskap sammen med flere sentrale skogaktører. Prosjektet

Detaljer

Effekter av gjødsling i skog

Effekter av gjødsling i skog Effekter av gjødsling i skog Kjersti Holt Hanssen, ENERWOODS-seminar Ås, 26.08.2014 Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Dagens gjødslingspraksis Mest vanlig med engangs gjødsling noen år før slutthogst

Detaljer

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B)

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) TIDSPUNKT FOR KONTROLL Skogeierne bør få rimelig tid til å utføre foryngelsen av hogstfeltene. Derfor gjennomføres resultatkontrollene

Detaljer

SGIS - Skoglig Geografisk InformasjonsSystem

SGIS - Skoglig Geografisk InformasjonsSystem SGIS - Skoglig Geografisk InformasjonsSystem Drøbak 3. april 0 Terje Gobakken Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap 005 SGIS er et verktøy for å. simulere bestandsutvikling

Detaljer

Målereglement for skogsvirke Generelle bestemmelser

Målereglement for skogsvirke Generelle bestemmelser Side A - 1 A Generelle bestemmelser Godkjent av styret i Norsk Virkesmåling 03.09.2014. Erstatter tilsvarende dokument fastsatt av NVM styre 01.01.2014 A B1 C D Målereglement Sagtømmer, Generelle bestemmelser

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 5.2.2015 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum

Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum Bakgrunn Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil bidra til økt karbonopptak gjennom

Detaljer

Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren

Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren Til Kristian Moseby Fra Stein Turtumøygard Dato: 19. februar 2016 Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren Som avtalt har vi gjort en GIS basert beregning av maksimal lengde buffersoner

Detaljer

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne selge

Detaljer

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer. Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat

Detaljer

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no Skogskjøtsel Planteforedling er en del av skogskjøtselen side. 1 Foredlingsgevinst i vekst betyr økning av boniteten side. 2 Virkeskvalitet side. 3 Virkeskvalitet i foredlingen side. 4 Foredlingsmålene

Detaljer

Om Opplysningsvesenets fonds avkastning og utgiftsforpliktelser

Om Opplysningsvesenets fonds avkastning og utgiftsforpliktelser Om Opplysningsvesenets fonds avkastning og utgiftsforpliktelser Regnskapsresultat for Opplysningsvesenets fond Opplysningsvesenets fond er et selvstendig rettssubjekt som eier de eiendommer og den finanskapital

Detaljer

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader

Detaljer

Bruk av lukket hogst i Norge

Bruk av lukket hogst i Norge Bruk av lukket hogst i Norge Aksel Granhus Forsker, Seksjon Landsskogtakseringen, Norsk institutt for skog og landskap Innholdet i korte trekk Hva sier kilder som Resultatkontrollen og Landsskogtakseringen

Detaljer

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Norges forskningsråd, Marked og Samfunn Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for naturforvaltning Hilde Karine Wam Ole Hofstad med hjelp

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Kart over eiendommen M1:5000

Detaljer

Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen?

Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen? Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen? Skogforum på Honne 1. November 2012 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Det enkle svaret tegn forsikring! SKOGBRAND FYLLER 100 ÅR I 2012! Selskapet

Detaljer

Innledning. Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002

Innledning. Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002 Innledning Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002 1 Innledning Levanger kommune Rapport 2002 Tittel: Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag Dato: 09.04.03 Forfattere: Gunnar Kjærstad Antall sider: 18 Kari

Detaljer

Foredling og skogskjøtsel for høyere produksjon av kvalitetsvirke De viktige valgene! Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap

Foredling og skogskjøtsel for høyere produksjon av kvalitetsvirke De viktige valgene! Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap Foredling og skogskjøtsel for høyere produksjon av kvalitetsvirke De viktige valgene! Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap 2009 Grana er anvendelig Foredling er veldig langsiktig: Hva etterspørres

Detaljer

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune Områdetakst i Melhus kommune Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre utføre oppdraget. Det gis 50% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Melhus. En styringsgruppe som representerer

Detaljer

Sammenligning av metoder for registrering av egnethet for selektive hogster ved praktisk skogbruksplanlegging

Sammenligning av metoder for registrering av egnethet for selektive hogster ved praktisk skogbruksplanlegging Sammenligning av metoder for registrering av egnethet for selektive hogster ved praktisk skogbruksplanlegging Nils Lexerød og Tron Eid Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap

Detaljer

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Vinst ved foredling av skogstre Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Tema Foredling og frøplantasjar Auka vekst Betre kvalitet Auka karbonbinding Utvalg 20 25 % Evaluering Genetisk tynning Foredling Frøplantasjer/arkiver

Detaljer

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Bakgrunn Verden står ovenfor en klimatrussel. Den viktigste årsaken ligger i vår bruk av

Detaljer

Landbruksdirektoratet Eanandoallodirektorektoráhtta

Landbruksdirektoratet Eanandoallodirektorektoráhtta Definisjon og klassifisering av landbruksveier Kartverket og landbruksforvaltningen har forskjellige mandat og behov når veiene i Norge skal registreres og beskrives. For Kartverket er det for eksempel

Detaljer

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper KOLA Viken Kantsoner i skogbruket Åsmund Asper Pkt 12 i Norsk PEFC Skogstandard «Kantsoner» Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet

Detaljer

Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Forvaltning av moskus på Dovrefjell 1 Forvaltning av moskus på Dovrefjell Bjørn Rangbru Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hjerkinn 2. juni 2015 2 Rein Utbredelse Moskus (blå utsatt) Moskus lever lenger nord 3 Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Detaljer

Investeringer, avvirkning og trekapital 1950-2012 en kontrafaktisk studie eller. Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt?

Investeringer, avvirkning og trekapital 1950-2012 en kontrafaktisk studie eller. Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt? Investeringer, avvirkning og trekapital 1950-2012 en kontrafaktisk studie eller Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt? Professor Hans Fredrik Hoen Institutt for naturforvaltning

Detaljer

Alder og utviklingstrinn

Alder og utviklingstrinn Alder og utviklingstrinn Skogressurser og karbonkretsløp Alder og utviklingstrinn Skogen i Norge blir stadig eldre og andelen gammelskog øker. Begnadalen, Oppland. Skogens alder og utviklingstrinn er viktig

Detaljer

Tillitstid og 3+3 turnus

Tillitstid og 3+3 turnus Tillitstid og 3+3 turnus Turid Lohne Velund sleder Bærum kommune TILLITSTID Definisjon: Den enkelte ansatte kan få inntil 20% redusert arbeidstid med full lønnskompensajon Individuell avtale mellom den

Detaljer

Gjødsling av skog med helikopter

Gjødsling av skog med helikopter Gjødsling av skog med helikopter Økonomi og praktisk utførelse Atle Veddegjerde, skogkonsulent Viken Skog Atle Veddegjerde Skogkonsulent Skogplanlegger 6 år Skogbruksleder 20 år Gjødslet første gang i

Detaljer

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i behandlingsforslag. Side 1 av 5

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i behandlingsforslag. Side 1 av 5 OID HOVEDNUMMER ENAVN FNAVN TEIGNR BESTANDSNR DELBESTANDSNR BONTRESLAG MARKSLAG HOGSTKLASSE ALDER BERMIDDIM 119613 5,28E+15 KORSVOLD GEIR 1 16 0 1 14 2A 25 0 120899 5,28E+15 KORSVOLD GEIR 2 15 0 1 14 2A

Detaljer

Flytting av plantemateriale - gran

Flytting av plantemateriale - gran Flytting av plantemateriale - gran Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi Genetisk variasjon Lokal tilpasning Hvorfor flytte plantematerialer? Lover og regler Tidligere erfaringer

Detaljer

015-1 RAPPORT 2015 --1. Hogsttidspunkt for gran på Vestlandet. Even Bergseng, Tormod Dale, Øivind Østby-Berntsen og Erling Bergsaker NORSKOG

015-1 RAPPORT 2015 --1. Hogsttidspunkt for gran på Vestlandet. Even Bergseng, Tormod Dale, Øivind Østby-Berntsen og Erling Bergsaker NORSKOG 015-1 RAPPORT 2015 --1 1 Hogsttidspunkt for gran på Vestlandet Even Bergseng, Tormod Dale, Øivind Østby-Berntsen og Erling Bergsaker NORSKOG Lilleaker, oktober 2015 NORSKOG-rapport 2015-1 Tittel: Hogsttidspunkt

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 10.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009.

OPPDALPROSJEKTET 2006-2009. "OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009. - Ett prosjekt for økt avvirkning og verdiskaping i skogen i Oppdal. 1 Prosjektrapport mai 09. 1. Innledning. 1.1 Bakgrunn. Den 4.03.05 ble det arrangert et møte med representanter

Detaljer

Bygge en trygg trapp LÆRERVEILEDNING. Presentasjon av sammenhengen

Bygge en trygg trapp LÆRERVEILEDNING. Presentasjon av sammenhengen 1 Bygge en trygg trapp LÆRERVEILEDNING Presentasjon av sammenhengen Oppgaven dreier seg om å bygge en trygg trapp for en privatbolig ved hjelp av en vanlig trekonstruksjon, slik en snekker eller tømrer

Detaljer

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod.

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima

Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima Gunnhild Søgaard Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Klimasmart landbruk, konferanse i Vestfold 22. nov. 2016 Tema Forutsetninger Foryngelse

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

Hvordan få til en optimal ungskog med høy tømmerverdi? Pleiing etter planting, ulike marktyper og boniteter. Harald H Kvaalen

Hvordan få til en optimal ungskog med høy tømmerverdi? Pleiing etter planting, ulike marktyper og boniteter. Harald H Kvaalen Hvordan få til en optimal ungskog med høy tømmerverdi? Pleiing etter planting, ulike marktyper og boniteter. Harald H Kvaalen Kva slag skog gjev høg tømmer verdi? Her er teoretisk maksimal sagtømmerandel

Detaljer

Metoder og funksjoner

Metoder og funksjoner Rundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering Vedlegg 1 Metoder og funksjoner Sist oppdatert: 13.04.2010 METODER OG FUNKSJONER For å imøtekomme kravet om at planene skal være tilpasset skogeiers

Detaljer

Planbeskrivelse og bestemmelser Vedtatt av kommunestyret (KST) den 08.09.2010 sak 35/10

Planbeskrivelse og bestemmelser Vedtatt av kommunestyret (KST) den 08.09.2010 sak 35/10 REGULERINGSPLAN FOR FJÆRVIKA HYTTEFLT del av eiendommene gnr.92/12, 94/2 og 94/6 Planbeskrivelse og bestemmelser Vedtatt av kommunestyret (KST) den 08.09.2010 sak 35/10 PLAN-ID 16222009003 Side 1 av 8

Detaljer

Lærernes kommentarer til SKOG100-eksamen 2004 BOTANIKK. Forslag til løsning på eksamensoppgaven skogbotanikk fra faglærer Skog 100.

Lærernes kommentarer til SKOG100-eksamen 2004 BOTANIKK. Forslag til løsning på eksamensoppgaven skogbotanikk fra faglærer Skog 100. Lærernes kommentarer til SKOG100-eksamen 2004 BOTAIKK Forslag til løsning på eksamensoppgaven skogbotanikk fra faglærer Skog 100. Oppgave 1a. Art 1 Fjellkrekling Art 2 Strutseving Art 3 Linnea Art 4 Blåveis

Detaljer

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Jon Museth, NINA Lillehammer På samme måte som ulven er den glupskeste og grusomste blant dyr, er gjedda den grådigste og mest forslukne blant

Detaljer

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Skogfrøverket er ansvarlig for, og utfører den praktiske foredlingen Skog og landskap

Detaljer

Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap Bruk av data i planlegging Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 Hva har skjedd med planlegginga? Vi står midt i en utvikling der: Datainnsamling Mer

Detaljer

Ingvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE

Ingvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE Ingvil Olsen Djuvik Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE Skien, 17. april 2013 Begynneropplæring i naturen Naturen er en perfekt arena for begynneropplæring. Naturen er full av former, farger,

Detaljer

Kvalitetsbeskrivelse Øydna gulv

Kvalitetsbeskrivelse Øydna gulv Gulv av lauvtre Teknisk kvalitet Krav til teknisk kvalitet skal overholdes for alle visuelle sorteringsklasser. Sorteringsreglene gjelder for bredder fra 45 mm til 120 mm. Geometriske egenskaper Dimensjonskrav

Detaljer

Sør-Odal kommune. Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater

Sør-Odal kommune. Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Sør-Odal kommune Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS dokument 20/2005 Tittel:

Detaljer

Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder i forbindelse med en bestemt hogst langs Hortabekken i Stor-Elvedal.

Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder i forbindelse med en bestemt hogst langs Hortabekken i Stor-Elvedal. VEDTAK I SAK 2015/4 Klager: Innklaget: Naturvernforbundet i Hedmark Kiær Mykleby v/ Anders Kiær Rogner gård 2480 Koppang Saken gjelder Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder

Detaljer

PLANLEGGING OG OPPFØLGING AV VEGETASJONSKONTROLL

PLANLEGGING OG OPPFØLGING AV VEGETASJONSKONTROLL PLANLEGGING OG OPPFØLGING AV VEGETASJONSKONTROLL Fagdag, Energi Norge 17. mars 2010 Erik Trømborg og Rune W. Forsberg 18.03.2010 www.nettskog.no 1 Innhold DEL 1 PLANLEGGING Omfang av skogrydding i el-nettet

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00 Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00 Følgende medlemmer møtte: Terje Skriudalen, Ingebjørg Ulbåsen

Detaljer

Ungskogpleie Fra bestand til område

Ungskogpleie Fra bestand til område Ungskogpleie Fra bestand til område Campus Evenstad Evenstad Vilt- og Næringssenter Førsteamanuensis Peter Tarp & senterleder Ole A. Bakmann Den 28. januar 2015 Hedmark Ungskogpleie 2,0 2,5 m for lauv

Detaljer

Skog og klima. Petter Nilsen

Skog og klima. Petter Nilsen Skog og klima Petter Nilsen To viktige aspekter - Skogens potensial til å redusere CO 2 økningen - direkte opptak - produktsubstitusjon - Klimaendringens effekt på skogen -på økosystemnivå -som næringsvei

Detaljer

Målereglement massevirke

Målereglement massevirke Side B2-1 B2 Målereglement massevirke Godkjent av styret i Norsk Virkesmåling 03.09.2014. Erstatter dokument B2 fastsatt av NVM styre 01.01.2014 A B1 C D Målereglement Sagtømmer, Generelle bestemmelser

Detaljer

Kvalitetsbeskrivelse Øydna panel

Kvalitetsbeskrivelse Øydna panel Panel av lauvtre Tekniske kvalitetskrav Krav til teknisk kvalitet skal overholdes for alle visuelle sorteringsklasser. Sorteringsreglene gjelder for bredder fra 45 mm til 120 mm. Geometriske egenskaper

Detaljer

MAT1140: Kort sammendrag av grafteorien

MAT1140: Kort sammendrag av grafteorien MAT1140: Kort sammendrag av grafteorien Dette notatet gir en kort oversikt over den delen av grafteorien som er gjennomgått i MAT1140 høsten 2013. Vekten er på den logiske oppbygningen, og jeg har utelatt

Detaljer

oppgaver fra abels hjørne i dagbladet

oppgaver fra abels hjørne i dagbladet oppgaver fra abels hjørne i dagbladet sett 4 dag 1 1. Hvor mange av de ett hundre første positive heltallene, 1, 2, 3,, 99, 100, er delelig med 2, 3, 4 og 5? A)0 B) 1 C) 2 D) 3 E) 4 2. Ett tusen terninger

Detaljer

Strategi for skogplanteforedling

Strategi for skogplanteforedling Strategi for skogplanteforedling 2010 2040 Strategiprosessen Grundig prosess med workshop og høring, men som har tatt tid! Svært positive tilbakemeldinger fra skognæring og skogforvaltning Skogbruket ønsker

Detaljer

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Glommen lanserer nå sin 0 0-visjon. Denne er et uttrykk for en ambisjon om at den nye skogen som etableres etter at den gamle skogen avvirkes, så raskt som

Detaljer

Hogstforslaget er laget innenfor disse rammene satt av FMMR

Hogstforslaget er laget innenfor disse rammene satt av FMMR 1 Innledning Med bakgrunn i at fremmede treslag ønskes fjernet innenfor reservatet Gule-/Stavikmyrene naturreservat har vi på oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinga, fått i oppgave

Detaljer

Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Foto: Kjersti Holt Hanssen Foto: K. H. Hanssen Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Oversikt

Detaljer

«Infrastruktur avgjørende for skognæringas utvikling og fremtid»

«Infrastruktur avgjørende for skognæringas utvikling og fremtid» «Infrastruktur avgjørende for skognæringas utvikling og fremtid» Rune Johnsen, Kjeldstad Holding AS 20. august 2015 Agenda Innledende kommentarer Infrastrukturens betydning for skognæringa og skogsindustrien

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

Skogbruk og biologisk mangfold

Skogbruk og biologisk mangfold Skogbruk og biologisk mangfold Skogbruk og biologisk mangfold Dette heftet gir en bakgrunn og oversikt over skogbrukets hensyn til biologisk mangfold. Det er lagt vekt på følgende: q Hva er faggrunnlaget

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN Alle skogeiere i Stranda, Norddal og Sykkylven mangler ny skogressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016

Detaljer

Arealbasert lasertakst: takstopplegg og erfaringer

Arealbasert lasertakst: takstopplegg og erfaringer Arealbasert lasertakst: takstopplegg og erfaringer Erik Næsset Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 Lasertakst etter arealmetoden Primære datakilder Bilder/fototolking

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 2014 og 2015. Endringen i prestasjoner fra 2014 til 2015 i engelsk

Detaljer

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» «Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» Kunnskapsgrunnlaget for anbefalinger av plantematerialer til norsk granskog Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi

Detaljer

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad ISBN

Detaljer

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Den didaktiske relasjonstenkingsmodellen av Bjørndal og Lieberg

Detaljer

Målsettinger for utviklingen av hjortevilt i Ås kommune. Saksbehandler: Morten Lysø Saksnr.: 14/02229-8

Målsettinger for utviklingen av hjortevilt i Ås kommune. Saksbehandler: Morten Lysø Saksnr.: 14/02229-8 Ås kommune Målsettinger for utviklingen av hjortevilt i Ås kommune Saksbehandler: Morten Lysø Saksnr.: 14/02229-8 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 19.08.2015 Rådmannens innstilling:

Detaljer

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård, NY Norsk PEFC Skogstandard Viktigste endringene Trygve Øvergård, 10.06.2016. Arbeidskraft og sikkerhet Skogeier er ansvarlig for at de som utfører hogst og skogbrukstiltak har tilstrekkelig kompetanse.

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

Hva skjer med gammelskog som overholdes 50 til 200 år over hogstmodenhetsalder? Harald H Kvaalen Norsk inst. for Skog og landskap

Hva skjer med gammelskog som overholdes 50 til 200 år over hogstmodenhetsalder? Harald H Kvaalen Norsk inst. for Skog og landskap Hva skjer med gammelskog som overholdes 50 til 200 år over hogstmodenhetsalder? Harald H Kvaalen Norsk inst. for Skog og landskap Kvifor overhalde skog? Utsetje hogst i påvente av høgare prisar Føreset

Detaljer

RESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD

RESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD Oppdragsrapport fra Skog og landskap 9/27 RESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD ------------------------------------------------------------------------- Stein Tomter Oppdragsrapport

Detaljer

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Forsidefoto: Lisa Näsholm 2 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Rapport: En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Seksjon:

Detaljer

Foredling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana

Foredling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana Foredling av gran på Vestlandet Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana Bakgrunn > I skogbrukssammenheng er Vestlandet spesielt på mange måter. > Viktigst er nok det store produksjonspotensialet,

Detaljer

Nåverdi og pengenes tidsverdi

Nåverdi og pengenes tidsverdi Nåverdi og pengenes tidsverdi Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 9. september 2014 Versjon 1.0 Ta kontakt hvis du finner uklarheter eller feil: a.r.gramstad@econ.uio.no 1 Innledning Anta at du har

Detaljer

Ressursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka

Ressursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka Ressursoversikt Miljøsertifisering Bindal Brønnøy Sømna Leka Kartlegging av skog i Brønnøy, Bindal, Sømna og Leka Relativt mange skogeiere (ca 750) Små/ middels store eiendommer Ca 325.000 daa prod skog

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013 Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av skog i konsesjonssammenheng Skogbrukets inntekter er markedsbestemt og følger internasjonale

Detaljer

De fire regningsartene

De fire regningsartene De fire regningsartene Det går ikke an å si at elevene først skal ha forstått posisjonssystemet, og deretter kan de begynne med addisjon og subtraksjon. Dette må utvikles gradvis og om hverandre. Elevene

Detaljer

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november. SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det

Detaljer