SGIS - Skoglig Geografisk InformasjonsSystem
|
|
- Marthe Stene
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SGIS - Skoglig Geografisk InformasjonsSystem Drøbak 3. april 0 Terje Gobakken Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap 005
2 SGIS er et verktøy for å. simulere bestandsutvikling og. optimere skogbehandlingen i et GIS-brukergrensesnitt!
3 Bakgrunn SGIS er utviklet med utgangspunkt i en tidligere utgave som var basert på PC-ArcInfo. Dagens versjonen av SGIS ble utviklet basert på ArcView versjon 8 og utviklet i Visual Basic for Applications. SGIS består av funksjonalitet spesielt tilpasset de skoglige problemstillinger og standard ArcView GIS-funksjonalitet. SGIS benyttes til undervisning og forskning ved UMB, men det er også noe kommersiell bruk. 3
4 3 bestanddeler: GAYA bestandssimulator J matematisk programmeringspakke De to første er usynlige bak SGIS windows GIS-applikasjon (ArcView) 4
5 GAYA En simulator for bestandsutvikling! forutsetninger for skogbehandlingen modellapparat Opprinnelig utviklet av Ljusk Ola Eriksson, SLU, Sverige Tilpasset norske forhold av Hoen & Eid (988-90) Utvikles fortsatt videre (Eks.: C-binding i treprodukter og skogsjord) Regneoperasjoner og bokføring for inntil 0 perioder, med 5 eller 0 års lengde 5
6 Resultater - eksempel Forklaring til tiltakskoder: = La stå, = Rydding, 3 = Tynning, 4 = Gjødsling 5 = Gjødsling + tynning, 6 = Etabl. av frø-/skjermtrestilling, 7 = Slutthogst Ved slutthogst oppgis foryngelsesmetode (første siffer etter skråstrek) og nytt treslag (andre siffer etter skråstrek).foryngelsesmetoden er her angitt ved =planting og =annet. ** BESTAND # : ANTALL BEHANDLINGSPROGRAM # : 04 Bonitet: 0.0, Bestandsalder i periode : 80., Periodelengde: 0 år PERIODE# Rang.nr , NÅVERDI# NV-red i % 7/ 7/ 7/ 7/,, / 7/ 7/ 7/,, / 7/ 7/ 7/,, / 7/ 7/, 7/, / 7/, / 7/, / 7/,, /, /,,
7 J Et generelt program for matematisk optimering/programmering Utviklet av Juha Lappi ved METLA i Finland J er spesialdesignet for å formulere og løse LP-problemer av skogtypen, dvs. problem der en har: en lang rekke behandlingsenheter (bestand) et relativt begrenset antall overgripende restriksjoner Lineær Progammering (LP) -Målsetting -Restriksjoner 7
8 SGIS GAYA Styring av SGIS GIS-grensesnitt med skoglige data. Her kan: bestand deles, og spesielle tiltak/hensyn styres på bestandsnivå Dialogboks og kommandofil Her styres simuleringen (antall perioder, rentekrav, tømmerpriser, definering av skogbehandling osv.) J Avkrysningsbokser med valg av målfunksjoner Her styres optimeringen ved valg av målfunksjoner fastsettelse av ulike parametere som om man vil ta hensyn til tiltak satt i GIS 8 Resultat
9 3 bestanddeler: Gaya bestandssimulator SGIS-menyer J matematisk programmeringspakke De to første er usynlige bak SGIS windowsapplikasjon til gis-system (ArcView) 9
10 Velg målfunksjon 0
11
12
13 3
14 Volum, m³ UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Resultat, Avvirkn. i perioden ISA Faustmann's formel Periode 4
15 5
16 Resultat, Nåverdien av skogen Restriksjoner i Mål for hele skogen: buffersone: Årlig tap (kr) Maks. nåverdi Ingen restriksjoner 0 Lukket hogst 800 Vern 300 Maks. nåverdi og ikke- Ingen restriksjoner 00 synkende avvirkning Lukket hogst 900 Vern
17 Nytt fra Geodata / ESRI ArcGIS 0.0 vil være siste versjon med støtte for VBA (Visual Basic for Applications) ArcObjects og Python med ArcPy-pakka skal ta over. SGIS må oppgraderes dersom man fortsatt ønsker å ha dette verktøyet 7
Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi
Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi Hvordan kan en analysere de langsiktige konsekvensene av slike
DetaljerTron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap
Skogbruksplanlegging og beslutningsstøtteverktøy Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 Introduksjon Hva er et beslutningsstøtteverktøy? Prognoseverktøy
DetaljerDinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata
DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata Forfatter Dato Versjons nummer Beskrivelse Svein Dypsund 6. desember 2016 1.0 Hovedmomenter og enkel rutine beskrivelse Svein Dypsund 9. januar 2017 1.1 Dokumentasjon
DetaljerEksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold)
Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold) 1a (Frøspredning) 50-60 meter (Børset I side 260). 30 meter fra kanten (Solbraa s. 70), dvs. 60 m fra den ene
DetaljerKontrafaktisk analyse av skogkulturintensitet i Oppland og Buskerud for perioden
Masteroppgave 2017 30 stp Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning Kontrafaktisk analyse av skogkulturintensitet i Oppland og Buskerud for perioden 1963-2016 Contra-factual analyses of silviculture
DetaljerDinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata
DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata Forfatter Dato Versjons nummer Beskrivelse Svein Dypsund 6. desember 2016 1.0 Hovedmomenter og enkel rutine beskrivelse Svein Dypsund 9. januar 2017 1.1 Dokumentasjon
DetaljerLangsiktige investerings-, avvirknings- og inntektsanalyser for skog med Avvirk-2000
Langsiktige investerings-, avvirknings- og inntektsanalyser for skog med Avvirk-2000 Del 1 Langsiktige investerings-, avvirknings- og inntektsanalyser for skog usikkerhet og utfordringer Del 2 Konsekvenser
DetaljerEffekter av flatestørrelse, punkttetthet, GPS-feil og utlegging av prøveflater
Effekter av flatestørrelse, punkttetthet, GPS-feil og utlegging av prøveflater Drøbak 12. april 2011 Terje Gobakken Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 Agenda
DetaljerBioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg
Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Norges forskningsråd, Marked og Samfunn Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for naturforvaltning Hilde Karine Wam Ole Hofstad med hjelp
DetaljerStormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen?
Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen? Skogforum på Honne 1. November 2012 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Det enkle svaret tegn forsikring! SKOGBRAND FYLLER 100 ÅR I 2012! Selskapet
DetaljerEffekter av gjødsling i skog
Effekter av gjødsling i skog Kjersti Holt Hanssen, ENERWOODS-seminar Ås, 26.08.2014 Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Dagens gjødslingspraksis Mest vanlig med engangs gjødsling noen år før slutthogst
DetaljerArealbasert lasertakst: takstopplegg og erfaringer
Arealbasert lasertakst: takstopplegg og erfaringer Erik Næsset Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 Lasertakst etter arealmetoden Primære datakilder Bilder/fototolking
DetaljerUngskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling?
Seminar Lønnsomhet i skogbehandlingen Dagens kunnskap - dagens praksis 4. September 2003 Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling? Med utgangspunkt i omløpstid
DetaljerKarbonkvoter fra skog muligheter og utfordringer
Karbonkvoter fra skog muligheter og utfordringer Even Bergseng, Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap Hvorfor? Klima?! Fokus på tre tiltak Avoided deforestation Reforestation
DetaljerInvesteringer, avvirkning og trekapital 1950-2012 en kontrafaktisk studie eller. Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt?
Investeringer, avvirkning og trekapital 1950-2012 en kontrafaktisk studie eller Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt? Professor Hans Fredrik Hoen Institutt for naturforvaltning
DetaljerKontaktkonferanse for skogbruk og skogforskning i Trøndelag
Kontaktkonferanse for skogbruk og skogforskning i Trøndelag Stjørdal 30.-31.05.2005 Severin Woxholtt (red.) Severin.Woxholtt@skogforsk.no Skogforsk 2005 2 Forord Kontaktkonferansen mellom skogbruk og skogforskning
DetaljerSkogsamling 2018 Ålesund,
Skogsamling 2018 Ålesund, 14. 15.2 AGENDA ALLSKOG i utvikling ny organisering Prispolitikk Skogkultur Skogsdrift Næringspolitikk Skogbruksplan og ALLMA Frivillig vern Skogsjef Produksjon Arvid Eriksen
DetaljerSkogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,
Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, 15.05.2014 Internasjonal enighet om at skog er viktig for å redusere klimagassutslippene Redusert avskoging
DetaljerKlimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål
Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Kunnskapsstatus og viktige forskningsbehov innen bioenergi og klimagassutslipp 11. oktober 2007, Ås Hanne Sjølie, Institutt for naturforvaltning,
DetaljerTilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014
Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling
DetaljerNy standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen. Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen
Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Bakgrunn > Færre utsatte planter per dekar enn tidligere gir
DetaljerSkogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017.
Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017. 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Hogst statistikk m3 50000 Hogst i Surnadal kommune omsett
DetaljerStatskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn
Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn Statskog Skogressurser på Statskogs arealer Areal daa Prosentandel Statskogs totale areal (SDEK) 59 199 845 100 % Totalt skogareal 10
DetaljerREVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD
REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD SAMLING HEDMARK, 26. OKTOBER 2017 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG REVIDERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 (Revideres hvert 5. år) Hvilke erfaringer har
DetaljerVil du arbeide med SKOGEN?
Vil du arbeide med SKOGEN? D i n f r a m t i d i s ko g e n Dette er en brosjyre om å arbeide med skog og natur. Den vil fortelle deg noe om hva du kan bli og hvordan du kan bli det. Den forteller deg
DetaljerOmrådetakst i Områdetakst Melhus kommune
Områdetakst i Melhus kommune Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre utføre oppdraget. Det gis 50% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Melhus. En styringsgruppe som representerer
DetaljerGjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum
Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum Bakgrunn Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil bidra til økt karbonopptak gjennom
DetaljerKlimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren
Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak
DetaljerKONVERTERING FRA BESTANDSSKOG TIL FLERALDERSKOG
Skog og Tre 2019 KONVERTERING FRA BESTANDSSKOG TIL FLERALDERSKOG OSLO KOMMUNE V/SEKSJONSSJEF KNUT JOHANSSON BESTANDSSKOG TIL FLERALDERSKOG - FRA HVA TIL HVOR??? ALLER FØRST HVA ER «FLERALDERSKOG»? SKOGBRUK
DetaljerSKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold.
SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold. Oppgåve 1 a. Gje ein kort definisjon på skjermstillingshogst. Solbraa s. 55: Skjermstillingshogst skiller seg fra bledningshogst
DetaljerTron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap
Bruk av data i planlegging Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 Hva har skjedd med planlegginga? Vi står midt i en utvikling der: Datainnsamling Mer
DetaljerHogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL
Hogstplan for Strøm og Moe skog Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Registrert 2001 Planperiode: 2002-2007 Utarbeidet av Avd.
DetaljerUNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP
1 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Skogregistrering med laserscanning - skogen som grøntlager Terje Gobakken Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 3
DetaljerGjødsling av skog med helikopter
Gjødsling av skog med helikopter Økonomi og praktisk utførelse Atle Veddegjerde, skogkonsulent Viken Skog Atle Veddegjerde Skogkonsulent Skogplanlegger 6 år Skogbruksleder 20 år Gjødslet første gang i
DetaljerHvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?
Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff? Per Kristian Rørstad Fakultet for Miljøvitenskap og Naturforvaltning
DetaljerSkogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!
Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling
DetaljerSkog og klima. Petter Nilsen
Skog og klima Petter Nilsen To viktige aspekter - Skogens potensial til å redusere CO 2 økningen - direkte opptak - produktsubstitusjon - Klimaendringens effekt på skogen -på økosystemnivå -som næringsvei
DetaljerBetydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater
Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater Hanne K. Sjølie (UMB) Greg Latta (OSU) Birger Solberg (UMB) Skog og Tre Gardermoen 5. juni 2013 2111 2005 Outline Albedo i boreal skog
DetaljerTron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap
Biomasseressurser utenfor skog Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 Intro utgangspunkt St.meld. nr. 34 (2006-2007) Doble uttak av biomasse til bioenergi
Detaljer1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1.
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING 1204 SAKSBEHANDLER HANS FREDRIK HOEN DIREKTE TLF 64965018 E-POST hans.hoen@umb.no BESØKSADRESSE HØGSKOLEVEIEN 12 - SØRHELLINGA WWF-Norway
DetaljerBEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE
RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef
DetaljerBildematching vs laser i skogbruksplantakst. Hurdalsjøen Hotell, 16. november 2016 Terje Gobakken og Stefano Puliti
Bildematching vs laser i skogbruksplantakst Hurdalsjøen Hotell, 16. november 2016 Terje Gobakken og Stefano Puliti Flybåren laserscanning: 3-dimensjonal avbilding av trær og skog Arealmetoden: Kombinere
DetaljerDNMI. Det norske meteorologiske institutt. RAPPORT Nr. 25/02 T onn Engen Skaugen
DNMI Det norske meteorologiske institutt RAPPORT Nr. 25/02 T onn Engen Skaugen met.no - RAPPORT ISSN 0805-9918 METEOROLOGISK INSTITUTT P.B. 43 BLINDERN, N - 0313 OSLO, NORGE TELEFON +47 22 96 30 00 RAPPORT
DetaljerDagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform
Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale
DetaljerMasteroppgave stp Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning
Masteroppgave 2017 30stp Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning Kontrafaktiske analyser for vern av skogareal tidlig på 1960-tallet i fylkene Buskerud og Oppland Contra-factual analyses for preservation
DetaljerSKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene
SKOGEN I STATSKOG Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene Dette er Statskog VISJON Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn HOVEDMÅL Norges
DetaljerTILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN
TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN Alle skogeiere i Stranda, Norddal og Sykkylven mangler ny skogressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016
DetaljerBrukerveiledning NORSKOG/Skogkurs
Bruk av skogkulturkalkulatoren og lønnsomhetsvurderinger I prosjekt skogkulturøkonomi har vi laget en nedlastbar kalkulator for beregning av lønnsomhet av ulike skogkulturtiltak. Kalkulatoren er tilgjengelig
DetaljerEn analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010
En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Forsidefoto: Lisa Näsholm 2 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Rapport: En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Seksjon:
DetaljerKlimaskog hva er det og hvilke muligheter gir det? Bernt-Håvard Øyen, spesialrådgiver, Kystskogbruket
Klimaskog hva er det og hvilke muligheter gir det? Bernt-Håvard Øyen, spesialrådgiver, Kystskogbruket 2015 petrofil tomhet og rådvillhet. Det grønne skiftet skal redde oss! Utvikling 1915 Fattigdom og
DetaljerTILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS
Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 10.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).
DetaljerSluttrapport for prosjekt Bruk av bildedata i skogbruksplanleggingen. for NMBUs del av prosjektet
Sluttrapport for prosjekt Bruk av bildedata i skogbruksplanleggingen for NMBUs del av prosjektet Terje Gobakken og Erik Næsset, 8. Februar 2019 Bakgrunn Tilgang på oppdaterte ressursdata er nødvendig for
DetaljerKonsekvenser på virkeproduksjonen av endrede transportkostnader fra FAS til CIF. Even Bergseng, Hans Fredrik Hoen, Knut Veisten og Petter Økseter
1 Konsekvenser på virkeproduksjonen av endrede transportkostnader fra FAS til CIF Even Bergseng, Hans Fredrik Hoen, Knut Veisten og Petter Økseter 2 Forord Resultatene som presenteres i denne rapporten
DetaljerFare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen
Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader
DetaljerRåstofftilgang etter lukkede og selektive hogster i Trøndelag
Kilde: Norsk institutt for skog og landskap Adresse: http://skogoglandskap.pdc.no/utskrift.php?seks_id=17173&sid=16467&t=a Råstofftilgang etter lukkede og selektive hogster i Trøndelag Generelt om lukkede
DetaljerTILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA
Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne selge
DetaljerNotat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.
Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat
DetaljerGJØDSLING OG TETTERE PLANTING
11. NOVEMBER 2016 GJØDSLING OG TETTERE PLANTING NYE TILSKUDDSORDNINGER 20150319 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern av skog som klimatiltak
DetaljerOmrådetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen
Områdetakst i Namsskogan kommune Harald K. Johnsen Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre/utføre oppdraget. Det gis 65% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Namsskogan. En
DetaljerTettere samarbeid mellom næringen og utdanningsinstitusjoner - hva gjør vi for å imøtekomme dette?
Tettere samarbeid mellom næringen og utdanningsinstitusjoner - hva gjør vi for å imøtekomme dette? Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap Intro Institutt for
DetaljerINSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B)
INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) TIDSPUNKT FOR KONTROLL Skogeierne bør få rimelig tid til å utføre foryngelsen av hogstfeltene. Derfor gjennomføres resultatkontrollene
DetaljerTILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN
Trondheim 22.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Miljøregistrering i Skog (MiS) ble utført i Skaun kommune i 2000/2001 i forbindelse med utarbeiding av skogbruksplaner fra 1998. For å fortsatt være
DetaljerFra arealbasert takst til diameterfordelinger og enkelttrær
Fra arealbasert takst til diameterfordelinger og enkelttrær Drøbak 12. april 2011 Terje Gobakken Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 2 Kartlegging av trær
DetaljerPrognoser for biomassetilgang i Østfold Skog
Forfatter(e): Ellen Soldal, Felipe Verdú (Geodata), Tron Eid (NMBU) og Ole Jørgen Hanssen Rapportnr.: OR.04.16 ISBN: 978-82-7520-742-3 Prognoser for biomassetilgang i Østfold Skog Rapportnr.: OR.04.16
DetaljerÅrsmøte Gjerstad og Søndeled skogeierlag. Lyngrillen 14. mars 2019
Årsmøte Gjerstad og Søndeled skogeierlag Lyngrillen 14. mars 2019 Hovedtall Aust-Agder 2018 Ungskogpleie (inkl. kjemisk)= 14 951 daa (18 993) Planting inkl. suppl.= 579 510 stk (736 190) Avvirkning 430
DetaljerGjødsling av skog. Hvilke bestand skal vi velge, hvilke effekter kan vi forvente, og finnes det noen ulemper? Kjersti Holt Hanssen
Gjødsling av skog Hvilke bestand skal vi velge, hvilke effekter kan vi forvente, og finnes det noen ulemper? Kjersti Holt Hanssen Skogforum, Honne, 1. november 2018 Hektar Skoggjødsling i Norge 1966-2017
DetaljerHvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?
Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa? Hvordan bidrar skogen til økt CO 2 binding, og hva betyr skog- og trebruk i innlandet? Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet Hva
DetaljerREGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.
REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av
DetaljerKLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS
21. MARS 2017 KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS PLANTING NYE AREALER TETTERE PLANTING 20170321 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern
DetaljerBRUK AV GEODATA TIL SKOGBRUKSPLANLEGGING, DRIFT OG SKOGFORVALTNING I MJØSEN SKOG
BRUK AV GEODATA TIL SKOGBRUKSPLANLEGGING, DRIFT OG SKOGFORVALTNING I MJØSEN SKOG Foredrag for Fylkesgeodatautvalget i Hedmark og Oppland, Hamar den 20.06.2017 Geir Korsvold, Mjøsen Skog SA Avd. for Areal
DetaljerBestillingsfrist 8. desember.
Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne
DetaljerTILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I LEKA
Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I LEKA Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne selge
DetaljerNatur og næring(2006) økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder
Natur og næring(2006) 2008 2011 - økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder Natur og næring Fra 01.01.08 et sammenslått program med utvidelse Arealprogrammet Treprogrammet
DetaljerOversikt, installasjon og lisensiering av ArcGIS Desktop 10.5 og relaterte produkter på NTNU
Oversikt, installasjon og lisensiering av ArcGIS Desktop 10.5 og relaterte produkter på NTNU Innhold Oversikt, installasjon og lisensiering av ArcGIS Desktop 10.5 og relaterte produkter på NTNU... 1 Oversikt
DetaljerÅrsrapport 2014 for FSC TM Mjøsen Skog (FSC-C103764)
Årsrapport 2014 for FSC TM Mjøsen Skog (FSC-C103764) Sertifikatholder Mjøsen Skog SA Sertifiseringsnr FSC-C103764 Sertifikat utstedt av Soil Assosiation Woodmark Sertifiseringsorgan Orbicon A/S Antall
DetaljerBærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning
Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning TEMAER Bærekraftighet Dagens bruk av bioenergi Biomasseressurser Tilgjengelighet og
DetaljerRessursoversikt og potensial for virkeproduksjon på Norges landbrukshøgskoles skogeiendom
ISSN 1503-9439 Ressursoversikt og potensial for virkeproduksjon på Norges landbrukshøgskoles skogeiendom Even Bergseng INA fagrapport 1 Institutt for naturforvaltning Norges landbrukshøgskole 2004 SAMMENDRAG
DetaljerRetningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy.
Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy. 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet er vedtaksmyndigheten for skogmidlene
DetaljerTILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN
Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 5.2.2015 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).
DetaljerSkogbruksplanlegging i Norge en historieberetning
Skogbruksplanlegging i Norge en historieberetning Erik Næsset Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 Store norske leksikon: Allerede Gulatingsloven og Frostatingsloven
DetaljerBruk av hogstmaskin som taksator
Bruk av hogstmaskin som taksator Marius Hauglin og Terje Gobakken Bruk av hogstmaskin som taksator Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Registreringer på prøveflater I dagens lasertakster brukes
DetaljerUngskogpleie Fra bestand til område
Ungskogpleie Fra bestand til område Campus Evenstad Evenstad Vilt- og Næringssenter Førsteamanuensis Peter Tarp & senterleder Ole A. Bakmann Den 28. januar 2015 Hedmark Ungskogpleie 2,0 2,5 m for lauv
DetaljerTILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I BINDAL
Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I BINDAL Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne
DetaljerØgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 1P. Geogebra
Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for Geogebra Innhold 1 Om Geogebra 4 1.1 Innstillinger................................... 5 2 Regning 5 2.1 Tallregning...................................
DetaljerSkogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring
Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring Foto: Viken Skog Skogeierorganisasjonenes råd om skogbehandling 1 Foto: Inger Sundheim Fløistad Skogeierorganisasjonenes råd om skogbehandling Skogbehandlingen
DetaljerRESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad ISBN
DetaljerENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen
DetaljerTildeling av NMSK midler til kommunene i 2019
Tildeling av NMSK midler til kommunene i 219 Regionmøter skog, mars 219 26.3.219 Forbruk i % av tildeling 218-1 % -75 % -5 % -25 % % 25 % 5 % 75 % 1 % 125 % 15 % 175 % 534 Meråker 549 Flatanger 545 Grong
DetaljerHva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?
Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene? Direktør Janne Sollie, Direktoratet for naturforvaltning Skog og Tre 2012 Hovedpunkter Ett år siden sist Offentlige
DetaljerUtarbeidelse av praktisk veiledning for gjennomføring av tiltak som kan øke klimanytten av skogbruk.
Utarbeidelse av praktisk veiledning for gjennomføring av tiltak som kan øke klimanytten av skogbruk. Sluttrapport Skogbrukets Verdiskapingsfonds Prosjektnummer 1619 Energigården - Senter for bioenergi
DetaljerFjernmålingsdata: Hva kan vi «se» i skogen?
Fjernmålingsdata: Hva kan vi «se» i skogen? Terje Gobakken Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning Skog og Tre, 31. mai 2018 Presisjonsskogbruk og fjernmåling Presisjonsskogbruk er definert som:
DetaljerTILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I VESTNES
Trondheim 2017 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I VESTNES Nå går startskuddet for ny skogbruksplantakst i Vestnes kommune, og du er herved invitert til å delta! Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon
DetaljerNy PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017
Ny PEFC Skogstandard Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017 2 Det norske PEFC-systemet Se standardene på: www.pefcnorge.org PEFC N 01: Overordnet styringsdokument
DetaljerRessursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka
Ressursoversikt Miljøsertifisering Bindal Brønnøy Sømna Leka Kartlegging av skog i Brønnøy, Bindal, Sømna og Leka Relativt mange skogeiere (ca 750) Små/ middels store eiendommer Ca 325.000 daa prod skog
DetaljerSkogfond. Kopirettigheter: Presentasjonen tilhører Skogbrukets Kursinstitutt Kopiering og distribusjon er ikke tillatt.
Skogfond Kopirettigheter: Presentasjonen tilhører Skogbrukets Kursinstitutt Kopiering og distribusjon er ikke tillatt. Skogfond Bjørn Helge Bjørnstad Senior prosjektleder Skogfond og skatt Vårsamling for
DetaljerVidere utvikling av Geoskog som prognoseverktøy
Sluttrapport fra prosjektet: Videre utvikling av Geoskog som prognoseverktøy 2016-2017 Om prosjektet Viken Skog har vært prosjektansvarlig på vegne av partnere i Geoskog samarbeidet som består av Statskog,
DetaljerMAT-INF 1100: Obligatorisk oppgave 1
13. september, 2018 MAT-INF 1100: Obligatorisk oppgave 1 Innleveringsfrist: 27/9-2018, kl. 14:30 i Devilry Obligatoriske oppgaver («obliger») er en sentral del av MAT-INF1100 og er utmerket trening i å
DetaljerGJØDSLING. Foto: Mjøsen Skog. Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
GJØDSLING Foto: Mjøsen Skog 1 STATUS OG ERFARINGER GJØDSLING Gjødsling endte på litt over 80.000 dekar i 2016. 40% tilskudd Rett under 11 mill i tilskudd er utbetalt Kontroll er utfordrende Kartfesting
DetaljerInformatikk ved Universitetet for miljøog
Institutt for matematiske realfa g og teknologi Informatikk ved Universitetet for miljøog biovitenskap v/ /Førsteaman. Jack kzeigler 1 Institutt for matematiske realfa g og teknologi UMBs historie 1859
DetaljerHvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge
Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Planlegging i PEFC skogforvaltningsstandard Sustainable Forest Management Requirements
Detaljer