Natur og næring(2006) økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder

Transkript

1 Natur og næring(2006) økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder

2 Natur og næring Fra et sammenslått program med utvidelse Arealprogrammet Treprogrammet Klima og bioenergi Verdikjeden skog Er et Blågrønt-program Helhetlig fokus på det som ikke er spiselige utfordringer for primærnæringene Natur og næring Havet og kysten Havbruk Matprogrammet

3 Illustrert virkeområde for programmet Havbruk Markedet for Bioenergi, tjenester, treprodukter, reiseliv, nonfoodprodukter Mat Politikkutforming for blågrønn sektor

4 Hovedmål for Natur og næring Økt bærekraftig verdiskaping i de naturbaserte verdikjedene gjennom produksjon av kunnskap som styrker innovasjon, lønnsomhet og markedsinnretning

5 Finansiering ca ¼ disponibelt det enkelte år (1000 kr) Departement * * LMD: FKD: NHD: KD: MD: Sum Bevilgninger fra departementer: * Bioenergi - portefølje inn og ut

6 Fem hovedsatsinger Politikk Areal- og ressursforvaltning Tjenester Reiseliv Non-food mm Skog- tre- marked Bioenergi

7 Noen nøkkeltall Prosjekter 92 totalt, 22 nye 24 avsluttet Formidling 85 artikler + 9 mono 440 annen formidling 150 presseoppslag Kompetansebygging 5 avlagte dr.grader 13 dr.grad + 5 post.doc (35 personer)

8 Viktige perspektiver Helheten i verdikjedene Samarbeid mellom primærnæringene og andre næringer (eks reiseliv) Stimulere, utvikle og styrke fungerende Trippel helix Samarbeid med andre programmer (MAT, Miljø 2015, Renergi, m.v) Internasjonalisering (ERAnet, EUs programmer, norsk svensk hesteforskning)

9 Programmet i arbeid Programmet har hatt en stor spennvidde. Har gitt store muligheter for å ta helhetlige grep og se sammenhenger. Strategiske diskusjoner og vurderinger har vært sentrale. De blå fokusområdene er en viktig del av helheten både i forhold til læring og samfunnsnytte. Viktig at programmer går på tvers av tradisjonelle sektorgrenser. Men det har vært en utfordring å bli tydelige nok og bli interessante for blå sektor. I et program som retter seg mot utvikling av næringene må kravet til brukerdeltagelse i både finansiering, involvering og innflytelse være nesten absolutt

10 Vitenskap vs. politikk i internasjonale matregimer Studier av WTO, Codex Alimentarius Commision og EU Effekt: Kunnskap om utforming av internasjonale matregimer Sammenheng politikk, jus, tvisteløsninger, markedsmakt,, regulering, legitimering NILF 2,0 mill fra Forskningsrådet

11 Landskapsvern som forvaltningsverktøy blir målsetningene oppfylt? Arealbruk og arealbruksendringer innenfor landskapsvernområder (LVO) og utenfor Utviklingen av jordbruksdrift og arealforvaltning Følge utviklingen av landskapsbaserte næringer og brukernes økonomi Er LVO nyttig? Skog og landskap og NILF. Referansegruppe med SLF, DN, FMLA i Oslo og Akerhus, næringsorganisasjoner 2.1 mill fra Forskningsrådet

12 Laks og verdiskaping i elvene rundt Trondheimsfjorden Økt oppgang av laks i elvene- redusert notfiske i fjorden Biologisk og økonomisk evaluering Økt innovasjon og entreprenørskap rundt elvefiske-opplevelse Verktøy for å måle effekter Elvene rundt Trondheimsfjorden NINA, UMB, NILF, DN, Grunneiere 5,8 mill fra Forskningsrådet

13 Inn på tunet (grønn omsorg): Husdyr som terapeuter gir bedre livskvalitet Kontakt med husdyr og planter gir personer med tunge psykiske lidelser bedre selvfølelse. Et foregangsprosjekt, også internasjonalt, innen feltet. Etablering av internasjonalt nettverk Prosjektets resultater brukes i UMBs Masterprogram i folkehelsevitenskap. Helse UMB, i samarbeid med SLU, bønder, terapeuter, pasienter og helseenheter. 4.6 mill fra Forskningsrådet

14 Flybåren laserscanning Kvantifisering av virkeskvaliteter og råstoffmengder i skog Identifisering av enkelttrær Utvikle og forbedre operasjonelle metoder for skogregistrering basert på enkelttre UMB, Viken skogeierforening, Norsk institutt for skog og landskap 3 mill. fra Forskningsrådet

15 Økologiske effekter av økt biomasseuttak fra skog Nøkkelfunksjoner i økosystemet må bevares. Hva skjer når viktige næringsstoffer fjernes? Må vi kompensere med gjødsel eller aske? Færre planter eller endrede konkurranseforhold i skogbunnen? Hvilke områder som egner seg best for økt biomasseuttak. Norsk institutt for skog og landskap, UMB, NILU, Københavns Universitet, Skogforsk (Sverige), Metla (Finland), Energigården Senter for Bioenergi 18 mill. fra Forskningsrådet