Forskningsrådets programsatsinger. Adm. direktør Arvid Hallen Vitenskapsakademiet 11. september 2012

Transkript

1 Forskningsrådets programsatsinger Adm. direktør Arvid Hallen Vitenskapsakademiet 11. september

2 Samfunnets utfordringer setter dagsorden - Forskningsmeldingens målbilde Globale utfordringer Velferd og forskningsbasert profesjonsutøvelse Næringsrelevant forskning på strategiske områder Bedre helse og helsetjenester Kunnskapsbasert næringsliv i hele landet Et velfungerende forskningssystem Høy kvalitet i forskningen Internasjonalisering av forskningen Effektiv utnyttelse av resultater og ressurser

3 Viktig å se helheten i finansieringsstrømmene - Rådet står for 25-30% av off midler Hovedsaklig KD UoH Offentlige kilder Forskningsrådet Institutter Div. departementer m.m. Næringslivet

4 Påstander om Forskningsrådets forskningsprogrammer 1. Nesten alt er programforskning 2. Tar ikke ansvar for grunnleggende forskning 3. For mange og for små programmer 4. Utlysningene er for smale 5. Kvaliteten er for dårlig 6. Departementene detaljstyrer 5

5 Påstand 1: Nesten alt er programforskning Finansieringen rettes mot tre hovedformål Samfunnsutfordringer Næringsrettet Fagutvikling

6 Påstander om Forskningsrådets forskningsprogrammer 1. Nesten alt er programforskning 2. Tar ikke ansvar for grunnleggende forskning 3. For mange og for små programmer 4. Utlysningene er for smale 5. Kvaliteten er for dårlig 6. Departementene detaljstyrer 7

7 Grunnforskning støttes i de fleste av Forskningsrådets virkemidler Brukerstyrt innovasjon User-directed innovation Grunnforskningsprogrammer Basic research programmes Handlingsrettede Policy-oriented programmer programmes Store programmer Large-scale Programmes Fripro Independent projects Infrastruktur Infrastructural and Sentre Utstyr Centre schemes Equipment, databases... Internasjonalisering International Grunnforskning Basic research Anvendt Applied research forskning Utvikling Developement Annet Misc

8 Store programmer har en betydelig grunnforskningsportefølje FUGE HAVBRUK Grunnforskning Anvendt forskning Utvikling NANOMAT NORKLIMA PETROMAKS RENERGI VERDIKT

9 Påstander om Forskningsrådets forskningsprogrammer 1. Nesten alt er programforskning 2. Tar ikke ansvar for grunnleggende forskning 3. For mange og for små programmer 4. Utlysningene er for smale 5. Kvaliteten er for dårlig 6. Departementene detaljstyrer 10

10 Programmene i Forskningsrådet Programstørrelse Antall programmer Mill. kr

11 Påstander om Forskningsrådets forskningsprogrammer 1. Nesten alt er programforskning 2. Tar ikke ansvar for grunnleggende forskning 3. For mange og for små programmer 4. Utlysningene er for smale 5. Kvaliteten er for dårlig 6. Departementene detaljstyrer 12

12 Smale eller åpne utlysninger ofte en vanskelig avveining Noen utlysninger er smale målrettet kapasitets- og kompetansebygging effektivitetshensyn, mindre tid kastes bort på søknadsskriving Men det er viktig med stor åpenhet der det ligger til rette for dette Må gi rom for nye perspektiver Programstyrer og forskerrepresentanter må gjøre bevisste valg mellom disse hensyn 13

13 Og her er det flere vurderinger Lars Holden, leder i FFA: - helt legitimt at fagkomiteer og politikere skal prioritere områder - ingen dokumentasjon på at man prioriterer for snevert - ønske om mer frihet vil føre til enda flere søknader, hardere konkurranse og mindre andel som får tilslag 14

14 Påstander om Forskningsrådets forskningsprogrammer 1. Nesten alt er programforskning 2. Tar ikke ansvar for grunnleggende forskning 3. For mange og for små programmer 4. Utlysningene er for smale 5. Kvaliteten er for dårlig 6. Departementene detaljstyrer 15

15 Ingen dokumentasjon på at kvalitet er et problem i programmene Innvilgelsesprosenten kan ikke tolkes som indikator på kvalitet Utlysningene og søknadsprosessen påvirker prosentene (eks totrinnsprosesser) Eksempler FRIPRO 12% 17% Programmer 27% 28% 16

16 Forskningsrådsbevilgninger til Vitenskapsakademiets medlemmer Medisin Cellebiologi Biologi Kjemi Geo Fripro Sentre Store programmer Fysikk

17 Norsk forskning kan nu følge med internationalt set Udviklingen i antallet af publikationer inden for bioteknologi Antall publikasjoner i bioteknologi Norge Danmark Sveits Danmark Nederland Finland Finland Holland Norway Schweiz Sverige Sweden Udviklingen i antallet af publikationer inden for nanoteknologi og nye materialer Antall publikasjoner i nanoteknologi Norge Danmark 1200 Finland Holland Danmark Norway Schweiz Finland Sweden Nederland Sveits Sverige 18

18 Påstander om Forskningsrådets forskningsprogrammer 1. Nesten alt er programforskning 2. Tar ikke ansvar for grunnleggende forskning 3. For mange og for små programmer 4. Utlysningene er for smale 5. Kvaliteten er for dårlig 6. Departementene detaljstyrer 19

19 Viktig problemstilling for Forskningsrådet å bidra til god rollefordeling mellom departement og råd Overordnet styring fra departementene legitimt Vi har full aksept for at Rådet alltid har styringen med prosjekttildelinger Programplaner utvikles av programstyrer og vedtas av et divisjonsstyre prosjektildelinger styres først og fremst av forskere Vi har omtrent 70 styrer og komiteer etc, de aller fleste med forskerflertall. Over 1000 personer til sammen som bidrar med «detaljstyring» Det er søkernes «kolleger» (i utvidet forstand) som vurderer og beslutter 20

20 Styrer departementene alt? Sammensetning av Forskningsrådets styrer Hovedsakelig akademiske forskere Institutter FRIPRO Grunnforskningspr Store programmer Utland Næringsliv UoH-sektor Brukerstyrte innovasjons Næringsliv Handlingsrettede 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Andre (inkl. dep) 21

21 Evalueringen av Forskningsrådet : Hovedperspektivet er å styrke rollen som pådriver for endring Evalueringen påpeker at den store utfordringen i FoU-systemet er å sikre endringskraft og fornyelse Forskningsrådet må styrke denne rollen både for å sikre høy kvalitet i forskningen og relevans for næringsrettet innovasjon Den forskningspolitiske utfordringen blir å finne en god balanse mellom tematisk åpne ordninger og programsatsinger Forskerinitiert forskning kan skje innenfor programsatsinger og gjennom åpne utlysninger

22 Oppsummering En stor del av forskningsinnsatsen må rettes mot samfunnsutfordringene ca 30% av Rådets midler Forskningsprogrammene vil romme grunnforskning og mer anvendt forskning Færre, større og bredere programmer Utlysningene kan være både smale og brede Kvaliteten er gjennomgående høy Forskersamfunnet har en hovedrolle i styringen av programmene 23