Forskningsstrategiske utfordringer

Transkript

1 UMB styreseminar Forskningsstrategiske utfordringer Kristin Danielsen Innovasjonsdivisjonen

2 Satsing på fremtiden gjennom forskning og innovasjon

3 Et taktskifte: Kunnskap enda viktigere som konkurransefaktor FoU og ny teknologi hoveddrivkraft for økonomisk utvikling Forskningens rolle styrkes i den globaliserte økonomien Markedet for kunnskapstjenester globaliseres Konkurransen om talenter og kunnskap skjerpes

4 Norsk økonomi globaliseres i takt med resten av verden Eksportutvikling i Norge og verden 1990 = Verden Norge Kilde: WTO

5 Vi må konkurrere på kunnskap 100 BNP per innbygger for utvalgte land (Norge = 100) Global rangering

6 Human kapital: Andel av befolkningen med høyere utdanning USA Norge Tyskland Sverige Danmark Finland OECD Frankrike UK Minst videregående Høyere utdanning

7 UMB styreseminar Forskningsrådet som kvalitetssikrer av norsk forskning

8 Forskningsmeldingen Ambisiøs, helhetlig og balansert «Norge skal bli ledende internasjonalt når det gjelder ny teknologi, kompetanse og kunnskap» Kvalitet FoU i næringslivet Internasjonalisering Tematiske prioriteringer

9 Forskningsrådet rolle i forskningssystemet Sentral rådgiver i forskningspolitikken Sikrer kvalitet i forskningen Følger opp nasjonale priorite Mobiliserer FoU i næringslivet

10 Rådet kanaliserer nær 30% av de offentlige midlene til norsk forskning Hovedsakelig UFD UoH Offentlige kilder Institutter Forskningsrådet Div. departementer m.m. Næringslivet

11 Forskningsrådet samarbeider med alle departementer UD SD HOD Øvrige KRD KD Fondet MD LMD FKD OED NHD Totalt 4,9 mrd. kr.

12 Forskningspolitikken har noen evige spørsmål Frittstående prosjekter Tematiske satsinger

13 Prioriteringene i Forskningsmeldingen Internasjonalisering Grunnforskning Forskingsbasert nyskaping og innovasjon Energi og miljø IKT Hav Mat Nye materialer nanoteknologi Helse Bioteknologi

14 Evige spørsmål 2 Langsiktig Kortsiktig

15 Mye skjer i næringslivet Næringslivet Instituttene Universiteter og høgskoler

16 men den langsiktige forskningen er i UoHog institutt-sektorene Grunnforskning Næringslivet Instituttene Universiteter og høgskoler Utvikling Anvendt forskning

17 Forskningspolitikkens evige spørsmål 3 B r e d d e Spissing

18 Forskningspolitikkens evige spørsmål 3 B r e d d e Kvalitet

19 Noen spørsmål er blitt enda viktigere Nasjonalt Internasjonalt

20 Sammenheng nasjonalt og internasjonalt FP7 /EU ERAnet bilateralt Nasjonalfinansiering

21 Norsk forskning har store muligheter, men også utfordringer For ujevne prestasjoner Underkritiske grupper Svake ledelsestradisjoner Økt kvalitet i bredden for å sikre absorpsjonskapasitet Større evne til å få fram spissmiljøer For å sikre adgang til de beste Følge opp nasjonale prioriteringer Ut fra naturlige fortrinn Hvor vi er sterke

22 Norge skal være ledende på kunnskap og teknologi. Hva kreves? Kvalitet: Kritisk masse blir kritisk Institusjonenes rolle: Blir langt mer sentrale for utvikling av strategi (mål/tiltak) og ressursfordeling Omstillingsevne Ingenting var bedre før Endring er det naturlige

23 Uttelling i forhold til budsjettforslag Vekstforslag Budsjettvekst

24 Satsing nytter Kvaliteten øker Norske forskere publiserer bredere og siteres mer Danmark Norge Sverige Finland

25 Satsing nytter: Vi gjør r det godt i EU 30 % 20 % Godt norsk tilslag i EUs forskningsprogram 10 % Norge 28,6 % EU 18,4 % Norge deltar i 10 % av alle EUs prosjekter Totalt % EUs finansierer forskning for 2 milliarder kroner i Norge 3500 norske forskere er involvert Per 1. januar 2006

26 Sentre for fremragende forskning (SFF) - stor internasjonal tiltrekningskraft -forandrer forsknings-norge

27 SFI SFF for næringslivet Antall søknader fordelt på søkerinstitusjon SINTEF Andre tekn-ind. NTNU UiO Andre UoH Andre inst. Bedr./helse Primærn.-inst UiB Antall søknader fordelt på fagområde IKT Kunnskapsint. tj. Farmasi/medisin Energi og petr. Bioteknologi Materialteknologi Bygg- og miljø Prosessteknikk Bioproduksjon Produktivitet Marin tekn

28 Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Integrerte operasjoner i oljefelt Betonginnovasjon Medisinsk bildebehandling Havbruksteknologi Neste generasjons produksjonsteknikker Sikre og kosteffektive konstruksjoner Måleteknikk og sensorteknologi Telemedisin Bioaktive produkter fra marine arktiske miljø Neste generasjons søkeverktøy Naturgass prosesser og produkter Flerfasestrømning i petroleumsvirksomheten Moderne statistikk i tjenestesektoren Stamceller i kreftbehandling

29 Et Forskningsråd for større ting Helhetlig virkemiddelportefølje Prioriteringene reflekteres i Forskningsrådets programmer Sentre for fremragende forskning Nasjonale satsinger Store programmer Sentre for forskningsdrevet innovasjon SFI Grunnforskningsprogrammer Innovasjonsprogrammer Fri grunnforskning Brukerstyrt innovasjonsarena SkatteFUNN

30 Blågr grønnforskning i Forskningsrådets tre divisjoner Vitenskap Frie prosjekter Satsinger FUGE HAVBRUK Renergi Norklima Miljø 2015 Innovasjon Matprogrammet AREAL Forny Instituttsektor

31 Tett samarbeid mellom næringene og Forskningsrådet Jordbruksavtalemidlene Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter

32 ET RÅD FOR STØRRE TING Arbeidsdelingen mellom institusjonene og Forskningsrådet må videreutvikles Hovedoppgaver Råd om prioriteringer og tiltak Organisere store satsinger Fremme kvalitet gjennom å bygge kritisk masse Fremme internasjonalisering Fagevaluering Bidra til arbeidsdeling og landslagstenkning Avvikle Fordelingsarenaer for mindre prosjekter

33 UMB styreseminar Hva er UMBs utfordringer i årene fremover

34 Oppgaver på institusjonsnivå Må sikre en viss bredde vhja egne budsjetter Evne å fremme kvalitet Evne å skjevfordele ressurser mot prioriterte områder (marked, nasjonal rolle, kvalitet) - egenevalueringer - advisory boards

35 Finansiering fra Forskningsrådet UMB totalt Mill kr År

36 Finansiering fra Vitenskapsdivisjonen UMB totalt (eksklusive teknologisk utstyr) Mill kr År

37 Finansiering fra Vitenskapsdivisjonen instituttene (eksklusive teknologisk utstyr) Mill kr År husdyr realfag økonomi mat, bio planter naturforvaltning

38 MATprogrammet Institusjon 2006 %-fordeling 2007 %-fordeling UMB , ,6 Veterinærinsituttet , ,9 SINTEF Fiskeri og havbruk AS , ,9 NVH , ,9 Norconserv AS , ,4 Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning , NIFES , ,5 Matforsk AS , ,3 Havforskningsinstituttet , ,4 Fiskeriforskning AS , ,9 Norsk senter for bygdeforskning , ,7 Bioforsk , ,5 Sum

39 AREALprogrammet Institusjon 2006 %-fordeling 2007 %-fordeling UMB , ,2 Norsk institutt for skog og landskap , ,1 NVH , ,9 Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning , ,8 Norsk senter for bygdeforskning , ,2 Bioforsk , ,8 Sum

40 Fordeling av MATprogrammets midler på ulike virkemidler (i prosent) Forskerprosjekter KMB BIP

41 Finansiering fra EU UMB totalt 20 Prosjekter av 69 søknader 1 med UMB koordinator ca 3,0 mill EURO

42 Campus ÅS utfordres av andre norske aktører: NCE Rogaland / NCE Culinology Matklyngen i Rogaland omfatter verdikjedene innen både landbruk og marin sektor; fra primærproduksjon via foredling til spisesteder og salg til sluttkunder er et dynamisk og vekstkraftig miljø innenfor matproduksjon og foredling. Prosjektet representerer interessante og utfordrende samspillsmuligheter mellom aktører i blå og grønn sektor og mellom aktører fra primærproduksjon til måltid...

43 NOFIMA Hva blir utfordringen?

44 Næringslivet

45 UMB + NVH?

46 Hvilke muligheter har UMB til å få nye sentra og nye prosjekter?

47 Matforskning - MATprogrammet

48 KBBE: The Knowledge Based Bioeconomy

49 Arealprogrammet natur- og trebasert næringsutvikling bioenergi nonfood Forskning for politikkutforming og forvaltning skog og tre turisme og reiseliv Internasjonalt samarbeid (ERAnet, nordisk, etc)

50 EU-forskning

51 Takk for meg!