Norsk kornforskning hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009

Transkript

1 Norsk korn hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009

2 Norsk korn og Forskningsrådet Innsatsen skal reflektere prioriteringer i samfunnet, næringene, departementene! Tematisk frihet: I Vitenskapsdivisjonen NB! Kun skvalitet Ved sterk brukermedvirkning (BIP)

3 Hvorfor legger vi om Matprogrammet? Matproduksjon i endring over hele verden eks: WTO - handelsavtaler Klima endringer i produksjon (muligheter og utfordringer) Bioenergi

4 Hvorfor legger vi om Matprogrammet? Noen behov: Begrensede midler behov for å prioritere Identifisere nasjonale fortrinn for produksjon av mat Bedre arbeidsdeling med EU og andre internasjonale partnere Bedre arbeidsdeling med næringsfond Effektivisere innsatsen for å sette i gang Bygge langsiktig vitenskapelig kompetanse og styrke utbyttet Utnytte blågrønne synergier To hovedangrepsvinkler

5 1) Foresight for Matprogrammet Globale omgivelser - 20 års horisont Konsekvenser for norske matnæringer? Muligheter/nasjonale fortrinn - trusler Hvilke kunnskapsbehov avføder dette? Produkt: fire ulike scenarier

6 Foresight for Matprogrammet Ca. 35 deltakere fra næringene, og uavhengige organisasjoner Flere samlinger høsten 2008/januar 2009 Ingen fasit. Men: Grunnlag for gode diskusjoner i smiljøene

7 Foresight for matprogrammet Nytt programstyre oppnevnt fra foresightgruppen Programperioden forlenget til og med 2015 Foresight = strategisk underlag for tema i ny programplan Programplan ferdig ultimo mars -09 Utlysning for 2010 til våren med tematiske prioriteringer

8 Nytt programstyre fra 2009: Øyvind Fylling-Jensen, direktør i NOFIMA Mat Arne Dulsrud, adm direktør Statens institutt for forbruks Tove Fjeld, instituttleder UMB Marit Aursand, Forskningssjef SINTEF Fiskeri og havbruk Eli Reistad, nestleder Norges bondelag Gabriella Dånmark, adm direktør KSL Matmerk Ola Brattvoll, markedsdirektør i Lerøy Seafood Group ASA Ragnar Tveterås, professor UiS Eirik Selmer-Olsen, ssjef Tine

9 2) Matprogrammets innretting framover Brukerstyrt Bransje - Kompetansebygging i smiljøene for næring og forvaltning

10 Kompetansebygging - Internasjonalt 1 Brukerstyrt Bransje - Kompetansebygging i smiljøene Grunnleggende: God arbeidsdeling norske/internasjonale prosjekter Nasjonal innsats baseres på: Forståelse av norske fortrinn Særlige utfordringer i Norge Vi vil bruke betydelig andel av midlene i internasjonalt samarbeid Felles løsning av felles utfordringer gir merverdi for deltakerne

11 Kompetansebygging - Internasjonalt 2 Brukerstyrt Bransje - 7. rammeprogram Kompetansebygging i smiljøene Økt bruk av programsamarbeid (ERA-net ++) Eranet eks EMIDA, SAFEEOODERA, Core Organic EU: From coordination to integration Norske forskere må orientere seg mot Europa! Bilateralt samarbeid Nordisk programsamarbeid der dette er naturlig

12 Endring av arbeidsform ved søking og søknadsbehandling Søknadsfrist Liten påvirkning på prosjekttilgangen I dag! Valg av de beste prosjektene

13 Nytt program: Søknadsfrist Arbeidsinnsatsen flyttes hit Stor påvirkning på prosjekttilgangen (større og færre søknader)

14 Langsiktig kompetansebygging for NÆRINGENE Bransje - Brukerstyrt Kompetansebygging i smiljøene Store prosjekter: 3-7 mill kr per år Klare prioriteringer hvert år Prekvalifisering? Anbud? Skisser og dialog før søknadsfristen

15 Langsiktig kompetansebygging for NÆRINGENE Bransje - Brukerstyrt Kompetansebygging i smiljøene Bransjen med i styringsgruppe for prosjektet? Forskerne skal kunne se sitt arbeid i en større sammenheng Ønskelig å investere i internasjonalt konkurransedyktige smiljø Ønskelig å kapitalisere på kunnskapsoverføringer mellom marin sektor og landbruk

16 Dialog med bransjer og smiljø Bransje - Brukerstyrt Kompetansebygging i smiljøene Årlige prosedyrer: 1. Systematisk kontakt med bransjene om langsiktig behov for kompetanse i forskermiljøene utvikle gode fora 2. Oppspill fra forskerne om viktige tema på lang sikt 3. Utlysning med tematiske prioriteringer Plan under utarbeiding 2009 blir et forsøksår

17 Omlegging av arbeidsform gevinst også for sinstituttene Bransje - Kompetansebygging i smiljøene Brukerstyrt Strategiske utlysninger skal vise hvilke tema som vil gi uttelling Større prosjekter skal effektivisere samlet søknadsarbeid Det må foregå en strategisk dialog over tid mellom sentrale sinstitutter og Forskningsrådet

18 Kompetansebygging for forvaltningen - eget løp Bransje - Brukerstyrt Kompetansebygging i smiljøene Mattrygghet, plante- og dyrehelse, -velferd etc: Årlig prosedyre for styrket dialog: Med myndighetene om deres behov Faglig-strategiske tilrådninger fra forskerne Utlysning vekt på internasjonalt samarbeid

19 Rolledeling med næringsfondene Bransje - Brukerstyrt Kompetansebygging i smiljøene Fra samfinansiering til rolledeling Klare, men ulike roller Ha nettverk mot næringen i felleskap! Formål for fondene: å utvikle bransjeprosjekter Formål Forskningsrådet: å få signaler om langsiktige behov Fellesutlysninger for langsiktige satsinger ved behov

20 Brukerstyrt Brukerstyrt Bransje - Kompetansebygging i smiljøene Økt andel BIP en satsing i Matprogrammet Bruke bedriftsnettverk for å stimulere til større prosjekter Flere blågrønne prosjekter Vi kommer til å vurdere støttegraden i BIP (finanskrisen etc)

21 Endringer i Matprogrammet Endringene her i tråd med Forskningsrådets strategi Tilsvarende omlegginger aktuelle for øvrige program Matprogrammet vil: styrke samarbeidet med våre naboprogrammer fremme sømløse overganger

22 Matprogrammet ser fram til et konstruktivt samarbeid med kornmiljøet i framtida!

23 Takk for oppmerksomheten! Tlf: