1.3.1 Side 1 linje Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1."

Transkript

1 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING 1204 SAKSBEHANDLER HANS FREDRIK HOEN DIREKTE TLF E-POST BESØKSADRESSE HØGSKOLEVEIEN 12 - SØRHELLINGA WWF-Norway VÅR REF 2009/49 DERES REF DATO P.O.Boks St. Olavs plass 0130 OSLO Re: Høring på første utkast av norsk FSC-standard Universitetet for miljø- og biovitenskap hilser velkommen at det nå blir utarbeidet en norsk FSC-standard. Vi har følgende merknader til høringsutkastet: Side 1 linje Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også Side 6 linje Det står på lik linje med, og punktet er en logisk følge av 4.1. Bør stå Side 7 linje Definisjon på store skogeiere? 4.4.1, side 7, linje 22 Å overvåke synes unødvendig så lenge det står dokumentere, da overvåkning er en av forutsetningene for å kunne dokumentere , side 7, linje Det som står i hakeparentes, bør beholdes. Det er dessuten i samsvar med LS sitt krav om landskapsplan , side 9, linje Her tilføyes: Hogstflater på mer enn 100 daa bør ha hensiktsmessige viltkorridorer til skjul og bevegelse for dyrelivet. 5.5, side 11 linje 5-8 Økosystemtjenester kan stå. Drikkevannsforsyning (nedbørsfelt) er et eksempel på økosystemtjenester. Vi kan ellers ikke se noe overlapp akkurat her med det som er ført opp i Kriterie og 5.5.2, side 11 linje Identisk med og , side 11 linje Identisk med 2.2.3, minus fotnotene. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP TLF POSTBOKS 5003, 1432 ÅS FAKS

2 6.1.4, side 12 linje Punktet virker unødvendig da det er ivaretatt gjennom resten av standarden , side 12 linje Bør stå: Ved hogst skal skogeier sikre at det settes igjen gjennomsnittlig 10 stormsterke trær per hektar som livsløpstrær, fortrinnsvis i grupper. Livsløpstrærne velges primært blant de eldste og største trærne i bestandet , side 13 linje 1 Hva med gran? 6.2.4, side 13 linje 4 Tidligsuksesjonsarter som lever av død ved kan ikke nyttiggjøre seg 5 år gamle vindfall. I Sverige praktiseres normalt ett år , side 13 linje Punktet dekkes av (i vår versjon) og kan derfor med fordel sløyfes , side 14 linje 6 Her bør det presiseres at suppleringsgrøfting IKKE omfatter grøfting av nye områder, men kun arealer som allerede er drenert , side 14 linje Siste setning i punktet sløyfes, fordi også mosaikker av mindre myrdrag og fastmark er svært viktige viltbiotoper , side 15 linje 8-9 Skriv heller: Ved hogst og skogbehandling skal en bevare eller utvikle en kantsone med vertikal dekning langs myrer, vassdrag og mot kulturlandskap. Det er den vertikale dekningen som er det vesentligste her for vilt og annet biologisk mangfold, og den kan oppnås også om skogkanten er ensjiktet , side 15 linje 11-16, Også her er det vertikal dekning som er viktigst for dyrelivet , side 15 linje 26 flersjiktet kantsone erstattes med kantsone med vertikal dekning , side 15 linje 40 Setningen i klamme bør ut, fordi ulike treslag har forskjellig levealder , side 15 linje Her tilføyes: I grandominert fjellskog skal hogst av furu unngås. Dette fordi innslag av furu i grandominert fjellskog er særlig viktig, både for biologisk mangfold og for det estetiske inntrykket.

3 6.3.17, side 15 linje Her tilføyes: Store furutrær skal bevares. (Begrunnelse som i forrige punkt) , side 16 linje Spesielle miljøverdier bør presiseres på side 16 er for øvrig feilnummerert , side 16 linje 42 Biologisk viktige områder må kartfestes og stedfestet informasjon må være offentlig tilgjengelig, slik at det blir mulig å bli kjent med utviklingen i området og synliggjøre betydningen av sertifisering. Jfr. Skogsstyrelsens websider Skogens pärlor, og 6.4.3, side 16 linje 45 og 50, Hva menes med sertifikatholder? Godkjennende instans må være nøytral , side 16 linje Første setning endres til: Nøkkelbiotopene skal settes av urørt eller forvaltes på en måte som bedrer det biologiske mangfoldet. Å bedre det biologiske mangfoldet er vel hensikten med dem? 6.4.4, side 16 linje Identisk med Side 17 (6.4.5, 6.4.7, ) Unngå tidsfrister med årstall; det vil fort gjøre standardteksten foreldet. Bruk heller antall år etter en gitt begivenhet , side 17 linje 14 Det som står klamme, er unødvendig og bør strykes , side 17 linje Nytt kulepunkt tilføyes: Blokkmark og ur under stup og brattheng i ulike alternativer, side Vi går for forslag 2 med følgende tilføyelse (her markert med kursiv): Produktiv skog vernet som naturreservat eller nasjonalpark som overstiger 5 % av produktiv skogareal på eiendommen kan inngå i BVO-arealet. Uavhengig av kan jo da også bli stående, med tilføyelsen på eiendommen , side 18 linje Bør stå (våre endringer er markert med kursiv): Ved planlegging av nye veganlegg skal skogeier dokumentere at veibygging over områder med registrerte spesielle miljøverdier unngås. I større sammenhengende skogarealer som i dag har spesielle verdier for miljøvern og friluftsliv i kraft av lite omfang av tekniske inngrep, skal nye

4 veganlegg unngås. Det samme gjelder vegbygging i klasse 3-områder i arealdelen av kommuneplanen for varig vernede vassdrag. Her bør man forholde seg til INON-kriteriene, for eksempel med 3 km fra tyngre tekniske inngrep. Det kan blant annet gjelde områder som har vært utnyttet gjennom hogster i fløtningsperioden, men som i dag har oppnådd spesielle verdier for miljø og friluftsliv ved at de ligger langt fra vei og ikke er blitt utnyttet på lang tid , side 19 linje 5-7 Her bør det føyes til at hjulspor som over en veilengde på mer enn 10 meter er mer enn 30 cm dype skal utbedres , side 20, linje Utgår , side 20, linje 32 Endres til: Utenlandske treslag kan benyttes i mindre omfang og under kontrollerte betingelser, som for produksjon av spesialkvaliteter. Vi mener dette er i bedre faglig samsvar med formuleringen i 6.9 enn om og består som i utkastet , side 20 linje Vi foreslår at det i klamme utgår. Blåbær-eikeskog på lav og middels bonitet utgjør 4 5 % av det produktive skogarealet på Agder, og langt mindre i landet ellers. Disse arealene er vel så marginale økonomisk, i forhold til andre goder, at de godt kan fredes mot treslagsskifte i denne standarden , side 21 linje 1-2 Skogreising på åpen eller gjenvokst kulturmark med særlige naturverdier bør stå. Det er vel en selvfølge såfremt det er særlige naturverdier. Kantsoner, side Det går ikke helt klart frem om det er kanstsonebredden på én side av bekken eller om det er summen av kantsonebreddene på begge sider det er tale om. Forklaringer til punkt 6.4, side 22 linje 35 Gammel skog er hogstklasse 4 og 5. Alt er relativt, men hogstklasse 4 er ikke gammelskog verken i forstlig eller økologisk forstand. En dekkende definisjon ville vært Gammel skog er hogstklasse 5 og eldre , side 24 linje 12 Hvor kommer skogbruksplaner inn her? Eksemplene som er anført hører vel nettopp hjemme blant elementene i en moderne skogbruksplan. Side 31 linje 36-38, Uklart formulert. Tre nye kravpunkter som plasseres på passende sted i standarden: 1. Tresatt impediment har generelt større verdi for fauna og flora enn for skogproduksjon. Slik skog skal ikke hogges.

5 Forskriftene til den svenske skogbruksloven sier: På skogliga impediment som är större än 0,1 hektar gäller förbud mot avverkning, skogsvårdsåtgärder och gödsling. Enstaka träd får dock avverkas om naturmiljöns karaktär inte förändras därav. Skyddszoner med träd och buskar skall lämnas kvar mot skogliga impediment. 2. Det skal tilstrebes en variert treslagssammensetning. I grandominert barblandingsskog skal det legges vekt på å opprettholde et innslag av furu. I furudominert barblandingsskog skal det legges vekt på å opprettholde et innslag av gran. Dette er særlig viktig for viltet. 3. Bestanden av beitedyr, herunder storvilt, skal ikke holdes så stor at det skjer en betydelig forringelse av det biologiske mangfoldet. Vi ønsker partene lykke til i det videre arbeidet med standarden. Med vennlig hilsen Institutt for naturforvaltning Hans Fredrik Hoen Instituttleder

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017 Ny PEFC Skogstandard Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017 2 Det norske PEFC-systemet Se standardene på: www.pefcnorge.org PEFC N 01: Overordnet styringsdokument

Detaljer

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge Revidert Norsk PEFC Skogstandard Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Revisjon av skogstandarden Ø Norsk PEFC Skogstandard revideres hvert femte år og ble nylig revidert for tredje gang.

Detaljer

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård, NY Norsk PEFC Skogstandard Viktigste endringene Trygve Øvergård, 10.06.2016. Arbeidskraft og sikkerhet Skogeier er ansvarlig for at de som utfører hogst og skogbrukstiltak har tilstrekkelig kompetanse.

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper KOLA Viken Kantsoner i skogbruket Åsmund Asper Pkt 12 i Norsk PEFC Skogstandard «Kantsoner» Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet

Detaljer

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD KOLA VIKEN, 11. NOVEMBER 2016 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG OPPDATERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 Overgangsperiode på 1 år Opplæring Implementering

Detaljer

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015 Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

Sertifisering av skog

Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det

Detaljer

_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt:

_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt: Balsfjord kommune Rådhusveien 11 9050 Storsteinnes 1"'g Dato: 08.01.2016 Dok.navn: 19330003400050000_Balsfjord Kommune Saksbehandler: ton _ e 3., Registrering av miljøverdier i skog (MIS) ble iverksatt

Detaljer

Endringer i NORSK PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015

Endringer i NORSK PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015 Endringer i NORSK PEFC Skogstandard Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015 1 PEFC sertifisering i Norge Skogsertifisering bærekraftig skogforvaltning Praktisk talt hele skogbruket

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Skog er viktigste naturtype for naturmangfoldet i Norge Skog dekker 38% av arealet mye habitat Mange varierte naturtyper } 26 klimasoner,

Detaljer

Kravpunkter. Skogeiers ansvar gjelder uavhengig av egen kompetanse. Har ikke skogeier tilstrekkelig kompetanse, må slik kompetanse skaffes til veie.

Kravpunkter. Skogeiers ansvar gjelder uavhengig av egen kompetanse. Har ikke skogeier tilstrekkelig kompetanse, må slik kompetanse skaffes til veie. Kravpunkter 1. Arbeidskraft og kompetanse Kravpunktet skal sikre at den som gjennomfører skogbrukstiltak har tilstrekkelig kunnskap til å gjennomføre arbeidet på en tilfredsstillende måte i samsvar med

Detaljer

Hva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi

Hva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi Hva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi Innhold Landsskogtakseringen - kortversjon Fakta om skogen fra

Detaljer

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Forsidefoto: Lisa Näsholm 2 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Rapport: En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Seksjon:

Detaljer

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Miljøregistrering i skog Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Bakgrunn og målsetting Landbruksdepartementet innledet i 1996 MiS som et prosjekt med hovedmål å utvikle et vitenskapelig opplegg

Detaljer

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Planlegging i PEFC skogforvaltningsstandard Sustainable Forest Management Requirements

Detaljer

Standard for et bærekraftig norsk skogbruk

Standard for et bærekraftig norsk skogbruk Standard for et bærekraftig norsk skogbruk Innhold 4 Levende Skog Kravpunkter: 9 1. Arbeidskraft og kompetanse 10 2. Avfallshåndtering 11 3. Bekyttelse av skogarealet 11 4. Biologisk viktige områder 18

Detaljer

Nærværende sak gjelder krav fra Interessegruppa om å få informasjon om disse andre livsløpstrærne, ut over de 30 som var satt på skjemaet.

Nærværende sak gjelder krav fra Interessegruppa om å få informasjon om disse andre livsløpstrærne, ut over de 30 som var satt på skjemaet. Nemndsvedtak i sak nr. 2009/05 Klager: Innklaget: Stopp trusselen mot allemannsretten! v/ Dag R. Pettersen Bjørnholt 1796 KORNSJØ Glåmdal Tre AS v/mads Jensen Lerkevegen 58 2209 KONGSVINGER Saken gjelder:

Detaljer

MILJØREGISTRERING I SKOG

MILJØREGISTRERING I SKOG MILJØREGISTRERING I SKOG NØKKELBIOTOPER GAMMEL SKOG JAN-ERIK ØRNELUND NILSEN LANDBRUKSDIREKTORATET Status og framdrift for MiS-kartlegging Kartlagt areal i dekar 60 000 000 50 000 000 40 000 000 2014:

Detaljer

Norsk PEFC Skogstandard

Norsk PEFC Skogstandard Norsk PEFC Skogstandard Ny standard fra 1.februar 2016 Thomas Husum 17. februar 2016 PEFC Norge 1 Dokumentstruktur PEFC Norge 2 PEFC N 01 (overordnet styringsdok) De mest aktuelle kapitlene: 12. Behandling

Detaljer

Protokoll fra møte i Rådet for Levende Skog

Protokoll fra møte i Rådet for Levende Skog Protokoll fra møte i Rådet for Levende Skog Møtedato: Fredag 5.desember 2008 Tilstede: Svein Erik Stryken, Fellesforbundet Harald Tronvik, FRIFO Lise-Berith Lian, Friluftsrådenes Landsforbund Nils Bøhn,

Detaljer

Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar

Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar PEFC Norge Postboks 1438 Vika 0115 Oslo 3. desember 2014 Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar Vi viser til utsendte utkast til revidert standard for PEFC i Norge. SABIMA, Norsk Friluftsliv,

Detaljer

Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn

Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE Hanstad skole 9. trinn Del I. Hogstflatens økologi I dag skal du undersøke to områder en hogstflate og et i skogkanten. Forskningsspørsmål

Detaljer

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland : Uttalelse fra Naturvernforbundet i Hedmark og Oppland

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland : Uttalelse fra Naturvernforbundet i Hedmark og Oppland Til: Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Oppland Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Elverum 02.08.12 Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013 2016: Uttalelse fra Naturvernforbundet

Detaljer

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge PEFC Norge Kontroll av nøkkelbiotoper Thomas Husum, PEFC Norge 1 Norsk PEFC Skogstandard Kravpunkt 4: Biologisk viktige områder «Skog definert som biologisk viktige områder har betydning for et stort antall

Detaljer

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT Forvaltningsstyret

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT Forvaltningsstyret TRILLEMARKAROLLAGSFJELL NATURRESERVAT PROTOKOLL Utvalg: for TrillemarkaRollagsfjell Naturreservat Møtested: Kommunehuset, Rollag Dato: Mandag 27 mai 2013 Tidspunkt: Kl 12001400 Rollag, 29052013 Hege Jaren

Detaljer

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel Erik Stenhammer Skogbrukssjef i Elverum kommune 1 Skogbruk naturvern konfliktområder? Hogger

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Hvorfor bryr vi oss om skog? Hva er DNs rolle og samfunnsoppdrag? Gjennomføre vedtatt politikk

Detaljer

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Sporbarhet og Logobruk PEFC ST 2002:2013 Chain

Detaljer

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Hogstplan for Strøm og Moe skog Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Registrert 2001 Planperiode: 2002-2007 Utarbeidet av Avd.

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT FORVALTNINGSSTYRET

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT FORVALTNINGSSTYRET PROTOKOLL Utvalg: Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell Naturreservat Møtested: Lampeland Hotell Dato: 29.-30. mars 2012 Tidspunkt: Torsdag kl. 18.00 fredag kl. 12.00 Til stede: Forfall: Kari

Detaljer

Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk

Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk NS SG TON Forord I den store miljøsammenhengen bør produkter som kommer fra den fornybare skogressursen ha det beste utgangspunkt, sammenliknet med konkurrerende

Detaljer

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004 Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning Gards- og bruksnr: 816/1 Ringsaker kommune Registreringsår: 2004 Blåbærlyng er en nøkkelart man bør søke å ta vare på INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 PEFC-Norge PEFC/03-1-01 Fremmer bærekraftig skogbruk - For mer info: www.pefc.org Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 Innhold 1 Innledning 2 2 Nøkkelbiotoper 2 3 Status for kartlegging av livsmiljøer

Detaljer

Alder og utviklingstrinn

Alder og utviklingstrinn Alder og utviklingstrinn Skogressurser og karbonkretsløp Alder og utviklingstrinn Skogen i Norge blir stadig eldre og andelen gammelskog øker. Begnadalen, Oppland. Skogens alder og utviklingstrinn er viktig

Detaljer

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B)

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) TIDSPUNKT FOR KONTROLL Skogeierne bør få rimelig tid til å utføre foryngelsen av hogstfeltene. Derfor gjennomføres resultatkontrollene

Detaljer

Grisehogst hvordan påvise og påklage

Grisehogst hvordan påvise og påklage Grisehogst! Grisehogst hvordan påvise og påklage Lover og regler Forskrift om berekraftig skogbruk (FOR 2006-06-07 nr 593 ) er hjemlet i Skogbrukslova (LOV 2005-05-27 nr 31) og Matlova (LOV 2003-12- 19

Detaljer

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen Områdetakst i Namsskogan kommune Harald K. Johnsen Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre/utføre oppdraget. Det gis 65% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Namsskogan. En

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Klage fra Naturvernforbundet på skogsdrift på Statskogs eiendom ved Dalen i Sarpsborg - kommunens vurdering av klagen.

Klage fra Naturvernforbundet på skogsdrift på Statskogs eiendom ved Dalen i Sarpsborg - kommunens vurdering av klagen. Sarpsborg kommune Statskog SF, Postboks 174, 2402 Etverum SB-Skog, Postboks 11, 2401 Elverum Deres ref.: Vår ref.: 13/06941-3 Dato: 25.10.2013 Klage fra Naturvernforbundet på skogsdrift på Statskogs eiendom

Detaljer

GODKJENNING ETTER MARKALOVEN. KLAGE. Dammyrdalsveiens forlengelse, /13

GODKJENNING ETTER MARKALOVEN. KLAGE. Dammyrdalsveiens forlengelse, /13 Fylkesmannen i Buskerud, v. Ringerike kommune, Landbrukskontoret, postmottak@ringerike.kommune.no Vøienvolden, 14. mai.2014. GODKJENNING ETTER MARKALOVEN. KLAGE. Dammyrdalsveiens forlengelse, 0605-010/13

Detaljer

Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund

Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen 2015 Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund 1 Interessemotsetning For grunneier er eiendommen: En økonomisk ressurs inntektskilde Ofte en arbeidsplass Et bosted For

Detaljer

Norsk Skogsertifisering Internrevisjon rapport. Oppr. 30.06.99 EB Flik 4. Side 1 av 9 Eiendom Ajour: 02.03.12 Dok. 12

Norsk Skogsertifisering Internrevisjon rapport. Oppr. 30.06.99 EB Flik 4. Side 1 av 9 Eiendom Ajour: 02.03.12 Dok. 12 Side 1 av 9 Eiendom Ajour: 02.03.12 Dok. 12 Internrevisjon resultatrapport. Revidert eiendom: Stangeskovene Adresse: Postnr. poststed: Ansvarlig person for kvalitetssikringen av miljøeffektene fra eiendommens

Detaljer

Generelt om skogpolitikken Skogbruksplanlegging Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd

Generelt om skogpolitikken Skogbruksplanlegging Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd Generelt om skogpolitikken Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd Avdelingsdirektør Frode Lyssandtræ KOLA Viken 5.november 2014 Fra 8 år med rødgrønt flertallsstyre til en blå mindretallsregjering fra

Detaljer

Miljøhensyn ved hogst og skogkultur

Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Miljø og biologisk mangfold Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Etter hogst skal det settes igjen minst fem stormsterke livsløpstrær per hektar. Ringerike, Buskerud.

Detaljer

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av

Detaljer

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT Forvaltningsstyret

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT Forvaltningsstyret PROTOKOLL Utvalg: for Trillemarka-Rollagsfjell Naturreservat Møtested: Rollag Dato: Torsdag 19. juni Tidspunkt: Kl. 09.00-11:30 Til stede: Kari Ask, Dag Lislien, Tore Kravik, Frøydis H. Aasen. Forfall:

Detaljer

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltning Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 1. Innledning

Detaljer

Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket.

Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. http://www.lovdata.no/for/sf/ld/td-20040204-0447-0.html#3 Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdepartementet 4. februar 2004 med hjemmel i lov 27.

Detaljer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 004/04 Plan- og næringsutvalg

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 004/04 Plan- og næringsutvalg Hurdal kommune Arkiv: V70 Saksmappe: 03/01707-2 Saksbehandler: Eivind Engh Dato: 09.02.2004 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 004/04 Plan- og næringsutvalg 17.02.04 Ny lov om skogbruk - høring Saksdokumenter

Detaljer

Friluftslivets fellesorganisasjon

Friluftslivets fellesorganisasjon Friluftslivets fellesorganisasjon Adresse: Nedre Slottsgate 25, 0157 OSLO Telefon: 23 31 09 80, Telefaks: 23 31 09 89, E-post: post@frifo.no, www.frifo.no Org. nr.: 971 262 834, Kontonr: 7154.05.51671

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN Alle skogeiere i Stranda, Norddal og Sykkylven mangler ny skogressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 10.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

Levende Skog standard for et bærekraftig skogbruk

Levende Skog standard for et bærekraftig skogbruk Levende Skog standard for et bærekraftig skogbruk Innhold 3 Innledning 4-23 Kravpunktene i Levende Skog standard 24-37 Ord og begreper 38-39 Kortversjon av Levende Skog standard Levende Skog Våren 1998

Detaljer

MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK

MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Jordbrukets kulturlandskap i Nord-Trøndelag Geir-Harald Strand og Rune Eriksen Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG-

Detaljer

Innlegg Skognæringa og miljøet Stavanger/Sola, 12. januar 2011 Forstkandidat jan gjestang, revisjonsleder Det Norske Veritas

Innlegg Skognæringa og miljøet Stavanger/Sola, 12. januar 2011 Forstkandidat jan gjestang, revisjonsleder Det Norske Veritas Skogsertifisering hvorfor og hvordan Innlegg Skognæringa og miljøet Stavanger/Sola, 12. januar 2011 Forstkandidat jan gjestang, revisjonsleder Det Norske Veritas Levende Skog standarder for et bærekraftig

Detaljer

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale

Detaljer

Skogkurs resymé nr. 11 Grøfting av fastmark

Skogkurs resymé nr. 11 Grøfting av fastmark Skogkurs resymé nr. 11 Grøfting av fastmark www.skogkurs.no Utgave: 2 - august 2013 Grøfting gjennomføres for å øke skogproduksjonen. Trær trenger næring, lys, varme og vann for å vokse bra. I mange områder

Detaljer

Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Naturmangfoldloven Biomangfoldlovutvalget la fram NOU 2004: 28 Forslag

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERS Landbruksavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERS Landbruksavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERS Landbruksavdelingen Landbruks- og Matdepartementet Pb. 8007 dep 0030 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: 2005/16325-2 FM-L Elin Willassen Saksnr.: n d ls

Detaljer

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var. En naturlov Alle organismer må ha næringsrik og nok mat for å være i god form, formere seg optimalt og holde seg friske. Elgen er intet unntak! Som skogeier/entreprenør må du ta hensyn til elgbeite ved

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet. Søknad om deling av gnr 95 bnr 1 for overføring til gnr 95 bnr 8 for uendret bruk

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet. Søknad om deling av gnr 95 bnr 1 for overføring til gnr 95 bnr 8 for uendret bruk Balsfjord kommune Vår saksbehandler Gudmund Forseth, tlf 77 72 21 26 Saksframlegg Dato Referanse 16.03.2012 2011/947-2951/2012 Arkivkode: 95/1 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet Møtedato

Detaljer

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Sporbarhet og Logobruk PEFC ST 2002:2013 Chain

Detaljer

Verdivurdering skogeiendom

Verdivurdering skogeiendom Verdivurdering skogeiendom Holtålen kommuneskog Holtålen kommune, Sør-Trøndelag 1 På oppdrag for Holtålen kommune v/rådmann har undertegnede foretatt verdivurdering av skog- og utmarksressursene på eiendommen

Detaljer

Første utkast til FSC-standard for Norge per

Første utkast til FSC-standard for Norge per 1 1 1 1 1 1 1 0 1 0 1 0 1 0 Første utkast til FSC-standard for Norge per.1.00. Blå tekst er FSC-tekst og kan ikke endres, svart tekst er ordrett Levende Skog tekst, rød tekst er ny tekst utarbeidet av

Detaljer

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i Side 1 av 5 FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. DATO: FOR-2004-02-04-447 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for skog- og

Detaljer

Høring - forskrift om berekraftig skogbruk

Høring - forskrift om berekraftig skogbruk Vår dato: Vår ref: 2005-09-27 B05241/427 Deres dato: Deres ref: Til Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 0030 Oslo Høring - forskrift om berekraftig skogbruk I den grad det skal gis forskriftsbestemmelser

Detaljer

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Sporbarhet og Logobruk PEFC ST 2002:2013 Chain

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Trondheim 22.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Miljøregistrering i Skog (MiS) ble utført i Skaun kommune i 2000/2001 i forbindelse med utarbeiding av skogbruksplaner fra 1998. For å fortsatt være

Detaljer

NORSK PEFC SKOGSTANDARD

NORSK PEFC SKOGSTANDARD NORSK PEFC SKOGSTANDARD Glommen Skog, Region Havass - Fusjon - Organisering - Mål - Konsekvenser? Miljø - Endringer i skogstandarden TORGRIM FJELLSTAD HAVASS + GLOMMEN = SANT Øke markedsandelene Tilby

Detaljer

Gammelskog - myldrende liv!

Gammelskog - myldrende liv! Gammelskog - myldrende liv! Arnodd Håpnes Naturvernforbundet Trondheim 13.09. 2012 - Arealendring utgjør ca 87% - Forurensing utgjør ca 10% - Klimaendringer og fremmede arter utgjør enda relativt lite,

Detaljer

Sør-Odal kommune. Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater

Sør-Odal kommune. Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Sør-Odal kommune Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS dokument 20/2005 Tittel:

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møteinnkalling Utvalg: Møtested: epostmøte Dato: 11.02.2013 Tidspunkt: Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side

Detaljer

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal

Detaljer

FSC årsrapport for AT Skog 2013. AT Skog, lisenskode FSC-C103854 Overvåkning og kontroll

FSC årsrapport for AT Skog 2013. AT Skog, lisenskode FSC-C103854 Overvåkning og kontroll FSC årsrapport for AT Skog 2013. AT Skog, lisenskode FSC-C103854 Overvåkning og kontroll Gjennom denne årsrapport offentliggjør AT Skog en oppsummering relatert til overvåking og kontroll. Følgende punkter

Detaljer

Registrering av biologisk viktige områder

Registrering av biologisk viktige områder Registrering av biologisk viktige områder for TOTEN ALMENNING LODD 3 Gards- og bruksnr: 309/1 ØSTRE TOTEN KOMMUNE Eier: TOTEN ALMENNING LODD NR 3 Adresse: FREDRIKSTAD SAG 2850 LENA Registreringsår: 2002

Detaljer

Resultatkontroll foryngelsesfelt

Resultatkontroll foryngelsesfelt Resultatkontroll foryngelsesfelt 1. Generelle opplysninger om feltet Generelt (Er det et utgått felt skal bare følgende skjemaposter fylles ut: 1-9, 12, 14 og 33 - se veiledning) Utgått felt 1 Kommunenr.

Detaljer

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Sporbarhet og Logobruk PEFC ST 2002:2013 Chain

Detaljer

SKI-veileder 3. SKOGSHØNS OG SKOGBRUK Aktuelle hensyn og tiltak

SKI-veileder 3. SKOGSHØNS OG SKOGBRUK Aktuelle hensyn og tiltak SKI-veileder 3 SKOGSHØNS OG SKOGBRUK Aktuelle hensyn og tiltak OPPSUMMERING Skogshønsene er hensynskrevende! Hensynene må planlegges og tas ved gjennomføring av skogbrukstiltak Storfugl Kyllingbiotoper

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 13/00127-21 Eli Moe 05.02.2014

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 13/00127-21 Eli Moe 05.02.2014 Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av skog på Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds grunn i Nordland fylke - 2009

Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av skog på Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds grunn i Nordland fylke - 2009 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2009/6026 ARE-VE-KTH 11.06.2009 Arkivkode: Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av

Detaljer

Hva har vi lært av historia og hvordan når vi skogeierne. Merete Larsmon Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Hva har vi lært av historia og hvordan når vi skogeierne. Merete Larsmon Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Hva har vi lært av historia og hvordan når vi skogeierne Merete Larsmon Fylkesmannen i Sogn og Fjordane H i s t o r i a Målene Resultater Lærdom Anbefalinger for 60 000 skogeiere Anbefalinger for politikere

Detaljer

Bestillingsfrist 8. desember.

Bestillingsfrist 8. desember. Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne

Detaljer

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i Bestand. Side 1 av 5

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i Bestand. Side 1 av 5 OBJECTID BESTAND_ID BESTANDSNR DELBESTANDSNR SKOGTYPE BEREGNTYPE BERMIDDIM GRUNNFLATESUM BERMIDHOYDE 62152 130010 15 0 1 0 23 34 20 383957 130001 7 0 1 0 22 29 20 424504 130002 5 0 1 0 19 25 19 544519

Detaljer

Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA

Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA Sogndal 15. april 2015 Morgendagens miljøproblematikk kjente vi i går Christian Steel SABIMA Sogndal 15. april 2015 Masseutryddelser Tusen slekter

Detaljer

Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik

Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik ; Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik Vedtatt 13.03.2013 Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik Vedtatt av PEFC Norge 13.03.2013-1 - Innholdsfortegnelse 1. Innledning

Detaljer

Forslag til ny skoglov høringsuttalelse.

Forslag til ny skoglov høringsuttalelse. Det Kgl. landbruksdepartement Postboks 8007 Dep. 0030 Oslo 525.0 15.03.04 Forslag til ny skoglov høringsuttalelse. Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) viser til høringsbrev vedrørende forslag til ny

Detaljer

Skognæringa og miljøet

Skognæringa og miljøet Skognæringa og miljøet Naturmangfoldloven og mulige konsekvenser for skognæringa Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund 11 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Naturmangfoldloven Loven i seg selv gir knapt konsekvenser

Detaljer

Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum

Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum Bakgrunn Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil bidra til økt karbonopptak gjennom

Detaljer

Hva slags forvaltning trengs for å sikre økologisk robust norsk skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson

Hva slags forvaltning trengs for å sikre økologisk robust norsk skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson Hva slags forvaltning trengs for å sikre økologisk robust norsk skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson Innhold Skogen og skogforvaltningen hva er utfordringene? Biomangfold og økosystemtjenester

Detaljer

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune Områdetakst i Melhus kommune Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre utføre oppdraget. Det gis 50% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Melhus. En styringsgruppe som representerer

Detaljer

PEFC N 05 Ordliste og definisjoner

PEFC N 05 Ordliste og definisjoner PEFC N 05 Ordliste og definisjoner Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge PEFC N 06 Prosedyrer for utvikling og revisjon av Norsk PEFC sertifisingssystem Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 015/04 Forvaltningsstyret

Saksnr. Utvalg Møtedato 015/04 Forvaltningsstyret RENDALEN KOMMUNE Arkiv: V7 &13 Saksmappe: 03/01507-4 Saksbehandler: Torger Høsøien Saksnr. Utvalg Møtedato 015/04 Forvaltningsstyret 10.03.04 Høringsuttalelse - ny lov om skogbruk Saksdokumenter: Dokumenter

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

Retningslinjer for drift og forvaltning av skogen på Floåsen gnr.174/1 og Åsen gnr.172 bnr.54 i Inderøy kommune.

Retningslinjer for drift og forvaltning av skogen på Floåsen gnr.174/1 og Åsen gnr.172 bnr.54 i Inderøy kommune. Retningslinjer for drift og forvaltning av skogen på Floåsen gnr.174/1 og Åsen gnr.172 bnr.54 i Inderøy kommune. Vedtatt i Hovedutvalg Natur den 21.06.2010, sak 48/10 Floåsvollen, foto: Jan Salberg Innholdsfortegnelse

Detaljer

PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk

PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Organisasjon Skogsertifisering Sporbarhet og Logobruk Vedtekter for PEFC Norge PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk

Detaljer