En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010"

Transkript

1 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

2 Forsidefoto: Lisa Näsholm 2 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

3 Rapport: En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Seksjon: Skog og kulturlandskap Dato: Ansvarlig: Lisa Näsholm En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø

4 Innhold 1. Bakgrunn Endringer i resultatkontrollen Status 2010 rapporten Hogst... 5 Avvirket areal og hogstform... 6 Hogstklasse før hogst... 7 Driftsveilengde Miljøhensyn... 8 Viktige livsmiljøer... 8 Kantsoner... 8 Livsløpstrær... 9 Landskapstilpasning... 9 Rydding av bekker og stier... 9 Kjøreskader Kulturminner Foryngelse i skog Foryngelsesmetode Markberedning Plantetetthet Konklusjon og utfordringer En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

5 1. Bakgrunn Landbruks- og matdepartementet (LMD) har fastsatt systemer for å kartlegge hvordan skogbruket følger opp skogloven. SLF sin rolle er å iverksette og administrere disse systemene. Gjennom resultatkontroll skogbruk og miljø, som kommunene gjennomfører årlig, er det lagt opp til å sjekke ut måloppnåelse i forhold til nasjonale resultatmål, og kontrollere effekten av de nasjonale virkemidlene. Bærekraftforskriften som er hjemlet i skogloven har en sentral rolle i resultatkontrollen. Et viktig moment i bærekraftforskriften, er at skogeier skal sørge for at verdiene i viktige livsmiljøer og nøkkelbiotoper blir tatt vare på i samsvar med retningslinjene i skogbrukets egen miljøstandard (Levende skog). Dette innebærer at det skal være et samspill mellom lovverket og næringens selvpålagte miljøkrav. Skog og landskap analyserer feltdataene som kommunene registrerer, og utgir årlig en rapport som heter Resultatkontroll for skogbruk og miljø. Her inngår miljøvurdering av hogst og kulturtiltak, samt en analyse av foryngelsens tilstand. Analysene er laget for å fange opp trender og forandringer over tid. I rapporten for 2010 er det gjort registreringer i 941 foryngelsesfelt innenfor alle landets fylker. I denne analyserapporten ønsker SLF å presentere trender i datamaterialet for å beskrive hvordan skogbehandlingen er utført i forhold til lover og forskrifter og for å gi signaler til forbedringsområder. 2. Endringer i resultatkontrollen I 2009 ble foryngelseskontrollen revidert, med nye registreringer og nytt skjema. Spesielt viktig var nye parametere som kartlegger oppfølgingen av bærekraftforskriften. I 2010 ble tidspunktet for kontroll flyttet fra to til tre år etter avvirkning. Dette betyr at kontrollen i både 2009 og 2010 ble gjennomført på hogstflater fra 2007, noe som vil påvirke resultatene da vi sammenligner 2009 og I tillegg ble det etablert en rutine i forbindelse med registreringen, som dokumenterer årsaken til at felt utgår fra kontrollen. En slik årsak kan være at det uttrukne feltet er omdisponert. Muligheten for å registrere detaljopplysninger for felt som utgår er en endring som fortsatt er under utvikling. 3. Status 2010 rapporten 3.1 HOGST En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø

6 AVVIRKET AREAL OG HOGSTFORM I resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 ble foryngelsesarealet (avvirket i 2007) estimert til ca 0,4 mill. daa. Dette tilsvarer ca 0,5 prosent av det produktive skogarealet i Norge. De siste fem årene har avvirkningen vært mellom 6,8 og 8,7 mill. m 3. Forskning viser at Norge kan øke det bærekraftige uttaket til ca 15 mill. m 3. Den estimerte gjennomsnittsstørrelsen for foryngelsesfelt av de åpne hogstformene, flatehogst og frøtrestilling, var for felt avvirket i 2007 på henholdsvis 26 og 32 dekar (Figur 1). Medianverdien angir den midterste verdien der utvalget er sortert i rekkefølge. At feltenes størrelse beregnet som medianverdi er mye lavere enn gjennomsnittsverdiene tyder på at det er noen store felter som forhøyer gjennomsnittsverdiene. For hogstformen skjermstilling var forskjellen mellom medianverdien og gjennomsnittet meget stor. Dette tyder på at det for skjermstilling inngår noen store felt i materialet. Medianverdien for de åpne hogstformene var ca 20 dekar. For lukka hogster (dvs. hogster som i stor grad beholder kronetaksstrukturen) var foryngelsesfeltenes medianverdi mellom 8 og 27 dekar. Feltenes størrelse - avvirkning i løpet av 2007 (dekar) Flatehogst Frøtrestilling Median Gjennomsnitt Skjermstilling Småflate- /kanthogst Bledning/selektiv Fjellskoghogst Kilde: Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Figur 1. Kontrollfeltenes areal i dekar, uttrykt ved det aritmetiske gjennomsnitt og medianverdien. Gruppert etter anvendt hogstform. Der de biologiske, økonomiske samt tekniske forholdene ligger til rette for lukka hogst, skal denne hogstformen brukes (jfr. bærekraftforskriften 5). I kontrollen for 2010 utgjorde åpen og lukket hogstform henholdsvis 86,4 og 13,6 prosent av det kontrollerte arealet (Figur 2). På 9 prosent av arealet der det var gjennomført åpen hogst, ble forholdene vurdert til å ligge til rette for lukket hogst, mens for 37,9 prosent av de lukkede hogstene lå det til rette for åpen hogst. For hele hogstarealet burde altså 7,8 prosent av de åpne hogstene vært gjennomført som lukket hogst, og 2,8 prosent av de lukka hogstene burde vært gjennomført som åpen hogst. 6 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

7 Hogstform % Kontrollår Kilde: Resultatkontroll skogbruk og miljø Snauhogst Frøtrestilling Spredte inngrep/vindfallhogst Småflate/kanthogst Skogreising Skjermstilling Ikke akseptabel hogst Fjellskogshogst Bledning Figur 2. Arealfordeling i prosent for anvendte hogstformer. HOGSTKLASSE FØR HOGST SLF har i den senere tid mottatt bekymringsmeldinger om at hogst av yngre skog har økt. Derfor ble hogstklasse før hogst innført som en egen registreringsparameter fra Resultatene viser at 99,8 prosent av det kontrollerte arealet avvirkes i hogstklasse IV og V (Tabell 1). Av de kontrollerte feltene ble det registrert at 2,5 prosent av granskogen hogges i tidlig hogstklasse IV. For barblandingsskog er denne andelen 8 prosent. For furuskog har det ikke blitt registrert hogst i tidlig hogstklasse IV. Andelen som avvirkes tidlig øker med økende bonitet. Av alle kontrollerte felter var det kun en liten andel (0,2 prosent) av totalarealet som var hogget i hogstklasse III. 3,1 prosent var hogget i tidlig hogstklasse IV. Resultatene på landsbasis fra første års registrering av for tidlig hogst, tyder på at tidlig hogst representerer enkelttilfeller. Tabell 1. Hogstklasse og treslag for det avvirkede bestandet. Arealfordeling i prosent. Hogstklasse før hogst Treslag før hogst h.kl. I-III Tidlig h.kl. IV Sen h.kl. IV h. kl. V Sum Gran 0,2 2,3 11,5 55,8 69,9 Furu 0,0 2,8 17,4 20,1 Barblanding 0,7 1,2 6,6 8,6 Annet 1) 0,0 0,0 0,2 1,2 1,4 Sum 0,2 3,1 15,6 80, ) Arealer klassifisert som lauvskog, lauvblanding eller sitkagranskog. En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø

8 DRIFTSVEILENGDE I resultatkontrollen for 2010 hadde nær halvparten av arealet (47,2 prosent) en driftsveilengde på under 250 meter. For 5,5 prosent av de kontrollerte hogstfeltene var driftsveilengden over en kilometer. Dette viser at hogst skjer der det finnes veier. En god infrastruktur er viktig for å opprettholde hogsten i landet. Driftsveilengden er ikke presentert i tidligere rapporter for resultatkontroll skogbruk og miljø. Derfor er det for tidlig å dra konklusjoner basert på dette datagrunnlag. For å få mer kunnskap om regionale forhold kan fremtidige analyser baseres på datagrunnlag som grupperes på fylkesnivå. 3.2 MILJØHENSYN VIKTIGE LIVSMILJØER Områder som inneholder nøkkelbiotoper eller arter som er sjeldne i landskapet er særlig viktige for bevaring av det biologiske mangfoldet. Miljøkartleggig av skogarealet gir økt kunnskap om slike verdifulle livsmiljøer. For 73,7 prosent av det kontrollerte arealet i resultatkontrollen for 2010 var det utført miljøregistrering. I resultatkontrollen for 2010 var det registrert behov for hensyn til viktige livsmiljøer/nøkkelbiotoper på 11,2 prosent av det kontrollerte arealet. For 0,3 prosent av det kontrollerte arealet var det registrert behov for hensyn, uten at dette var gjennomført. Det er en målsetning at biologisk viktige områder forvaltes på en måte som ivaretar eller forbedrer det biologiske mangfoldet. Hensyn til viktige livsmiljøer er noe skogbruket må ha kontinuerlig fokus på. KANTSONER Kantsonene har en rekke viktige økologiske funksjoner som blant annet er knyttet til vannkvalitet, erosjon og biologisk mangfold. På 1,4 prosent av de kontrollerte foryngelsesarealene i 2010 var det ikke satt igjen kantsone der dette burde vært gjort. I 2000 var tilsvarende andel fem prosent. I 2010 ble gjensetting av kantsoner vurdert som uaktuelt på 72,2 prosent av det kontrollerte arealet. Til sammenligning var denne andelen 44 prosent i Det er for tidlig å si hvorfor dette arealet har økt. Av 941 kontrollerte foryngelsesfelter i kontrollen for 2010 burde det vært satt igjen kantsone på 16 felt (1,7 prosent), uten at dette var gjort. På 68 felt (7,2 prosent) var kantsonen under fem meter. 8 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

9 I bærekraftforskriften er det krav om at ved hogst, mot vann og vassdrag og mellom skog og annen mark, skal kantsonen sin økologiske funksjon tas vare på. I henhold til skogbrukets miljøstandard (Levende skog) skal bredden av en kantsone tilpasses forholdene på stedet og kan variere innen en og samme kantsone, men bare unntaksvis skal kantsonen være under fem meter. Resultatene viser at det er et visst forbedringspotensial da det gjelder gjensetning av kantsone, men datamaterialet sier ikke noe om kantsonen fyller sin økologiske funksjon, slik det er beskrevet i bærekraftforskriften. Resultatkontrollen må endres for å kunne belyse dette. LIVSLØPSTRÆR I 2010 oppfylte 71,6 prosent av det kontrollerte arealet kravet om minst fem livsløpstrær per hektar. 19,7 prosent av arealet hadde færre enn fem trær, og gjensetting av livsløpstrær var ikke aktuelt på 8,6 prosent av arealet. Bærekraftforskriften sier at det etter hogst skal settes igjen minst fem livsløpstrær per hektar. I skogbrukets miljøstandard (Levende skog) er kravet 10 livsløpstrær per hektar, og det er en viss fleksibilitet på hva som kan regnes som et livsløpstre. Når det for eksempel er fare for stormfelling, kan høgstubber eller mindre undertrykte grantrær regnes som livsløpstrær. I miljøstandarden kan også trær som grenser til nabobestand, eller andre bestand i driftsområdet, inngå som et livsløpstre. I resultatkontrollen for skogbruk og miljø registreres bare livsløpstrær på den aktuelle hogstflaten, og ikke hele driftsområdet. Resultatkontroll er utformet for å følge opp bærekraftforskriften. Således kan skogbrukets miljøstandard være oppfylt til tross for at det ikke er registrert tilstrekkelig med livsløpstrær i resultatkontrollen. Selv om registreringene av livsløpstrær i resultatkontrollen for skogbruk og miljø ikke er avstemt med skogbrukets miljøstandard, tyder resultatene på at det i henhold til bærekraftforskriften kan være et forbedringspotensial for å sette igjen flere livsløpstrær. LANDSKAPSTILPASNING Resultatkontrollen viser at den landskapsmessige tilpasningen er godt ivaretatt. Nesten alle hogstområder som har blitt kontrollert de siste årene har hatt god tilpasning til landskapet. I kontrollen for 2010 var det for 99,2 prosent av de kontrollerte hogstfeltene, vurdert å være god landskapstilpasning. RYDDING AV BEKKER OG STIER Resultatene da det gjelder rydding av stier og bekker viser et godt miljøhensyn i skogbruket. I kontrollen for 2010 ble det estimert at bare på 0,4 prosent av det kontrollerte arealet var det vurdert som nødvendig å foreta rydding av bekker eller stier, uten at dette er gjort. En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø

10 KJØRESKADER Av de kontrollerte feltene i 2010 hadde 81,9 prosent av arealet ubetydelige kjøreskader, og 14,7 prosent hadde skader som var tilfredsstillende utbedret. Ved sammenligning av data fra 2005 til 2009 er trenden at ca 5-6 prosent av hogstflatene har kjøreskader som må utbedres. I kontrollen for 2010 er denne andel 3,4 prosent av det kontrollerte arealet. Når det gjelder utbedring av sporskader etter drift er det et forbedringspotensial. Tiltak for å begrense kjøreskader og sørge for en tilfredsstillende utbedring er noe skogbruket kontinuerlig må ha fokus på. KULTURMINNER Resultatkontrollene viser at det ikke finnes synlige behov for ivaretakelse av kulturminner på prosent av hogstarealet. Andelen der det ikke er tatt hensyn har i de siste års resultater vært under en halv prosent. Resultatene tyder på at kulturminner i skogen er godt ivaretatt. 3.3 FORYNGELSE I SKOG FORYNGELSESMETODE Data fra resultatkontrollene for 2009 og 2010 viser at planting som valgt foryngelsesmetode har økt samt at arealet der foryngelsestiltak ikke er tilrettelagt har gått ned ( Figur 3). Dette er et positivt resultat. I 2010 ble 52,5 prosent av det kontrollerte arealet forynget gjennom planting. 60,9 prosent av arealet var granskog før hogst, mens furuskog og barblandningsskog utgjorde henholdsvis 20,1 og 8,6 prosent. At 52,5 prosent av arealet forynges gjennom planting tyder derfor på at granskog også forynges med andre metoder enn planting. Figur 3. Arealandeler av foryngelsesmetode for de hogstfelt som blev avvirket to år før kontrolltidspunktet (gjelder resultatkontroller år ) års data baseres på tre år gamle hogstfelt. 10 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

11 MARKBEREDNING Markberedning er et aktuelt hjelpetiltak både ved naturlig foryngelse og i forbindelse med planting, da tiltaket vil gi bedrede etableringsforhold for plantene. I resultatkontrollen for 2010 ble det registrert at markberedning var utført på 12,9 prosent av det kontrollerte arealet, og tiltaket er vurdert som riktig på det vesentligste av arealet der det er blitt gjennomført (Tabell 2). For 19 prosent av det kontrollerte arealet var det registrert behov for markberedning uten at dette var gjennomført. Markberedning kan være et godt tiltak for å sikre bedre etablering av foryngelse. Resultatene tyder på at markberedning er aktuelt på større andel av foryngelsesarealet. Tabell 2. Markberedning for ulike foryngelsesmetoder. Arealfordeling i prosent. Foryngelsesmetode Markberedning Planting Planting/ naturlig Såing Naturlig foryngelse Ikke tilrettelagt Sum Utført 4,5 2,0 6,3 0,0 12,8 Utført, men miljømessig feil Aktuelt, men ikke utført 0,1 0,1 7,7 2,0 5,8 3,5 19,0 Ikke aktuelt 40,3 6,1 14,5 7,1 68,1 Sum 52,5 10,2 26,6 10,6 100,0 PLANTETETTHET Anbefalt og minste lovlig planteantall i henhold til bærekraftforskriften varierer med bonitet og treslag. Skogeieren velger selv foryngelsesmetode (planting, såing eller naturlig foryngelse), men i henhold til bærekraftforskriften skal nødvendige tiltak for å sikre tilfredsstillende forynging være utført innen tre år etter hogst. Dette innebærer at dersom planting eller såing velges skal plantingen eller såingen være gjennomført innen tre år etter avvirkning. Når det gjelder naturlig foryngelse må forholdene legges til rette innen tre år etter avvirkning for å sikre etablering av planter fra frø. Dette vil bl.a. si at det må være et markslag som gir grunnlag for naturlig foryngelse, at frøtilførselen fra skjermtrær, frøtrær eller frøbærende kant er tilfredsstillende, samt at markberedning må være utført innen tre år etter hogst der dette er nødvendig. Resultatkontrollen i 2010 viser at 73,8 prosent av det kontrollerte arealet der planting var valgt som foryngelsesmetode, hadde en plantetetthet ved kontrolltidspunktet som var tilstrekkelig i henhold til det som anbefales i bærekraftforskriften (Tabell 3). For 4,1 prosent En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø

12 av det kontrollerte arealet som ble forynget gjennom planting ble det registrert et planteantall under minste lovlige i bærekraftforskriften. Totalt 26,1 prosent av arealet som ble forynget gjennom planting hadde et planteantall under anbefalt i bærekraftforskriften. Dersom foryngelsesmetoden er naturlig foryngelse skal nødvendige tiltak for å sikre tilfredsstillende forynging være gjennomført innen tre år etter hogst. Nivåene anbefalt og under minste lovlige i bærekraftforskriften gjelder det etablerte bestandet. På grunn av at det tar lengre tid å oppnå en etablert foryngelse da metoden er naturlig foryngelse, gir de registrerte tallene fra resultatkontrollen kun en veiledning over tilstanden for foryngelsen. Der foryngelsesmetoden var naturlig foryngelse hadde 46,4 prosent av det kontrollerte arealet en plantetetthet i henhold til bærekraftforskriftens nivå for anbefalt, mens 20,9 prosent var under minste lovlige plantetall. Der foryngelsesmetoden var planting kombinert med naturlig foryngelse var 8,9 prosent av det kontrollerte arealet under minste lovlige plantetall. Der foryngelsesmetoden ikke er tilrettelagt er andelen som har en plantetetthet lavere enn anbefalningene 92,2 prosent. Lavere produksjon pga lengre omløpstider (fra hogst til hogst) er en negativ effekt av at foryngelsestiltak blir utsatt. Plantetettheten vil naturlig øke med tiden, men hvis ikke frø- og skjermtrær er tilpasset til vekstplassen kan bestandet bli altfor glissent. Tabell 3. Andel av kontrollert areal i kontrollen for 2010 innen foryngelsesmetoder, fordelt på bærekraftforskriftens nivåer for plantetettheter. Planting Planting/ naturlig Såing Naturlig foryngelse Ikke tilrettelagt Anbefalt planteantall 29,2 4,8 7,9 0,3 42,2 Flere enn anbefalt 9,6 2,8 4,4 0,6 17,5 Færre enn anbefalt 11,6 1,6 8,7 2,3 24,2 Under minste lovelige antall 2,2 0,9 5,6 7,5 16,1 Sum 52,6 10,2 26,6 10,6 100,0 Sum 16,1 prosent av kontrollert hogstareal i 2010 (dvs. hogst gjennomført i 2007) hadde et plantetall under minste lovlige ved kontrolltidspunktet. Ca en tredjedel av dette arealet er klassifisert som naturlig foryngelse, hvilket betyr at det er vanskelig å anslå hvor stor andel som havner over minste lovlige når den fremtidige foryngelsen er etablert (Tabell 3). For feltene der det ikke er tilrettelagt for foryngelse er planteantallet under minste lovlige på 70,3 prosent av det kontrollerte arealet (Tabell 3). Dette viser viktigheten av å legge til rette for foryngelse. Hogstfelter med en plantetetthet under minste lovlige må følges opp med suppleringsplanting eller andre tiltak for å oppnå det minimum plantetall som forskriften krever. Resultatene fra 2010 kontrollen tyder på at det vil være en betydelig arealandel av hogstflatene som vil få en for lav plantetetthet i forhold til bærekraftsforskriftens anbefalninger. Felt der foryngelsesmetoden ikke er tilrettelagt har dårligst plantetetthet, men tettheten er også lav for mange felt der foryngelsesmetoden er planting. 12 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

13 4. Konklusjon og utfordringer Resultatkontrollen for 2010 viser at det drives et skogbruk i Norge med små hogstflater, nær vei og med god landskapstilpassing. Opprydding i stier og bekker utføres i det alt vesentlige på en tilfredsstillende måte. Kulturminner blir rimelig godt ivaretatt, mens for nøkkelbiotoper, kantsoner og oppretting av sporskader er det noen avvik som gir grunnlag for ytterligere forbedringer. Når det gjelder tilrettelegging for foryngelse er det et potensial for forbedring. Alle arealer må tilrettelegges for foryngelse, og det må også settes et sterkere fokus på å øke plantetallet på en del av foryngelsesfeltene. Særlig der naturlig foryngelse er valgt som metode vurderes mange felt til å få for lav plantetetthet. Her kan markberedning i flere tilfeller være et nødvendig hjelpetiltak. Resultatene fra kontrollen i 2010 viser dog en positiv utvikling med en større andel som tilfredsstillende forynget. I 2011 ble det satt i gang flere tiltak for å forbedre foryngelsessituasjonen i landet. Blant annet ble det iverksatt rutiner for en nasjonal foryngelseskontroll. Dessuten gikk skognæringen sammen for å lage en ny standard for plantetettheter i Hedmark og Oppland. Denne ble gjort gjeldene fra vårplantingen Forhåpentligvis vil dette skape positive ringvirkninger fremover, men dette vil vi først se i senere års kontroller. Målet med kommunenes feltkontroller er å påse at lover og forskrifter overholdes og å skape økt aktivitet. Resultatene viser at det fortsatt er behov for å øke tilsynet. En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø

Resultatkontroll foryngelsesfelt

Resultatkontroll foryngelsesfelt Resultatkontroll foryngelsesfelt 1. Generelle opplysninger om feltet Generelt (Er det et utgått felt skal bare følgende skjemaposter fylles ut: 1-9, 12, 14 og 33 - se veiledning) Utgått felt 1 Kommunenr.

Detaljer

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B)

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) TIDSPUNKT FOR KONTROLL Skogeierne bør få rimelig tid til å utføre foryngelsen av hogstfeltene. Derfor gjennomføres resultatkontrollene

Detaljer

Miljøhensyn ved hogst og skogkultur

Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Miljø og biologisk mangfold Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Etter hogst skal det settes igjen minst fem stormsterke livsløpstrær per hektar. Ringerike, Buskerud.

Detaljer

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ Oppdragsrapport fra Skog og landskap 05/2013 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ Rapport 2012

Detaljer

1 Kommunenr. (4 alike) 2 Skogfondskonlonr. 3 Kommune 4 Kontrollàr. 5 Kartreferanse 6 Feltrir. 7 Fellstørrelse (me) 6 Avvirkning pr.

1 Kommunenr. (4 alike) 2 Skogfondskonlonr. 3 Kommune 4 Kontrollàr. 5 Kartreferanse 6 Feltrir. 7 Fellstørrelse (me) 6 Avvirkning pr. versjon 2.0-13.02.2015 Resultatkontroll foryngelsesfelt Tøm skjema 1. Generelle opplysninger om feltet Generelt (Er det er urgån leir skal bare følgende slqemapasnsr Mica ut: 1-9, 12 14 og 33- ee veiledning)

Detaljer

I. Generelleopplysningerom feltet

I. Generelleopplysningerom feltet VOKSESTEDSINNDELING AV KONTROLLFELTET Et voksestedvil si et skjønnsmessigavgrenset områdeinnenfor kontrollfeltetsom er homogentmed hensyn til eksempelvisbonitet, treslagog foryngelsesmetode.vanligvis er

Detaljer

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK / MILJØ

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK / MILJØ Oppdragsrapport fra Skog og landskap 10/2012 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- RESULTATKONTROLL SKOGBRUK / MILJØ Foryngelse

Detaljer

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ Oppdragsrapport fra Skog og landskap 08/2014 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ Rapport 2013

Detaljer

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/ MILJØ

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/ MILJØ Oppdragsrapport 16/2011 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/ MILJØ Rapport 2010

Detaljer

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/ MILJØ

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/ MILJØ Oppdragsrapport 23/21 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/ MILJØ Rapport 29

Detaljer

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK / MILJØ

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK / MILJØ Oppdragsrapport fra Skog og landskap 08/2012 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- RESULTATKONTROLL SKOGBRUK / MILJØ Rapport

Detaljer

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård, NY Norsk PEFC Skogstandard Viktigste endringene Trygve Øvergård, 10.06.2016. Arbeidskraft og sikkerhet Skogeier er ansvarlig for at de som utfører hogst og skogbrukstiltak har tilstrekkelig kompetanse.

Detaljer

10 Høyde over havet (meter) mfl150249m m fl m m fl550649m fl650749m m flover85om

10 Høyde over havet (meter) mfl150249m m fl m m fl550649m fl650749m m flover85om Statens landbruksforvaltning ResuItatkontroll foryngelsesfelt Norwegtan Agricuttural Authority Generelt (Er det et utgått felt skal bem folgande skemaposter fyiles ut 1-9, 12, 14 og 33- se veitedning)

Detaljer

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B)

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) WorwegianAgriculturat Ahortj INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) TIDSPUNKT FOR KONTROLL Skogeierne bør ra rimelig tid til å utføre foryngelsen av hogstfeltene. Derfor gjennomføres

Detaljer

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ Rapport 2015 NIBIO RAPPORT VOL. 2 NR. 142 2016 Aksel Granhus 1, Rune Eriksen 1 og Jan-Erik Ørnelund Nilsen 2 1 NIBIO, 2 Landbruksdirektoratet TITTEL/TITLE Resultatkontroll

Detaljer

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD SAMLING HEDMARK, 26. OKTOBER 2017 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG REVIDERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 (Revideres hvert 5. år) Hvilke erfaringer har

Detaljer

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ RAPPORT 2014

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ RAPPORT 2014 NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 1, NR.: 32, 2015 RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ RAPPORT 2014 AKSEL GRANHUS 1, RUNE ERIKSEN 1, SVEIN OLA MOUM 2 Norsk Institutt for Bioøkonomi 1 og Landbruksdirektoratet

Detaljer

Rapport-nr.: 17/ Statusrapport for foryngelseskontroll 2013

Rapport-nr.: 17/ Statusrapport for foryngelseskontroll 2013 Rapport-nr.: 17/2014 13.06.2014 Statusrapport for foryngelseskontroll 2013 Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 11 Rapport: Statusrapport for foryngelseskontroll 2013 Avdeling: Seksjon: Ressurs og

Detaljer

MILJØREGISTRERING I SKOG

MILJØREGISTRERING I SKOG MILJØREGISTRERING I SKOG NØKKELBIOTOPER GAMMEL SKOG JAN-ERIK ØRNELUND NILSEN LANDBRUKSDIREKTORATET Status og framdrift for MiS-kartlegging Kartlagt areal i dekar 60 000 000 50 000 000 40 000 000 2014:

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale

Detaljer

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD KOLA VIKEN, 11. NOVEMBER 2016 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG OPPDATERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 Overgangsperiode på 1 år Opplæring Implementering

Detaljer

HOGST OG FORYNGELSE AV GRANSKOG:

HOGST OG FORYNGELSE AV GRANSKOG: Rapport 04/2015 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- HOGST OG FORYNGELSE AV GRANSKOG: Tilstandsbeskrivelse

Detaljer

Hvorfor plante enda tettere?

Hvorfor plante enda tettere? Hvorfor plante enda tettere? Gunnhild Søgaard (PhD), Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Vårsamling 2016 for skogbruket i Hedmark og Oppland Elverum 5. april 2016 Økt lønnsomhet Økt volumproduksjon Mer

Detaljer

Areal høgd og ikkje planta (raudt)

Areal høgd og ikkje planta (raudt) Areal høgd 2008 2016 og ikkje planta (raudt) Areal høgd 2008 2016 og ikkje planta (raudt) Hovedmålene i skogpolitikken er økt verdiskaping, Skogpolitikken bærekraftig bygger på skogbruk et bredt og sett

Detaljer

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015 Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

FAGSAMLING I SKOGBRUK 14. JUNI 2017 VEGÅRSHEI. Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet

FAGSAMLING I SKOGBRUK 14. JUNI 2017 VEGÅRSHEI. Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet FAGSAMLING I SKOGBRUK 14. JUNI 2017 VEGÅRSHEI Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet 20150319 HVORFOR PLANTE TETT? Fordeler og ulemper på kort og lang sikt Denne delen av

Detaljer

Norsk PEFC Skogstandard

Norsk PEFC Skogstandard Norsk PEFC Skogstandard Ny standard fra 1.februar 2016 Thomas Husum 17. februar 2016 PEFC Norge 1 Dokumentstruktur PEFC Norge 2 PEFC N 01 (overordnet styringsdok) De mest aktuelle kapitlene: 12. Behandling

Detaljer

RAPPORT NR. 18 / Statusrapport for foryngelseskontroll 2014

RAPPORT NR. 18 / Statusrapport for foryngelseskontroll 2014 RAPPORT NR. 18 / 2015 04.03.2015 Statusrapport for foryngelseskontroll 2014 Rapport: Statusrapport for foryngelseskontroll 2014 Avdeling: Avdeling ressurs og areal / Skog og kulturlandskap (SSK) Dato:

Detaljer

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 STEINKJER Vår dato: 20.02.2017 Vår referanse: 17/19700-1 Deres dato: Deres referanse: Foryngelseskontrollen 2017 Årets foryngelseskontroll skal gjennomføres

Detaljer

ERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK

ERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK ERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK Hva skjer med ordningen i 2017? Vårsamling Honne, 04.04.2017 Per Olav Rustad Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektortatet 20150319 TILSKUDD TIL

Detaljer

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017 Ny PEFC Skogstandard Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017 2 Det norske PEFC-systemet Se standardene på: www.pefcnorge.org PEFC N 01: Overordnet styringsdokument

Detaljer

Kontroll og håndhevelse av bestemmelsene om foryngelsesplikt i forskrift om bærekraftig skogbruk - Prosessbeskrivelse

Kontroll og håndhevelse av bestemmelsene om foryngelsesplikt i forskrift om bærekraftig skogbruk - Prosessbeskrivelse Nonvegian Agricultural Authority Kontroll og håndhevelse av bestemmelsene om foryngelsesplikt i forskrift om bærekraftig skogbruk - Prosessbeskrivelse Etter skogbruksloven 6 ogforskrift om bærekraft skogbruk

Detaljer

Bruk av lukket hogst i Norge

Bruk av lukket hogst i Norge Bruk av lukket hogst i Norge Aksel Granhus Forsker, Seksjon Landsskogtakseringen, Norsk institutt for skog og landskap Innholdet i korte trekk Hva sier kilder som Resultatkontrollen og Landsskogtakseringen

Detaljer

Sertifisering av skog

Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Klage fra Naturvernforbundet på skogsdrift på Statskogs eiendom ved Dalen i Sarpsborg - kommunens vurdering av klagen.

Klage fra Naturvernforbundet på skogsdrift på Statskogs eiendom ved Dalen i Sarpsborg - kommunens vurdering av klagen. Sarpsborg kommune Statskog SF, Postboks 174, 2402 Etverum SB-Skog, Postboks 11, 2401 Elverum Deres ref.: Vår ref.: 13/06941-3 Dato: 25.10.2013 Klage fra Naturvernforbundet på skogsdrift på Statskogs eiendom

Detaljer

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping En informasjonsbrosjyre om skogplanting fra Skogplanter Midt-Norge AS, Megarden og Alstahaug Planteskole og ALLSKOG SA PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping HVORFOR PLANTE SKOG? Den raskeste

Detaljer

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Nettverkssamling i Lensa 9.12.2010. Naturlig foryngelse utfordringer og anbefalte forslag v/ Trygve Øvergård, SKI - trysling - skogbruker - lektor - naturguide Foryngelse i vinden

Detaljer

Retningslinjer for Nærings og miljøtiltak. Lyngen, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa

Retningslinjer for Nærings og miljøtiltak. Lyngen, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa Retningslinjer for Nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Lyngen, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa 2017-2019 Forvaltes etter forskrift om tilskudd til Nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Fastsatt av

Detaljer

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold NordGen 21.03.17 Ellen A. Finne Skogbruksåret 2016 Areal: 45% grandominert / 50% løv/furu dominert Avvirket 420.000 m3 / (40% eksportert) 1,2 mill planter

Detaljer

Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn

Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE Hanstad skole 9. trinn Del I. Hogstflatens økologi I dag skal du undersøke to områder en hogstflate og et i skogkanten. Forskningsspørsmål

Detaljer

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper KOLA Viken Kantsoner i skogbruket Åsmund Asper Pkt 12 i Norsk PEFC Skogstandard «Kantsoner» Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet

Detaljer

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge Revidert Norsk PEFC Skogstandard Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Revisjon av skogstandarden Ø Norsk PEFC Skogstandard revideres hvert femte år og ble nylig revidert for tredje gang.

Detaljer

Rapport-nr.: 16/ Statusrapport for foryngelseskontroll 2011

Rapport-nr.: 16/ Statusrapport for foryngelseskontroll 2011 Rapport-nr.: 16/2012 28.03.2012 Statusrapport for foryngelseskontroll 2011 Rapport: Statusrapport for foryngelseskontroll 2011 Avdeling: ARA, seksjon skog og kulturlandskap Dato: 28.03.2012 Ansvarlig:

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERS Landbruksavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERS Landbruksavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERS Landbruksavdelingen Landbruks- og Matdepartementet Pb. 8007 dep 0030 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: 2005/16325-2 FM-L Elin Willassen Saksnr.: n d ls

Detaljer

Landbruksdirektoratet ber Fylkesmannen tydeliggjøre kommunens lovpålagte kontrollansvar knyttet til forvaltning skogbruksloven.

Landbruksdirektoratet ber Fylkesmannen tydeliggjøre kommunens lovpålagte kontrollansvar knyttet til forvaltning skogbruksloven. Sys_flett_sdm_kopimottaker Vår dato: 08.02.2016 Vår referanse: 16/4633-1 Deres dato: Deres referanse: Foryngelseskontrollen 2016 Opplegget for årets foryngelseskontroll skal gjennomføres etter samme mal

Detaljer

FORYNGELSESRESULTAT ETTER LUKKEDE HOGSTER I OSLO OG AKERSHUS

FORYNGELSESRESULTAT ETTER LUKKEDE HOGSTER I OSLO OG AKERSHUS Oppdragsrapport fra Skog og landskap 18/2007 FORYNGELSESRESULTAT ETTER LUKKEDE HOGSTER I OSLO OG AKERSHUS Kjersti Holt Hanssen Oppdragsrapport fra Skog og landskap 18/2007 FORYNGELSESRESULTAT ETTER LUKKEDE

Detaljer

1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1.

1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING 1204 SAKSBEHANDLER HANS FREDRIK HOEN DIREKTE TLF 64965018 E-POST hans.hoen@umb.no BESØKSADRESSE HØGSKOLEVEIEN 12 - SØRHELLINGA WWF-Norway

Detaljer

Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER

Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1 Bakgrunn og formål...2 2 Oversikt over regelverk...3 2.1 Omdisponering av skogareal

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA

RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA Fastsatt av skogansvarlige i kommunene Hemne, Snillfjord og Hitra, 03.03.2014 Innledning Disse

Detaljer

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad ISBN

Detaljer

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel Erik Stenhammer Skogbrukssjef i Elverum kommune 1 Skogbruk naturvern konfliktområder? Hogger

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

"\"3`\`i ~\'? 7468TRONDHEIM

\3`\`i ~\'? 7468TRONDHEIM i \\le.::}. 3ol:5: ue :. 3j::sfl IiT(t mannen i Sør-Trøndelag \\\.ä Postboks 4710, Sluppen "\"3`\`i ~\'? 7468TRONDHEIM Vår dato: 20.02.2017 Vårreferanse: 17/ 19700-1 Deres dato: Deres referanse: Foryngelseskontrollen

Detaljer

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i behandlingsforslag. Side 1 av 5

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i behandlingsforslag. Side 1 av 5 OID HOVEDNUMMER ENAVN FNAVN TEIGNR BESTANDSNR DELBESTANDSNR BONTRESLAG MARKSLAG HOGSTKLASSE ALDER BERMIDDIM 119613 5,28E+15 KORSVOLD GEIR 1 16 0 1 14 2A 25 0 120899 5,28E+15 KORSVOLD GEIR 2 15 0 1 14 2A

Detaljer

Kontroll på kommunenivå

Kontroll på kommunenivå Kontroll på kommunenivå Nannestad kommune Areal: 341 km2 Produktiv skog: 230 000 daa Markaforskriften: 136 100 daa Årlig plantetall: 145 000 stk Årlig ungskogpleie: 1 700 daa Årlig avvirkning: 50 000 m3

Detaljer

Skognæringa og miljøet

Skognæringa og miljøet Skognæringa og miljøet Naturmangfoldloven og mulige konsekvenser for skognæringa Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund 11 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Naturmangfoldloven Loven i seg selv gir knapt konsekvenser

Detaljer

Ailin Wigelius Innherred samkommune

Ailin Wigelius Innherred samkommune 2016 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Innherred samkommune Av forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK

PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK 20.04.2015 BAKGRUNN Meld. St. nr. 21(2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil øke det produktive skogarealet ( ) gjennom en aktiv bærekraftig politikk

Detaljer

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, 15.05.2014 Internasjonal enighet om at skog er viktig for å redusere klimagassutslippene Redusert avskoging

Detaljer

Resultatkontroll Skogbruk/Miljø

Resultatkontroll Skogbruk/Miljø Resultatkontroll Skogbruk/Miljø Rapport 2003-2004 Spesialtema: Skogbalanse for 2. halvdel av 1990-tallet NIJOS rapport 4/05 Resultatkontroll Skogbruk/Miljø Rapport 2003-2004 Spesialtema: Skogbalanse for

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av

Detaljer

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Miljøregistrering i skog Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Bakgrunn og målsetting Landbruksdepartementet innledet i 1996 MiS som et prosjekt med hovedmål å utvikle et vitenskapelig opplegg

Detaljer

RESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD

RESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD Oppdragsrapport fra Skog og landskap 9/27 RESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD ------------------------------------------------------------------------- Stein Tomter Oppdragsrapport

Detaljer

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltning Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 1. Innledning

Detaljer

GJØDSLING. Foto: Mjøsen Skog. Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta

GJØDSLING. Foto: Mjøsen Skog. Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta GJØDSLING Foto: Mjøsen Skog 1 STATUS OG ERFARINGER GJØDSLING Gjødsling endte på litt over 80.000 dekar i 2016. 40% tilskudd Rett under 11 mill i tilskudd er utbetalt Kontroll er utfordrende Kartfesting

Detaljer

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS 21. MARS 2017 KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS PLANTING NYE AREALER TETTERE PLANTING 20170321 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern

Detaljer

Generelt om skogpolitikken Skogbruksplanlegging Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd

Generelt om skogpolitikken Skogbruksplanlegging Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd Generelt om skogpolitikken Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd Avdelingsdirektør Frode Lyssandtræ KOLA Viken 5.november 2014 Fra 8 år med rødgrønt flertallsstyre til en blå mindretallsregjering fra

Detaljer

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Hogstplan for Strøm og Moe skog Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Registrert 2001 Planperiode: 2002-2007 Utarbeidet av Avd.

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

Alder og utviklingstrinn

Alder og utviklingstrinn Alder og utviklingstrinn Skogressurser og karbonkretsløp Alder og utviklingstrinn Skogen i Norge blir stadig eldre og andelen gammelskog øker. Begnadalen, Oppland. Skogens alder og utviklingstrinn er viktig

Detaljer

_RISSAKOMMUNE e i Sør-Trøndelag

_RISSAKOMMUNE e i Sør-Trøndelag Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar)

Detaljer

SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV VERN DE SISTE EVENTYRSKOGENE!

SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV VERN DE SISTE EVENTYRSKOGENE! SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV VERN DE SISTE EVENTYRSKOGENE! Gjermund Andersen Daglig leder, NOA gjermund@noa.no Marka er landets viktigste område for friluftsliv.. og må forvaltes deretter! Vi trenger en marka-lov

Detaljer

_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt:

_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt: Balsfjord kommune Rådhusveien 11 9050 Storsteinnes 1"'g Dato: 08.01.2016 Dok.navn: 19330003400050000_Balsfjord Kommune Saksbehandler: ton _ e 3., Registrering av miljøverdier i skog (MIS) ble iverksatt

Detaljer

Bestillingsfrist 8. desember.

Bestillingsfrist 8. desember. Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne

Detaljer

Forvaltning av skogens ressursar

Forvaltning av skogens ressursar Forvaltning av skogens ressursar Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Seminar om landbruksmeldinga (St.meld. 9, 2011-212) Steinkjer, 16. januar 2012 Avgrensing

Detaljer

DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata

DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata Forfatter Dato Versjons nummer Beskrivelse Svein Dypsund 6. desember 2016 1.0 Hovedmomenter og enkel rutine beskrivelse Svein Dypsund 9. januar 2017 1.1 Dokumentasjon

Detaljer

Kravpunkter. Skogeiers ansvar gjelder uavhengig av egen kompetanse. Har ikke skogeier tilstrekkelig kompetanse, må slik kompetanse skaffes til veie.

Kravpunkter. Skogeiers ansvar gjelder uavhengig av egen kompetanse. Har ikke skogeier tilstrekkelig kompetanse, må slik kompetanse skaffes til veie. Kravpunkter 1. Arbeidskraft og kompetanse Kravpunktet skal sikre at den som gjennomfører skogbrukstiltak har tilstrekkelig kunnskap til å gjennomføre arbeidet på en tilfredsstillende måte i samsvar med

Detaljer

Strategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus

Strategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus Strategiplan for skogbruket i Oslo og Akershus KO RT V E R S J O N 2 0 0 0 I N N L E D N I N G Bakgrunn og formål Fylkesmannen og de regionale landbruksmyndigheters oppgave er bl.a. å bidra til å gjennomføre

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: ArkivsakID: J.post ID: 03.02.2004 N-700 2003001626 2004002185 SEKTORUTVALG LEVEKÅR Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Sektorutvalg levekår 16.03.04 014/04

Detaljer

Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2016.

Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2016. Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2016. 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet er vedtaksmyndigheten

Detaljer

Endringer i NORSK PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015

Endringer i NORSK PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015 Endringer i NORSK PEFC Skogstandard Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015 1 PEFC sertifisering i Norge Skogsertifisering bærekraftig skogforvaltning Praktisk talt hele skogbruket

Detaljer

Statens landbruksforvaltning Norwegian Agricultural Authority

Statens landbruksforvaltning Norwegian Agricultural Authority Statens landbruksforvaltning Norwegian Agricultural Authority Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Vår dato: 02.04.2014 Vårreferanse: 14/10742 Deres dato: Deres referanse:

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Fylkesmannen i Sør-Triandelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes

Detaljer

Standard for Markberedning. Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård

Standard for Markberedning. Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård Standard for Markberedning Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård Disse står bak Mjøsen Skog SA Glommen Skog SA Viken Skog SA SB Skog AS Norskog Statskog SF FMLA Oppland FMLA Hedmark

Detaljer

5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN

5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN 5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN Bernt-Håvard Øyen & Rune Eriksen Ved å koble sammen data fra Landsskogtakseringen med digitale markslagskart (dek), Landbruksregisteret og Skogfondbasen har

Detaljer

ENGERDAL KOMMUNE. Møteprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtested: Enger Dato: Tidspunkt: 15:30 -

ENGERDAL KOMMUNE. Møteprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtested: Enger Dato: Tidspunkt: 15:30 - ENGERDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Enger Dato: 08.12.2015 Tidspunkt: 15:30 - Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara for Lars Erik Hyllvang Leder S Tor Erik Skramstad

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 10.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Retningslinjer for næringsog miljøtiltak i skogbruket i Aure kommune

Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Retningslinjer for næringsog miljøtiltak i skogbruket i Aure kommune Retningslinjer for næringsog miljøtiltak i skogbruket i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I AURE KOMMUNE... 3 1. Innledning... 3 2. Tilskudd til

Detaljer

Det skal gjennomføres stikkprøvekontroller av svar f.eks. der feltet er omdisponert, tatt i bruk til innmarksbeite, naturlig forynget.

Det skal gjennomføres stikkprøvekontroller av svar f.eks. der feltet er omdisponert, tatt i bruk til innmarksbeite, naturlig forynget. I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar)

Detaljer

Forynging av skog etter hogst

Forynging av skog etter hogst Forynging av skog etter hogst Kva betyr dette i praksis? Ved Christian Rekkedal 1 Gjeldande regelverk finst her: Skogbrukslova 6 om forynging og stell av skog, jamfør også Ot.prop 28 (2004-2005) Forskrift

Detaljer

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var. En naturlov Alle organismer må ha næringsrik og nok mat for å være i god form, formere seg optimalt og holde seg friske. Elgen er intet unntak! Som skogeier/entreprenør må du ta hensyn til elgbeite ved

Detaljer

Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar

Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar PEFC Norge Postboks 1438 Vika 0115 Oslo 3. desember 2014 Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar Vi viser til utsendte utkast til revidert standard for PEFC i Norge. SABIMA, Norsk Friluftsliv,

Detaljer

Markberedning -hjelper de unge plantene

Markberedning -hjelper de unge plantene Markberedning -hjelper de unge plantene Markberedning er i de fleste tilfeller avgjørende for en vellykket foryngelse, uansett om man planter eller satser på naturlig foryngelse. Markberedning i skogen

Detaljer

NORSK PEFC SKOGSTANDARD

NORSK PEFC SKOGSTANDARD NORSK PEFC SKOGSTANDARD Glommen Skog, Region Havass - Fusjon - Organisering - Mål - Konsekvenser? Miljø - Endringer i skogstandarden TORGRIM FJELLSTAD HAVASS + GLOMMEN = SANT Øke markedsandelene Tilby

Detaljer

Standard for et bærekraftig norsk skogbruk

Standard for et bærekraftig norsk skogbruk Standard for et bærekraftig norsk skogbruk Innhold 4 Levende Skog Kravpunkter: 9 1. Arbeidskraft og kompetanse 10 2. Avfallshåndtering 11 3. Bekyttelse av skogarealet 11 4. Biologisk viktige områder 18

Detaljer