Ungskogpleie Fra bestand til område

Transkript

1 Ungskogpleie Fra bestand til område Campus Evenstad Evenstad Vilt- og Næringssenter Førsteamanuensis Peter Tarp & senterleder Ole A. Bakmann Den 28. januar 2015

2 Hedmark

3 Ungskogpleie 2,0 2,5 m for lauv og 1 m for gran/furu 3 strata: 2-4 m (mål for ungskogpleie) 5-8 m (stor elgtetthet, avstandsregulering av furu- og lauvdominerte bestander) 9-12 m trer pr. daa fristilles (lavere stamtall ved lavere bonitet) H40 x 11 for gran (Hedmark 142 stk/daa) H40 x 14 for furu- og lauvdominerte bestander (Hedmark 149 stk/daa) Klimaforandringer (bonitetsøkning og økt ekstremværfrekvens)

4 Ungskogpleie i Hedmark Målsetting daa pr. år ift daa pr. år (2013) Lauvtredominert skog økte fra 8,0 14,5 % (HKL 2) ha skog i Hedmark, gran 39 %, bon. 12,9, furu 44 %, bon. 10,7 Gran, HKL 5, daa, 17,4 m 3 /daa (u. bark) Furu, HKL 5, daa, 10,7 m 3 /daa (u. bark) Hedmark, gran, HKL 2: daa (furu: daa)* Hedmark, årlig ungskogpleieareal estimert til om lag daa/år * Alternativt: Gran daa, furu daa (NIJOS 2006) (middelhøydedata)

5 Argumenter for ungskogpleie Kort sikt Økte utgifter (341 kr/daa) Økt gjennomsnittshøyde (4,0 m) Økt stammtall ( per daa) Lavere prestasjon (potensiell økning på opp til 50 %) Mellomlangt sikt Snøskader Mindre gjennomsnittsdimensjon og verdi ved tynning (lønnsom 1. gangstynning ved rentekrav på 2 %) Økt risiko for skader på stammer fra skogsmaskinens aggregat ved tynning

6 Argumenter for ungskogpleie Lang sikt Mindre verdi ved sluttavvirkning på grunn av Mindre gjennomsnittsdimensjon Forøkt omløpstid 10 år koster ca. 20 % (r = 2,5 %) 20 år koster ca. 40 % (r = 2,5 %) Feil treslagsfordeling (mindre andel gran/furu og høyere andel lauv) Lavere kvalitet (naturlig utvalg/sjøltynning) 100 kr mindre/m 3 v. 100 år svarer til ungskogpleiekostnader på 356 kr/daa for gran (r = 2 %) 100 kr mindre/m 3 v. 100 år svarer til ungskogpleiekostnader på 220 kr/daa for furu (r = 2 %) Mindre stormfasthet

7 Kilde: Hesjadalen, pers. medd. (2014)

8 Kilde: Hesjadalen, pers. medd. (2014)

9 Normalskog, HKL I-V Hedmark seneste taksering: 3%, 26%, 23%, 19%, 29% (NIJOS 2006)

10 Timer/daa Prestasjonsdata i Sverige og Norge ryddestammer/daa 100 ryddestammer/daa 1000 ryddestammer/daa Høyde (m) Norske produktivitetsdata: 12,5 25,0 t/ha (Søgaard 2007)

11 Pris per daa og prestasjonssammenligning Norge/Sverige 500 ryddestammer/daa: kr/daa (1-6 m høyde) 100 ryddestammer/daa: kr/daa (3-6 m høyde) 1000 ryddestammer/daa: kr/daa (1-6 m høyde) (timepris 200 kr/time) Prestasjon i Norge i forhold til Sverige 500 ryddestammer/daa og 2 m høyde: 8,5 t/ha (N) og 3,0 t/ha (S) 1000 ryddestammer/daa og 2 m høyde: 15 t/ha (N) og 4,5 t/ha (S) Prestasjon i Norge er ca. 1/3 av prestasjon i Sverige? Pris/daa i Norge er ca. 3 x pris/daa i Sverige (færre ryddestammer ved lav bonitet)? Hvordan er sammenhengen mellom pris og egenandel? Maksimalt tilskudd på 210 kr/daa og 30 % tilskuddssats (Follo)

12 Avtale om skogplanlegging og skogdrift Fra bestand til område Før (bestand) Forutsettinger: Høy faglig kompetanse hos skogarbeidere Avtaler med skogeiere om elastisk størrelse av pleieareal Etter (område)

13 Systematiske verktøy Områdefokus Optimale bestander (1. gangs ungskogpleie prioriteres) 2. gangs ungskogpleie Rydding i lauvbestander Forhåndsrydding (før tynning og evt. før sluttavvirkning (Økseter 2014)) Registrere og lagre sluttavvirkning Laserscanning, flyfoto, drone

14 Økonomi (HKL V) Nettoverdi av gran kr/daa (60 % høyere volum pr. daa) Nettoverdi av furu kr/daa Nettoverdi pr. m 3 = kr/m 3 Kilde (priser og kostnader): Statistisk Sentralbyrå (2014)

15 Egenandel, ungskogpleie, med skogfond og tilskudd Egenandel (%) Marginal skattesats (%) Tilskudd (%) 27,0 38,4 47,4 0 50,1 29,0 12, ,0 23,2 9, ,0 20,3 8, ,0 17,4 7,4

16 Egenandel (%) Sammenheng mellom tilskudd og egenandel y = x Marginal skattesats og effekt av tilskudd: 27 %: 50 % effekt 38,4 %: 29 % effekt 47,4 %: 12 % effekt 27 % ,40 % 47,40 % Lineær (27 %) Lineær (38,40 %) Lineær (47,40 %) y = x y = x Tilskudd (%)

17 Egenandel av totalkostnad, skogfond skattefordel 85 % Egenandel ungskogpleie < 30 % - for alle skogeiere med mindre: Marginal skattesats = 27 % Tilskudd < 40 % Egenandel ungskogpleie < 10 % For skogeiere med marginal skattesats = 47,4 % og tilskudd > 10 % 2014: Innkomst < kr/år (marginalt 27,0 %) Innslagspunkt toppskatt 1. trinn kr/år (marginalt 38,4 %) Innslagspunkt toppskatt 2. trinn kr/år (marginalt 47,4 %) Kilde: Skogbrukets Kursinstitutt (2014)

18 Skogøkonomi i ungskogpleie En skogeier som ikke har skogfond og ikke får tilskudd betaler en egenandel etter skat på 616 kr for hver omkostning på kr forutsatt en marginal skattesats på 38,4 % Samme skogeier som har skogfond betaler en egenandel etter skat på 290 kr Har skogeier skogfond og oppnår 30 % tilskudd bliver egenandelen etter skat 203 kr Skogfond reduserer egenandelen fra 31 til 77 % uten tilskudd og er særlig attraktiv for skogeiere med høy marginal innkomstskattesats Tilskudd har særlig stor verdi for skogeiere med lav marginal innkomstskattesats Eksempel: Skogeier med daa skog, ungskogpleie på 200 daa/år à 250 kr/daa = kr/år, egenandel (marginal skattesats 38,4 % og tilskudd 30 %) = kr/år x 20,3 % = kr Årlig sluttavvirkning = 100 daa à 17,4 m 3 /daa x 250 kr/m 3 = kr. Ved 10 % gevinst på sluttavvirkning, kr/år, er forholdet mellom gevinst og kostnader = (kr/år)/ (kr/år) = 4,3

19 Ungskogpleieeksempel 250 kr/daa 38,4 % marginal skattesats 30 % tilskudd Egenandel = 50,75 kr/daa Intern forrentning 2-6 % % økt nettoutbytte ved sluttavvirkning Redusert omløpstid på 10 år Tynning med positiv nettoinntekt Innkomstbeskattning (Utfører skogeier ungskogpleie i egen skog kan den interne forrentning blive %)

20 Fordele ved ungskogpleie På kort sikt: Opp til 10 % besparelse av kostnaden og opp til 50 % forøkelse av prestasjon På mellomlangt sikt: Opp til 10 % høyere tømmerpris og 8-30 % lavere driftspris ved 1.-gangstynning På lang sikt: Opp til 20 % høyere tømmerpris og opp til 15 % lavere driftspris ved sluttavvirkning

21 Overordnede anbefalinger og perspektiver Ungskogpleieperioden utvides fra mai oktober til at omfatte vinterperioden (hvor mulig) Benytt skogplandata (kart og bestandsdata) Overvei mulighet for økt avvirkning av energivirke Årlig kampanje (f.eks. ift. PEFC) Redusere administrasjonskostnader pr. arealenhet Områdefokus Kilder: Økseter et al., pers. medd. (2014)

22 Sammenfatning og konklusjoner Områdefokus Mulighet for meget høy lønnsomhet av inngrep ved bruk av skogfond og tilskudd Økt diametertilvekst Økt fremtidig verdi Rett treslagsfordeling Økt verdiskaping i produksjonskjeden Økt snø- og stormstabilitet Økt tømmerkvalitet (inkl. mindre dimensjonsspredning) Færre stammeskader Forbedret sunnhet Redusert omløpstid Redusert driftskostnad ved tynning og sluttavvirkning Økt prestasjon og reduserte kostnader i ungskogpleie

23 Takk for meg!