Tiltak i tett eller forsømt skog. Steinar Lyshaug Prosjektleder Mangelfull ungskogpleie gir dyr hogst!
|
|
|
- Jens Børresen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tiltak i tett eller forsømt skog Steinar Lyshaug Prosjektleder Mangelfull ungskogpleie gir dyr hogst!
2 Mål med prosjektet Det skal etableres en veileder som skal gi «skogeier/ beslutningstaker faglig og økonomisk råd vedr bestandspleie ved ulik overhøyde/alder»
3 Inndeling av veilederen Nr Høyde/alder på skogen Tiltak meter overhøyde Manuell ungskogpleie meter overhøyde Biotynning med uttak av biovirke/1. gangstynning meter overhøyde ordinær tynningshøyde Forhåndsrydding før ordinær tynning 4 Hogstmoden skog Forhåndsrydding før hovedhogst
4 Inndeling av veilederen Nr Høyde/alder på skogen Tiltak meter overhøyde Manuell ungskogpleie meter overhøyde Biotynning med uttak av biovirke/1. gangstynning meter overhøyde ordinær tynningshøyde Forhåndsrydding før ordinær tynning 4 Hogstmoden skog Forhåndsrydding før hovedhogst
5 Inndeling av veilederen Nr Høyde/alder på skogen Tiltak meter overhøyde Manuell ungskogpleie meter overhøyde Biotynning med uttak av biovirke/1. gangstynning meter overhøyde ordinær tynningshøyde Forhåndsrydding før ordinær tynning 4 Hogstmoden skog Forhåndsrydding før hovedhogst
6 Inndeling av veilederen Nr Høyde/alder på skogen Tiltak meter overhøyde Manuell ungskogpleie meter overhøyde Biotynning med uttak av biovirke/1. gangstynning meter overhøyde ordinær tynningshøyde Forhåndsrydding før ordinær tynning 4 Hogstmoden skog Forhåndsrydding før hovedhogst
7 Aktive deltakere Mjøsen Skog Anne Guri Kløvstad Norskog Øivind Østby-Berntsen Viken Skog Gjermund Liereng Johansen Skogsdrift/Skogkurs Terje Stubberud NIBIO Helmer Belbo (regnemester) Fylkesmannen i Oppland Jon Sigurd Leine Fylkesmannen i Hedmark Torfinn Kringlebotn Skogkurs ved Steinar Lyshaug - prosjektleder
8 Veilederen er finansiert av: Skogtiltaksfondet Utviklingsfondet for skogbruk Fylkesinntrukne rentemidler i Oppland og Hedmark Egne midler fra deltakerne
9 Ryddetre hva er det? Prosjektet har definert et ryddetre som alle trær under 8 cm i brysthøyde når overhøyden i bestandet er høyere enn 13 meter.
10 11 trær må ryddes
11 I dette tilfellet må hogstmaskina fjerne 11 ryddetrær for å avvirke 8.
12 Hva koster ryddetrærne? Gjennomføring av forsøk 14 blokker a 1 dekar i tynning 18 blokker a 1 dekar i hovedhogst Totalklavet 3 prøveflater i hver blokk a 50m 2 (eller 100 m 2 )
13 Gjennomføring av forsøk Halvparten av blokkene ble forhåndsryddet motormanuelt (Alt under 8 cm dbh ble ryddet) Alle blokker ble deretter tynnet/avvirket Stammedata samlet inn. Ved hjelp av analyse og filtrering ++, ble tiden som hogstmaskinen bruker på ryddetrærne beregnet.
14 Motormanuell ryddetid I våre forsøk ble det tatt tiden på forhåndsryddingen i «normalt» arbeidstempoj: Tidsbruken varierte fra 15 minutter til 50 minutter pr dekar. Snitt-tid på ca minutter pr dekar.
15 Foreløpige resultater etter feltforsøkene 3293 trær med et volum på 499 m 3 fub fra 26 blokker viser etter forhåndsrydding følgende resultater: Reduserer kransyklusen pr. tre med 6,3 sekunder Øker produktiviteten med ca 5 m 3 /time G 0 tid for grøvre dimensjoner og ca 4 m 3 /time G 0 tid for mindre dimensjoner (G 0 tid angir den produktive delen av arbeidstiden)
16
17 Foreløpige resultater etter feltforsøkene Redusert tidsforbruk pr. m 3 på 1,0-0,46 min pr. m 3 fub for bestand med liters tre Gitt maskinkostnad på kr 1500 pr G 0 time (effektiv maskintid), utgjør dette kr 2,50 pr. hogde tre og kr pr. m 3 fub
18 Diskusjon Forskjellen mellom urydda og rydda skog vil avta med økende dimensjoner Forskjellen øker med økende antall ryddetrær I tynning vil man kunne forsvare en høyere ryddekostnad i forhold til uttak pga skogfondseffekten
19 Diskusjon Eksempler fra våre tall: Hovedhogst gitt et uttak på 23 m 3 /daa i hovedhogst ca 200 ryddetrær/daa kan forsvare ryddekostnader på 250 kr/daa Tynning uttak på ca 9 m 3 /daa, ca 400 ryddetrær/daa kan forsvares en investering på 320 kr/daa, forutsatt bruk av skogfond.
20 Hvordan unngå ryddetrærne? Gjør ungskogpleie i alle bestand til rett tid!
21 Hvorfor gjøre ungskogpleie? Best mulig kvalitet og verdi i fremtidsbestandet Unngår forhåndsrydding Dimensjon på uttakstrær blir større Tynning kan bli lønnsomt selv med lave massevirkepriser Mindre risiko for snø- og vindskader Færre skader på trærne under drift
22 Hvorfor gjøre ungskogpleie? Lavere driftspris ved både tynning og hovedhogst Påstand: Et bestand som er pleid og har «riktig treantall», gir en optimal arealavkastning pr dekar, Et upleid og nedgrodd bestand med varierende tetthet, oppnår max 60-70% av potensiell arealavkastning.
23 Aktiv forvaltning er lønnsomt!
Tiltak i tett eller forsømt skog
Tiltak i tett eller forsømt skog Prosjektrapport Forord Prosjektet «Tiltak i tett eller forsømt skog» er gjennomført i regi av Skogkurs. Samarbeidspartnerne har vært Norskog, NIBIO, Viken Skog SA, Mjøsen
Prosjektrapport «Maskinell ungskogpleie med uttak av energiråstoff»
Prosjektrapport «Maskinell ungskogpleie med uttak av energiråstoff» Lillehammer, 13.12.2016 1 Innledning Gjennom ulike initiativer søkes det å øke ungskogpleieinnsatsen på et riktig tidspunkt. Samtidig
Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling?
Seminar Lønnsomhet i skogbehandlingen Dagens kunnskap - dagens praksis 4. September 2003 Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling? Med utgangspunkt i omløpstid
Instruks for gjennomføring og evaluering av biotynning
Campus Evenstad Skog og utmarksfag Tom Vegard Solberg Instruks for gjennomføring og evaluering av biotynning Instruction for the implementation and evaluation of bio-thinning Bachelor Skogbruk 2014 Samtykker
Konsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk. Geir Myklestad, Skogkurs
Konsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk Geir Myklestad, Skogkurs Utfordringer Foryngelsen Ungskogen og skjøtselen Tidlig hogst Skogens virkning på klimaet Skogbrukets omdømme
Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen. Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen
Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Bakgrunn > Færre utsatte planter per dekar enn tidligere gir
Ungskogpleie Fra bestand til område
Ungskogpleie Fra bestand til område Campus Evenstad Evenstad Vilt- og Næringssenter Førsteamanuensis Peter Tarp & senterleder Ole A. Bakmann Den 28. januar 2015 Hedmark Ungskogpleie 2,0 2,5 m for lauv
Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel.
Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel. Utarbeidet av: Jo Petter Grindstad, Glommen Skog SA Dato: 13.12.2016
Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring
Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring Foto: Viken Skog Skogeierorganisasjonenes råd om skogbehandling 1 Foto: Inger Sundheim Fløistad Skogeierorganisasjonenes råd om skogbehandling Skogbehandlingen
DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata
DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata Forfatter Dato Versjons nummer Beskrivelse Svein Dypsund 6. desember 2016 1.0 Hovedmomenter og enkel rutine beskrivelse Svein Dypsund 9. januar 2017 1.1 Dokumentasjon
Sluttrapport for prosjektet «Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: utbredelse, genetikk og skogskjøtsel»
Sluttrapport for prosjektet «Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: utbredelse, genetikk og skogskjøtsel» Prosjektet har hatt varighet fra 1.1.2014 til 31.12.2016. Prosjektet har vært ledet av
Eivind Nordby. Vil forhåndsrydding rett før førstegangstynning være lønnsomt?
Campus Evenstad Skog og utmarksfag Eivind Nordby Vil forhåndsrydding rett før førstegangstynning være lønnsomt? Bachelor Skogbruk 2013 Samtykker til utlån i biblioteket Ja Nei Samtykker til tilgjengeliggjøring
Hvorfor plante enda tettere?
Hvorfor plante enda tettere? Gunnhild Søgaard (PhD), Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Vårsamling 2016 for skogbruket i Hedmark og Oppland Elverum 5. april 2016 Økt lønnsomhet Økt volumproduksjon Mer
DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata
DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata Forfatter Dato Versjons nummer Beskrivelse Svein Dypsund 6. desember 2016 1.0 Hovedmomenter og enkel rutine beskrivelse Svein Dypsund 9. januar 2017 1.1 Dokumentasjon
"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009.
"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009. - Ett prosjekt for økt avvirkning og verdiskaping i skogen i Oppdal. 1 Prosjektrapport mai 09. 1. Innledning. 1.1 Bakgrunn. Den 4.03.05 ble det arrangert et møte med representanter
GJØDSLING. Foto: Mjøsen Skog. Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
GJØDSLING Foto: Mjøsen Skog 1 STATUS OG ERFARINGER GJØDSLING Gjødsling endte på litt over 80.000 dekar i 2016. 40% tilskudd Rett under 11 mill i tilskudd er utbetalt Kontroll er utfordrende Kartfesting
Prosjekt Ungskogpleie
Prosjekt Ungskogpleie Delrapport Spørreundersøkelse Bakgrunn Bakgrunnen for undersøkelsen ligger i målene for prosjektet: Delmål 2 Prosjektet skal utvikle en modell for god kommunikasjon og inspirasjon
Ungskogpleie i granbestand i Nord-Trøndelag: Anbefalt standard og tiltak for økt aktivitet
Ungskogpleie i granbestand i Nord-Trøndelag: Anbefalt standard og tiltak for økt aktivitet Landbruksavdelingen, 2014 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Bakgrunn... 4 Ungskogpleieaktiviteten i Nord-Trøndelag...
Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014
Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling
Kontroll på kommunenivå
Kontroll på kommunenivå Nannestad kommune Areal: 341 km2 Produktiv skog: 230 000 daa Markaforskriften: 136 100 daa Årlig plantetall: 145 000 stk Årlig ungskogpleie: 1 700 daa Årlig avvirkning: 50 000 m3
Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne
Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold NordGen 21.03.17 Ellen A. Finne Skogbruksåret 2016 Areal: 45% grandominert / 50% løv/furu dominert Avvirket 420.000 m3 / (40% eksportert) 1,2 mill planter
= lønnsomt for skogeier
-skogbehandlingsprogram www.skogfond.no -skogbruksplan = lønnsomt for skogeier Totalomsetning 2018: 776 mill. kr Tømmeromsetning: ca 1, 2 mill. m³ Ansatte: 63 22 skogeierlag og 21 allmenninger/pihl Skaper
TILTAKSSTRATEGI Skogmidlene
Tiltaksstrategier 01/14 TILTAKSSTRATEGI Skogmidlene 2014 Kommune: Dato: 01.11.2013 Verran Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Skogkultur Veibygging Miljøtiltak i skog Drift med taubane, hest o.a. Andre
Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen
Områdetakst i Namsskogan kommune Harald K. Johnsen Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre/utføre oppdraget. Det gis 65% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Namsskogan. En
RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TILSKUDDSMIDLER TIL SKOGBRUKSTILTAK I STEINKJER KOMMUNE 2015.
RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TILSKUDDSMIDLER TIL SKOGBRUKSTILTAK I STEINKJER KOMMUNE 2015. 1. Tilskuddsregler 1.1. Skogkultur. Kommunen fastsetter hvilke tiltak som kan få tilskudd, og hvor stort tilskuddet
ERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK
ERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK Hva skjer med ordningen i 2017? Vårsamling Honne, 04.04.2017 Per Olav Rustad Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektortatet 20150319 TILSKUDD TIL
SKOGBEHANDLING OG KLIMAENDRING: HVORDAN MØTE SNØ- OG VINDPROBLEMER?
SKOGBEHANDLING OG KLIMAENDRING: HVORDAN MØTE SNØ- OG VINDPROBLEMER? Svein Solberg NIBIO FAGSAMLING I SKOGBRUK MED DAGSAKTUELLE TEMAER HØGTUN KULTURSENTER ØYSLEBØ OG MARNARDALS SKOGER I MARNARDAL KOMMUNE
NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.
SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det
Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen
Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader
INFORMASJONS- OG ANDELSEIERBLAD UTGITT AV MJØSEN SKOG SA. MjøsNytt. Verdifulle EDEL. Forstå skogen din med «Presisjonsskogbruk EDEL» Side 3 8
INFORMASJONS- OG ANDELSEIERBLAD UTGITT AV MJØSEN SKOG SA MjøsNytt 2 2018 Verdifulle EDEL Forstå skogen din med «Presisjonsskogbruk EDEL» Side 3 8 2 Leder Marked Foto: SILJE LUDVIGSEN Refleksjoner fra skogen
Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune
Områdetakst i Melhus kommune Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre utføre oppdraget. Det gis 50% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Melhus. En styringsgruppe som representerer
TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA
Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne selge
Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy.
Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy. 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet er vedtaksmyndigheten for skogmidlene
TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals
TEMA SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer Foto: Anders Hals 1 PROSJEKTET Skogskader og klima Skogbrand gjennomførte i 2013/2014 et større prosjekt om skadeforebygging og beredskap sammen med flere sentrale
Gjødsling av skog. Hvilke bestand skal vi velge, hvilke effekter kan vi forvente, og finnes det noen ulemper? Kjersti Holt Hanssen
Gjødsling av skog Hvilke bestand skal vi velge, hvilke effekter kan vi forvente, og finnes det noen ulemper? Kjersti Holt Hanssen Skogforum, Honne, 1. november 2018 Hektar Skoggjødsling i Norge 1966-2017
Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009
Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltning Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 1. Innledning
Standard for Markberedning. Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård
Standard for Markberedning Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård Disse står bak Mjøsen Skog SA Glommen Skog SA Viken Skog SA SB Skog AS Norskog Statskog SF FMLA Oppland FMLA Hedmark
Årsmøte Gjerstad og Søndeled skogeierlag. Lyngrillen 14. mars 2019
Årsmøte Gjerstad og Søndeled skogeierlag Lyngrillen 14. mars 2019 Hovedtall Aust-Agder 2018 Ungskogpleie (inkl. kjemisk)= 14 951 daa (18 993) Planting inkl. suppl.= 579 510 stk (736 190) Avvirkning 430
SKOGFONDSREGNSKAPET OG STATISTIKKOPPGAVER
SKOGFONDSREGNSKAPET OG STATISTIKKOPPGAVER 2014 Innhold REGNSKAPSOVERSIKTER 2014 1 Regnskapsoversikt skogfond 2 Spesifikasjon av tilskudd 3 Regnskapsoversikt for tilbakebetalt skogfond spesifisert på formål
TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN
TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN Alle skogeiere i Stranda, Norddal og Sykkylven mangler ny skogressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016
Skogfond. Kopirettigheter: Presentasjonen tilhører Skogbrukets Kursinstitutt Kopiering og distribusjon er ikke tillatt.
Skogfond Kopirettigheter: Presentasjonen tilhører Skogbrukets Kursinstitutt Kopiering og distribusjon er ikke tillatt. Skogfond Bjørn Helge Bjørnstad Senior prosjektleder Skogfond og skatt Vårsamling for
Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi
Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi Hvordan kan en analysere de langsiktige konsekvensene av slike
Lønnsomhet i forhåndsrydding før slutthogst. Profitability of Pre-clearance before Final Cutting. Anders Berg Stensrud
Masteroppgave 2016 30 stp Institutt for naturforvaltning (INA) Lønnsomhet i forhåndsrydding før slutthogst Profitability of Pre-clearance before Final Cutting Anders Berg Stensrud Skogfag I FORORD Denne
SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 14/27 SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 14/27 SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL Kåre Hobbelstad ISBN 978-82-311-29-4 Omslagsfoto:
Ungskogpleie Prosjektrapport
Ungskogpleie Prosjektrapport Forord Prosjektet «Standard i Ungskogpleie» er gjennomført i regi av Skogbrukets Kursinstitutt, Skogkurs. Samarbeidspartnerne har vært Glommen skog SA, Mjøsen Skog SA, Viken
TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I FLATANGER
Trondheim, mars 2017 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I FLATANGER Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det av den internasjonale
AVVIRKNING MED HJULGÅENDE MASKINER I BRATT TERRENG
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 15/2009 AVVIRKNING MED HJULGÅENDE MASKINER I BRATT TERRENG Jørn Lileng Oppdragsrapport fra Skog og landskap 15/2009 AVVIRKNING MED HJULGÅENDE MASKINER I BRATT TERRENG
VRI 3 Skogens bioøkonomi. VRI - innlandet
VRI 3 Skogens bioøkonomi VRI - innlandet Kompetasemegling - VRI Virkemidler for regional innovasjon, forskning og utvikling Lavterskel tilbud til små og mellomstore bedrifter Bedriftsledelsen og KM identifisere
Tynning -en god investering
Tynning -en god investering Tynning er hogst av de trærne som er til overs i forhold til det optimale, i skog som vanligvis har en alder på ca 35-45 år. Tynningstidspunktet varierer etter treslag og markes
KONVERTERING FRA BESTANDSSKOG TIL FLERALDERSKOG
Skog og Tre 2019 KONVERTERING FRA BESTANDSSKOG TIL FLERALDERSKOG OSLO KOMMUNE V/SEKSJONSSJEF KNUT JOHANSSON BESTANDSSKOG TIL FLERALDERSKOG - FRA HVA TIL HVOR??? ALLER FØRST HVA ER «FLERALDERSKOG»? SKOGBRUK
Årsmelding Viken Smaalenene Skogeierområde og Smaalenene Skogeierlag 2018
Årsmelding Viken Smaalenene Skogeierområde og Smaalenene Skogeierlag 2018 Styret i Viken Smaalenene Skogeierområde har i 2018 bestått av følgende: Leder/kasserer: N.Leder: Studieleder: Sekretær: Styremedlem:
Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2016.
Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2016. 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet er vedtaksmyndigheten
TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I BINDAL
Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I BINDAL Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne
KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper
KOLA Viken Kantsoner i skogbruket Åsmund Asper Pkt 12 i Norsk PEFC Skogstandard «Kantsoner» Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet
BRUK AV GEODATA TIL SKOGBRUKSPLANLEGGING, DRIFT OG SKOGFORVALTNING I MJØSEN SKOG
BRUK AV GEODATA TIL SKOGBRUKSPLANLEGGING, DRIFT OG SKOGFORVALTNING I MJØSEN SKOG Foredrag for Fylkesgeodatautvalget i Hedmark og Oppland, Hamar den 20.06.2017 Geir Korsvold, Mjøsen Skog SA Avd. for Areal
SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT. Ny standard for utplantingstall v/ Trygve Øvergård, SKI
SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Ny standard for utplantingstall v/ Trygve Øvergård, SKI PROSJEKT Optimal utplantingstetthet for gran med fokus på økonomi og klima Disse er med Mjøsen Skog BA Glommen Skog BA
RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad ISBN
TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals
TEMA SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer Foto: Anders Hals 1 PROSJEKTET Skogbrand gjennomførte i 2013/2014 et større prosjekt om skadeforebygging og beredskap sammen med flere sentrale skogaktører. Prosjektet
Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2019.
Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2019. 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet er vedtaksmyndigheten
Ailin Wigelius Innherred samkommune
2016 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Innherred samkommune Av forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak
SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT
SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Skog og Tre, 20.06.2012. Bedre planlegging av skogsdrift v/ Trygve Øvergård, SKI Bakgrunn Prosjekt «Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft» Kartlegging av kompetansebehov
Søknad om støtte til prosjektet «Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring»
NORGES SKOGEIERFORBUND NORSKOG Til: Skogtiltaksfondet Oslo, 9.11.2015 Søknad om støtte til prosjektet «Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring» Norges Skogeierforbund (og Norskog) søker
Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79
Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog
KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE MIDDELS HØY MIDDELS HØY
Eksempler på vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse i lærefag. Verktøy til hjelp i forbindelse med vurdering og utarbeidelse av vurderingskriterier. Utviklet i Nord-Trøndelag. Fag: Skogfaget
Landbruksavdelingen. Skogfondregnskap og statistikkoppgaver 2016
Landbruksavdelingen Skogfondregnskap og statistikkoppgaver 2016 Forsidefoto: Kari Bjørnø Vangen Forord Fylkesmannen i Oslo og Akershus fører regnskap over skogfondmidlene og rentemidlene av skogfondet.
015-1 RAPPOR T. Gjødslingsøkonomi Beregning av lønnsomhet fra 3 gjødslingsforsøk. Erling Bergsaker. NORSKOG Lilleaker, januar 2018
015-1 RAPPOR 2015 2018 --1 1 T Gjødslingsøkonomi Beregning av lønnsomhet fra 3 gjødslingsforsøk. Erling Bergsaker NORSKOG Lilleaker, januar 2018 NORSKOG-rapport 2018-1 Tittel: Gjødslingsøkonomi. Beregning
ALLSKOGs veiledning av skogeiere i 2011
ALLSKOGs veiledning av skogeiere i 2011 VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL I løpet av 2011 ble det gjennomført følgende aktivitet: 127 Kontordager med veiledning - spørsmål og råd knyttet til skogbruk, hogst,
BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE
RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef
S U R N A D A L. Ivar Syrstad Pådriver. 17 feb. Skogeierveiledning Orkla Skogforum og Ytre Kyst
S U R N A D A L Ivar Syrstad Pådriver 17 feb Skogeierveiledning Orkla Skogforum og Ytre Kyst Skogeierveiledning Orkla Skogforum og Ytre Kyst SKOGEIERVEILEDNING I ORKLA SKOGFORUM OG YTRE KYST Økt aktivitet
TILTAK 2009 I SKOGEN I BJUGN & ØRLAND. Vedtatt i landbruksnemnda
TILTAK 2009 I SKOGEN I BJUGN & ØRLAND Vedtatt i landbruksnemnda 28.01.2009 Utfordringer i skogbruket i Bjugn og Ørland Mer av ungskogen bør stelles og gammelskogen bør avvirkes. Skogbruket har en utfordring
VERRAN KOMMUNE Enhet Samfunnsutvikling
VERRAN KOMMUNE Enhet Samfunnsutvikling Nærings og miljøtiltak i skogbruket 2014 -NMSK- RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) PRIORITERING
TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS
Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 10.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).
Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform
Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale
RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA
RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA Fastsatt av skogansvarlige i kommunene Hemne, Snillfjord og Hitra, 03.03.2014 Innledning Disse
SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold.
SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold. Oppgåve 1 a. Gje ein kort definisjon på skjermstillingshogst. Solbraa s. 55: Skjermstillingshogst skiller seg fra bledningshogst
Ressursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka
Ressursoversikt Miljøsertifisering Bindal Brønnøy Sømna Leka Kartlegging av skog i Brønnøy, Bindal, Sømna og Leka Relativt mange skogeiere (ca 750) Små/ middels store eiendommer Ca 325.000 daa prod skog
Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland
Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013 Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av skog i konsesjonssammenheng Skogbrukets inntekter er markedsbestemt og følger internasjonale
Foryngelse etter hogst hva vet vi om status? Aksel Granhus Avdelingsleder - Landsskogtakseringen Norsk institutt for bioøkonomi
Foryngelse etter hogst hva vet vi om status? Aksel Granhus Avdelingsleder - Landsskogtakseringen Norsk institutt for bioøkonomi Innhold Oppdraget Datakildene Hvordan står det til der ute? Er dataene presise
Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Frosta kommune
2019 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Frosta kommune Av forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak
TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I BRØNNØY OG SØMNA
Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I BRØNNØY OG SØMNA Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det av den europeiske
Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017.
Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017. 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Hogst statistikk m3 50000 Hogst i Surnadal kommune omsett
Dinskog.no - skogbruksplan på nett
Dinskog.no - skogbruksplan på nett Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av
Uttak av biovirke i forbindelse med tynning.
Knut Aavestrud, Ole Bakmann og Stig Ole Stener Uttak av biovirke i forbindelse med tynning. En forstudie i forhold til økonomi og skjøtseleffekter Høgskolen i Hedmark Rapport nr. 3 2014 Fulltekstutgave
Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg
Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Norges forskningsråd, Marked og Samfunn Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for naturforvaltning Hilde Karine Wam Ole Hofstad med hjelp
TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I LEKA
Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I LEKA Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne selge
Vil du arbeide med SKOGEN?
Vil du arbeide med SKOGEN? D i n f r a m t i d i s ko g e n Dette er en brosjyre om å arbeide med skog og natur. Den vil fortelle deg noe om hva du kan bli og hvordan du kan bli det. Den forteller deg
TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN
Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 5.2.2015 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).
GJENGROING KAN GOD SKJØTSEL OG RIKTIG BRUK GI FORNUFTIG RESSURSUTNYTTING? Av Simen Gjølsjø og Leif Kjøstelsen, Skog og landskap
GJENGROING KAN GOD SKJØTSEL OG RIKTIG BRUK GI FORNUFTIG RESSURSUTNYTTING? Av Simen Gjølsjø og Leif Kjøstelsen, Skog og landskap Innledning Skog og landskap utførte i 2005 studier av uttak av virke i kulturlandskap.
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tildeling av midler til skogkultur, tynning og andre tiltak i skogbruket Kommunene i NT
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksbehandler: Rune Saursaunet Tlf. direkte: 74 16 82 15 E-post: rsa@fmnt.no Deres ref.: Vår dato: 15.02.2012 Vår ref.: 2012/734 Arkivnr: 531.5 Kommunene i NT Tildeling av
Verditakst skogteig på gnr.: 44, del av bnr. 6 og 9
Verditakst skogteig på gnr.: 44, del av bnr. 6 og 9 Eiendomsinformasjon Adresse Hardangerfjordvegen 647 5610 ØYSTESE Kommune 1238 Kvam Rapportdato Befaringsdato 14.04.2019 Matrikkel Gnr Bnr Snr Fnr Lnr
PRODUKSJONSPLANLEGGING TESTKURS FOR
PRODUKSJONSPLANLEGGING TESTKURS FOR 8. SEPTEMBER 2016 1 Innhold Innhold... 2 1. Timeplan for kurset... 3 2. Innledning... 4 3. Roller, begrep og aktiviteter... 5 Roller... 5 Begrep... 5 Aktiviteter...
Digital skogbruksplan Allma
Vedlegg 1: Tilbud på tilleggsprodukter ved områdetakst i Hobøl, Moss og Sarpsborg Skogeierne kan i tillegg til et standardprodukt velge mellom flere tilleggsprodukter. Produkter som Mjøsen Skog ikke er
Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima
Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima Gunnhild Søgaard Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Klimasmart landbruk, konferanse i Vestfold 22. nov. 2016 Tema Forutsetninger Foryngelse
Bruk av hogstmaskin som taksator
Bruk av hogstmaskin som taksator Marius Hauglin og Terje Gobakken Bruk av hogstmaskin som taksator Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Registreringer på prøveflater I dagens lasertakster brukes
Utarbeidelse av praktisk veiledning for gjennomføring av tiltak som kan øke klimanytten av skogbruk.
Utarbeidelse av praktisk veiledning for gjennomføring av tiltak som kan øke klimanytten av skogbruk. Sluttrapport Skogbrukets Verdiskapingsfonds Prosjektnummer 1619 Energigården - Senter for bioenergi
Skatt og skog. En praktikers gjennomgang av skattesystemet i skogbruket Yngve Holth, 13. februar 2012
Skatt og skog En praktikers gjennomgang av skattesystemet i skogbruket Yngve Holth, 13. februar 2012 Gjennomgangen er ment som et illustrerende eksempel og fanger ikke nødvendigvis inn alle ulike skattemessige
Skogens rolle og skogeierens muligheter
Skogens rolle og skogeierens muligheter Gunnhild Søgaard Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Klimasmart landbruk og god økonomi, Elverum 2. nov. 2016 Tema Skogens rolle i klimasammenheng Skogeiers muligheter
Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet
Landbruks- og matdepartementet Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet Ekspedisjonssjef Pål Vidar Sollie, Sem, Asker, 21. mars 2017 Foto: Biri planteskole Meld. St. 6 (2016-2017) Verdier i vekst Skog-
Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013
Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Ragnhild Borchgrevink, Administrerende direktør i Viken Skog SA Utfordringer 2012 Nedleggelse av treforedlingsindustri
Foto: Eirik G. Flønæs
Foto: Eirik G. Flønæs 1 2 Hva er grunnlaget for rapporten? Rapporten baseres på tall fra skogfond Tallene er avhengig av om skogeier bruker skogfond til å dekke sine investeringer Rapporten beskriver investeringer