Foryngelse etter hogst hva vet vi om status? Aksel Granhus Avdelingsleder - Landsskogtakseringen Norsk institutt for bioøkonomi

Transkript

1 Foryngelse etter hogst hva vet vi om status? Aksel Granhus Avdelingsleder - Landsskogtakseringen Norsk institutt for bioøkonomi

2 Innhold Oppdraget Datakildene Hvordan står det til der ute? Er dataene presise nok? Muligheter for forbedring av datagrunnlaget?

3 Oppdraget: Beskrive dagens status når det gjelder foryngelse etter hogst. Status bør være regionvis fordelt, hvis mulig også fordelt på andre variabler som for eksempel bonitet og driftsforhold. Beskrivelsen skal inneholde en sammenligning av foryngelsesdata fra resultatkartleggingen, Landsskogtakseringen og ØKS. Metodenes styrker og svakheter bør belyses og samtidig vurdere hva som skal til for å framskaffe bedre årlig status for foryngelsestilstanden. Utarbeide forslag til ulike metoder og ev. verktøy som vil gi bedre oversikt over foryngelsestilstanden på årlig basis framover. Det skal tas høyde for regionale variasjoner. Metodeforslagenes styrker, svakheter, nøyaktighet, økonomi og krav til involvering av aktører skal beskrives

4 Datakilder om tilstanden Resultatkartleggingen for skogbruk og miljø Landsskogtakseringen Statistikk over planting rapportert i skogfondsystemet «Brekk-kontrollen»

5 Resultatkartleggingen for skogbruk og miljø Et opplegg for å fange opp effektene av skogpolitikken slik at skogene forvaltes på en bærekraftig måte Administreres av Fylkesmannen på oppdrag fra Landbruksdirektoratet Kontroll i felt gjennomføres av kommunal skogbruksmyndighet Utvalg basert på innrapportert hogstkvantum i skogfondsystemet Tre år gamle hogster Totalt ca.1000 kartleggingsfelt per år på landsbasis Per fylke: Fra 16 til 191 (2016)

6 Landsskogtakseringen Totalt ca permanente prøveflater i skog (Re)takseres hvert 5. år Om lag 250 «nyhogde» flater (0-5 år gamle) kommer til i løpet av et femårig omdrev Registreringer i hkl. I-II Tiltak siste 5 år: planting, markberedning, supplering User manual NIBIOs power point template

7 Resultatkartleggingen : Er foryngelsesplikten oppfylt? Andel «nei-arealer»: 22 % Høyest andel «Ja-svar» i de tradisjonelle skogfylkene Opptil 50 % av de kartlagte arealene underkjent i enkelte fylker på Vestlandet

8 Resultatkartleggingen : Er foryngelsesplikten oppfylt? Liten forskjell mellom ulike bonitetsklasser

9 Resultatkartlegging: Økt planting og minkende andel «ikke tilrettelagt»? NB: Kartlegging tre år etter hogst fra og med 2010 (!)

10 Landsskog: Andel areal med tetthet over kravet i bærekraftforskriften («nyhogde» flater oppsøkt 3-7 år etter hogst)

11 Landsskog: Andel areal med tetthet over kravet i bærekraftforskriften («nyhogde» flater oppsøkt 3-7 år etter hogst) Plantede arealer: 80 / 94 % à Ikke plantede arealer: 37 / 71 % à

12 Plantet areal hva sier de ulike datakildene? Resultatkartleggingen viser til dels betydelig større årlig areal som tilplantes sammenlignet med data fra Landsskog og skogfond Hvorfor slik forskjell? Kan vi stole på datagrunnlaget?

13 Plantet andel av totalt hogstareal Resultatkartleggingen: 10-11% høyere %-andel plantet areal sammenlignet med Landsskogtakseringen Dels pga. høyere estimert hogstareal, men størst avvik for plantet areal

14 Resultatkontrollen Landsskogtakseringen Skogfond Utvalgsmetode Kvantumsbasert utvalg Nettverk av prøveflater. Arealrepresentativt utvalg Utvalgsstørrelse Ca felt/år Ca. 250 «nyhogde» prøveflater per omdrev Noe som ikke oppsøkes/fanges opp? Tid mellom hogst og registrering Øving/kalibrering av inventørene? Andre forhold Planting registrert i skogfondsystemet Ja (ulikt mellom fylker) Nei Tiltak som ikke er registrert i Skogfond eller ikke utført tiltak 3 år 0-5 år - Nei Årlig - Kapasitet og skogfaglig kompetanse i kommunene? Kan være vanskelig å vurdere om det er plantet el. markberedt dersom tiltaket er utført for 4-5 år siden - Dataene er basert på innrapportering fra skogeier (f.eks. antall planter og plantet areal)

15 Resultatkartleggingen: kvantumsbasert utvelgelse Sannsynlighet for utvelgelse er proporsjonal med avvirket kvantum, gjennom uttrekk av et kartleggingsfelt for hver n-te kubikkmeter Større skogeiendommer får med dette mere enn ett kartleggingsfelt Viktig for presisjonen at sannsynligheten for uttrekk er proporsjonal med hvor stort hogstkvantum som skriver seg fra det enkelte feltet Felt 1 = 100 kubikk à «1 lapp i hatten» Felt 2 = 1000 kubikk à «10 lapper i hatten» osv

16 Resultatkontrollen: Vekting av arealet til kontrollfelt X i fylke Y: AREAL = VOL / (n * v) AREAL = er arealrepresentasjonen for foryngelsesfeltet VOL = avvirket volum i fylket det året hogstfeltene ble avvirket n = totalt antall kartlagte foryngelsesfelt i fylket v = volum per dekar for foryngelsesfeltet

17 Treffer Resultatkartleggingen representativt?

18 Kunnskap om hvor hogstfeltene ligger kan gi sikkerhet for at et representativt utvalg undersøkes Kartfesting av utførte hogster (Tracklog fra hogstmaskiner?) Manuelle hogster? Taubanedrifter? Organisering? Hogster kartlagt ved fjernmåling (Global Forest Watch ) Nøyaktig nok?

19

20 Er utvalg basert på Global Forest Watch mulig? Sammenlignet «hogstpiksler» i GFW mot registrert hogst på Landsskogtakseringens prøveflater Snauflater/frøtrestillinger: % samsvar Selektive hogster/tynninger: 9-50% samsvar Hogstpiksel i GFW? Skjedd hogst i perioden?

21 Hvordan kan et best mulig samplingsystem legges opp? Kartfesting! àutvalg blant kartlagte hogstfelt àgjennomføre feltregistreringer Men datakvalitet avhenger også av at: kartleggingen er komplett utvalgte felt oppsøkes inventørene er kalibrert med hensyn på vurderinger og målinger

22 Oppsummering: Variasjon i foryngelsestilstand mellom ulike landsdeler/regioner Best tilstand i de større skogfylkene De ulike datakildene viser en del avvikende resultat Dersom en ønsker årlige tilstandsdata med «god» presisjon regionalt, bør omfanget av Resultatkartleggingen utvides i en del fylker Bør opplegget for utvalg av felt endres? - utvalg basert på kartlegging av utførte hogster?

23 Takk til: Rune Eriksen Johannes Breidenbach

24 Takk for oppmerksomheten