I. Generelleopplysningerom feltet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I. Generelleopplysningerom feltet"

Transkript

1 VOKSESTEDSINNDELING AV KONTROLLFELTET Et voksestedvil si et skjønnsmessigavgrenset områdeinnenfor kontrollfeltetsom er homogentmed hensyn til eksempelvisbonitet, treslagog foryngelsesmetode.vanligvis er det kun ett voksested pr. kontrollfelt,men feltet kan etter behov deles inn i inntil tre ulike voksesteder.hvis samme type voksested opptrerpå adskilte steder på feltet, bør de av rasjonelleårsaker vurderes samlet som ett voksested. UTFYLLING AV KONTROLLSKJEMA Her kommenteresbare de postene som kan være uklare på skjemaet. Bare ett alternativ skal avkrysses pr. post (unntattpost nr. 51) I. Generelleopplysningerom feltet Utgått felt: hvis det uttrukne feltet er omdisponert,eller av annen årsak utgår som foryngelsesfelt,skal kun følgende poster utfylles, 1-9, 12, 14 og 33 Kommunenr: Firesifret Skogfondskontonr: Dette er skogeieresfiresifredeskogfondskontonr. Kontrollår: Det året resultatkontrollengjennomføres Kartreferanse: Koordinateroppgisi UTM/EUREF89(vanligbrukt i GPS). Norgeberører UTM sonene Fylkene sør for Nordland oppgir koordinateri UTM sone 32, Nordlandog Troms i UTM sone 33 og Finnmarki UTM sone 35. Koorclinateroppgis slik: Sone Øst-koordinatNord-koordinat.Eksempelkoorclinat: Nidarosdomen32V Feltnr: Dersomdet trekkes ut flere felt hos en og samme skogeiernummereresfeltene fortløpende. Side2 av7

2 9. Feltets beliggenhet: Beskrivesslik at feltet enkelt kan finnes igjen flere år etter registreringen.aktuell informasjonvil være bestandsnummerfra skogbruksplanen. 11. Driftsveilengde: Måles fra midten i feltet og følger terrengtransporttraseenfrem til 14. Merknader om feltet: Hvis kontrollfeltetikke er utgått som foryngelsesfeltbrukes denne posten etter behov. Hvis derimot,kontrollfelteter utgått, skal man krysse av for en av årsakene: Nydyrking.Omdisponerttil beite og tatt i bruk. Omdisponerttil beite, men ikke tatt i bruk. Omregulerttil bolig, vei, industriområdet.tynning og veilinje. Annet. Hvis det avkryssesfor annet,skal begrunnelsennoteres i merknadsfeltet. II. Miljøvurderingerav hogst og kulturtiltak Verdiene i viktige livsmiljø og nøkkelbiotoper ivaretatt: Jf. 5 Bærekraftforskriften. Kvist og hogstavfall ryddet bort fra bekker, elver, vann, stier, løyper og andre ferdselsårer: Jf. 5 Bærekraftforskriften. Utbedring av kjøreskader etter skogbrukstiltak: Jf. 5 Bærekraftforskriften. Livsløpstrær: Jf. 5 Bærekraftforskriften. Er hogsten tilpasset landskapet: Der de biologiske,økonomiskeog tekniske forholdeneligger til rette for det skal størrelsenav hogsten tilpasseslandskapets formerog linjer. I områdermed innsyn bør feltetsutstrekningi lengderetningfølge høydekurveneog hogst i tilknytningtil høybrekkmå ikke skape unødige sår i landskapet.i mye brukte friluftslivområderskal det legges vekt på å begrense og variere størrelsenpå foryngelsesflatene.jf. 5 Bærekraftforskriften. Kantsoner mot vann, vassdrag og annen mark: Jf. 5 Bærekraftforskriften. Side3 av 7

3 Statenslandbmksforvaltning Vil minimum 10 % av lauvtreerne kunne sikres i foryngelsen: Her kan alle lauvtreslaginngå i andelen. Jf. 5 Bærekraftforskriften. Treslagsskifte etter hogst: Jf. 5 Bærekraftforskriften. Utenlandske treslag benyttet: Jf. 5 Bærekraftforskriften. Hensyn til kulturminner: Jf. 5 Bærekraftforskriften. III. Opplysningerom voksestedet Voksestedenes prosentandel av foryngelsesfeltet: Det legges opp til at hvert registrerte felt kan inndeles i inntil tre voksesteder(v1, v2 og v3). Dersom hele feltet er homogent slik at det ikke er nødvendigmed noen oppdeling,velges avkrysningsboksen"100 %" for voksestedsnummer1 (vl). Dersom feltet inndeles i flere voksestederskal det registrereshvor stor andelen det enkelte voksestedetutgjør i forhold til hele feltet. Uansett om feltet deles inn i en, to eller tre voksestederskal summen alltid bli 100%. Bestandstreslag før hogst: Det skal bare krysses av for ett alternativi hvert voksested. Dersomdette ikke passer for å beskrive den virkelige treslagssammensettingeni feltet, krysses det av i den boksen som nærmestbeskriver situasjonen.hvis ønskeligkan dette også beskrivesi merknadsfeltet(nr 31). Bonitet etter H40-systemet: Bonitetenangis i klassene 6-8, 11, 14, 17, 20, 23 og 26. Treslaget ble avmerketi fonige post(nr.28). Vegetasjonstype: Veiledningfinnesblant annet på hjemmesidentil Norsk institutt for skog og landskap ( IV. Hogst- og foryngelsesmetode Side 4 av 7

4 32. Hogstform benyttet: Småflate/kanthogst brukes bare der maksimumsavstandentil frøbærendekant er under 35 meter. Felter som klassifiseressom småflate/kanthogst skal kunne foryngesvia frøbærendekant. Dette innebærer at store felt som ikke kan foryngesvia frøbærendekant skal klassifiseressom flatehogst.i slike tilfeller kan foryngelsesmetode.hvis småflatehogstav samme type voksested opptrer på adskilte steder innen et begrenset område,bør de av rasjonelleårsaker vurderes samlet som ett voksested. Bledning/selektiv er eksempelvisselektivkontinuitetshogst(kontus). Fjellskoghogst er kombinasjonav gjennomhogstog gruppehogstder det er tatt tilbørlighensyn til både foryngelseog produksjonpå restbestandet.spredte hogstinngrep er eksempelvisvindfallhogst.uakseptabelt hogstinngrep er hogster som er klart i strid med Skogbrukslovensintensjoner,Det kan eksempelvisvære for store hogstflater. 33 Hogstklasse før hogst: Som oftest er det ideelletidspunktetfor sluttavvirkningnår bestandeter i hkl. V. I noen situasjonervil det være riktig å avvirkeen sen hkl. W. Denne posten vil fange opp hvor ofte skogen avvirkespå et alt for tidlig tidspunkt, og om dette eventueltskjer i spesielledeler av landet. Det er opp til skogeier å avgjøre hva som er riktig tidspunktfor hogst,jf. Skogbruksloven.Men det er grunn til å følge opp dette gjennomresultatkontrollen.denne posten skal også brukes i de tilfeller der hogstfeltet går ut til andre formålenn skogbruk. 39. Er antall frø- og skjermircer tilpasset treslag, vegetasjonstype og vindfallrisiko: Denne posten er aktuellved frø- og skjermstillingshogst.antalletmå bedømmes ut fra de lokale skogforholdene.anbefaltantall frøtrær i frøtrestillinger 3-15 stk. per dekar. Ved skjermstillingshogster anbefaltantall skjermtrær16-40 stk. per dekar. V. Foryngelsenstilstand 44. Antall utviklingsdyktige planter per dekar (stk) status ved kontrolltidspunktet: Her kan plantene telles innenforet avgrensetområde, for deretter å skalere opp antallet slik at det representererett dekar av foryngelsesområdet.se metode for plantetelling nedenfor. Hva som defineressom en utviklingsdyktigplante må baseres på Side 5 av 7

5 bærekraftforskriftens formulering.avstandmellomplantenesomskalinngåi tellingen måværeminst1meterfor at en planteskalinkluderesi tellingenavantall utviklingsdyktigeplanter.videreskalplanteneværeav et treslagsomgir økonomisk produksjon,sliksomgran,furu,bjørk,or,ospog edellauvtrær. if. 8 Bærekraftforskriften. Metode som kan brukes for å fastsette antall utviklingsdyktige planter/dekar: Antallprøvesirkler(radius3,99m, areal50m2)på hverthogstfeltfastsettes skjønnsmessigetterbehov.minstfemprøvesirklerbørleggesut på flatenforå få et representativtutvalgav helevoksestedet.hverprøvesirkeldelesinni firesektorerog antalltrærsomkaninngåi fremtidsbestandet telleshverforseg.maksimaltfiretrær persektortellesogdet skalværeminstenmetermellomplantene.sum utviklingsdyktigeplanterperdekarberegnespåbakgrunnavtellingeni prøvesirklene. Gjennomsnittligtreantallperdekar= gjennomsnitteligantallutviklingsdyktigeplanter perprøvesirkelmultiplisertmed20.detkandervedtellesmaksimalt320trærper dekar(4x4x20). Eksempel:Røde stjerner i venstrefgur representereralle planter i prøvesirkelen.i høyre figur er de svarte punktene et eksempelpå telling av antall utviklingsdyktigeplanter der avstand mellom alle planter er minst en meter. NB: ikke flere enn fireplanter kan telles i hver av de fire sektorene.antall utviklingsdyktigeplanter i dette eksempel blir dermed( )x 20 =260 per dekar. 45. Hvordan vurderes antallet utviklingsdykdge planter per dekar å were når den fremtidige foryngelsen er etablert? Vurderingenav fremtidigforyngelseskalbaseres på faktorersomanvendtforyngelsesmetode (pkt35),tiltakforå sikreetableringav planter,marktypensbeskaffenhet,fremtidigavgangog oppslagavplanter.plantetallet fordenetablertefremtidigeforyngelsenskalvurderesi forholdtil anbefaltog minstekravforantallplanteri henholdtil bærekraftforskriften. Bærekraftforskriften kreverat skogeierskalsørgefortilfredsstillendeforyngels etterhogst,og sørgeforat Side 6 av 7

6 Statenslandbruksforvaltning det er sammenhengmellom hogstformog valgt foryngelsesmetode.tiltakene som skal sikre god nok etableringskal være gjennomførtinnen tre år etter hogst. Dette betyr at dersom hogstformenkrever planting sier bærekraftforskriftenat plantingen skal være gjennomførtinnen tre år etter hogst. Foryngelsener etablert når konkurransenfra konkurrans-enmellomplanteravøn gjeldede. En rettesnor for når bestandet er etablert kan være når høyden på hovedtreslageter 1,3 meter. Hvor lang tid det vil ta før foryngelsener etablert må vurderes skjønnsmessigi hvert enkelt tilfelle. Såing er ikke nevnt i forskriften,men bør vurderes på samme måte som planting, V. Oppfølgendeskogkulturtiltak Behov for oppfølgende skogkulturtiltak: Dette er den eneste posten i skjemaet der man kan fylle ut flere av alternativenesamtidig. Merknader til oppfølgende skogkulturtiltak: Denneposten bør brukes i de tilfeller der skogeierenskal få tilbakemeldingom oppfølgendeskogkulturtiltak. Sist oppdatert: 5. mars Side 7 av 7

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B)

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) TIDSPUNKT FOR KONTROLL Skogeierne bør få rimelig tid til å utføre foryngelsen av hogstfeltene. Derfor gjennomføres resultatkontrollene

Detaljer

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B)

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) WorwegianAgriculturat Ahortj INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) TIDSPUNKT FOR KONTROLL Skogeierne bør ra rimelig tid til å utføre foryngelsen av hogstfeltene. Derfor gjennomføres

Detaljer

Resultatkontroll foryngelsesfelt

Resultatkontroll foryngelsesfelt Resultatkontroll foryngelsesfelt 1. Generelle opplysninger om feltet Generelt (Er det et utgått felt skal bare følgende skjemaposter fylles ut: 1-9, 12, 14 og 33 - se veiledning) Utgått felt 1 Kommunenr.

Detaljer

1 Kommunenr. (4 alike) 2 Skogfondskonlonr. 3 Kommune 4 Kontrollàr. 5 Kartreferanse 6 Feltrir. 7 Fellstørrelse (me) 6 Avvirkning pr.

1 Kommunenr. (4 alike) 2 Skogfondskonlonr. 3 Kommune 4 Kontrollàr. 5 Kartreferanse 6 Feltrir. 7 Fellstørrelse (me) 6 Avvirkning pr. versjon 2.0-13.02.2015 Resultatkontroll foryngelsesfelt Tøm skjema 1. Generelle opplysninger om feltet Generelt (Er det er urgån leir skal bare følgende slqemapasnsr Mica ut: 1-9, 12 14 og 33- ee veiledning)

Detaljer

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Forsidefoto: Lisa Näsholm 2 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Rapport: En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Seksjon:

Detaljer

10 Høyde over havet (meter) mfl150249m m fl m m fl550649m fl650749m m flover85om

10 Høyde over havet (meter) mfl150249m m fl m m fl550649m fl650749m m flover85om Statens landbruksforvaltning ResuItatkontroll foryngelsesfelt Norwegtan Agricuttural Authority Generelt (Er det et utgått felt skal bem folgande skemaposter fyiles ut 1-9, 12, 14 og 33- se veitedning)

Detaljer

Miljøhensyn ved hogst og skogkultur

Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Miljø og biologisk mangfold Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Etter hogst skal det settes igjen minst fem stormsterke livsløpstrær per hektar. Ringerike, Buskerud.

Detaljer

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ Oppdragsrapport fra Skog og landskap 08/2014 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ Rapport 2013

Detaljer

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK / MILJØ

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK / MILJØ Oppdragsrapport fra Skog og landskap 08/2012 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- RESULTATKONTROLL SKOGBRUK / MILJØ Rapport

Detaljer

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ Oppdragsrapport fra Skog og landskap 05/2013 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ Rapport 2012

Detaljer

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/ MILJØ

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/ MILJØ Oppdragsrapport 23/21 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/ MILJØ Rapport 29

Detaljer

,.. vi l.-.' & Z", ( ri Zm' L :_- J.,-,, ' Zvi? inni.. l. P1c - '\;/, ~:-;.,:._; "! LJ" {j/jh

,.. vi l.-.' & Z, ( ri Zm' L :_- J.,-,, ' Zvi? inni.. l. P1c - '\;/, ~:-;.,:._; ! LJ {j/jh ( Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes

Detaljer

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/ MILJØ

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/ MILJØ Oppdragsrapport 16/2011 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/ MILJØ Rapport 2010

Detaljer

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK / MILJØ

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK / MILJØ Oppdragsrapport fra Skog og landskap 10/2012 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- RESULTATKONTROLL SKOGBRUK / MILJØ Foryngelse

Detaljer

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ Rapport 2015 NIBIO RAPPORT VOL. 2 NR. 142 2016 Aksel Granhus 1, Rune Eriksen 1 og Jan-Erik Ørnelund Nilsen 2 1 NIBIO, 2 Landbruksdirektoratet TITTEL/TITLE Resultatkontroll

Detaljer

Resultatkontroll skogbruk/miljø

Resultatkontroll skogbruk/miljø Resultatkontroll skogbruk/miljø Rapport 2016 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 159 2017 Aksel Granhus og Rune Eriksen Divisjon for skog og utmark/landsskogtakseringen TITTEL/TITLE Resultatkontroll skogbruk/miljø

Detaljer

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ RAPPORT 2014

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ RAPPORT 2014 NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 1, NR.: 32, 2015 RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ RAPPORT 2014 AKSEL GRANHUS 1, RUNE ERIKSEN 1, SVEIN OLA MOUM 2 Norsk Institutt for Bioøkonomi 1 og Landbruksdirektoratet

Detaljer

Miljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN

Miljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN Miljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN ØKENDE MILJØKRAV FORHOLDET MELLOM SERTIFISERING OG LOVVERK Eksempel Vannbeskyttelse Kantsone mot vassdrag YTRE BESTEMMELSER Bransje standarder Internasjonale

Detaljer

Veiledningen er videre oppdatert for punktene 20,22,33,39,44 og 45.

Veiledningen er videre oppdatert for punktene 20,22,33,39,44 og 45. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besoksadresse: E. C. Dahls g. 10 C(183 Saksbehandler Innvalgstelefon Gaute Arnekleiv 73 19 92 85 Landbruk og

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård, NY Norsk PEFC Skogstandard Viktigste endringene Trygve Øvergård, 10.06.2016. Arbeidskraft og sikkerhet Skogeier er ansvarlig for at de som utfører hogst og skogbrukstiltak har tilstrekkelig kompetanse.

Detaljer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 033/05 Plan- og næringsutvalg

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 033/05 Plan- og næringsutvalg Hurdal kommune Arkiv: V70 Saksmappe: 05/00885-2 Saksbehandler: Eivind Engh Dato: 05.09.2005 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 033/05 Plan- og næringsutvalg 13.09.05 HØRING - Forskrift om berekraftig skogbruk

Detaljer

Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn

Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE Hanstad skole 9. trinn Del I. Hogstflatens økologi I dag skal du undersøke to områder en hogstflate og et i skogkanten. Forskningsspørsmål

Detaljer

FAGSAMLING I SKOGBRUK 14. JUNI 2017 VEGÅRSHEI. Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet

FAGSAMLING I SKOGBRUK 14. JUNI 2017 VEGÅRSHEI. Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet FAGSAMLING I SKOGBRUK 14. JUNI 2017 VEGÅRSHEI Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet 20150319 HVORFOR PLANTE TETT? Fordeler og ulemper på kort og lang sikt Denne delen av

Detaljer

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017 Ny PEFC Skogstandard Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017 2 Det norske PEFC-systemet Se standardene på: www.pefcnorge.org PEFC N 01: Overordnet styringsdokument

Detaljer

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD KOLA VIKEN, 11. NOVEMBER 2016 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG OPPDATERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 Overgangsperiode på 1 år Opplæring Implementering

Detaljer

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel Erik Stenhammer Skogbrukssjef i Elverum kommune 1 Skogbruk naturvern konfliktområder? Hogger

Detaljer

Endringer i NORSK PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015

Endringer i NORSK PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015 Endringer i NORSK PEFC Skogstandard Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015 1 PEFC sertifisering i Norge Skogsertifisering bærekraftig skogforvaltning Praktisk talt hele skogbruket

Detaljer

Foryngelse etter hogst hva vet vi om status? Aksel Granhus Avdelingsleder - Landsskogtakseringen Norsk institutt for bioøkonomi

Foryngelse etter hogst hva vet vi om status? Aksel Granhus Avdelingsleder - Landsskogtakseringen Norsk institutt for bioøkonomi Foryngelse etter hogst hva vet vi om status? Aksel Granhus Avdelingsleder - Landsskogtakseringen Norsk institutt for bioøkonomi Innhold Oppdraget Datakildene Hvordan står det til der ute? Er dataene presise

Detaljer

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 STEINKJER Vår dato: 20.02.2017 Vår referanse: 17/19700-1 Deres dato: Deres referanse: Foryngelseskontrollen 2017 Årets foryngelseskontroll skal gjennomføres

Detaljer

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015 Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD SAMLING HEDMARK, 26. OKTOBER 2017 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG REVIDERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 (Revideres hvert 5. år) Hvilke erfaringer har

Detaljer

PEFC N 05 Ordliste og definisjoner

PEFC N 05 Ordliste og definisjoner PEFC N 05 Ordliste og definisjoner Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge PEFC N 06 Prosedyrer for utvikling og revisjon av Norsk PEFC sertifisingssystem Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem

Detaljer

Klage på hogst ved Grågåstjern i Halden kommune

Klage på hogst ved Grågåstjern i Halden kommune Halden kommune v/leder Miljø og landbruk Harald Nøding Østvik Klage på hogst ved Grågåstjern i Halden kommune Naturvernforbundet i Østfold har på oppfordring av lokale hytteeiere befart et hogstfelt vest

Detaljer

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i behandlingsforslag. Side 1 av 5

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i behandlingsforslag. Side 1 av 5 OID HOVEDNUMMER ENAVN FNAVN TEIGNR BESTANDSNR DELBESTANDSNR BONTRESLAG MARKSLAG HOGSTKLASSE ALDER BERMIDDIM 119613 5,28E+15 KORSVOLD GEIR 1 16 0 1 14 2A 25 0 120899 5,28E+15 KORSVOLD GEIR 2 15 0 1 14 2A

Detaljer

Sammendrag: Landbruks- og matdepartementet har sendt på høring forslag til ny forskrift om skogsdrift i Marka. Høringsfristen er 7. oktober 2017.

Sammendrag: Landbruks- og matdepartementet har sendt på høring forslag til ny forskrift om skogsdrift i Marka. Høringsfristen er 7. oktober 2017. Klassering: Arkivsak: Saksbehandler: FA - V70 17/3839/2 Kari Westgaard Berg Strategi og samfunn Utvalg Saksnummer Møtedato Klima-, økologi- og samferdselsutvalget 076/17 20.09.2017 Formannskapets behandling

Detaljer

Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk

Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk NS SG TON Forord I den store miljøsammenhengen bør produkter som kommer fra den fornybare skogressursen ha det beste utgangspunkt, sammenliknet med konkurrerende

Detaljer

HOGST OG FORYNGELSE AV GRANSKOG:

HOGST OG FORYNGELSE AV GRANSKOG: Rapport 04/2015 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- HOGST OG FORYNGELSE AV GRANSKOG: Tilstandsbeskrivelse

Detaljer

Forskrift om berekraftig skogbruk. Avd.dir Ivar Ekanger, LMD KOLA-Viken, Mastemyr 20.okt 2011

Forskrift om berekraftig skogbruk. Avd.dir Ivar Ekanger, LMD KOLA-Viken, Mastemyr 20.okt 2011 Forskrift om berekraftig skogbruk Avd.dir Ivar Ekanger, LMD KOLA-Viken, Mastemyr 20.okt 2011 Forskrift om berekraftig skogbruk 1 Fastsett av LMD 7.6 2006 Kapittel 1. Innleiande føresegner 1 Formål 2 Virkeområde

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 05/03240-003 Arknr.: V70 &00 Saksbehandler: Richard Malinowski BEHANDLING: SAKNR. DATO Landbruksnemnd 0001/05 09.11.2005 UTTALELSE TIL FORSLAG OM "FORSKRIFT OM BEREKRAFTIG

Detaljer

RAPPORT NR. 18 / Statusrapport for foryngelseskontroll 2014

RAPPORT NR. 18 / Statusrapport for foryngelseskontroll 2014 RAPPORT NR. 18 / 2015 04.03.2015 Statusrapport for foryngelseskontroll 2014 Rapport: Statusrapport for foryngelseskontroll 2014 Avdeling: Avdeling ressurs og areal / Skog og kulturlandskap (SSK) Dato:

Detaljer

Norsk PEFC Skogstandard

Norsk PEFC Skogstandard Norsk PEFC Skogstandard Ny standard fra 1.februar 2016 Thomas Husum 17. februar 2016 PEFC Norge 1 Dokumentstruktur PEFC Norge 2 PEFC N 01 (overordnet styringsdok) De mest aktuelle kapitlene: 12. Behandling

Detaljer

11 Driftsveilengde m rn m rn m mover 1500 m

11 Driftsveilengde m rn m rn m mover 1500 m Statens landbruksforvaltning Resultatkontroll foryngelsesfelt NorwegianAgricuiturat Authority o p xex!k.oe b Generelt (Erdetet uigåttfeltskalbarefølgendeskjerraposterfyllesut 1-9, 1Z 14og33 - se vel(edning)

Detaljer

Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER

Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1 Bakgrunn og formål...2 2 Oversikt over regelverk...3 2.1 Omdisponering av skogareal

Detaljer

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Hogstplan for Strøm og Moe skog Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Registrert 2001 Planperiode: 2002-2007 Utarbeidet av Avd.

Detaljer

GJØDSLING. Foto: Mjøsen Skog. Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta

GJØDSLING. Foto: Mjøsen Skog. Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta GJØDSLING Foto: Mjøsen Skog 1 STATUS OG ERFARINGER GJØDSLING Gjødsling endte på litt over 80.000 dekar i 2016. 40% tilskudd Rett under 11 mill i tilskudd er utbetalt Kontroll er utfordrende Kartfesting

Detaljer

Kravpunkter. Skogeiers ansvar gjelder uavhengig av egen kompetanse. Har ikke skogeier tilstrekkelig kompetanse, må slik kompetanse skaffes til veie.

Kravpunkter. Skogeiers ansvar gjelder uavhengig av egen kompetanse. Har ikke skogeier tilstrekkelig kompetanse, må slik kompetanse skaffes til veie. Kravpunkter 1. Arbeidskraft og kompetanse Kravpunktet skal sikre at den som gjennomfører skogbrukstiltak har tilstrekkelig kunnskap til å gjennomføre arbeidet på en tilfredsstillende måte i samsvar med

Detaljer

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge Revidert Norsk PEFC Skogstandard Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Revisjon av skogstandarden Ø Norsk PEFC Skogstandard revideres hvert femte år og ble nylig revidert for tredje gang.

Detaljer

file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-% %20Berekraftig%20skogbruk/Nannestad%20komm.txt

file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-% %20Berekraftig%20skogbruk/Nannestad%20komm.txt file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-%20200501215%20Berekraftig%20skogbruk/Nannestad%20komm.txt Fra: Eivind Engh [Eivind.Engh@nannestad.kommune.no] Sendt: 30. september 2005 10:03

Detaljer

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Sporbarhet og Logobruk PEFC ST 2002:2013 Chain

Detaljer

Standard for Markberedning. Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård

Standard for Markberedning. Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård Standard for Markberedning Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård Disse står bak Mjøsen Skog SA Glommen Skog SA Viken Skog SA SB Skog AS Norskog Statskog SF FMLA Oppland FMLA Hedmark

Detaljer

Klage fra Naturvernforbundet på skogsdrift på Statskogs eiendom ved Dalen i Sarpsborg - kommunens vurdering av klagen.

Klage fra Naturvernforbundet på skogsdrift på Statskogs eiendom ved Dalen i Sarpsborg - kommunens vurdering av klagen. Sarpsborg kommune Statskog SF, Postboks 174, 2402 Etverum SB-Skog, Postboks 11, 2401 Elverum Deres ref.: Vår ref.: 13/06941-3 Dato: 25.10.2013 Klage fra Naturvernforbundet på skogsdrift på Statskogs eiendom

Detaljer

FORYNGELSESPLIKT OG OMDISPONERING AV SKOGSAREAL TIL BEITE

FORYNGELSESPLIKT OG OMDISPONERING AV SKOGSAREAL TIL BEITE FORYNGELSESPLIKT OG OMDISPONERING AV SKOGSAREAL TIL BEITE 17.02.2017 INNHOLD Regelverk Foryngelsesplikten Reelt beite Indikatorer Kommunens vurdering Eksempel Oppsummering 2 RETTSKILDER Skogbruksloven

Detaljer

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping En informasjonsbrosjyre om skogplanting fra Skogplanter Midt-Norge AS, Megarden og Alstahaug Planteskole og ALLSKOG SA PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping HVORFOR PLANTE SKOG? Den raskeste

Detaljer

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS 21. MARS 2017 KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS PLANTING NYE AREALER TETTERE PLANTING 20170321 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern

Detaljer

Forynging av skog etter hogst

Forynging av skog etter hogst Forynging av skog etter hogst Kva betyr dette i praksis? Ved Christian Rekkedal 1 Gjeldande regelverk finst her: Skogbrukslova 6 om forynging og stell av skog, jamfør også Ot.prop 28 (2004-2005) Forskrift

Detaljer

ERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK

ERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK ERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK Hva skjer med ordningen i 2017? Vårsamling Honne, 04.04.2017 Per Olav Rustad Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektortatet 20150319 TILSKUDD TIL

Detaljer

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale

Detaljer

Rapport-nr.: 17/ Statusrapport for foryngelseskontroll 2013

Rapport-nr.: 17/ Statusrapport for foryngelseskontroll 2013 Rapport-nr.: 17/2014 13.06.2014 Statusrapport for foryngelseskontroll 2013 Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 11 Rapport: Statusrapport for foryngelseskontroll 2013 Avdeling: Seksjon: Ressurs og

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Nettverkssamling i Lensa 9.12.2010. Naturlig foryngelse utfordringer og anbefalte forslag v/ Trygve Øvergård, SKI - trysling - skogbruker - lektor - naturguide Foryngelse i vinden

Detaljer

_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt:

_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt: Balsfjord kommune Rådhusveien 11 9050 Storsteinnes 1"'g Dato: 08.01.2016 Dok.navn: 19330003400050000_Balsfjord Kommune Saksbehandler: ton _ e 3., Registrering av miljøverdier i skog (MIS) ble iverksatt

Detaljer

Landbruksdirektoratet ber Fylkesmannen tydeliggjøre kommunens lovpålagte kontrollansvar knyttet til forvaltning skogbruksloven.

Landbruksdirektoratet ber Fylkesmannen tydeliggjøre kommunens lovpålagte kontrollansvar knyttet til forvaltning skogbruksloven. Sys_flett_sdm_kopimottaker Vår dato: 08.02.2016 Vår referanse: 16/4633-1 Deres dato: Deres referanse: Foryngelseskontrollen 2016 Opplegget for årets foryngelseskontroll skal gjennomføres etter samme mal

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERS Landbruksavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERS Landbruksavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERS Landbruksavdelingen Landbruks- og Matdepartementet Pb. 8007 dep 0030 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: 2005/16325-2 FM-L Elin Willassen Saksnr.: n d ls

Detaljer

Markberedning -hjelper de unge plantene

Markberedning -hjelper de unge plantene Markberedning -hjelper de unge plantene Markberedning er i de fleste tilfeller avgjørende for en vellykket foryngelse, uansett om man planter eller satser på naturlig foryngelse. Markberedning i skogen

Detaljer

Kommunen som skogbruksmyndighet. Kommunesamling Tromsø 25. oktober 2018

Kommunen som skogbruksmyndighet. Kommunesamling Tromsø 25. oktober 2018 Kommunen som skogbruksmyndighet Kommunesamling Tromsø 25. oktober 2018 Lov om skogbruk 1 Formålet med lova Lova har til formål å fremme ei berekraftig forvaltning av skogressursane i landet med sikte på

Detaljer

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer. Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat

Detaljer

SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold.

SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold. SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold. Oppgåve 1 a. Gje ein kort definisjon på skjermstillingshogst. Solbraa s. 55: Skjermstillingshogst skiller seg fra bledningshogst

Detaljer

1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1.

1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING 1204 SAKSBEHANDLER HANS FREDRIK HOEN DIREKTE TLF 64965018 E-POST hans.hoen@umb.no BESØKSADRESSE HØGSKOLEVEIEN 12 - SØRHELLINGA WWF-Norway

Detaljer

Retningslinjer for Nærings og miljøtiltak. Lyngen, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa

Retningslinjer for Nærings og miljøtiltak. Lyngen, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa Retningslinjer for Nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Lyngen, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa 2017-2019 Forvaltes etter forskrift om tilskudd til Nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Fastsatt av

Detaljer

Vestskog SA sitt miljøstyringss ystem 24/5/17

Vestskog SA sitt miljøstyringss ystem 24/5/17 Vestskog SA sitt miljøstyringss ystem 24/5/17 Vestskog SA sitt miljøstyringssystem ISO 14001 Lovbestemte krav Norsk PEFC Skogstandard Miljøstyringsutval på 3 personar Årleg ressursbruk på 500.000 kroner

Detaljer

Standard for et bærekraftig norsk skogbruk

Standard for et bærekraftig norsk skogbruk Standard for et bærekraftig norsk skogbruk Innhold 4 Levende Skog Kravpunkter: 9 1. Arbeidskraft og kompetanse 10 2. Avfallshåndtering 11 3. Bekyttelse av skogarealet 11 4. Biologisk viktige områder 18

Detaljer

"\"3`\`i ~\'? 7468TRONDHEIM

\3`\`i ~\'? 7468TRONDHEIM i \\le.::}. 3ol:5: ue :. 3j::sfl IiT(t mannen i Sør-Trøndelag \\\.ä Postboks 4710, Sluppen "\"3`\`i ~\'? 7468TRONDHEIM Vår dato: 20.02.2017 Vårreferanse: 17/ 19700-1 Deres dato: Deres referanse: Foryngelseskontrollen

Detaljer

1 Plantekontroll. 1.1 Beskrivelse av arbeidsprosessen. 1.2 Identifisere eiendommer som skal kontrolleres Risikobasert kontroll

1 Plantekontroll. 1.1 Beskrivelse av arbeidsprosessen. 1.2 Identifisere eiendommer som skal kontrolleres Risikobasert kontroll .. 1 Plantekontroll Med bakgrunn i tall fra skogfondssystemet om avvirkning og planting, ble det i 2010 stilt spørsmålstegn ved om foryngelse etter hogst ble gjennomført i henhold til Skogbruksloven og

Detaljer

Strategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus

Strategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus Strategiplan for skogbruket i Oslo og Akershus KO RT V E R S J O N 2 0 0 0 I N N L E D N I N G Bakgrunn og formål Fylkesmannen og de regionale landbruksmyndigheters oppgave er bl.a. å bidra til å gjennomføre

Detaljer

Det skal gjennomføres stikkprøvekontroller av svar f.eks. der feltet er omdisponert, tatt i bruk til innmarksbeite, naturlig forynget.

Det skal gjennomføres stikkprøvekontroller av svar f.eks. der feltet er omdisponert, tatt i bruk til innmarksbeite, naturlig forynget. I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar)

Detaljer

Areal høgd og ikkje planta (raudt)

Areal høgd og ikkje planta (raudt) Areal høgd 2008 2016 og ikkje planta (raudt) Areal høgd 2008 2016 og ikkje planta (raudt) Hovedmålene i skogpolitikken er økt verdiskaping, Skogpolitikken bærekraftig bygger på skogbruk et bredt og sett

Detaljer

Tilstand i foryngelsesfelt

Tilstand i foryngelsesfelt Tilstand i foryngelsesfelt Analyse basert på data fra Resultatkartleggingen, Landsskogtakseringen og Økonomisystem for skogordningene (ØKS) NIBIO RAPPORT VOL. 4 NR. 159 2018 Aksel Granhus1, Johannes Breidenbach1,

Detaljer

Norsk PEFC - Skogstandard -

Norsk PEFC - Skogstandard - Norsk PEFC - Skogstandard - 1 SKOGSTANDARDEN 27 KRAVPUNKT Forvalteransvar og planlegging 1.Forvalteransvar og skogsertifiseringsavtale 2.Arbeidskraft og sikkerhet 3.Planlegging i skogbruket 4.Skogsveier

Detaljer

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Miljøregistrering i skog Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Bakgrunn og målsetting Landbruksdepartementet innledet i 1996 MiS som et prosjekt med hovedmål å utvikle et vitenskapelig opplegg

Detaljer

file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-% %20Berekraftig%20skogbruk/ txt

file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-% %20Berekraftig%20skogbruk/ txt file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-%20200501215%20Berekraftig%20skogbruk/580418058-18-200501215-108.txt Høring - bærekraftig skogbrukfra: Gevingås, Trine [Trine.Gevingas@fmst.no]

Detaljer

Anmeldelse for brudd på skogloven

Anmeldelse for brudd på skogloven Drammen, 18.4.2018 Martin Lindal Bråtan 11, 3022 Drammen E-post: martinlindal@hotmail.com Flå lensmannskontor Postboks 23, 3539 Fl å post.sor-ost@politiet.no Anmeldelse for brudd på skogloven Naturvernforbundet

Detaljer

Resultatkontroll Skogbruk/Miljø

Resultatkontroll Skogbruk/Miljø Resultatkontroll Skogbruk/Miljø Rapport 2003-2004 Spesialtema: Skogbalanse for 2. halvdel av 1990-tallet NIJOS rapport 4/05 Resultatkontroll Skogbruk/Miljø Rapport 2003-2004 Spesialtema: Skogbalanse for

Detaljer

Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring

Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring Foto: Viken Skog Skogeierorganisasjonenes råd om skogbehandling 1 Foto: Inger Sundheim Fløistad Skogeierorganisasjonenes råd om skogbehandling Skogbehandlingen

Detaljer

file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-% %20Berekraftig%20skogbruk/trysil.txt

file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-% %20Berekraftig%20skogbruk/trysil.txt Brevmal standardfra: Olav Kornstad [olav.kornstad@trysil.kommune.no] Sendt: 30. september 2005 10:11 Til: Postmottaket Emne: Høringsuttalelse fra Trysil kommune - Forskrift om berekraftig skogbruk. Trysil

Detaljer

ENGERDAL KOMMUNE. Møteprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtested: Enger Dato: Tidspunkt: 15:30 -

ENGERDAL KOMMUNE. Møteprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtested: Enger Dato: Tidspunkt: 15:30 - ENGERDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Enger Dato: 08.12.2015 Tidspunkt: 15:30 - Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara for Lars Erik Hyllvang Leder S Tor Erik Skramstad

Detaljer

Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen. Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen

Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen. Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Bakgrunn > Færre utsatte planter per dekar enn tidligere gir

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund

Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen 2015 Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund 1 Interessemotsetning For grunneier er eiendommen: En økonomisk ressurs inntektskilde Ofte en arbeidsplass Et bosted For

Detaljer

Ressursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka

Ressursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka Ressursoversikt Miljøsertifisering Bindal Brønnøy Sømna Leka Kartlegging av skog i Brønnøy, Bindal, Sømna og Leka Relativt mange skogeiere (ca 750) Små/ middels store eiendommer Ca 325.000 daa prod skog

Detaljer

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper KOLA Viken Kantsoner i skogbruket Åsmund Asper Pkt 12 i Norsk PEFC Skogstandard «Kantsoner» Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet

Detaljer

Ailin Wigelius Innherred samkommune

Ailin Wigelius Innherred samkommune 2016 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Innherred samkommune Av forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak

Detaljer

FAKTA. Mest positivt å gå på en enkel skogsti

FAKTA. Mest positivt å gå på en enkel skogsti FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR MILJØTILTAK I LANDBRUKET

STRATEGIPLAN FOR MILJØTILTAK I LANDBRUKET Dato: 19.11.2012 Doknr: 12/2384 STRATEGIPLAN FOR MILJØTILTAK I LANDBRUKET HVALER KOMMUNE 2013 2016 Innledning I 2004 fikk kommunene delegert vedtaksmyndighet etter følgende forskrifter: - Forskrift om

Detaljer

Krav om godkjenning av framande treslag i skogbruket og landskapsplanlegging

Krav om godkjenning av framande treslag i skogbruket og landskapsplanlegging Krav om godkjenning av framande treslag i skogbruket og landskapsplanlegging Utstein Kloster Hotell 17. Juni 2011 Lars Slåttå Mitt utgangspunkt: Politiske signal omkring desse tema sprikjer Eg brukar LMD

Detaljer

_RISSAKOMMUNE e i Sør-Trøndelag

_RISSAKOMMUNE e i Sør-Trøndelag Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar)

Detaljer

NORSK PEFC SKOGSTANDARD

NORSK PEFC SKOGSTANDARD NORSK PEFC SKOGSTANDARD Glommen Skog, Region Havass - Fusjon - Organisering - Mål - Konsekvenser? Miljø - Endringer i skogstandarden TORGRIM FJELLSTAD HAVASS + GLOMMEN = SANT Øke markedsandelene Tilby

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 10.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

PEFC Standard. Kunnskap om skogstandarden er lønnsom ALLSKOG

PEFC Standard. Kunnskap om skogstandarden er lønnsom ALLSKOG PEFC Standard Nr. 1-27 Kunnskap om skogstandarden er lønnsom Skogeiere som ønsker å selge tømmer til industrien, må i sin skogforvaltning ta hensyn til økonomi, miljø og andre brukere av norsk natur. Tømmer

Detaljer

FOR 2006-06-07 nr 593: Forskrift om berekraftig skogbruk.

FOR 2006-06-07 nr 593: Forskrift om berekraftig skogbruk. Page 1 of 6 FOR 2006-06-07 nr 593: Forskrift om berekraftig skogbruk. DATO: FOR-2006-06-07-593 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for skog- og ressurspolitikk PUBLISERT: I

Detaljer