Sammendrag: Landbruks- og matdepartementet har sendt på høring forslag til ny forskrift om skogsdrift i Marka. Høringsfristen er 7. oktober 2017.

Transkript

1 Klassering: Arkivsak: Saksbehandler: FA - V70 17/3839/2 Kari Westgaard Berg Strategi og samfunn Utvalg Saksnummer Møtedato Klima-, økologi- og samferdselsutvalget 076/ Formannskapets behandling av kommunestyresaker 114/ Kommunestyret 114/ Forslag til ny forskrift om skogsdrift i Marka - høringsuttalelse Vedlegg: Høringsbrev - Forslag til ny forskrift om skogbehandling og skogsdrift i Oslo og nærliggende kommuner og endring i forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier Høringsnotat Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Tidligere behandlinger Ingen Sammendrag: Landbruks- og matdepartementet har sendt på høring forslag til ny forskrift om skogsdrift i Marka. Høringsfristen er 7. oktober Formålet med forskriften er «å sikre eit berekraftig skogbruk som bidrar til å bevare og utvikle kvalitetar i området knytte til friluftsliv, naturmiljø, landskap og kulturminne.» Det nye forslaget legger vekt på forenklinger i forhold til den gamle, bl.a. ved å frita flater på under 10 daa for meldeplikten de har i dag. Den nye forskriften vil forenkle arbeidet for skognæringen. Arbeidet kommunen har med saksbehandling vil antakelig være uforandret, men dette er fortsatt noe uklart. Kommunen vil miste muligheten til å vurdere hogster under 10 daa, før de er utført. Saksopplysninger: Bakgrunn Landbruks- og matdepartementet har sendt på høring forslag til ny forskrift om skogsdrift i Marka, ofte omtalt som markaforskriften. Den gamle forskriften er fra 1993, og er hjemlet i lov om skogbruk og skogvern fra 1956, som ble videreført i dagens skogbrukslov fra I forbindelse med arbeidet med markaloven (2009), ble det lagt til grunn at Landbruks- og matdepartementet skulle gjennomgå markaforskriften etter den nye skogbruksloven. Formålet med forskriften er «å sikre eit berekraftig skogbruk som bidrar til å bevare og utvikle kvalitetar i området knytte til friluftsliv, naturmiljø, landskap og kulturminne.» 1

2 Vesentlige endringer fra tidligere forskrift 1. Markagrensen etter forskriften blir lik markagrensen etter markaloven. Tidligere har det vært noen forskjeller i hvor disse to grensene går, som har gitt administrative utfordringer. 2. Alle hogster under 10 daa (mål) er i den nye forskriften fritatt fra meldeplikten. Hittil har foryngelseshogster i alle størrelser vært meldepliktige. Med foryngelseshogster menes hogster i eldre skog, der unge trær etableres enten ved planting eller ved spiring fra frø. 3. En del krav i den gamle forskriften om hensyn til friluftsliv og miljøverdier, er fjernet fra den nye forskriften, fordi de allerede er godt dekket av skogbruksloven, forskrift om bærekraftig skogsdrift og Norsk PEFC skogstandard, og derfor gjelder generelt over hele landet. PEFC står for Programme for the Endorsement of Forest Certification schemes. Eksempler på hensyn som er dekket i annet regelverk er at stier, bekker, myrer og vann skal ryddes for hogstavfall etter hogst. Kjøreskader skal utbedres snarest mulig etter avsluttet drift, så det ikke oppstår erosjon, eller unødig hindring av ferdsel. Det skal tas hensyn til kulturminner, det skal spares «livsløpstrær» som har til hensikt å fullføre en syklus med forråtnelse i skogen, for å sikre biologisk mangfold. Kantsoner til myrer, vann og vassdrag skal sikres, både av hensyn til vilt, men også av hensyn til potensiell avrenning. Alt dette er nå krav som stilles til skogsdrift i hele landet, og ikke lenger spesielt i Marka. Vurdering: Rådmannen mener det er viktig at forvaltningen av Marka setter hensynet til friluftsliv, naturopplevelse og biologisk mangfold i sentrum. Dette er også i samsvar med forskriftens formål. Forvaltningen av Marka må baseres på medvirkning fra brukerne inkludert naturog friluftslivsorganisasjonene, slik miljøinformasjonsloven forutsetter. Forutsetningen for reell medvirkning er full tilgang til miljøinformasjon og andre relevante data, og involvering i planer og søknader på et tidspunkt som gir faktisk mulighet til påvirkning. Målet med den nye forskriften er ifølge høringsbrevet å lage et enkelt regelverk, og legge til rette for utøvelse av skogbruk i Marka og ivareta de særlige miljøverdiene i marka, herunder friluftsliv, naturmiljø, landskap og kulturminner. Det nye forslaget legger vekt på forenklinger, og fritaket for meldeplikt for hogster under 10 daa gir en betydelig forenkling for skognæringen. Fordi det er lav lønnsomhet i å kun hogge små flater, er det sannsynlig at næringen vil fortsette å hogge flater på over 10 daa, i tillegg til å ha fleksibiliteten til å legge til mindre flater også underveis i arbeidet. En normal drift inneholder også i dag både store og små flater. For å sikre en god behandling av de innmeldte hogstene, vil saksbehandlingen for kommunen være tilnærmet uforandret, selv om det kun er de største flatene i hogsten som vurderes. Det vil ikke være behov for å skrive et vedtaksbrev, men for intern arkivering vil det fortsatt være behov for et notat om hvilke vurderinger som er gjort, på bakgrunn av befaring som tidligere. Slik det er i dag, blir tilnærmet alle hogster befart av kommunen i forkant av arbeidet. På den måten kan kommunen vurdere om det må tas spesielle hensyn til friluftsliv, naturmiljø, landskap og kulturminner, også der det ikke finnes dokumenterte registreringer. For ikke meldepliktige hogster under 10 daa, vil ikke kommunen lenger ha anledning til å vurdere tiltaket i forkant. Hvis ansvaret kun hviler på annet regelverk som skogbruksloven, bærekraftforskriften, kulturminneloven og Norsk PEFC skogstandard, er det viktig at den tilgjengelige informasjonen (f.eks. artsdatabanken) er best mulig, slik at det er lett for skogeier å ta avgjørelser på riktig grunnlag. Alternativet er at kulturminner, naturtyper og rødlistearter tilfeldigvis dukker opp underveis i arbeidet, og arbeidet må stanses på skogeiers regning. 2

3 Videre har rådmann følgende merknader til bestemmelsene i forskriften, jf. vedlagt høringsnotat hvor forslag til forskrift står bakerst: Innspill til 3. Hogst og flatestorleik 1. For å unngå ustabile og smale trerekker mellom hogstflater (hogd areal lavere enn to meter), bør det ved begrensning av flatestørrelsen, også presiseres minste avstand mellom flater. Denne avstanden bør være ca. 30 meter, eller to trelengder, for å sikre en funksjonell kant også ved evt. vindfellinger inne i kanten. Dette er spesielt viktig for ikke meldepliktige flater. Innspill til 5. Plantevernmiddel 2. 5 gir kommunen mulighet for etter søknad å gi løyve til bruk av plantevernmiddel på «sterkt grasbunde mark og urterik mark». Bruk av plantevernmidler for bekjempelse av svartelistede arter bør også inkluderes. 3. Det er i 5 ikke beskrevet metode for spredning av plantevernmidler, det blir dermed åpnet for både sprøyting fra helikopter og traktor, i tillegg til ryggsprøyte. For å begrense plantevernmidler på avveie, bør det ikke kunne gis tillatelse til sprøyting fra helikopter. Innspill til 7. Melding om hogst 4. Bledningshogst bør være uavhengig av arealbegrensning. En slik hogst kjennetegnes ved at både før og etter inngrep er det trær i alle livsfaser i bestandet. Foryngelsen skjer kontinuerlig. Bledningshogster gir et åpent og variert skogbilde for brukere av marka. Metoden fremmer også biologisk mangfold, og motvirker tap av klimagasser fra humuslaget. Lønnsomheten senkes ved å begrense maksimumsarealet til hhv 30 og 50 daa, slik at flatehogst blir det eneste reelle alternativet. 5. Alle foryngelseshogster over 2 daa bør være meldepliktige. Med foryngelseshogst menes der hogsten markerer et generasjonsskifte i skogen. Eldre trær tas ut i en eller to omganger, og unge trær kommer inn, enten ved planting eller spiring fra frø (flatehogst, frøtrestillingshogst og skjermstillingshogst). Små flater på 2 daa vil kunne gi et variert skogbilde, også når de ligger forholdsvis tett (30 meter). Slik småflatehogst gir et sjiktet, variert skogbilde over tid. Innspill til digital løsning 7 6. Det må kreves av den digitale løsningen at meldingene som blir registrert ikke er mangelfulle. For å kunne vurdere meldingen må det benyttes gode kart, med inntegnet kjøretrasé og velteplass (mellomlagringsplass for tømmer) i tillegg til informasjonen fra det eksisterende skjemaet. 7. Det er positivt med en elektronisk løsning, der meldingen om hogst automatisk publiseres i innsynsløsningen, samtidig som den sendes kommunens postmottak via Svar Ut. Det er derimot ikke nevnt hvordan den digitale løsningen vil være. Andre tilsvarende løsninger i landbruket krever innlogging i Altinn. Dette skaper problemer for brukere uten tilgang til Altinn, som for eksempel for gårder drevet av Oslo kommune. I Oslomarka vil dette blant annet også gjelde de store skogeierne som Løvenskiold, Losby og Fearnley. I tillegg blir resterende skogsdrifter normalt administrert av tømmeroppkjøpere som Viken Skog, Nortømmer o.l. Disse vil heller ikke ha tilgang til Altinn, slik at innmelding av hogster fra mindre skogeiere vil bli vanskeliggjort. Den digitale løsningen bør derfor ha egen innlogging, uten tilknytning til Altinn. 3

4 Innspill til 11. Straff og tvangsmulkt 8. For at tvangsmulkt skal være et reelt alternativ ved overtredelse, vil det være behov for eksempler på aktuelle overtredelser med beløpsstørrelse. Rådmannens forslag til innstilling: Lørenskog kommune avgir høringssvar i samsvar med rådmannens saksframlegg Klima-, økologi- og samferdselsutvalget Ingen. Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. KØS-076/17 Vedtak: Lørenskog kommune avgir høringssvar i samsvar med rådmannens saksframlegg Formannskapets behandling av kommunestyresaker Martin Bjerke (SV) fremmet følgende endringsforslag: "(Rådmannens forslag) med følgende endring av innspill til 7 (melding om hogst): - Hogst kan ikke setts iverk før svar på hogstmeldingen foreligger." Rådmannens forslag til innstilling med endringsforslag fremmet av Martin Bjerke ble vedtatt med 10 mot 3 stemmer. Rådmannens forslag til innstilling ble forkastet med 10 mot 3 stemmer. FSBKS-114/17 Vedtak: Lørenskog kommune avgir høringssvar i samsvar med rådmannens saksframlegg med følgende endring av innspill til 7 (melding om hogst): - Hogst kan ikke setts iverk før svar på hogstmeldingen foreligger. 4

5 Kommunestyret Anne Berger Sørli (H) fremmet følgende forslag: "Lørenskog kommune avgir høringssvar i samsvar med rådmannens saksframlegg." Forslag fremmet av Anne Berger Sørli ble forkastet med 27 mot 20 stemmer (H, Frp, KrF). Formannskapets innstilling ble vedtatt med 27 mot 20 stemmer (H, Frp, KrF). KS-114/17 Vedtak: Lørenskog kommune avgir høringssvar i samsvar med rådmannens saksframlegg med følgende endring av innspill til 7 (melding om hogst): - Hogst kan ikke settes i verk før svar på hogstmeldingen foreligger. Lørenskog, Ragnar Christoffersen rådmann 5