Anmeldelse for brudd på skogloven

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Anmeldelse for brudd på skogloven"

Trine Jacobsen
5 år siden
Visninger:

Drammen, 18.4.2018 Martin Lindal Bråtan 11, 3022 Drammen E-post: martinlindal@hotmail.com Flå lensmannskontor Postboks 23, 3539 Fl å post.sor-ost@politiet.

1 Drammen, Martin Lindal Bråtan 11, 3022 Drammen E-post: Flå lensmannskontor Postboks 23, 3539 Fl å Anmeldelse for brudd på skogloven Naturvernforbundet i Buskerud anmelder med dette eier av skogeiendommen gbnr 18/64 i Flå kommune etter skoglovens 22 for forsettlig eller uaktsomt å ha brutt skoglovens 4 og 8 og 5 i forskrift om bærekraftig skogbruk ved hogst på denne eiendommen i 2015, 2016 og Samme skogeier ble for øvrig i 2014 anmeldt av Naturvernforbundet i Buskerud for hogst i strid med vernebestemmelsene i Indre Vassfaret Landskapsvernområde på eiendommen gbnr 32/1 i Nes kommune. Merknad Et av våre medlemmer anmeldte samme forhold i brev av Tross svært mange henvendelser til så vel Hønefoss politistasjon som til Geir Vidme ved lensmannskontoret i Flå, har det ikke lykkes å bringe klarhet i om anmeldelsen er behandlet eller hvor den befinner seg. Det er ikke mottatt noen tilbakemelding, verken i forbindelse med selve anmeldelsen eller hva som er resultatet. Det foreligger derfor ikke noe straffesaksnummer. Etter vår mening er politiets behandling av anmeldelsen og tidligere anmeldelser av lignende forhold fra Naturvernforbundet sterkt kritikkverdig. Etter avtale med Vidme sendes anmeldelsen på nytt, denne gang fra Naturvernforbundet. Ordlyden og vedleggene er det samme som i opprinnelig anmeldelse. Vi anmoder om å få en bekreftelse på at saken er mottatt og hvilket straffesaksnummer den er tildelt. Bakgrunn På en tur i området i juli 2016 oppdaget et våre medlemmer at det var foretatt en omfattende hogst på denne eiendommen. Etter å ha tatt opp forhold som syntes å være brudd på skogbrukets miljøstandard (Norsk PEFC Skogstandard) med Viken Skog, framkom det at det var skogeier selv som hadde administrert skogsdrifta, mens Viken Skog var tømmerkjøper. Saken ble deretter tatt opp av Naturvernforbundet i Buskerud (NiB) i e-post av til kommunen og Fylkesmannen, hvor følgende forhold ble påpekt:

- Kantsone mot myr er ikke hensyntatt. - Området bærer preg av snauhogst og lite eller ingenting står igjen. - Kjøreskadene er ikke utbedret. - Uforsvarlig å hogge inn til grensa for naturreservatet.

2 - Kantsone mot myr er ikke hensyntatt. - Området bærer preg av snauhogst og lite eller ingenting står igjen. - Kjøreskadene er ikke utbedret. - Uforsvarlig å hogge inn til grensa for naturreservatet. - Mange store, over 200 år gamle furutrær, er hogd på toppen av åsen. - Området har fjellskogpreg selv om det er under vernskogrensa. Med bakgrunn i henvendelsen sendte kommunen v/skogbrukssjef Jon Andreas Ask et brev til skogeier hvor kommunen sa seg enig i at det var manglende kantsone mot myr og at de store gamle furutrærne på den østre høyden burde vært satt igjen. Se vedlegg Stavnsheimsetra01. Det ble kort tid etter avtalt en befaring. Denne ble gjennomført hvor følgende deltok: skogeier, entreprenør Håkon Slåtten, skogbrukssjef Jon Andreas Ask, internrevisor i Viken Skog, Jostein Andersen, Thor Erik Jelstad og leder i NiB Martin Lindal. Andersen ledet befaringen. Andersen var spesielt kritisk til manglende kantsoner mot myr. Dette er brudd på 5 i skoglovens bærekraftforskrift, hvor det heter: Ved hogst i kantsoner mot vatn og vassdrag og mellom skog og anna mark skal kantsona sin økologiske funksjon takast vare på. Slike kantsoner er av stor betydning for bl.a. skogsfuglkyllinger. Manglende kantsoner mot myr er et av hovedpunktene i denne anmeldelsen. Verken skogeier eller entreprenør viste noen forståelse for kritikken som framkom under befaringen. Foto 1. Hogstflate fra Den er på ca. 180 dekar. Hogsten i 2016 og 2017 har skjedd videre til venstre for hogstflata. Hogstflata utgjør nå ca. 250 dekar. Under befaringen så vi også på skogeiers planer for hogst i Dette området ser man til venstre på foto 1 ovenfor og i bakgrunnen på foto 2 nedenfor. Området bar preg av god sjiktning og aldersspredning og det lå derfor godt til rette for lukkete hogstformer. Det samme har sikkert også vært tilfelle for området som ble hogd Synspunktene møtte liten forståelse, dessverre også fra Viken Skogs internrevisor. I skoglovens bærekraftforskrift, 5 heter det:

3 Hogstar skal tilpassast landskapet. Der forholda biologisk, økonomisk og teknisk ligg til rette for det skal det brukast lukka hogstar, dersom ein kan oppnå god stabilitet for gjenståande tre og tilfredsstillande forynging på veksestaden. Det er vanskelig å tenke seg noe område hvor det ligger bedre til rette for det enn her. Man blir i slike tilfeller alltid møtt med økonomiske argumenter. Manglende landskapshensyn og manglende bruk av lukkete hogstformer er et annet hovedpunkt i denne anmeldelsen. Foto 2. Hogstflate fra Manglende kantsoner mot myr. Etter befaringen laget NiB et notat med oppsummering av våre synspunkter, se vedlegg Stavnsheimsetra02. Under en tur i området 5. mai 2017 oppdaget det samme medlemmet at den planlagte hogsten diskutert under befaringen var gjennomført. Det var åpenbart at det også denne gang var grove brudd på så vel PEFC standarden som skogloven. Blant annet var det heller ikke denne gang tatt hensyn til kantsoner mot myr og det kunne se ut som det var hogd deler av en eller flere nøkkelbiotoper. Medlemmet varslet dette i en e-post av til Viken Skog. Viken Skog tok henvendelsen på alvor og i en e-post skrev kvalitets- og miljøsjef Per Hallgren i et svar til undertegnede bl.a.: Viken Skog ser svært alvorlig på denne saken. Sett i lys av avvikene sist år og hvor Jostein Andersen brukte mye tid på veiledning osv. så blir dette en svært alvorlig og krevende sak for oss. Den endelig rapporten fra Viken Skogs undersøkelser framgår av brev av 5.7 til kommunen, se vedlegg Stavnsheimsetra03.

4 Det viktigste punktet i rapporten var hogst i en nøkkelbiotop. Det framkommer ikke av rapporten hvilke nøkkelbiotoper som er berørt av hogst. Etter vår oppfatning er begge nøkkelbiotopene vist på kartet i figur 1 skadet av hogst. Videre undersøkelser må avklare hva som er faktum. Figur 1. Kart som viser nøkkelbiotoper som er skadet av hogst (A og B).

5 Foto 3. Nøkkelbiotop B (se kart ovenfor) skadet av hogst. Hogst eller skade av nøkkelbiotop er et svært alvorlig brudd på så vel skogbrukets miljøstandard som skogloven og er det klart viktigste momentet i denne anmeldelsen. I tillegg til de to hogstene utført i 2015 og høsten 2016 har skogeier planer om ytterligere hogst. Det omfatter også hogst i vernskogen (over ca. 840 m.o.h.). Søknad om dette er innvilget fra kommunen under forutsetning av at rådene i Viken Skogs rapport følges. I praksis betyr det at skogeier settes under administrasjon. Vi var selv i området og så at denne nye hogsten var påbegynt. Det var da foreløpig under vernskoggrensa. Det var flere forhold vi reagerte på: - Det var bygd en driftsvei nederst i lia nord for nøkkelbiotop A (se kart ovenfor) som etter vår oppfatning er søknadspliktig (se foto 4). - Driftsveien er på noen steder lagt inn til myr - Lia nord for nøkkelbiotop A, under vernskoggrensa er snauhogd. - Det er fortsatt store kjøreskader som ikke er utbedret (se foto 5).

Foto 4. Skogsdrift høsten 2017. Driftsvei som er søknadspliktig.

6 Foto 4. Skogsdrift høsten Driftsvei som er søknadspliktig. Disse nye forholdene er rapportert til Viken Skog, som nå administrerer skogsdriften på eiendommen.

Foto 5. Gamle sporskader flere steder som ikke er utbedret. Foto fra 30. september 2017.

7 Foto 5. Gamle sporskader flere steder som ikke er utbedret. Foto fra 30. september Oppsummering I tillegg til de konkrete momenter som er anført, må etter vårt syn de samlede virkninger av de påviste lovbrudd vektlegges. Det kan best erfares ved en befaring i området. I denne saken har Viken Skog tatt henvendelsen fra naturvernsiden på alvor og har iverksatt nødvendige tiltak overfor skogeier. Noen reelle sanksjoner overfor skogeier er det dog ikke, heller ikke fra offentlige myndigheter. Kommunen og Fylkesmannen har tvert i mot spilt en fullstendig passiv rolle. Etter vårt syn er det uakseptabelt, jf. også at skogeier slapp unna etter lovbruddet i Indre Vassfaret Landskapsområde. Vi viser også til Riksrevisjonens rapport fra 2012: Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig forvaltning av norske skogressurser. Et av hovedfunnene i rapporten er: Det er mangelfull kontroll og oppfølging av miljøkrav ilov og forskrift. På tross av denne kritikken fortsetter offentlige myndigheter å forholde seg passive til saker som gjelder alvorlige brudd på skogloven. Fylkesmannen har i flere saker henvist til anmeldelse når vi på naturvernsiden mener det foreligger lovbrudd. Og under befaringen uttalte skogbrukssjef Jon Andreas Ask at han ikke så det som sin oppgave å kontrollere at miljøkravene i skogloven etterleves. De samme signaler er gitt fra Fylkesmannen, bl.a. i et dialogmøte med naturvernforbundet og skogbruksnæringen

8 Anmeldelser blir dessverre også notorisk henlagt. Dette gir en uholdbar rettstilstand på området hvor i praksis all håndhevelse av regelverket er overlatt til private aktører. Med vennlig hilsen Martin Lindal Kopi: Økokrim Vedlegg: - Brev av fra Fl å kommune. - Notat av fra Naturvernforbundet v/thor Erik Jelstad. - Rapport av fra Viken Skog.

Like dokumenter

MØTEBOK SAK AVGJORT AV ADMINISTRASJONEN ETTER DELEGERT MYNDIGHET

SIGDAL KOMMUNE MØTEBOK SAK AVGJORT AV ADMINISTRASJONEN ETTER DELEGERT MYNDIGHET Arkivsaknr.: 16/2053-22 Løpenr.: 6648/17 Arkivnr.: GNR 141/3 Saksbeh.: Ingar Aasestad D-ND 17/8 DELEGERT VEDTAK - KLAGE VEDRØRENDE