Klage fra Naturvernforbundet på skogsdrift på Statskogs eiendom ved Dalen i Sarpsborg - kommunens vurdering av klagen.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klage fra Naturvernforbundet på skogsdrift på Statskogs eiendom ved Dalen i Sarpsborg - kommunens vurdering av klagen."

Transkript

1 Sarpsborg kommune Statskog SF, Postboks 174, 2402 Etverum SB-Skog, Postboks 11, 2401 Elverum Deres ref.: Vår ref.: 13/ Dato: Klage fra Naturvernforbundet på skogsdrift på Statskogs eiendom ved Dalen i Sarpsborg - kommunens vurdering av klagen. Det vises til brev fra Naturvernforbundet i Østfold datert Brevet gjelder skogsdrift på Statskogs eiendom ved Dalen i Sarpsborg kommune. Naturvernforbundet mener drifta ikke er gjennomført i henhold til gjeldende lover og forskrifter, og anmoder om at det reageres overfor grunneier. Klagen fra Naturvernforbundet er grunngitt i følgende forhold: 1. Kjørespor som representerer brudd på Norsk PEFC Skogstandard, kravpunkt Kjøreskader på vei som er viktig for friluftslivet. 3. Manglende livsløpstrær på hogstfeltet. 4. Unødvendig hogst av småtrær/lauvtrær, ubenyttet småvirke råtner på velteplassen. Kommunens rolle i slike saker - hjemmelsgrunnlag for reaksjoner Som skogbruksmyndighet, er det kommunens oppgave å føre tilsyn med at lovpålagte miljøhensyn blir i varetatt i forbindelse med skogsdrift. Hjemmelsgrunnlaget for kommunens arbeid finnes i naturmangfoldloven og i skogbruksloven. Forskrift om bærekraftig skogbruk, fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 7.juni 2006, med hjemmel i skogbruksloven, gir en nærmere presisering av hva miljøhensynet innebærer. I forskriften 3 heter det: ((Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal skogeigaren sjå til at det blir leke nødvendige omsyn til biologisk mangfald, friluftsliv, landskap og kujtunerdiar i samsvar med føresegnene i skogbrukslova. Skogeigar skal sjå til at også dei som gjer arbeid i skogen tek slike omsyn.» Videre heter det i forskriften 5 at: «Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal skogeigaren sørgje for at verdiane i viktige livsmiljø og nøkkelbiotopar blir lekne vare på i samsvar med retningslinene i Levende Skog.» Alvorlige brudd på bestemmelser i forskriften kan straffes i henhold til skogbruks loven 22. Kommunen kan også ilegge skogeier tvangsmulkt for å sikre at pålegg gitt med hjemmel i forskriften blir gjennomført, jf. skogbruksloven 23. O,g n, 9J!I!l Pos~~d, Pos~boM Sar'psbot9 Fak~u,aod' PO$~boI<s Serpsb0r9 s.... sbofg,,klhos ~no~t S/I'Psbofg EU f r",,$o / e'po$l POS~molW<Os.arpsbof!l.cQn\

2 Kommunens vurdering Punktene j Naturvernforbundets klage legges til grunn for Sarpsborg kommunes vurdering av hvordan miljøhensynet er håndtert. I tillegg har kommunen sett på andre forhold ved drifta som eventuelt kan være i strid med bærekraftforskriften og Levende Skog~standarden. Kommunen har gjort seg kjent med realitetene i saken gjennom samtale med driftssjef Roger Rypås hos S8-Skog og ved befaring Klagepunkt 1: Kjørespor Naturvernforbundet klager på kjøreskader som følge av skogsdrift og at oppretting ikke er utført. Den aktuelle drifta er gjennomført sommeren/høsten 2012 av S8-Skog. Drifta foregikk i en periode med svært vanskelige driftsforhold. Under slike omstendigheter måtte kjøreskader påregnes, og at det også ble resultatet, har Naturvernforbundet dokumentert i sin klage. I Levende Skog-standarden, kravpunkt 22 er det to forhold som er viktige i denne sammenheng. For det første skal terrengskader unngås så langt det er praktisk mulig: «Ved lerrenglransport skal en legge vekt på å unngå terrengskader som er skjemmende og som kan forårsake vannavrenning og erosjon. I områder med mye mark med dårlig bæreevne og hvor faren for lerrengskader er stor ved drift i sommerhalvåret, skal utdrift av tømmer forlrinnsvis skje på frossen eller godt snødekt mark.» Dersom skader likevel oppstår, skal «hjulspor som forårsaker vannavrenning og erosjon, kjøreskader i stier og løyper og andre vesentlige skader, utbedres så snart fuktighetsforhofdene gjør dette praktisk mulig elter avslultet bruk av utdriftstraseen». Plikten til å hindre at terreng skader oppstår synes ikke å være godt i varetatt i dette tilfellet. Kombinasjonen av bæresvak mark og ugunstige værforhold tilsier at kjøreskader var uunngåelig. Sarpsborg kommune er av den oppfatning at drifta ikke skulle vært gjennomført under de rådende forhold. Når dette likevel skjedde, burde skadene vært rettet opp langt tidligere. Sommeren 2013 har vært svært gunstig med tanke på å utføre slikt arbeid, men ingenting var gjort ved Naturvernforbundets befaring tidlig i oktober. Av e~post fra S8-Skog til Naturvernforbundet fremgår imidlertid at utbedring ville bli igangsatt umiddelbart, og ved kommunens befaring , var arbeidet avsluttet. Arbeidet var utført på tilfredsstillende måte. Klagepunkt 2: Kjøreskader på vei som er viktig for friluftslivet Naturvernforbundet peker i klagen på at veien som ble benyttet til utkjøring av virket, er en mye brukt turvei. Veien hadde fått hard medfart under drifta, og friluftsinteressene var på denne måten blitt skadelidende. Skogeiers plikt til å i ta hensyn til friluftslivet fremgår av Forskrift om bærekraftig skogbruk 3, og er utdypet i kravpunkt 7 i Levende Skog~standarden. Kravpunktet skal bidra til å sikre mulighetene til ferdsel og naturopplevelse i skog. I kravpunktet heter det at: «(Næringsutøvelse på skogarealene skal gjennomføres slik at det faktiske innhold i den frie ferdselsretten opprettholdes.» Ved kommunens befaring kunne vi konstatere at traktorveien fra driftsområdet og frem til velteplass var påført sporskader av lassbærer. Skadene var imidlertid tilfredsstillende utbedret. Det var også utført vedlikeholdsarbeid på bilveien fra velteplass og frem til Dalen. Her var det benyttet grov kult i topplaget. Massene gir god bæreevne og er bra for tunge 2

3 kjøretøy, men fungerer dårligere for gående og syklister. For friluftslivsinteressene hadde det vært gunstig om topplaget kunne mettes med finere masser, eventuelt påkjøres nytt slitelag. Sarpsborg kommune mener likevel ikke at den aktuelle skogdrifta har vært til utilbørlig skade eller fortrengsel for friluftslivet. Her må det også legges vekt på at turtrafikken i stor grad er et resultat av at det er opparbeidet vei til skogbruksformål på stedet. Det er ikke snakk om en tilrettelagt sti eller turtrase som har blitt ødelagt av skogdrift, og turtrafikken er nokså begrenset. Ulempene for friluftslivet har vært av midlertidig karakter, og ligger etter kommunens oppfatning innenfor hva man må påregne i områder der det foregår skogdrift. Klagepunkt 3: Manglende livsløpstrær på hogstfeltet Naturvernforbundet peker på at hogstfeltet er fullstendig snau hogd og at det ikke er satt igjen livsløpstrær. Dersom skogeier har valgt ut livsløpstrær utenfor selve hogstområdet, ønsker naturvernforbundet å få påvist disse. I Levende Skog-standarden omtales livsløptrær i kravpunkt 8, Gamle grove tær og død ved. Kravpunktet skal sikre levesteder for arter knyttet til slike trær. Ved hogst skal det spares gjennomsnittlig 10 trær pr hektar (tilsvarende krav i bærekraftforskriften er 5 trær pr hektar). Trærne skal være stormsterke og være representative for bestandet som avvirkes mht treslag og størrelse/alder. Sjeldne treslag og trær med stor visuell verdi bør også prioriteres ved valg av livsløpstrær. Er det stor fare for stormfejling, kan kravet tillivsløpstrær oppfylles ved at det seltes igjen høystubber. Livsløpstrær kan også seltes igjen i kantsoner eller i andre bestand i driftsområdet, men trærne skal uansett kunne identifiseres. Det er ikke spart livsløpstrær på det aktuelle feltet. Awirket areal er mellom 5 og 10 dekar, og for å tilfredsstille kravet i standarden, skulle det vært spart minst et livsløpstre. Naturvernforbundet gis medhold i at den optimale løsningen ville vært å spare ei tregruppe foran bergveggen nordøst i feltet, forutsatt at det fantes egnede trær der som ville tåle å bli fristilt. Alternativt kunne man laget noen høystubber som kan ha en tilsvarende økologisk funksjon og delvis dekke behovet for livsløpstrær Gf kravpunkt 8). Når så ikke har skjedd, må kravpunktet oppfylles ved å identifisere livsløpstrær i nabobestand. Antagelig lar det seg gjøre, selv om det i hovedsak dreier seg om ungskog og yngre produksjonsskog. Naturvernforbundet har bedt om å få opplyst hvor livsløpstrærne er lokalisert. Det er et legitimt krav som må innfris, jf Lov om miljøinformasjon og kravpunkt 24 i Levende Skogstandarden (åpenhet om miljøinformasjon). Klagepunkt 4: Unødvendig hogst av småtrær/lauvtrær Naturvernforbundet viser i klagen til at alt av småtrær og lauvtrær er hogd, og at mye småvirke ligger igjen på flata. En del av lauvvirket som er hogd, ligger på velteplassen og råtner. I henhold til bærekraftforskriften 5 og kravpunkt 11 i Levende Skog-standarden, skal det brukes hogstformer som balanserer hensyn til skogeiers økonomi, biologisk mangfold og andre miljøverdier. For granmarka betyr dette i praksis flatehogstlplanting eller småflater/kanthogst tilrettelagt for naturlig foryngelse. Selektive hogster hvor man tar ut de største trærne og bygger videre på småtrærne, byr på store tekniske og skjøtselsmessige utfordringer, og har så langt vist seg å gi dårligere økonomisk resultat. I bestand med stort innslag av undertrykte småtrær, vil det ved slutthogst være påkrevet å fjerne det meste av underskogen. Dette er hensiktsmessig både mht drifta og til foryngelsen. 3

4 Sarpsborg kommune har lite å utsette på hogstføringen i det aktuelle tilfellet. At det ligger igjen en delsmåvirke på feltet etler hogst, er naturlig i denne typen bestand, og med tanke på næringsbalansen, er det gunstig. Derimot kunne noen grupper av småtrær/lauvtrær vært spart langs bekkesiget som går gjennom feltet. Dette er enkle hensyn som alltid bør tas, selv om det her ikke er snakk om en bekk hvor det er aktuelt å bevare eller etablere en kantsone. Men behovet for å spare vegetasjon ut fra en landskapsøkologisk begrunnelse er nok ikke veldig stort når man tar flatestørreise, topografi og bestandsstruktur i betraktning. At det ligger igjen virke på lunneplassen som tilsynelatende ikke blir benyttet, har ikke kommunen som skogbruksmyndighet merknader til. Ved befaringen fant vi ikke virke som representerer fare for spredning av skadegjørende insekter, eller som burde vært fjernet av visuelle hensyn. Konklusjon: Sarpsborg kommune synes det er kritikkverdig at den aktuelle drifta ble gjennomført under de rådende forhold. Det kan ikke herske tvil om at terrengskadene som oppsto representerer brudd på kravpunkt 22 i Levende Skog-standarden. Det tok også unødvendig lang tid før skadene ble utbedret. På den annen side har kommunen ikke noe å utsette på utbedringsarbeidet som nå er utført. Med utgangspunkt i at skadene har hatt et begrenset omfang, og at kjøresporene ikke har resultert i omfattende erosjon, ser ikke Sarpsborg kommune at det er grunnlag for noen form for sanksjoner mot skogeier. Når det gjelder manglende livsløpstrær, ber vi om at disse identifiseres og kartfestes så raskt det lar seg gjøre. Kart og/eller nøyaktige koordinater som angir treets/trærnes plassering, sendes Naturvernforbundet i Østfold med kopi til Sarpsborg kommune. Sarpsborg kommune kan ikke se at det er andre forhold i saken som tilsier reaksj oner fra skogbruksmyndighetene. Hvordan eventuelle avvik fra Norsk PEFC Skogstandard skal håndteres i forhold til ISO miljøstyringssystem, avgjøres av sertifikatholder. r Miljø- og landbruksteamet Sarpsborg kommune Tlf: E-post: Kopi: Vedlegg : Naturvernforbundet i Østfold, Postboks 220, 1702 Sarpsborg Fylkesmannen i Østfold, Postboks 325, 1502 Moss Brev fra Naturvernforbundet i Østfold, E-postfra S8-Skog, Kart som viser lokalisering av hogstområde og utkjøringsvei 4

5 GISlLINE WebJnnsyn - Kartutskrift Side l av 1 1-8' i:!:::: SUlllSbol'g kommune FlybIIder (ortofoto) M3løstokk: l: 7, _ sarpsborg_intranettl AdvancedPrintCompon

Klage på hogst ved Jordbrånen i Trøgstad kommune

Klage på hogst ved Jordbrånen i Trøgstad kommune Naturvernforbundet i Østfold Postboks 220 1702 Sarpsborg Trøgstad kommune v/skogbruks- og viltrådgiver Espen Carlsen Klage på hogst ved Jordbrånen i Trøgstad kommune Naturvernforbundet i Østfold har befart

Detaljer

Klage på hogst ved Grågåstjern i Halden kommune

Klage på hogst ved Grågåstjern i Halden kommune Halden kommune v/leder Miljø og landbruk Harald Nøding Østvik Klage på hogst ved Grågåstjern i Halden kommune Naturvernforbundet i Østfold har på oppfordring av lokale hytteeiere befart et hogstfelt vest

Detaljer

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård, NY Norsk PEFC Skogstandard Viktigste endringene Trygve Øvergård, 10.06.2016. Arbeidskraft og sikkerhet Skogeier er ansvarlig for at de som utfører hogst og skogbrukstiltak har tilstrekkelig kompetanse.

Detaljer

Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund

Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen 2015 Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund 1 Interessemotsetning For grunneier er eiendommen: En økonomisk ressurs inntektskilde Ofte en arbeidsplass Et bosted For

Detaljer

Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik

Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik ; Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik Vedtatt 13.03.2013 Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik Vedtatt av PEFC Norge 13.03.2013-1 - Innholdsfortegnelse 1. Innledning

Detaljer

Areal høgd og ikkje planta (raudt)

Areal høgd og ikkje planta (raudt) Areal høgd 2008 2016 og ikkje planta (raudt) Areal høgd 2008 2016 og ikkje planta (raudt) Hovedmålene i skogpolitikken er økt verdiskaping, Skogpolitikken bærekraftig bygger på skogbruk et bredt og sett

Detaljer

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD SAMLING HEDMARK, 26. OKTOBER 2017 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG REVIDERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 (Revideres hvert 5. år) Hvilke erfaringer har

Detaljer

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD KOLA VIKEN, 11. NOVEMBER 2016 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG OPPDATERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 Overgangsperiode på 1 år Opplæring Implementering

Detaljer

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Miljøregistrering i skog Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Bakgrunn og målsetting Landbruksdepartementet innledet i 1996 MiS som et prosjekt med hovedmål å utvikle et vitenskapelig opplegg

Detaljer

Forynging av skog etter hogst

Forynging av skog etter hogst Forynging av skog etter hogst Kva betyr dette i praksis? Ved Christian Rekkedal 1 Gjeldande regelverk finst her: Skogbrukslova 6 om forynging og stell av skog, jamfør også Ot.prop 28 (2004-2005) Forskrift

Detaljer

Hogst som berører nøkkelbiotoper saksbehandling og rutiner i kommunen

Hogst som berører nøkkelbiotoper saksbehandling og rutiner i kommunen Hogst som berører nøkkelbiotoper saksbehandling og rutiner i kommunen Bakgrunn I 2011 ble det kjent at det flere steder har forekommet ulovlig hogst i nøkkelbiotoper. Fylkesmannen i Hedmark har fått opplysninger

Detaljer

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017 Ny PEFC Skogstandard Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017 2 Det norske PEFC-systemet Se standardene på: www.pefcnorge.org PEFC N 01: Overordnet styringsdokument

Detaljer

Miljøhensyn ved hogst og skogkultur

Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Miljø og biologisk mangfold Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Etter hogst skal det settes igjen minst fem stormsterke livsløpstrær per hektar. Ringerike, Buskerud.

Detaljer

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Forsidefoto: Lisa Näsholm 2 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Rapport: En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Seksjon:

Detaljer

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel Erik Stenhammer Skogbrukssjef i Elverum kommune 1 Skogbruk naturvern konfliktområder? Hogger

Detaljer

Forskrift om berekraftig skogbruk. Avd.dir Ivar Ekanger, LMD KOLA-Viken, Mastemyr 20.okt 2011

Forskrift om berekraftig skogbruk. Avd.dir Ivar Ekanger, LMD KOLA-Viken, Mastemyr 20.okt 2011 Forskrift om berekraftig skogbruk Avd.dir Ivar Ekanger, LMD KOLA-Viken, Mastemyr 20.okt 2011 Forskrift om berekraftig skogbruk 1 Fastsett av LMD 7.6 2006 Kapittel 1. Innleiande føresegner 1 Formål 2 Virkeområde

Detaljer

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 PEFC-Norge PEFC/03-1-01 Fremmer bærekraftig skogbruk - For mer info: www.pefc.org Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 Innhold 1 Innledning 2 2 Nøkkelbiotoper 2 3 Status for kartlegging av livsmiljøer

Detaljer

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge PEFC Norge Kontroll av nøkkelbiotoper Thomas Husum, PEFC Norge 1 Norsk PEFC Skogstandard Kravpunkt 4: Biologisk viktige områder «Skog definert som biologisk viktige områder har betydning for et stort antall

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn

Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE Hanstad skole 9. trinn Del I. Hogstflatens økologi I dag skal du undersøke to områder en hogstflate og et i skogkanten. Forskningsspørsmål

Detaljer

Sertifisering av skog

Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det

Detaljer

FOR 2006-06-07 nr 593: Forskrift om berekraftig skogbruk.

FOR 2006-06-07 nr 593: Forskrift om berekraftig skogbruk. Page 1 of 6 FOR 2006-06-07 nr 593: Forskrift om berekraftig skogbruk. DATO: FOR-2006-06-07-593 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for skog- og ressurspolitikk PUBLISERT: I

Detaljer

MØTEBOK SAK AVGJORT AV ADMINISTRASJONEN ETTER DELEGERT MYNDIGHET

MØTEBOK SAK AVGJORT AV ADMINISTRASJONEN ETTER DELEGERT MYNDIGHET SIGDAL KOMMUNE MØTEBOK SAK AVGJORT AV ADMINISTRASJONEN ETTER DELEGERT MYNDIGHET Arkivsaknr.: 16/2053-22 Løpenr.: 6648/17 Arkivnr.: GNR 141/3 Saksbeh.: Ingar Aasestad D-ND 17/8 DELEGERT VEDTAK - KLAGE VEDRØRENDE

Detaljer

Nærværende sak gjelder krav fra Interessegruppa om å få informasjon om disse andre livsløpstrærne, ut over de 30 som var satt på skjemaet.

Nærværende sak gjelder krav fra Interessegruppa om å få informasjon om disse andre livsløpstrærne, ut over de 30 som var satt på skjemaet. Nemndsvedtak i sak nr. 2009/05 Klager: Innklaget: Stopp trusselen mot allemannsretten! v/ Dag R. Pettersen Bjørnholt 1796 KORNSJØ Glåmdal Tre AS v/mads Jensen Lerkevegen 58 2209 KONGSVINGER Saken gjelder:

Detaljer

Miljøregisteringer Hva gjør vi ved revisjon?

Miljøregisteringer Hva gjør vi ved revisjon? Miljøregisteringer Hva gjør vi ved revisjon? Nils Bøhn Ansvar for nøkkelbiotoper Hvor ligger ansvaret? Krav om nøkkelbiotoper ble innført gjennom Levende Skog. Kravet er rettet til den enkelte skogeier

Detaljer

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B)

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) TIDSPUNKT FOR KONTROLL Skogeierne bør få rimelig tid til å utføre foryngelsen av hogstfeltene. Derfor gjennomføres resultatkontrollene

Detaljer

Norsk PEFC Skogstandard

Norsk PEFC Skogstandard Norsk PEFC Skogstandard Ny standard fra 1.februar 2016 Thomas Husum 17. februar 2016 PEFC Norge 1 Dokumentstruktur PEFC Norge 2 PEFC N 01 (overordnet styringsdok) De mest aktuelle kapitlene: 12. Behandling

Detaljer

Protokoll fra møte i Rådet for Levende Skog

Protokoll fra møte i Rådet for Levende Skog Protokoll fra møte i Rådet for Levende Skog Møtedato: Fredag 5.desember 2008 Tilstede: Svein Erik Stryken, Fellesforbundet Harald Tronvik, FRIFO Lise-Berith Lian, Friluftsrådenes Landsforbund Nils Bøhn,

Detaljer

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015 Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper KOLA Viken Kantsoner i skogbruket Åsmund Asper Pkt 12 i Norsk PEFC Skogstandard «Kantsoner» Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet

Detaljer

Grisehogst hvordan påvise og påklage

Grisehogst hvordan påvise og påklage Grisehogst! Grisehogst hvordan påvise og påklage Lover og regler Forskrift om berekraftig skogbruk (FOR 2006-06-07 nr 593 ) er hjemlet i Skogbrukslova (LOV 2005-05-27 nr 31) og Matlova (LOV 2003-12- 19

Detaljer

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge Revidert Norsk PEFC Skogstandard Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Revisjon av skogstandarden Ø Norsk PEFC Skogstandard revideres hvert femte år og ble nylig revidert for tredje gang.

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERS Landbruksavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERS Landbruksavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERS Landbruksavdelingen Landbruks- og Matdepartementet Pb. 8007 dep 0030 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: 2005/16325-2 FM-L Elin Willassen Saksnr.: n d ls

Detaljer

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var. En naturlov Alle organismer må ha næringsrik og nok mat for å være i god form, formere seg optimalt og holde seg friske. Elgen er intet unntak! Som skogeier/entreprenør må du ta hensyn til elgbeite ved

Detaljer

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland : Uttalelse fra Naturvernforbundet i Hedmark og Oppland

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland : Uttalelse fra Naturvernforbundet i Hedmark og Oppland Til: Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Oppland Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Elverum 02.08.12 Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013 2016: Uttalelse fra Naturvernforbundet

Detaljer

1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1.

1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING 1204 SAKSBEHANDLER HANS FREDRIK HOEN DIREKTE TLF 64965018 E-POST hans.hoen@umb.no BESØKSADRESSE HØGSKOLEVEIEN 12 - SØRHELLINGA WWF-Norway

Detaljer

Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar

Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar PEFC Norge Postboks 1438 Vika 0115 Oslo 3. desember 2014 Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar Vi viser til utsendte utkast til revidert standard for PEFC i Norge. SABIMA, Norsk Friluftsliv,

Detaljer

_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt:

_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt: Balsfjord kommune Rådhusveien 11 9050 Storsteinnes 1"'g Dato: 08.01.2016 Dok.navn: 19330003400050000_Balsfjord Kommune Saksbehandler: ton _ e 3., Registrering av miljøverdier i skog (MIS) ble iverksatt

Detaljer

MØTEINNKALLING Kommunestyre

MØTEINNKALLING Kommunestyre MØTEINNKALLING Møtetid: Møtested: 07.04.2014 kl. 16:15 (invitasjon), kl.18:00 (innkalling) Møterommet "Fraunar", Frogn rådhus Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet,

Detaljer

PRAKTISK BRUK AV NATURMANGFOLDLOVEN VED BEHANDLING AV SKOGSAKER

PRAKTISK BRUK AV NATURMANGFOLDLOVEN VED BEHANDLING AV SKOGSAKER PRAKTISK BRUK AV NATURMANGFOLDLOVEN VED BEHANDLING AV SKOGSAKER 19.02.2016 INNHOLD Landbrukets sektoransvar De miljørettslige prinsipper 7, 8 12 Behandling av ulike sakstyper innen skog 19.02.2016 2 LANDBRUKETS

Detaljer

Bjørn Lauritzen. Viktig dokumentasjon av miljøhensyn ved hjelp av kart fra hogstmaskiner. Skogforum Honne, 3. november 2017.

Bjørn Lauritzen. Viktig dokumentasjon av miljøhensyn ved hjelp av kart fra hogstmaskiner. Skogforum Honne, 3. november 2017. Bjørn Lauritzen Fagsjef Skog Viktig dokumentasjon av miljøhensyn ved hjelp av kart fra hogstmaskiner Skogforum Honne, 3. november 2017 Hva er MEF? Maskinentreprenørenes Forbund Frittstående bransje- og

Detaljer

Generelt om skogpolitikken Skogbruksplanlegging Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd

Generelt om skogpolitikken Skogbruksplanlegging Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd Generelt om skogpolitikken Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd Avdelingsdirektør Frode Lyssandtræ KOLA Viken 5.november 2014 Fra 8 år med rødgrønt flertallsstyre til en blå mindretallsregjering fra

Detaljer

Endringer i NORSK PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015

Endringer i NORSK PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015 Endringer i NORSK PEFC Skogstandard Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015 1 PEFC sertifisering i Norge Skogsertifisering bærekraftig skogforvaltning Praktisk talt hele skogbruket

Detaljer

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Hogstplan for Strøm og Moe skog Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Registrert 2001 Planperiode: 2002-2007 Utarbeidet av Avd.

Detaljer

Resultatkontroll foryngelsesfelt

Resultatkontroll foryngelsesfelt Resultatkontroll foryngelsesfelt 1. Generelle opplysninger om feltet Generelt (Er det et utgått felt skal bare følgende skjemaposter fylles ut: 1-9, 12, 14 og 33 - se veiledning) Utgått felt 1 Kommunenr.

Detaljer

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Sporbarhet og Logobruk PEFC ST 2002:2013 Chain

Detaljer

ENGERDAL KOMMUNE. Møteprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtested: Enger Dato: Tidspunkt: 15:30 -

ENGERDAL KOMMUNE. Møteprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtested: Enger Dato: Tidspunkt: 15:30 - ENGERDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Enger Dato: 08.12.2015 Tidspunkt: 15:30 - Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara for Lars Erik Hyllvang Leder S Tor Erik Skramstad

Detaljer

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT Forvaltningsstyret

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT Forvaltningsstyret PROTOKOLL Utvalg: for Trillemarka-Rollagsfjell Naturreservat Møtested: Rollag Dato: Torsdag 19. juni Tidspunkt: Kl. 09.00-11:30 Til stede: Kari Ask, Dag Lislien, Tore Kravik, Frøydis H. Aasen. Forfall:

Detaljer

NORSK PEFC SKOGSTANDARD

NORSK PEFC SKOGSTANDARD NORSK PEFC SKOGSTANDARD Glommen Skog, Region Havass - Fusjon - Organisering - Mål - Konsekvenser? Miljø - Endringer i skogstandarden TORGRIM FJELLSTAD HAVASS + GLOMMEN = SANT Øke markedsandelene Tilby

Detaljer

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Planlegging i PEFC skogforvaltningsstandard Sustainable Forest Management Requirements

Detaljer

Skogskader av hjortevilt - skogmyndighetenes ansvar

Skogskader av hjortevilt - skogmyndighetenes ansvar Skogskader av hjortevilt - skogmyndighetenes ansvar Seniorrådgiver Arne Sandnes Avd. skog- og ressurspolitikk Hjortevilt 2013, Sandvika 10.-11. april Utvikling av hjorteviltbestander basert på felt vilt

Detaljer

Naturvernforbundet i Østfold Grisehogstprosjektet GRISEHOGST HVORDAN PÅVISE OG PÅKLAGE EN VEILEDER

Naturvernforbundet i Østfold Grisehogstprosjektet GRISEHOGST HVORDAN PÅVISE OG PÅKLAGE EN VEILEDER Naturvernforbundet i Østfold Grisehogstprosjektet GRISEHOGST HVORDAN PÅVISE OG PÅKLAGE EN VEILEDER REVIDERT UTGAVE 17. MAI 2017 R apport 2 017 : 2 Oppdragsgiver: Naturvernforbundet i Østfold Kontaktperson:

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

Innlegg Skognæringa og miljøet Stavanger/Sola, 12. januar 2011 Forstkandidat jan gjestang, revisjonsleder Det Norske Veritas

Innlegg Skognæringa og miljøet Stavanger/Sola, 12. januar 2011 Forstkandidat jan gjestang, revisjonsleder Det Norske Veritas Skogsertifisering hvorfor og hvordan Innlegg Skognæringa og miljøet Stavanger/Sola, 12. januar 2011 Forstkandidat jan gjestang, revisjonsleder Det Norske Veritas Levende Skog standarder for et bærekraftig

Detaljer

(Klage)saksbehandling. FAKTA: Hogst 2014: 4800 m 3 Areal: 240 daa Avsatt til skogfond: 17 %

(Klage)saksbehandling. FAKTA: Hogst 2014: 4800 m 3 Areal: 240 daa Avsatt til skogfond: 17 % (Klage)saksbehandling Lars Agnalt Plan, landbruk og teknikk SKIPTVET KOMMUNE Klart vi kan! Kvalitet Engasjement - Samspill FAKTA: Hogst 2014: 4800 m 3 Areal: 240 daa Avsatt til skogfond: 17 % 1 2 KLAGE

Detaljer

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog November. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Hvorfor er naturtyper i skog viktig? Skog er den hovednaturtypen

Detaljer

Vestskog SA sitt miljøstyringss ystem 24/5/17

Vestskog SA sitt miljøstyringss ystem 24/5/17 Vestskog SA sitt miljøstyringss ystem 24/5/17 Vestskog SA sitt miljøstyringssystem ISO 14001 Lovbestemte krav Norsk PEFC Skogstandard Miljøstyringsutval på 3 personar Årleg ressursbruk på 500.000 kroner

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Notat til bystyrets organer Til: Samferdsels- og miljøkomiteen Dato: 26.09.2017 Fra: Byråden for miljø og samferdsel Vår ref (saksnr): 201703907-7 Arkivkode:

Detaljer

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Leon Pettersen

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Leon Pettersen Besøksadresse Storjord 8255 Røkland Postadresse Moloveien 10 8002 Bodø Kontakt Sentralbord +47 75 53 15 00 Direkte 400 35 630 fmnopost@fylkesmannen.no Leon Pettersen Strømhaugvegen 17 8215 VALNESFJORD

Detaljer

Klage på hogst på Soteås/Såtås (Rakkestad og Halden kommuner), kontraktnummer 9223544

Klage på hogst på Soteås/Såtås (Rakkestad og Halden kommuner), kontraktnummer 9223544 Naturvernforbundet i Østfold Postboks 220 1702 Sarpsborg Havass Skog BA Skogeier Stine Kristiansen Westad NEMKO Rådet for Levende Skog Rakkestad kommune v/knut Østby Halden kommune v/harald Nøding Østvik

Detaljer

RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG. Hvilke regelverk gjelder

RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG. Hvilke regelverk gjelder RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG Hvilke regelverk gjelder TEMADAG STIKLESTAD VERDAL 9.APRIL 2015 Seniorrådgiver Øystein Lorentsen Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 1 RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG Hvilke regelverk

Detaljer

Forslag til forskrift om friluftslivsaktiviteter som krever særlig aktsomhet. Ved Miljødirektoratet ved Arild Sørensen

Forslag til forskrift om friluftslivsaktiviteter som krever særlig aktsomhet. Ved Miljødirektoratet ved Arild Sørensen Forslag til forskrift om friluftslivsaktiviteter som krever særlig aktsomhet Ved Miljødirektoratet ved Arild Sørensen Bakgrunn Endring av friluftsloven av 16. september 2011 Iverksatt 1.1.2012 Forutsatte

Detaljer

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Gudmund Andreassen

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Gudmund Andreassen Besøksadresse Storjord 8255 Røkland Postadresse Moloveien 10 8002 Bodø Kontakt Sentralbord +47 75 53 15 00 Direkte 75 54 79 82 fmnopost@fylkesmannen.no Gudmund Andreassen Sjøveien 17 8050 TVERLANDET Saksbehandler

Detaljer

GODKJENNING ETTER MARKALOVEN. KLAGE. Dammyrdalsveiens forlengelse, /13

GODKJENNING ETTER MARKALOVEN. KLAGE. Dammyrdalsveiens forlengelse, /13 Fylkesmannen i Buskerud, v. Ringerike kommune, Landbrukskontoret, postmottak@ringerike.kommune.no Vøienvolden, 14. mai.2014. GODKJENNING ETTER MARKALOVEN. KLAGE. Dammyrdalsveiens forlengelse, 0605-010/13

Detaljer

Saksbehandler : Vegard Aarnes Sak nummer : Utvalg for næring og miljø. Ferdigstilles i kommunestyret. Møtedato : 24. februar 2004

Saksbehandler : Vegard Aarnes Sak nummer : Utvalg for næring og miljø. Ferdigstilles i kommunestyret. Møtedato : 24. februar 2004 Høbøl kommune v/utvalg for næring og miljø Elvestad 1827 HOBØL Deres ref.: Vår ref.: Dato: 03/2072-2/K2-V72, K3-& 13/VAA 09.02.2004 FORSLAG TIL NY LOV OM SKOGBRUK - HØRING Saksbehandler : Vegard Aarnes

Detaljer

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale

Detaljer

Kravpunkter. Skogeiers ansvar gjelder uavhengig av egen kompetanse. Har ikke skogeier tilstrekkelig kompetanse, må slik kompetanse skaffes til veie.

Kravpunkter. Skogeiers ansvar gjelder uavhengig av egen kompetanse. Har ikke skogeier tilstrekkelig kompetanse, må slik kompetanse skaffes til veie. Kravpunkter 1. Arbeidskraft og kompetanse Kravpunktet skal sikre at den som gjennomfører skogbrukstiltak har tilstrekkelig kunnskap til å gjennomføre arbeidet på en tilfredsstillende måte i samsvar med

Detaljer

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Viggo Johansen

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Viggo Johansen Besøksadresse Storjord 8255 Røkland Postadresse Moloveien 10 8002 Bodø Kontakt Sentralbord +47 75 53 15 00 Direkte 75 54 79 82 fmnopost@fylkesmannen.no Viggo Johansen Hagebyen 42 8050 TVERLANDET Saksbehandler

Detaljer

Norsk PEFC - Skogstandard -

Norsk PEFC - Skogstandard - Norsk PEFC - Skogstandard - 1 SKOGSTANDARDEN 27 KRAVPUNKT Forvalteransvar og planlegging 1.Forvalteransvar og skogsertifiseringsavtale 2.Arbeidskraft og sikkerhet 3.Planlegging i skogbruket 4.Skogsveier

Detaljer

Norsk Skogsertifisering

Norsk Skogsertifisering Norsk Skogsertifisering Fagsamling 2014 Løvenskiold Vækerø AS 5. desember Agenda Tid Tema Merknad 10.00 Oppmøte Løvenskiold Vækerø Kort introduksjon om Løvenskiold Vækerø Øyvind Foss 10.10 Erfaringer fra

Detaljer

FORYNGELSESPLIKT OG OMDISPONERING AV SKOGSAREAL TIL BEITE

FORYNGELSESPLIKT OG OMDISPONERING AV SKOGSAREAL TIL BEITE FORYNGELSESPLIKT OG OMDISPONERING AV SKOGSAREAL TIL BEITE 17.02.2017 INNHOLD Regelverk Foryngelsesplikten Reelt beite Indikatorer Kommunens vurdering Eksempel Oppsummering 2 RETTSKILDER Skogbruksloven

Detaljer

Standard for et bærekraftig norsk skogbruk

Standard for et bærekraftig norsk skogbruk Standard for et bærekraftig norsk skogbruk Innhold 4 Levende Skog Kravpunkter: 9 1. Arbeidskraft og kompetanse 10 2. Avfallshåndtering 11 3. Bekyttelse av skogarealet 11 4. Biologisk viktige områder 18

Detaljer

MILJØRAPPORT 2014. Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS

MILJØRAPPORT 2014. Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS MILJØRAPPORT 2014 Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS Omfang og virksomhet. Stangeskovene AS ble første gang gruppesertifisert gjennom Norsk Skogsertifisering 12.oktober 2000 i henhold til ISO 1400.

Detaljer

Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder i forbindelse med en bestemt hogst langs Hortabekken i Stor-Elvedal.

Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder i forbindelse med en bestemt hogst langs Hortabekken i Stor-Elvedal. VEDTAK I SAK 2015/4 Klager: Innklaget: Naturvernforbundet i Hedmark Kiær Mykleby v/ Anders Kiær Rogner gård 2480 Koppang Saken gjelder Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder

Detaljer

Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER

Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1 Bakgrunn og formål...2 2 Oversikt over regelverk...3 2.1 Omdisponering av skogareal

Detaljer

Landbruks- og matdepartementet 7. juli 2017 Høringsnotat

Landbruks- og matdepartementet 7. juli 2017 Høringsnotat Landbruks- og matdepartementet 7. juli 2017 Høringsnotat Forslag til ny forskrift om skogbehandling og skogsdrift i Oslo og nærliggende kommuner, og endring i forskrift 29. mai 2015 om planlegging og godkjenning

Detaljer

v/ advokat Hege Bjørgum Skillingstad Søren R. Thornæsveg Namsos

v/ advokat Hege Bjørgum Skillingstad Søren R. Thornæsveg Namsos VEDTAK I SAK 2014/4 Klager: Innklaget: Naturvernforbundet i Hedmark Postboks 16 2336 Stange Statskog SF v/ advokat Hege Bjørgum Skillingstad Søren R. Thornæsveg 10 7800 Namsos Saken gjelder Krav om å få

Detaljer

I. Generelleopplysningerom feltet

I. Generelleopplysningerom feltet VOKSESTEDSINNDELING AV KONTROLLFELTET Et voksestedvil si et skjønnsmessigavgrenset områdeinnenfor kontrollfeltetsom er homogentmed hensyn til eksempelvisbonitet, treslagog foryngelsesmetode.vanligvis er

Detaljer

«Skogen og vann, sett med samme blikk».

«Skogen og vann, sett med samme blikk». «Skogen og vann, sett med samme blikk». Ved Frode Kroglund, Fylkesmannen i Aust-Agder. Heidi Kielland Hvem kom først, skogen eller vannet? Vannet kom først Og fisken kom til Agder før skogen Men dette

Detaljer

Retningslinjer for drift og forvaltning av skogen på Floåsen gnr.174/1 og Åsen gnr.172 bnr.54 i Inderøy kommune.

Retningslinjer for drift og forvaltning av skogen på Floåsen gnr.174/1 og Åsen gnr.172 bnr.54 i Inderøy kommune. Retningslinjer for drift og forvaltning av skogen på Floåsen gnr.174/1 og Åsen gnr.172 bnr.54 i Inderøy kommune. Vedtatt i Hovedutvalg Natur den 21.06.2010, sak 48/10 Floåsvollen, foto: Jan Salberg Innholdsfortegnelse

Detaljer

Ifølge liste. Dato /631. Postadresse Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Kontoradresse Teatergata 9

Ifølge liste. Dato /631. Postadresse Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Kontoradresse Teatergata 9 Ifølge liste Deres ref Vår ref 15/631 Dato 07.07.2017 Høringsbrev - Forslag til ny forskrift om skogbehandling og skogsdrift i Oslo og nærliggende kommuner, og endring i forskrift 29. mai 2015 om planlegging

Detaljer

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Sporbarhet og Logobruk PEFC ST 2002:2013 Chain

Detaljer

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Sporbarhet og Logobruk PEFC ST 2002:2013 Chain

Detaljer

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Sporbarhet og Logobruk PEFC ST 2002:2013 Chain

Detaljer

Klage på behandling av krav om miljøinformasjon til behandling for. Miljøinformasjonsnemnda.

Klage på behandling av krav om miljøinformasjon til behandling for. Miljøinformasjonsnemnda. Klage på behandling av krav om miljøinformasjon til behandling for Miljøinformasjonsnemnda. Nemndsvedtak i sak 2006/06. Klager: Norges Naturvernforbund og WWF Norge Innklaget: Ulvig Kiær AS Saksbehandlingen

Detaljer

Skognæringa og miljøet

Skognæringa og miljøet Skognæringa og miljøet Naturmangfoldloven og mulige konsekvenser for skognæringa Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund 11 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Naturmangfoldloven Loven i seg selv gir knapt konsekvenser

Detaljer

MØTEBOK. Høring Forslag til ny lov om skogbruk. Fylkeslandbruksstyret i Vest-Agder. Møtedato: 17/03/2004 Sakslistenr: 31/2004 SAKSBEHANDLER:

MØTEBOK. Høring Forslag til ny lov om skogbruk. Fylkeslandbruksstyret i Vest-Agder. Møtedato: 17/03/2004 Sakslistenr: 31/2004 SAKSBEHANDLER: 1 MØTEBOK Fylkeslandbruksstyret i Vest-Agder. Møtedato: 17/03/2004 Sakslistenr: 31/2004 Høring Forslag til ny lov om skogbruk SAKSBEHANDLER: Fylkesskogsjef Arne Solum TRYKTE VEDLEGG: 1.Brev fra Landbruksdepartementet

Detaljer

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene SKOGEN I STATSKOG Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene Dette er Statskog VISJON Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn HOVEDMÅL Norges

Detaljer

RUTINER VED HOGST. Haraldvollen 29. oktober 2016 Fylkesmannen i Troms

RUTINER VED HOGST. Haraldvollen 29. oktober 2016 Fylkesmannen i Troms RUTINER VED HOGST Haraldvollen 29. oktober 2016 Fylkesmannen i Troms Meldeplikt på hogst All hogst i vernskog unntatt ved til husbehov. Utfylt og underskrevet skjema leveres til kommunen før hogst starter

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TILSKUDDSMIDLER TIL SKOGBRUKSTILTAK I STEINKJER KOMMUNE 2015.

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TILSKUDDSMIDLER TIL SKOGBRUKSTILTAK I STEINKJER KOMMUNE 2015. RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TILSKUDDSMIDLER TIL SKOGBRUKSTILTAK I STEINKJER KOMMUNE 2015. 1. Tilskuddsregler 1.1. Skogkultur. Kommunen fastsetter hvilke tiltak som kan få tilskudd, og hvor stort tilskuddet

Detaljer

PEFC N 05 Ordliste og definisjoner

PEFC N 05 Ordliste og definisjoner PEFC N 05 Ordliste og definisjoner Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge PEFC N 06 Prosedyrer for utvikling og revisjon av Norsk PEFC sertifisingssystem Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 13/00127-21 Eli Moe 05.02.2014

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 13/00127-21 Eli Moe 05.02.2014 Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres

Detaljer

Høring - forskrift om berekraftig skogbruk

Høring - forskrift om berekraftig skogbruk Vår dato: Vår ref: 2005-09-27 B05241/427 Deres dato: Deres ref: Til Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 0030 Oslo Høring - forskrift om berekraftig skogbruk I den grad det skal gis forskriftsbestemmelser

Detaljer

Naturmangfald og miljøomsyn i skogbruket

Naturmangfald og miljøomsyn i skogbruket Naturmangfald og miljøomsyn i skogbruket Magnus Johan Steinsvåg Alle foto M.J.S. Miljøvern og klimaavdelinga 1 Føredraget o Biologisk mangfald og det store biletet o Raudlista 2015 Relevant for skogbruket?

Detaljer

Avtale skogsdrift og virkeskjøp

Avtale skogsdrift og virkeskjøp SKOGEIERAVTALE Avtale skogsdrift og virkeskjøp mellom skogeier og ALLSKOG: 1. ALLSKOG påtar seg hogst og framkjøring til anvist lunneplass ved godkjent leveringssted. Ca: m 3 tømmer. Antydet tidsrom for

Detaljer

Friluftslivets fellesorganisasjon

Friluftslivets fellesorganisasjon Friluftslivets fellesorganisasjon Adresse: Nedre Slottsgate 25, 0157 OSLO Telefon: 23 31 09 80, Telefaks: 23 31 09 89, E-post: post@frifo.no, www.frifo.no Org. nr.: 971 262 834, Kontonr: 7154.05.51671

Detaljer

NORSK PEFC SKOGSTANDARD

NORSK PEFC SKOGSTANDARD Norsk PEFC Skogstandard Felthefte 2017 NORSK PEFC SKOGSTANDARD Felthefte 2017 FELTHEFTE 1 NORSK PEFC SKOGSTANDARD Om feltheftet... 3 14. Langsiktig virkesproduksjon... 36 Skogbrukslederen er din rådgiver...

Detaljer

ALLEMANNSRETT. Vidar Holthe Gravberget 26. oktober 2017 NORGES SKOGEIERFORBUND nov 2017

ALLEMANNSRETT. Vidar Holthe Gravberget 26. oktober 2017 NORGES SKOGEIERFORBUND nov 2017 ALLEMANNSRETT Vidar Holthe Gravberget 26. oktober 2017 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Rettsgrunnlag Lov om friluftslivet av 1957 -Ferdselsrett -Oppholdsrett -Nyttesrett Straffeloven av 1902 (2005) Norsk PEFC

Detaljer

Bestillingsfrist 8. desember.

Bestillingsfrist 8. desember. Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne

Detaljer

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet for frakt av ved og varer til Erlingbu - BUL - Bodø

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet for frakt av ved og varer til Erlingbu - BUL - Bodø Besøksadresse Storjord 8255 Røkland Postadresse Moloveien 10 8002 Bodø Kontakt Sentralbord +47 75 53 15 00 Direkte 400 35 630 fmnopost@fylkesmannen.no BUL- Bodø v/ Morten Nilsen Postboks 175 8001 BODØ

Detaljer