BEFARING AV PLANLAGT FJELLTAK PÅ EIENDOM 22/1 og 22/2 I NORD-AURDAL.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "BEFARING AV PLANLAGT FJELLTAK PÅ EIENDOM 22/1 og 22/2 I NORD-AURDAL."

Julius Olafsen
7 år siden
Visninger:

Området ligger på Ranheimsåsen, ved Svarttjernet sør for Leirin, og undersøkt areal er vist på figur 1. Befaringen ble utført 6.4.2015. Figur 1.

1 BEFARING AV PLANLAGT FJELLTAK PÅ EIENDOM 22/1 og 22/2 I NORD-AURDAL. Bakgrunn: På forespørsel fra grunneier har undertegnede befart et planlagt fjelltak på gnr/bnr 22/1 i Nord-Aurdal kommune (fjelltaket vil også berøre naboeiendommen i nord, gnr/bnr 22/2). Området ligger på Ranheimsåsen, ved Svarttjernet sør for Leirin, og undersøkt areal er vist på figur 1. Befaringen ble utført Figur 1. Befart område ved Svarttjernet på Ranheimsåsen, avgrenset med blått. Bakgrunnen for befaringen var at grunneier planlegger et fjelltak på den delen av eiendommen som ligger ved Svarttjernet, se figur 2. I planprosessen er det kommet innspill om at det i det aktuelle uttaksområdet ligger en tiurleik, og befaringen hadde som hensikt å avklare dette. Figur 2. Planlagt fjelltak ved Svarttjernet på Ranheimsåsen, avgrenset med skravering.

2 Befaringen: Rett forut for befaringen hadde jeg en samtale med grunneier, som møtte meg ved det aktuelle fjelltaket. Grunneier opplyste at den aktuelle delen av eiendommen var hogd for et års tid siden. Forut for denne hogsten var det gjort utsjekk av biologisk mangfold i de aktuelle bestandene. Det hadde ikke framkommet opplysninger om tiurleik i de relevante databasene. Grunneier (som nylig hadde overtatt eiendommen) hadde heller ikke kjennskap til noen spillplass i området. Det var foretatt flatehogst i det planlagt uttaksområdet, og også videre nordøstover på eiendommen. I tillegg til kantsoner mot myr og vatn, var det satt igjen enkelte furutrær (spredt frøtrestilling). Også de tilstøtende eiendommene var preget av nokså ferske flatehogster. Det vises til figur 3 og 4. Området ble gjennomgått på gunstige sporsnøforhold og i bra vær. Det ble benyttet ca. 3 timer på feltarbeidet. Foruten undertegnede deltok også Astri M. Aadnes under befaringen. Figur 3. Planlagt fjelltak er kollen sentralt i bildet. Bildet illustrerer også de ferske flatehogstene i området. Foto tatt , Geir Høitomt

3 Figur 4. Utsikt fra planlagt fjelltak og videre nord-østover (Svarttjernet til høyre i bildet). Bildet illustrerer ferske flatehogster også i dette området. Foto tatt , Geir Høitomt Resultat: Tiuren velger sine spillplasser i gammel og nokså åpen skog, gjerne blandingsskog med gran og furu. Ofte ligger spillplassene i bakhellinger med stabile snøforhold utover våren. Tiurene benytter vanligvis samme leikplass år etter år, og over 10 individer kan samles på hver spillplass. Under befaringen ble det påvist spillspor av tiur (1 individ) ute på den ferske hogstflata (se figur 5 og 6). Dette viser at området har vært en tiurleik. Året etter snauhogst av slike tradisjonelle leiker, vil enkelte av de tiurene som benyttet området fortsatt oppsøke samme lokalitet. Det vil imidlertid ikke bli spillaktivitet av betydning ute på hogstflata, og leiken vil dø ut. Hvis det finnes alternative skogsområder i nærheten av tilfredsstillende kvalitet, kan imidlertid en ny spillplass etableres der.

4 Figur 5. Spillspor etter tiur på hogstflata. Det planlagte fjelltaket ligger ved kollen i bakgrunnen. Foto tatt , Geir Høitomt Figur 6. Spillspor etter tiur på hogstflata. Bildet viser karakteristiske slepespor av vingene på begge sider av sporrekka. Foto tatt , Geir Høitomt

5 Konklusjon: Befaringen viser at det i det aktuelle området har vært en tiurleik. Etter de gjennomførte flatehogstene er imidlertid denne spillplassen nå ødelagt. Spillplassen var ikke registrert i relevante databaser, og var også ukjent for grunneier. Hogst av tiurleiken har dermed foregått uten at grunneier, entrepenør eller tømmerkjøper var kjent med denne. Det er noe gammelskog av tilfredsstillende kvalitet i området mellom planlagt fjelltak og fylkesveg 204, sør for Sørhelltjernet (jfr. figur 1). Det kan være at det etableres en ny spillplass her, selv om forholdene ikke er optimale. Dette vil vise seg i løpet av de nærmeste to-tre årene. Med dagens situasjon vil dermed ikke det planlagte fjelltaket komme i direkte konflikt med en fungerende tiurleik. Av hensyn til muligheten for re-etablering av en spillplass i området mot fylkesvegen, bør det imidlertid ikke foregå sjenerende aktivitet i fjelltaket i den mest sårbare spilltida. Dette innebærer at sprenging, pigging eller knusing ikke bør finne sted i perioden 10.april 15.mai. Det kan foretas en ny vurdering av om det ble re-etablert tiurleik i området mellom fjelltaket og fylkesvegen i løpet av et par år. Hvis det viser seg at dette ikke er tilfelle, kan det da lempes på de foreslåtte vilkårene. Det ble gjennomført kvalitetssikring av kjente tiurleiker i Nord-Aurdal i Dette arbeidet omfattet leiker som var innlagt på gammelt viltområdekart, og innebar ikke leting etter andre spillplasser (som denne aktuelle leiken ved Svarttjernet). I rapporteringen den gang pekes det på at: «Supplerende registreringer vil opplagt påvise flere intakte spillplasser i kommunen». Med dagens krav til miljøhensyn i skogbruket og arealplanlegging er en slik supplerende registrering blitt meget relevant. Dokka Geir Høitomt

Like dokumenter

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. DETALJREGULERINGSPLAN FOR Raneisåsen fjelltak

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. DETALJREGULERINGSPLAN FOR Raneisåsen fjelltak RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE DETALJREGULERINGSPLAN FOR Raneisåsen fjelltak Sist revidert: 07.04.2015 METODE Analysen er gjennomført i hht rundskriv Gs-1/01 fra DSB og med egen sjekkliste. Analysen er basert