NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

Transkript

1 SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det betyr at en må dokumentere utgiftene en har hatt, og at omfanget av investeringen kommer fram(antall planter plantet/dekar ryddet/dekar kvistet/ meter vei bygd o.s.v.) Viktig at det kommer tydelig fram hvem skogfondet skal utbetales til og å attestere på bilaget/regningen. Kostnadene ved investeringer i skogkultur kan variere mye med forholdene. Følgende satser kan brukes som veiledende i Flaterydding: Markberedning: Nyplanting M95: Nyplanting M60: Suppleringsplanting: Ungskogpleie: kr kr. 150 pr. daa. kr kr. 300 pr. daa kr kr pr. plante kr kr pr. plante kr. 3,00 - kr. 4.00pr. plante kr kr. 500 pr. daa.. NB! Husk skattefordelen med bruk av skogfond. (85% av refundert skogfond er skattefritt) NMSK(TILSKUDD TIL NÆRINGS OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET) Skogkultur/ungskogpleie, ekstra stort tilskudd i år! Det er 40% tilskudd til ungskogpleie.. Med ungskogpleie menes lauvrydding eller avstandsregulering fram til trærne er 8-9 m. høye. 1. Gangs tynning furu i h.kl.iii.. Tilskuddet til 1. gangs tynning i furu er inntil videre kr. 200 pr. daa. og kr. 100 pr. daa. for gran. Bestandene må forhåndsgodkjennes hvis tilskudd ønskes. Veibygging: Opprusting av skogsbilveier: 25 35% Nybygging av skogsbilveier: 25 40% NB1! All bygging av skogsveier, også mindre traktorveier krever forhåndsgodkjenning av kommunen. Behandlingstid ca. 2 mnd. NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

2 SKOGPLANTING Etter hogst plikter du som skogeier å forynge feltet innen rimelig tid. For å unngå økonomisk tap, må det etableres ny skog så snart som mulig. Planting etter snauhogst er som hovedregel nødvendig når boniteten er G14 eller bedre. Valg av foryngelsesmåte må bestemmes før hogst. Dersom man mener at naturlig foryngelse er riktig på feltet må hogsten tilpasses dette. Vi ser mange steder sørgelige resultater av feilslått satsing på naturlig foryngelse. KONTROLL AV FORYNGELSEN. Kommunen som skogbruksmyndighet har fått i oppdrag å øke innsatsen med kontroll og håndheving av foryngelsesbestemmelsene i Forskrift om bærekraftig skogbruk: Skogeigar skal gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre tilfredsstillande forynging innan tre år etter hogst. Dersom forynginga skal skje ved planting skal ho vere gjennomført innan tre år etter hogsten. Skogeieren utløser sin egen foryngelsesplikt gjennom beslutningen om å avvirke. Fylkesmannen i Buskerud og kommunene gjennomgår hvert år statistikk for hogst av gran og foryngelsesarbeid på eiendomsnivå. Hensikten med dette er å avdekke og følge opp hogstfelt med tilsynelatende for lite eller ingen foryngelse. Eiere av skogeiendommer som på denne måten blir plukket ut blir tilskrevet. Kommunen er kjent med at manglende planting kan skyldes forhold som høy tynningsandel, tilrettelegging for naturlig foryngelse, ikke brukt skogfond mv. Kommunen ber allikevel om at det redegjøres for hvorfor det ikke er registrert foryngelsestiltak etter den registrerte granavvirkningen. Dersom kommunen ikke mottar egenmeldingsskjema fra skogeier vil denne henvendelsen bli fulgt opp i henhold til foryngelsesplikten og skogbrukslovens virkemidler for å sikre foryngelse.

3 HVORFOR UNGSKOGPLEIE? Verdiøkning på framtidsbestandet, i form av: Høyere andel skurtømmer Raskere hogstmodenhet Økt produksjon av trevirke av god kvalitet, som gir større netto Redusert risiko for snø- og vindskader Prioriteringer: Bestand i tidlig fase, høyde 1-4 m, samt gode boniteter. Hvor mye koster ungskogpleien? Kostnadene varierer med bonitet og tetthet, men bruttoprisen før tilskudd og skattefordel ligger i gjennomsnitt på ca. kr. 350,- pr. dekar. Dette forutsettes at tiltaket settes inn i rett tid. Med 40 % tilskudd og 85% skattefordel betyr det for en skogeier med 36 % marginalskatt at han kun betaler 20 % av kostnadene ved å leie inn hjelp til ungskogpleie. ETTERSØK OG AVLIVING AV SKADET VILT Øvre og Nedre Eiker kommuner har ikke viltnemnder, men egne oppnevnte ettersøksgrupper for fallvilt. Oppgaven deres er å ettersøke og om nødvendig avlive alt skadet/potensielt skadet vilt. Elgslaktet blir tatt hånd om og solgt. Inntekten går til det kommunale viltfondet. Melding om trafikkskadd vilt skal skje til politiet som varsler ettersøksgruppa. NB! Alle som skader vilt har plikt til å melde fra til politiet. BÅNDTVANG OG HUNDEHOLD I følge den nasjonale hundeloven er det båndtvang i tiden 1.april til 20. august. Kommunal forskrift er vedtatt i både Øvre og Nedre Eiker. Teksten er likelydende i begge kommunene, og i følge disse forskriftene er det i begge kommunene en utvidet båndtvangstid til 30. september. For ytterligere detaljer, se:

4 PROSJEKT NABOHJELP I samarbeid med Eiker Skogeierlag har landbrukskontoret startet opp Prosjekt Nabohjelp. Prosjektet går ut på at aktive og motiverte skogeiere skal kontakte andre skogeiere og motivere dem til økt skogbruksaktivitet. Økt skogkulturinnsats blir prioritert. I prosjektet er følgende aktive og motiverte skogeiere engasjert: Jan Helge Lunde ( ), Fredrik Braathen ( ), Knut Kvale ( ), Karl Henrik Hals( ) og Petter Hægstad ( ). Alle som ønsker hjelp til å planlegge/prioritere skogkulturtiltak kan kontakte en av disse. All veiledning er gratis. Knut Kvale, Karl Henrik Hals og Petter Hægstad disponerer skogkulturgjenger som kan utføre planting og ungskogpleie for de som ønsker det. INTERNETTSIDE FOR SKOGBRUKET PÅ EIKER Det er opprettet ei internettside for skogbruket på Eiker. Denne sida er ment å være et bindeledd mellom skogeierne, entreprenørene og kommunen. Siden finner du ved å logge inn på Redaktøren for sida er Karl Henrik Hals. Alle aktører som ønsker å ha skogbruksinformasjon ut på nettet kan henvende seg til ham. FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT Forvaltningsplanen for hjortevilt(elg, hjort og rådyr) er vedtatt av kommunestyrene i Øvre Eiker kommune og Nedre Eiker kommune. Den gir rammer for hjorteviltforvaltningen. Planen gir konkrete anbefalinger og krav til d 3-årige bestandsplanene som storvaldene utarbeider. Følgende anbefalinger og krav er vedtatt: Anbefalinger: Beitetrykket på ROS- artene(rogn, osp og selje) skal være under 60% og på furu under 20%. På furu vurderes dette på bestandsnivå. Forvaltningen av elgen bør skje regionvis, dvs. at en bør samarbeide med vald i andre kommuner. Sett elg pr. dag bør under 0,3 i områder med beiteskader/nedslitte beiter. Der beitene er i full produksjon bør sett elg ligge mellom 0,3 og 0,5. Hogstaktivitet siste 15 år bør registreres før hver bestandsplanperiode Ku/okse forholdet bør ligge mellom 1,5 og 2,0. Kalv pr. ku bør ligge på minst 0,7.

5 Krav Ungdyrvektene bør være minst 135 kg. i gjennomsnitt. Systematiske elgbeiteregistreringer skal gjennomføres minst en gang i planperioden. Det aksepteres ikke sammenhengende elgskader over større områder. Det vil si at elgbestanden må holdes på et nivå som er vesentlig under et tenkt bærenivå i et normalår. Alle jaktlagene skal føre sett elg skjema og levere inn tannposer med elgtenner der alle relevante data skal påføres. En bestandsplan skal ha en varighet på 3 år. Den viktigste konklusjonen i planen er at vi i framtiden skal ha en betydelig lavere elgstamme enn vi hadde på 90-tallet og at så omfattende beiteskader på skogen, som vi tidligere har hatt, ikke aksepteres. Planen konkluderer også med at vi ikke skal bygge opp en stor hjortestamme på Eiker.