Rapport-nr.: 16/ Statusrapport for foryngelseskontroll 2011

Transkript

1 Rapport-nr.: 16/ Statusrapport for foryngelseskontroll 2011

2

3 Rapport: Statusrapport for foryngelseskontroll 2011 Avdeling: ARA, seksjon skog og kulturlandskap Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Ahmed Siyad Torleif Terum Rapport-nr.: 16/2012 Statusrapport for foryngelseskontroll

4 Innhold Innhold Innledning Bakgrunn Foryngelseskontroll Utvalg av skogeiere Metodikk Resultater Kontrollert andel Svarprosent Årsaksfordeling Årsaksfordeling av kontrollert granavvirkningskvantum over 250 m Årsaksfordeling av totalt granavvirkningskvantum over 250 m Analyse og tolkning av resultatene Konklusjon Statusrapport for foryngelseskontroll 2011

5 1 Innledning Statistikken viser at foryngelsesinnsatsen i skogbruket har vært synkende gjennom lang tid. Det har vært en oppfatning at for mange skogeiere hogger uten å plante eller tilrettelegge for ny skog. Foryngelse av skogen er et av de viktigste tiltakene skogeieren utfører etter hogst. En raskt etablert foryngelse med tilfredsstillende tetthet, og etterfølgende skogskjøtsel, gir det beste utgangspunktet for å optimalisere skogproduksjonen i et langsiktig perspektiv. Det er derfor svært viktig å bestemme foryngelsesmetode i god tid før hogst, og at de nødvendige tiltakene gjennomføres i rett tid. Tilfredsstillende foryngelse etter hogst er en nødvendig del av et langsiktig og bærekraftig skogbruk. Skogeieren er gjennom skogbruksloven pålagt å sørge for dette. Godt etablert foryngelse er også viktig for å sikre framtidig tilgang på tømmer og utnyttelse av skogens muligheter i klimasammenheng. Statusrapport for foryngelseskontroll

6 2 Bakgrunn Data fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har vist en nedgang i planteaktiviteten, samtidig som avvirkning av gran har vært relativt konstant i samme periode. På 1960-tallet var plantingen oppe i rundt 100 mill. planter pr år, og sank til mellom 60 og 70 mill. planter på og 80-tallet. Utover på 1990-tallet sank plantingen drastisk og nådde sitt minimum med knappe 17 mill. planter i De siste årene har plantetallet hatt en svak stigning, og i 2011 ble det plantet ut 23,3 mill. planter i norske skoger, hovedsakelig gran Antall skogplanter Stk Kilde: Statistisk sentralbyrå Figur 1 Skogplanteaktivitet Sommeren 2010 ba derfor landbruks- og matminister Lars Peder Brekk skogbruksmyndighetene om å sørge for skjerpet kontroll og oppfølging av foryngelsesplikten i skogbruksloven 6 og forskrift om bærekraftig skogbruk. 4 Statusrapport for foryngelseskontroll 2011

7 3 Foryngelseskontroll Statens landbruksforvaltning (SLF) fikk overordnet ansvar for å legge til rette for en effektiv gjennomføring av foryngelseskontrollen, samt tolking av regelverk etter skogbruksloven og forskrift om bærekraftig skogbruk. En arbeidsgruppe bestående av skogeiernes organisasjoner, Norsk institutt for skog og landskap, Skogbrukets kursinstitutt, Landbruks- og matdepartementet og Statens landbruksforvaltning har utarbeidet en metodikk og mal for innsamling og behandling av dokumentasjon ved eventuelle brudd på foryngelsesforskriften. 3.1 Utvalg av skogeiere Datagrunnlaget for å velge ut kontrollfelt var lister fra skogfondsregnskapet (S 525). Skogeiere som har hogd mer enn 250 m3 gran i 2008, og som har registrert mindre enn 1000 planter på plantekjøp eller planting i skogfondssystemet i 2008, 2009 eller 2010 ble trukket ut for kontroll. Totalt var det 2174 skogeiere som ble trukket ut. 3.2 Metodikk Metodikken er lagt opp i 3 trinn. I trinn 1 identifiseres misforhold mellom hogst og planting. Skogeier får tilsendt et egenmeldingsskjema som skal besvares innen tre uker. Stikkprøvekontroll gjennomføres på innkomne svar som viser at feltet er forynget, tynnet, eller omdisponert. Der svar ikke kommer innen fristen sendes purrebrev med krav om svar innen to uker. Der skogeier ikke responderer, iverksettes trinn 2 med kontroll. Der kontrollen viser at foryngelsen ikke er tilfredsstillende vurderes det om det er nødvendig å pålegge tiltak for å få feltet tilfredsstillende forynget. Kommunen kan da fatte vedtak med pålegg om tiltak innen en frist på maksimalt ett år. Kommunen bør kreve dokumentasjon for at pålegget er fulgt. Hvis pålegget ikke er fulgt innen fristen iverksettes trinn 3. I trinn 3 foretas en utvidet kontroll med mer nøyaktige registreringer som vil være dokumentasjon ved en eventuell rettslig overprøving. Hvis kontrollen avdekker at skogeier ikke har iverksatt tiltak må kommunen foreta en skjønnsmessig vurdering av om det er hensiktsmessig å pålegge foryngelsestiltak eller om feltet skal skjøttes med utgangspunkt i den naturlige foryngelsen. Vurderes pålegg som riktig, kan kommunen fatte vedtak om å gjennomføre tiltak for skogeiers regning. Kostnadene ved tiltaket kan dekkes av skogeiers innestående skogfondsmidler og kommunens kostnader er tvangsgrunnlag for utlegg. Alternativt til å gjennomføre tiltak for skogeiers regning kan kommunen fatte vedtak om at skogeier må betale tvangsmulkt inntil foryngelsen er gjennomført. Skogeiere ble kontaktet av kommunal skogsbruksmyndighet. Dersom kommunen hadde kunnskap om at kontrollfeltet var tilfredsstillende forynget, ble dette feltet ekskludert fra kontrollen. De skogeiere som ble kontaktet ble bedt om å returnere egenmeldingsskjemaet for å angi årsak til manglende planting og følgende svarealternativ for disponering av kontrollfeltet var lagt inn: Statusrapport for foryngelseskontroll

8 Omdisponert til nydyrking, bolig, veier, industriområde eller innmarksbeite Hogst i tynning, veilinje, kraftlinje eller jordekanter. Rotsalg som ikke er avvirket Tilrettelagt for naturlig foryngelse Planter er kjøpt utenom skogfondssystemet Planlegger planting i 2011 Planlegger planting senere Annet (bruk merknadsfelt under) Denne prosessen har til hensikt til å vise hvordan man skal gå frem for å identifisere eventuelle avvik, gjennomføre kontroll, og dokumentere eventuelle brudd på foryngelsesbestemmelsen. Kommunen som skogbruksmyndighet har ansvar for å håndheve foryngelsesplikten og iverksette kontroll for å dokumentere eventuelle brudd på foryngelsesbestemmelsene jf. Bærekraftforskriften 15, 2. ledd. Hovedhensikten er å skape økt aktivitet gjennom direkte kontakt med skogeierne og en påminnelse om plikten til å sørge for tilfredsstillende foryngelse etter hogst. 6 Statusrapport for foryngelseskontroll 2011

9 4 Resultater 4.1 Kontrollert andel Skogeiere med avvirkning over 250 m3 i 2008 og mindre enn 1000 planter registrert på plantekjøp eller planting i 2008, 2009 og 2010 er trukket ut for kontroll. Den kontrollerte andelen ble vurdert opp mot sum avvirkning til skogeiere som har avvirket mer enn 250 m3. Nordland og Sogn og Fjordane har ikke svart på undersøkelsen og oppgir at det ikke var mulig å frigi ressurser til å gjennomføre foryngelseskontrollen. I Troms og Finnmark var det ikke noen skogeiere med granavvirkning over 250 m3. Akershus og Oslo er slått sammen slik at det presenteres resultater for 14 fylker Andel kontrollert i m 3 Kubikkmeter Granavvirkning >250m3 i 2008 og registrert <1000planter i 2009 og2010 Sum granavvirk >250m3 i 2008 Figur 2 Granavvirkning over 250 m 3 (rød), og andel av granavvirkning over 250 m 3 med mindre enn 1000 planter (blå) Statusrapport for foryngelseskontroll

10 Tabell 1. Total granavvirkning i 2008, granavvirkning >250m3 og utvalgt granavvirkning > 250m3 i 2008 med <1000 planter i 2008, 2009 og 2010 Total granavvirkning i 2008, m3 Granavvirkning >250m3 i 2008 FYLKE ØSTFOLD AKERSHUS/OSLO HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER ROGALAND HORDALAND MØRE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG HELE LANDET Utvalgt granavvirkning >250 m3 i 2008 og <1000 planter Resultatene viser at bare 12,2 % av total granavvirkning er under 250m 3 8 Statusrapport for foryngelseskontroll 2011

11 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Andel kontrollert i % Kontrollert granavvirkning >250 m3 i 2008 og < 1000 planter Ikke kontrollert granavvirkning >250 m3 i 2008 Figur 3. % -andel kontrollert av total granavvirkning >250m3 Figur 3 viser den % -vise andelen som er kontrollert. I gjennomsnitt er 27 % av granavvirkningsvolumet over 250 m 3 kontrollert ved de kriteriene som er satt, men variasjonen mellom fylkene er stor. Hordaland har høyest kontrollert andel med 63 %, mens Sør-Trøndelag ligger lavest med 18 % av granavvirkningen kontrollert med mindre enn 1000 planter registrert på skogfond. 4.2 Svarprosent Det har kommet inn resultater fra 15 fylker der i alt 2083 skogeiere, som har avvirket m 3, var med i kontrollen. Statusrapport for foryngelseskontroll

12 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Svarprosent ikke svar Svar Figur 4. Fylkesvis svarprosent basert på hogstvolum For de fylkene som har gjennomført foryngelseskontrollen er det i gjennomsnitt kommet inn svar på 81 % av det hogstvolumet som var med i kontrollen. Svarprosenten varierer mellom 43 % og 100 %. Manglende svar kan både ha sin årsak i at noen kommuner ikke har hatt kapasitet til å gjennomføre undersøkelsen og at skogeier ikke har returnert egenkontrollskjemaet inne fastsatte frister. 4.3 Årsaksfordeling I all hovedsak foreligger det forklaringer på hvorfor det ikke er plantet. Forklaringene til manglende planting, som nevnt i pkt 4.3.1, varierer mye mellom de enkelte fylker. 10 Statusrapport for foryngelseskontroll 2011

13 4.3.1 Årsaksfordeling av kontrollert granavvirkningskvantum over 250 m 3 Tabell 2 Fordeling av kontrollert granavvirkning på svaralternativer. Omdisponert, Planter kjøpt Planlagt Naturlig Fylke tynnet og utenom planting foryngelse rotsalg skogfond i 2011 Planlagt planting i > Ikke svart Østfold 28 % 14 % 22 % 11 % 13 % 13 % Akershus/Oslo 16 % 36 % 17 % 12 % 3 % 17 % Hedmark 31 % 14 % 17 % 11 % 11 % 16 % Oppland 27 % 13 % 9 % 0 % 12 % 29 % Buskerud 29 % 22 % 17 % 8 % 8 % 17 % Vestfold 25 % 18 % 14 % 4 % 12 % 27 % Telemark 30 % 16 % 19 % 21 % 7 % 8 % Aust-Agder 14 % 12 % 14 % 37 % 0 % 24 % Vest-Agder 31 % 23 % 4 % 12 % 18 % 12 % Rogaland 25 % 3 % 2 % 4 % 10 % 57 % Hordaland 33 % 0 % 9 % 2 % 38 % 18 % Møre og Romsdal 18 % 0 % 0 % 69 % 13 % 0 % Sør-Trøndelag 27 % 11 % 17 % 23 % 8 % 14 % Nord-Trøndelag 45 % 12 % 1 % 16 % 8 % 17 % Hele landet 28 % 17 % 14 % 11 % 10 % 19 % I tabell 2 er omdisponering, hogst i tynning, veilinje, kraftlinje eller jordkanter og rotsalg som ikke er avvirket slått sammen. Resultater fra kommunenes kontroll av skogeierne viser at hogstarealet for 28 % av det avvirkede granvolumet er omdisponert, tynnet, rotsalg som skal avvirkes seinere, eller andre årsaker som medfører at arealet ikke skal forynges. 17 % er planter kjøpt utenom bruk av skogfond og 24 % planlegger planting i løpet av 2011 eller senere. 13 % har tilrettelagt for naturlig foryngelse, mens 19 % av skogeierne ikke har fått henvendelse fra kommunen eller ikke har svart på denne henvendelsen Årsaksfordeling av totalt granavvirkningskvantum over 250 m 3 Ser vi det kontrollerte volumet opp mot totalt granavvirkningsvolum til skogeiere som har hogd mer enn 250 m 3 i 2008 gir dette et bilde av hvordan granavvirkningsvolumet fordeles på tiltak. Statusrapport for foryngelseskontroll

14 Tabell 3. Fordeling av granavvirkningen i 2008 på foryngelsestiltak. Ikke Planter kontrollert kjøpt Naturlig Omdisp/Tynnet granavvirkning uten foryngelse FYLKE >250 m3 i 2008 skogfond Planlagt planting 2011 Planlagt planting 12-> Ikke svart ØSTFOLD 62 % 11 % 5 % 8 % 4 % 5 % 5 % AKERSHUS/OSLO 61 % 6 % 14 % 7 % 5 % 1 % 7 % HEDMARK 80 % 6 % 3 % 3 % 2 % 2 % 3 % OPPLAND 77 % 6 % 3 % 2 % 4 % 2 % 5 % BUSKERUD 71 % 8 % 6 % 5 % 2 % 2 % 5 % VESTFOLD 75 % 6 % 4 % 3 % 1 % 3 % 7 % TELEMARK 80 % 6 % 3 % 4 % 4 % 1 % 2 % AUST-AGDER 67 % 4 % 4 % 5 % 12 % 0 % 8 % VEST-AGDER 51 % 15 % 11 % 2 % 6 % 9 % 6 % ROGALAND 38 % 15 % 2 % 1 % 2 % 6 % 35 % HORDALAND 37 % 21 % 0 % 6 % 1 % 24 % 11 % MØRE OG ROMSDAL 43 % 10 % 0 % 0 % 39 % 7 % 0 % SØR-TRØNDELAG 82 % 5 % 2 % 3 % 4 % 2 % 3 % NORD- TRØNDELAG 79 % 9 % 2 % 0 % 3 % 2 % 4 % HELE LANDET 73 % 7 % 4 % 4 % 4 % 3 % 5 % 73 % av granavvirkningen i 2008 var ikke med i kontrollen fordi det var registrert mer enn 1000 planter på skogfondskontoen i 2008, 2009 eller Skogeier har med dette sannsynliggjort et foryngelsestiltak. Omdisponert, tynnet og rotsalg utgjør 7 % av totalt granavvirkningsvolum. Det er på Sør- og Vestlandet vi finner den største andelen, og Hordaland ligger høyest med 21 %. For 4 % av granavvirkningen er det ikke brukt skogfond ved kjøp av planter. Det planlegges å bruke naturlig foryngelse for 4 % av granavvirkningsvolumet og andelen varierer mellom null og 8 %. Planlagt planting i 2011 eller seinere utgjør i gjennomsnitt 7 %, mens andelen som ikke har svart utgjør 5 % av granavvirkningene. 12 Statusrapport for foryngelseskontroll 2011

15 5 Analyse og tolkning av resultatene Foryngelseskontrollen har satt fokus på skogeiernes plikt til å forynge etter hogst. Dette fokuset er et viktig bidrag for å øke planteaktiviteten og vi ser en gledelig økning i plantetallet for Rutinegjennomgangen med beskrivelse av den trinnvise prosessen i foryngelseskontrollen har skapt større klarhet i hvordan kontroll etter skogloven skal gjennomføres og hvordan virkemidlene skal brukes. Egenkontrollskjemaet og brevmaler for følgeskriv, purringer og varslinger har gitt trygge rutiner i gjennomføringen av foryngelseskontrollen. I 2011 har ressursene vært rettet inn mot gjennomføring av trinn 1 i prosessen, å identifisere misforhold mellom hogst og planting. Hensikten med å identifisere dette misforholdet er å kunne gjennomføre en risikobasert kontroll slik at ressursene brukes effektivt. Noen kommuner har i løpet av 2011 også kommet i gang med stikkprøvekontrollen. I de registrerte tilbakemeldingene er det foreløpig ingen opplysninger om at det er gitt noen pålegg. Dette kan skyldes at det ikke er registrert noen tilfelle som gir grunnlag for pålegg eller at kommunene enda ikke har kommet så langt i prosessen. Tilbakemeldingene viser også at foryngelseskontrollen er godt mottatt både i næringen og forvaltningen. Det er stor forståelse for nødvendigheten av en slik kontroll for å øke oppmerksomheten rundt foryngelsesplikten og få satt i verk tiltak der det er behov for å øke planteaktiviteten framover. Noen kommuner og fylker gir tilbakemelding om at de sliter med å frigjøre ressurser til å gjennomføre kontrollen, mens andre melder at de har problemer med å få tak i nok planter av rett proveniens og kvalitet. Når i gjennomsnitt 27 % av skogeierne med mer enn 250 m 3 granavvirkning i 2008 trekkes ut fordi det er registrert mindre enn 1000 planter på deres skogfondskonto i 2008, 2009 og 2010 kan dette i utgangspunktet synes å være en høy andel før svarene i undersøkelsen er vurdert. Registrerte svar på 81 % av meldeskjemaene fra en slik undersøkelse synes også å være lavt, og da har man heller ikke tatt med at to fylker ikke har avgitt svar. Da vi ikke har opplysninger om hvor mange kommuner som ikke har hatt kapasitet til å gjennomføre kontrollen, kan det heller ikke gis noen opplysninger om hvor mange skogeiere som har unnlatt å svare. I denne undersøkelsen skal alle som får tilsendt egenmeldingsskjemaet avgi et svar og dette vil bli fulgt opp av kommunene gjennom trinn 2 og 3 i prosessbeskrivelsen. Når det gjelder de innkomne svar viser det at alle skogeierne har, eller planlegger å gjennomføre, et foryngelsestiltak på det hogstarealet som har foryngelsesplikt. For en forholdsvis stor andel av det kontrollerte hogstkvantumet, 28 %, skal arealet ikke forynges. Når en ser denne andelen opp mot sum granavvirkning på eiendommer som har avvirket mer enn 250m 3 utgjør dette 7 % av hogstkvantumet. Andelen av dette som er tynning utgjør 3 % av avvirkningskvantumet og rotsalg utgjør en helt ubetydelig del. De resterende 4 % av avvirkningskvantumet er hogd på arealer som skal omdisponeres til andre formål enn skogproduksjon. Avvirkningskvantumet på arealer som skogeier svarer er tilrettelagt for naturlig foryngelse utgjør 4 %. Kommunen skal her kontrollere at disse arealene er egnet og tilfredsstillende tilrettelagt for naturlig foryngelse. Plantekjøp uten bruk av skogfond utgjør 4 %. Statusrapport for foryngelseskontroll

16 På arealet til 4 % av granavvirkningen planlegges planting i 2011 som vil oppfylle fristen på 3 år for foryngelsestiltak i bærekraftforskriften. Arealer der skogeier planlegger planting i 2012 eller seinere utgjør 3 % av avvirkningskvantumet. Selv om dette er for seint i forhold til fristen for foryngelsestiltak er det bra at tiltaket er planlagt. Vi må nok anta at en del av den plantingen som planlegges i 2011 og seinere, framkom ved at foryngelseskontrollen ble gjennomført. Foryngelseskontrollen gjennomføres som en risikobasert kontroll der egenmeldingsskjemaet skal gi grunnlag for å gjøre stikkprøver. Det er viktig at kommunen følger opp med stikkprøvekontroller slik det er beskrevet i prosessbeskrivelsens trinn 1. Videre må kommunen gi pålegg der foryngelsestiltak ikke er tilfredsstillende utført slik det er beskrevet i prosedyrebeskrivelsens trinn 2 og 3. Manglende stikkprøvekontroller og eventuell videre behandling etter trinn 2 og trinn 3 i prosessbeskrivelsen vil bli gjennomført i Statusrapport for foryngelseskontroll 2011

17 6 Konklusjon Foryngelseskontrollen har i all hovedsak blitt godt mottatt. Den har ført til mer faglig dialog med skogeierne og understreket kommunenes lovpålagte ansvar for å følge opp foryngelsesplikten. De skogeierne som har svart på egenmeldingsskjemaet har, eller planlegger å gjennomføre, et foryngelsestiltak på de arealene som skal forynges. Det er veldig bra at skogeier er bevisst sin foryngelsesplikt og forynger hogstarealet. På hogstarealet til 4 % av granavvirkningene kommer foryngelsestiltaket for seint i forhold til kravet i Forskrift om bærekraftig skogbruk, men det planlegges gjennomført. Hvorvidt foryngelsestiltakene er tilstrekkelige for å etablere en foryngelse som fyller kravene i bærekraftforskriften, vil bli kartlagt ved gjennomføring av stikkprøvekontroller og eventuelt pålegg etter prosessbeskrivelsens trinn 2 og 3. Ikke svart gruppen er forholdsvis stor, men dette kan ikke dokumenteres nærmere før kommunen har gjennomført ytterligere kontroller i Selv om noen av disse ikke har fått tilsendt egenmeldingsskjemaene, må vi anta at en god del av de som ikke har svart på egenmeldingsskjemaet heller ikke har oppfylt foryngelsesplikten. Når avvirkningsvolum registreres et år, og planting i avvirkningsåret eller de tre derpå følgende år, vil det alltid være usikkerhetsmomenter bak utvalgskriteriene. I stedet for å bruke 1000 planter kan alternativet for eksempel være å bruke fire planter pr avvirket kubikkmeter. En nedre grense for å komme med i kontrollen på 250 m3 er også kommentert. Senkes denne grensen må vi regne med at antall skogeiere som trekkes ut vil øke. Dette må vurderes opp mot at flere kommuner og fylker sliter med å prioritere ressurser til å gjennomføre foryngelseskontrollen. Spørsmålet om å sette i gang en ny foryngelseskontroll i 2012 med utgangspunkt i hogst i 2009 må vurderes opp mot at kommunene i 2012 også må videreføre arbeidet i foryngelseskontrollen fra 2011 med stikkprøvekontroller og eventuelle pålegg. Gjennom foryngelseskontrollen i 2011 er rutinene for en slik kontroll innarbeidet og vi må anta at ressursbruken på en foryngelseskontroll i 2012 vil reduseres. Med bakgrunn i manglende kapasitet hos en del kommuner og fylker vil vi anbefale at en i 2012 konsentrerer seg til å få gjennomført kontrollen fra 2011 fullt ut og setter i gang en ny foryngelseskontroll i Dette gir også anledning til å diskutere erfaringene fra foryngelseskontrollen i 2011 med fylker og kommuner og innrette foryngelseskontrollen i 2013 med bakgrunn i disse erfaringene. Samtidig vil vi gjøre et utvalg i 2012 etter samme kriterier som i 2011 og gjøre det valgfritt for kommunene om de vil gjennomføre denne foryngelseskontrollen i Statusrapport for foryngelseskontroll

18 Postadresse: Postboks 8140 Dep, 0033 Oslo Besøksadresse: Stortingsgt. 28, 0161 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: