Prosjektrapport «Maskinell ungskogpleie med uttak av energiråstoff»

Transkript

1 Prosjektrapport «Maskinell ungskogpleie med uttak av energiråstoff» Lillehammer,

2 Innledning Gjennom ulike initiativer søkes det å øke ungskogpleieinnsatsen på et riktig tidspunkt. Samtidig er behovet for å ta igjen forsømte ungskogfelt. Dagens metode med bruk av ryddesag i denne typen bestand er kostbar. Gjennom konseptet, «maskinell ungskogpleie med uttak av energiråstoff», vil kvalitetsproduksjon stå i høysetet. Med denne type tiltak vil vi kunne påvirke bestandsutviklingen i riktig retning, slik at vi på sikt kan få en betydelig høyere arealavkastning. I dette konseptet blir hogd virke tatt ut som energiråstoff. Kapasiteten som tidligere ble benyttet til slik produksjon, som hogst av heltre og håndtering av GROT (greier og topper) kan også benyttes i denne type oppdrag. På denne måten blir verdikjeden/kompetansen knyttet til skogsflis ivaretatt og kan videreutvikles. Dette var bakgrunnen for etableringen av prosjektet «Maskinell ungskogpleie med uttak av energiråstoff». Gjennomføring Entreprenører og forsøksdrifter Innledningsvis i prosessen deltok skogsentreprenør Trond Johansen i arbeidet, som en diskusjonspart. Johansen hadde tidligere kjørt et tilgrensende konsept. Lierhagen Skogsdrift var også involvert fra første stund, og var den entreprenør som gjennomførte de første forsøksdriftene på Ringsaker. Etter hvert kjørte også Lierhagen Skogsdrift enkelte forsøksdrifter i Lillehammer kommune. Videre ble Aktiv Skogpleie og entreprenør Inge Trettsveen benyttet på forsøksdrifter i Østre Toten kommune og i Gjøvik kommune. I prosjektperioden ble det gjennomført maskinell ungskogpleie hos 17 skogeiere. Summen av biovirke på disse driftene ble ca kubikkmeter. Det aktuelle volumet er lassbærermålt. Det behandlede arealet havnet på ca dekar. Det ble gjennomført etterregistreringer på 17 felt. Disse er fordelt på 9 skogeiere. Alle entreprenørene er med i materialet. I tillegg er det gjennomført maskinell ungskogpleie hos en Almenning, men i dette tilfelle er bestyrelsen i Almenningen driftsansvarlig. Ergo har vi valgt å ikke implementere disse data i dette materialet. Dette er et oppdrag på ca kubikkmeter. Tiltaket maskinell ungskogpleie Konseptets fokus var å gjennomføre kvalitetsfremmende tiltak i eldre ungskog(hogstklasse 2) og yngre produksjonsskog (hogstklasse 3). Forsøkene ble gjennomført av entreprenører med «tynningsmaskiner» med flertrehåndteringsaggregat. Systemet var stikkveibasert. Det ble produsert kun ett sortiment, altså biovirke. Biovirket skulle grovkvistes og kappes i 4-4,5 meters lengde. Kvisten skulle benyttes i stikkveiene/basveiene. Virket ble kjørt til avtalt velteplass og dekket til med papp. Flere av objektene som ble kjørt i desember 2013 og etterjulsvinteren 2014 er i løpet av 2015 og 2016 fliset med en lassbærermontert flishogger. Fliskvalitet omtales i et eget kapitel. 2

3 Skogskjøtsel etterregistreringer I forsøksdriftene har vi et bonitetsspenn fra G14 til G23. Aldersspennet er fra 25 år til snaue 40 år. Ved å hensynta de ulike boniteter, så er det yngste bestandene en svært ung hogstklasse 3 til en middelaldrende hogstklasse 3. I de aktuelle bestandene har det selvsagt også vært innslag av hogstklasse 2. Vi har registrert middelhøyde etter tiltak i forsøksfeltene. Spennet på disse registreringene er fra 10 meter til 15 meter. Hovedvekten av registreringer ligger i intervallet meter. Stikkveibredden er registrert til 4,5 meter. Bredden mellom stikkveiene ligger i intervallet 19 meter til 25 meter, en gjennomsnittsbetraktning gir en stikkveiavstand på vel 20 meter. Dette tilsvarer et stikkveiareal på ca. 20%. Gjenstående treantall i bestandene ble også registrert. Registreringene havner i intervallet trær pr dekar etter endt tiltak. I de aktuelle registreringene er det registrert et skadeomfang. Gjennomsnittlig skadeomfang anslås til 2-3%. Gjennomsnittlig volum pr stamme ved uttak var 35 liter til 80 liter. Dette betyr da et spenn på trær pr kubikkmeter. Diameter i brysthøyde varierte fra 9 til 11 cm. Uttak «biomasse» pr dekar var gjennomsnittlig 7 kubikkmeter (6-8 m 3 pr dekar). Bestandene som ble skjøttet i prosjektet hadde i all hovedsak vært ungskogpleid i en tidlig fase, men dette var gjort i for beskjeden grad. Objektene var som regel preget av gjenstående «utfyllingstrær» av bjørk som preget utviklingen av bestandet i betydelig grad. Prosjektøkonomi Arbeidsoppgaver Budsjett Faktisk økonomi Prosjektledelse/befaringer/m.m , ,- Prosjektrapportering 0, ,- Utarbeidelse av registreringsmetodikk 5.000, ,- Etterregistrering av ca. 15 felter , ,- Databearbeiding fra hogstmaskinens Pri-/Hpr-filer , ,- Gjennomføring av økonomiske kalkyler ,- 0,- Økte entreprenørkostnader , ,- Sum , ,- Finansiering Finansieringskilde Egeninnsats Mjøsen Skog, 15 dagsverk à kr. 4000,- Fylkesinntrukne rentemidler, Hedmark Fylkesinntrukne rentemidler, Oppland Sum Sum kr kr kr kr. I prosjektperioden fikk vi tilsagn om å benytte NMSK-midler til maskinell ungskogpleie. De aktuelle fylkesmennene/kommunene besluttet å kunne gi inntil kr. 25,- pr kubikkmeter (fub). Det ble utbetalt NMSK-midler for kubikkmeter, dvs. kr ,- i «direkte» støtte til tiltaket. I NMSKsammenheng benyttes en tilskuddsprosent. Omregnes denne støtten pr kubikkmeter til prosent, så havner tilskuddet på vel 10% av den faktiske kostnad. 3

4 Fliskvalitet og logistikk I prosjektet valgte vi å kjøre oppgjør til entreprenør med bakgrunn i lassbærermåling. Nå som store deler av porteføljen er fliset kan vi si på generelt grunnlag at volumestimatene til lassbærersjåfør stemmer godt. I prosjektet er det innrapportert kubikkmeter (fub). Dette tilsvarer vel løskubikkmeter skogsflis. Fliskvaliteten kan nå leses ut på det enkelte parti. Konklusjonen er at flisa fra maskinell ungskogpleie holder samme kvalitet som for ordinær stammevedflis. Det er en forutsetning at virket skal grovkvistes, da blir kvist og barnåler stort sett liggende igjen i skog. En oppnår et mere høyverdi energiråstoff ettersom langstikk fra kvist, og askestoffer fra bark og barnål er langt lavere brennverdi enn for flis fra heltreproduksjon. Med bakgrunn i at dette dreier seg om ung skog vil sannsynligvis basisdensiteten være noe lavere enn hos hogstmoden skog. På en annen side så er stort sett alt dette virket fritt for råte. Mjøsen Skog valgte å benytte lagring i skog med påfølgende flishogging av en lassbærermontert trommelhogger. Flisa gikk da direkte til industrikunde. Den største risikofaktor ved dette konseptet er at energivirket lagres på et sted med for dårlig tørk eller at nedtørking foregår i noe variabel grad. Alternativet vil være å kjøre virket til terminal hvor det er gode og stabile tørkeforhold. Det benyttes da en lastebilmontert skivehogger ved flising, tilsvarende det som brukes for å produsere stammevedflis av det øvrige rundvirke. Flisproduksjon på terminal medfører transportutgifter både på tømmer inn, -og til flis ut, men også lavere flishoggingskostnader. Flisproduksjon i skog fører til at transportkostnadene til tømmer inn til terminal spares, men gir en noe høyere flishoggingskostnad. Energiråstoff fra helmekanisert ungskogpleie må kjøres med en «tett» lastebil, for å unngå at fragmenter av virket havner i vegbanen. 4

5 Økonomiske kalkyler I den økonomiske kalkylen er summen av reelle prislister benyttet. I prosjektet ble det som kjent plukket ut et spenn av aktuelle driftsoppdrag. Ved gjennomføring av de «yngste» oppdragene er det ikke utarbeidet prislister, hvor det er et så betydelig antall trær pr kubikkmeter (> 20 trær). I den økonomiske kalkylen tar vi utgangspunkt i de yngre behandlingsenhetene som er fanget av prislister fra entreprenør. Driftene i prosjektet var stort sett i tilknytning til et veinett. 300 meter driftsveilengde er benyttet i kalkylen. Virkesverdien settes til kr. 170,- pr kubikkmeter. Uttak pr. dekar er som tidligere skrevet 7 kubikkmeter pr dekar. Driftskostnad 215 Måle- og avvirkningsavgift + FoU 10 Virkesverdi 170 Kostnad pr kubikkmeter 55 Kostnad pr dekar (7 m 3 pr dekar) 385,- Skogfond med skattefordel kan benyttes til å dekke underskuddet ved tynning. Ved en «normal» marginal skattesats blir egenandel ca. 30%. Den reelle kostnaden for den maskinelle ungskogpleien i denne økonomiske kalkylen blir da ca. 115 kroner pr dekar. Vi setter opp tilsvarende kalkyle for en konvensjonell tynning. I tilsvarende bestand vil uttaket pr dekar havne på ca. 5 kubikkmeter pr dekar. Denne type bestand forutsetter at det forhåndsryddes. Med bakgrunn i forhåndsryddingen reduseres antall trær pr kubikkmeter betydelig, anslagsvis havner vi på trær pr kubikkmeter. Driftskostnad 230 Måle- og avvirkningsavgift + FoU 10 Kostand forhåndsrydding (250 kr pr daa) 50 Virkesverdi 215 Kostnad pr kubikkmeter 75 Kostnad pr dekar (5 m 3 pr dekar) 375,- Tilsvarende som den maskinelle ungskogpleien kan det benyttes skogfond med skattefordel til å dekke underskudd tynning. Med bakgrunn i kalkylene med de gitte forutsetninger vil det være et skjæringspunkt på en virkespris på ca. 210 kr pr kubikkmeter ved den konvensjonelle tynningen om det skal kjøres en maskinell tynning eller en tradisjonell tynning hvor det gjøres en forhåndsrydding. Ved dagens prisbilde betyr dette at et bestand med et betydelig lauvinnslag (>20%) vil det være hensiktsmessig å produsere et bioenergisortiment. Et tredje alternativ er å gjennomføre en sein ungskogpleie. Det kan ikke påregnes bruk av NMSKmidler på denne type bestand. Dette er en kostbar investering, anslagsvis ,- kr pr dekar. 5

6 Publikasjoner Gjennom prosjektperioden har det blitt avholdt en rekke befaringer. Dette er befaringer med entreprenører, skogbrukssjefer, Fylkesmennene, styret i Mjøsen Skog, Allbio, Skogkurs, skogbruksledere, samt masterstudenter fra NMBU. Det er skrevet en bacheloroppgave, samt 2 masteroppgaver, knyttet til tiltaket. Årlig besøker masterstudenter fra NMBU enkelte av feltene for å diskutere tidlig tynning. Det er laget reportasje om prosjektet i Norsk skogbruk, MjøsNytt, samt på flere hjemmesider. Det er også utarbeidet film om tiltaket. Konklusjon Ved etableringen av prosjektet valgte vi å kalle konseptet maskinell ungskogpleie. Bakgrunnen for dette var å tydeliggjøre at tiltakets fokus er investering i framtidsskogen og ikke et høstingsfokus. Dette investeringsfokuset har gitt en aksept for at tiltakets utgiftsside er større enn inntektene ved gjennomføringstidspunktet. Biotynning/ tidlig tynning ville selvsagt beskrevet tiltaket vel så godt, men tradisjonelt sett forventes det da en inntekt, og høstingsfokuset blir styrende. I en periode med lave massevirkepriser kan det virke som om første gangs tynning har blitt utsatt i tid, samt at det er gjort en høgtynning før å gjøre tynningsøkonomien i nuet positiv. Skogbiologisk og økonomisk (framtidig verdiproduksjon) blir dette feil. I forbindelse med gjennomføring av dette arbeidet har fokuset på tynning som en framtidig investering blitt tydeliggjort. Ved å fokusere på tynning som en investering, aksepteres det blant skogeiere at tiltaket kan ha en kostnad som overstiger inntekten. Når dette kommuniseres som en kostnad pr. arealenhet, framstår tiltaket som et kostnadseffektivt virkemiddel. Det ble presisert tydelig at dette tiltaket ikke skulle erstatte den tradisjonelle ungskogpleien, men at omfanget av bestand som ikke var ungskogpleid eller ungskogpleid i for svak grad, som hadde vokst ut av den tradisjonelle ungskogpleiefasen var betydelig. Ved å gjennomføre denne type tiltak i en tidlig fase er det betydelig med grønn krone på de gjenstående trærne. Skaderisiko i bestandet er stort sett tilsvarende som for annen tynning. Ved å gjennomføre tiltaket tidlig reduseres faren for felleskader betydelig, videre vil de «unge» bestandene med mange understandere gi mindre oversikt for maskinfører med påfølgende økt skaderisiko. Ved feltregistrering etter endt tiltak vises at antall gjenstående trær er tilstrekkelig for en god verdiproduksjon. Resultatet fra flising av «ungskogpleievirket» viser at kvaliteten er tilsvarende stammevedflis (flis av rundvirke). 6

7 Vedlegg: Instruks: Standard for maskinell ungskogpleie med uttak av energiråstoff (utkast) Instruks: Standard for maskinell ungskogpleie med uttak av energiråstoff (utkast) Utgave: Skrevet av: Ajourhold: Gjelder fra: Godkjent av: Dok.ID: 1 Jan Gaute Lie Seksjonsleder Johannes Bergum ID xx FORMÅL Å sikre at maskinell ungskogpleie blir utført med den kvalitet som kunden krever. 1. PRODUKTSTANDARD Standard for maskinell ungskogpleie omfatter følgende: 1. Fristilling av framtidsstammer (- Lauvrydding) 2. Regulering av antall framtidsstammer (- Avstandsregulering) 3. Rydding mellom framtidsstammer (Forhåndsrydding) Metodene kombineres under praktisk arbeid. 2. TREANTALL Det ideelle er at det står igjen ca. 150 framtidstrær pr dekar. Akseptabelt avvik i forhold til avtalt treantall skal være maks 15 %. I treantall telles også med lauvtrær som er brukt som utfylling. 7

8 3. UTFØRELSE I FELT Trehøyde: Maskinell ungskogpleie utføres normalt i bestand som er i intervallet meter bestandshøyde Treavstand: Gjenstående trær skal være jevnest mulig fordelt i bestandet. Avstand mellom hovedstammene skal ikke være mindre enn 1,5 m. Stikkvei: Bredden på stikkvei skal være minimum 4,5 meter. Avstand mellom stikkveiene (ytterkant) meter. Stikkveiareal skal maksimalt utgjøre 22%. Skadeprosent: Skadeprosenten skal ikke overstige 5%. En skade regnes som brudd på kambiet. Skader deles i rotskader og stammeskader. Rotskader strekker seg inntil 0,50 meter fra rothals. Stubbebehandling: I barmarksesongen (>5 grader C) skal det alltid foretas stubbebehandling av gran. 4. MILJØKRAV Norsk PEFC skogstandarder 8