INFORMASJONS- OG ANDELSEIERBLAD UTGITT AV MJØSEN SKOG SA. MjøsNytt. Ett steg nærmere fusjon. Side 2 og 3

Transkript

1 INFORMASJONS- OG ANDELSEIERBLAD UTGITT AV MJØSEN SKOG SA MjøsNytt Ett steg nærmere fusjon Side 2 og 3

2 Redaksjonen avsluttet MjøsNytt 3 Leder Marked ORGANISASJON Foto: SILJE LUDVIGSEN Ett steg nærmere fusjon Bestillingen på fusjonsprosessen fra Mjøsen Skogs side kommer fra andelseierne gjennom de to årsmøtevedtakene i 2015 og Styret har gjennom det siste trekvart året fulgt opp bestillingen med fusjonsforhandlingene med vår samarbeidspartner Glommen Skog. Hovedpoenget er å bygge en sterkere organisasjon sammen enn det vi mener å ha forutsetninger for å oppnå hver for oss. Drivkraften ligger i målet om å videreutvikle oss som den ledende aktør i norsk skogbruk. Forhandlingsutvalget med representanter fra Mjøsen og Glommen har gjennom fusjonsforhandlingene kommet styrket ut i troen på at en sammenslåing av virksomhetene er veien å gå for å stå best rustet til å møte de mulighetene vi ser at framtiden byr på. Dersom fusjonen realiseres, blir vi en tungvekter som aktør i Skog-Norge og en viktig bidragsyter i videreutviklingen av en mer effektiv og lønnsom verdikjede. Med det fusjonerte andelslaget har vi ambisjoner om; Å gi økt avkastning for eierne Å øke våre markedsandeler på tømmeromsetning og avvirkningstjenester Å være ledende som pålitelig leverandør til industrien Å videreutvikle leveransene av skogbruksplaner og rådgivningstjenester med økt bruk av digitale hjelpemidler Å være en sterk næringspolitisk aktør med Norges Skogeierforbund som føderativ overbygning Et fusjonert Glommen og Mjøsen vil bli den dominerende eieren i Moelven Industrier ASA med drøyt 40 % av aksjene. Selskapet vil fortsette utviklingen av Moelvens sterke posisjon og lønnsomhet. Glommen Mjøsen Skog er foreløpig arbeidsnavn på den fusjonerte organisasjonen. I løpet av høsten i år vil det, dersom fusjonen blir realisert, bli satt i gang en navn- og profileringsprosess. Andelslaget vil bli eid av ca andelseiere, hovedsakelig i Hedmark, Oppland, Akershus og Østfold. Det får en tømmeromsetning på over 3 millioner kubikkmeter i året og en omsetning på ca 2 mrd. kroner. Det er endring i vår toppledelse ved at Steffen Skolseg har fratrådt sin stilling som administrerende direktør i Mjøsen Skog etter et drøyt år i stillingen. Vi takker han for nedlagt innsats for Mjøsen og for våre andelseiere. Johannes Bergum, som vår mangeårige skogsjef, er konstituert i stillingen som administrerende direktør. Terje Uggen styreleder Markedsbildet Sagtømmer Vi har en høy produksjon, og avvirkningskapasiteten utnyttes maksimalt. Det nye sagtømmerreglementet gjør at vi produserer mye sagtømmer, noe som gir høyere rotnetto til våre skogeiere. Den høye produksjonen gjør at sagbrukene får mye sagtømmer. Trelast Trelastmarkedet viser tegn til nedbremsing. Et redusert marked for sagbrukene våre kan gjøre at det kan gå mot nedgang i sagtømmerprisen framover. Svaret på det spørsmålet kommer etter sommerferien. Massevirke Etterspørselen etter massevirke er meget stor, og vi ser et sterkt marked i hele En høy sagtømmerandel i våre avvirkninger gjør at massevirke blir mangelvare. Stefan Mattsson Virkessjef Skognæring i endring Forhandlingsutvalget peker på at et fusjonert foretak vil kunne møte endringene på en bedre måte fordi: Tømmer blir til produkter som konkurrerer på en internasjonal arena. Konkurransen om skogeiernes tømmer er blitt hardere. Andelslagenes kunder skogindustrien blir færre og større. Gode dataløsninger er en forutsetning for å få til effektive løsninger og beslutningsstøtte. Klimaendringene skaper nye utfordringer for skogsdrift. Konkurransen om de dyktigste medarbeiderne forsterkes. Forskning og utvikling innen skogsdrift og i videreforedlingsleddet er ressurskrevende. Offentlige myndigheter og ulike pressgrupper strammer rammene for hvordan man kan skape næring på skogeiendommer. Utdrag fra utkastet til fusjonsplan Forhandlingsutvalget for fusjon mellom Glommen Skog SA og Mjøsen Skog SA har kommet til enighet om et nytt utkast til fusjonsplan. Dette utkastet er sendt på høring med høringsfrist 29. mars Her gjengis noen hovedpunkter. Fusjonsutvalget har bestått av styreleder Ole Th. Holth, nestleder Rolf Th. Holm, adm. dir. Gudmund Nordtun og ansattrepresentant Ingar Brennodden fra Glommen Skog. Fra Mjøsen Skog har styreleder Terje Uggen, nestleder Siv Sviland Høye, adm. dir. Steffen Skolseg og ansattrepresentant Runa Glæserud sittet i forhandlingsutvalget. Fusjonsutvalget har i arbeidet hatt bistand av Gudbrand Kvaal. Plattform I utkastet til fusjonsplan presiseres det at den fusjonerte organisasjonens virksomhet skal legge til grunn at foretaket er til for sine eiere og ikke motsatt. Det fusjonerte foretaket skal være en samvirkebedrift med Norges Skogeierforbund som føderativ overbygning. Ambisjoner Hovedoppgavene skal fortsatt være å tilby høyest mulig tømmerpris, full avsetning og skogtjenester av høy kvalitet, samt å arbeide for at skogeiendommenes potensiale kan utnyttes. Det foreslås følgende mål for det nye foretaket: 35 % markedsandel i Norge innen 5 år Økt rotnetto og arealavkastning De mest tilfredse leverandørene En pålitelig og forutsigbar leverandør til industrien Kvalitet i skogbruksplaner og rådgivningen Kompetente tillitsvalgte Næringspolitisk aktør Økt bruk av digitale hjelpemidler Sikring av framtidsskogen Formelle hovedpunkter Fusjonen er basert på to likeverdige organisasjoner. For å få en fusjon med skattemessig kontinuitet gjennomføres fusjonen med en overdragende og en overtakende organisasjon, jf. samvirkelovens 102. Overtakende organisasjon er Mjøsen skog SA. Arbeidsnavnet er Glommen Mjøsen Skog SA. Navneprosess og utvikling av ny profil blir gjennomført i ny organisasjon. Administrasjon Daglig leder i Glommen Skog, Gudmund Nordtun, tiltrer stillingen som adm. dir. i ny organisasjon. Administrasjonsfunksjonene deles mellom Elverum og Lillehammer. Forretningsadressen blir på Elverum. Kontakt mot skogeier skjer via skogbruksleder som i dag. De lokale skogbrukslederkontorene opprettholdes. Johannes Bergum tiltrer som skogsjef i det fusjonerte foretaket, med kontorsted på Lillehammer. Eierorganisasjon Styreleder i Mjøsen Skog, Terje Uggen, trer inn som styreleder, mens styreleder i Glommen Skog, Ole Th. Holth, trer inn som nestleder i styret. På de ekstraordinære årsmøtene i 2019 skal styret sammensettes med fire årsmøtevalgte styremedlemmer fra Mjøsen og fire fra Glommen, herav én fra skogeierområde Havass, og minst én ansattvalgt for hver av de tidligere andelslagene. Denne ordningen gjelder fram til årsmøte Det blir 7 skogeierområder i Glommens og 7 skogeierområder i Mjøsens område. Disse utgjør valgkretsene sammen med valgkretsen for bygdeallmenningene. Skogeierlagene opprettholdes som lokale enheter der dette ønskes. En akseptabel størrelse på årsmøtet oppnås ved å la hver valgkrets få én representant som basis og deretter én representant for hver påbegynt kubikkmeter tømmer omsatt i gjennomsnitt i løpet av de siste 5 årene. Det vil gi et minimum på to representanter pr valgkrets. Styringsgruppen i skogeierområdet får minst fire personer. Andelskapital Glommens Skogs vedtektsbestemmelser for beregning av andelseiers andelsinnskuddsforpliktelse benyttes, men hver andel settes til kr 125 og maksimalt antall andeler økes til Alle andeler i det nye foretaket skal ha samme verdi bak seg. Det er ikke foretatt full verdsetting av Glommen og Mjøsen, men det er gjort en beregning av hvor mye egenkapital som ligger bak hver andel. På dette grunnlaget fordeles 70 mill. kr fra fri egenkapital til obligatorisk/tilleggskapital til Glommens andelseiere. Innkjøpspolitikk Konkurransen om skogeiernes tømmer er blitt hardere begge skogeierandelslagene utfordres fra andre aktører. Mens samvirkets grunnleggende prinsipper med sikkerhet for oppgjør og faglig veiledning på skogeierens premisser står seg, er transparente priser og likebehandling under press. Et fusjonert foretak vil søke å styrke effektivitet og leveringspresisjon for å gi høyere pris og bedre avsetning av virke. Forhandlingsutvalget foreslår at styret skal fastsette prinsippene i Glommen Mjøsen Skogs tømmerprispolitikk. Overordnede prinsipper: Størrelsen på tømmermargin i kr/m³ i budsjettet Lik tømmermargin i andelseiergeografien Gjeldende tømmerpris til andelseiere skal være en konkurransedyktig pris Avvik på gjeldende tømmerpris gis etter prinsippet ytelse mot gjenytelse Eksempler på situasjoner der det kan avvikes fra gjeldene tømmerpris er størrelse på volum, tidspunkt for levering, fleksibilitet ved avvirkningstidspunkt, sikre volumet til samarbeidende entreprenører, samt sikre volum i inngåtte salgsavtaler. Det foreslås at administrasjonen gis fullmakt til å vurdere når det er grunnlag for å gi tillegg på gjeldende tømmerpris. Skogbruksplaner Av utkastet til fusjonsplan framgår det at det fusjonerte foretaket skal være den største og mest toneangivende aktøren innenfor skogbruksplanlegging i Norge. Avsluttende prosess Høringsrunden i lokalorganisasjonen pågår fram til 29. mars. Endelig forslag til fusjonsplan behandles av styrene i henholdsvis Glommen Skog og Mjøsen Skog i løpet av mai måned. Under forutsetning av at styrene anbefaler fusjonen, vil fusjonsprospektet deretter bli distribuert til alle andelseierne før det holdes ekstraordinære andelseiermøter i uke 23 og 24. Deretter holdes det et ekstraordinært årsmøte i hvert andelslag. Fusjonen blir, hvis den blir godkjent, regnskapsmessig gjort gjeldene fra 1. januar 2019.

3 4 MjøsNytt 5 DISTRIKTSTJENESTEN DETTE ER VÅRE SKOGBRUKSLEDERE OTTADALEN, LESJA, DOVRE OG SEL (IKKE HEIDAL) ØYER OG LILLEHAMMER GAUSDAL TOTEN RINGSAKER FURNES Ola Løkken Mob: E-post: ol@mjosen.no Christian Gjærum Mob E-post: christian.gjaerum@mjosen.no Trond Prestrud Mob: E-post: tp@mjosen.no Bård Bjørgo Mob: E-post: bbj@mjosen.no Anders Flugsrud Mob E-post: af@mjosen.no Eivind Nordby Mob E-post: eivind@mjosen.no FRON OG SEL (HEIDAL) LILLEHAMMER VEST GJØVIK TOTEN STANGE, HAMAR OG LØTEN EIDSVOLL Torje Bjørke Mob E-post: torje@mjosen.no Egil Malme Mob E-post: ema@mjosen.no Ketil Engen Mob: E-post: ke@mjosen.no Svein Olav Ramsund Mob: E-post: svein.olav.ramsund@mjosen.no Steffen Johansen Mob E-post: steffen@mjosen.no Aleksander Wogstad Mob E-post: aleksander.wogstad@mjosen.no RINGEBU LILLEHAMMER ØST GJØVIK GJØVIK OG TOTEN STANGE en en kan hjelpe deg med å planlegge og få gjennomført Runar Stenumgård Mob: E-post: runar@mjosen.no Marius Aaen Kristiansen Mob E-post: marius@mjosen.no Bjørn Eilert Øveraasen Mob: E-post: beo@mjosen.no Gjermund Liereng Mob E-post: gjermund.liereng@mjosen.no Frank Monsen Mob: E-post: fm@mjosen.no Hogst Grøfterensk Markberedning Planting Suppleringsplanting Ungskogpleie Tynning Gjødsling Forvaltningsavtaler Pleie av kulturlandskap/rydding av veikant

4 6 MjøsNytt 7 EDEL Med EDEL inn i barmarksesongen EDEL er et skogbehandlingsprogram som tar utgangspunkt i den nyeste forskningen for å optimalisere produksjonen i skogen din. Følges EDEL kan produksjonen øke med inntil 50 %. Dette er viktig for deg som skogeier, for verdiskapningen i samfunnet og for klimautfordringene vi kan få i framtida. FOTO: SILJE LUDVIGSEN Her haster det med å få utført ungskogpleie Gjør ungskogpleien tidlig nok Skogen vokser raskere enn noen gang. Med lengre vekstsesong, høyere temperatur, mer nedbør og foredla planter som gir bedre vekst, må vi huske å gjøre ungskogpleie tidlig nok. Tekst: Anne Guri Kløvstad lang. Snora vil utgjøre radius i en sirkel på 100 m². Kontrollen går ut på å telle alle de levende skogplantene innenfor sirkelen. Ta kontakt med skogbruksleder så kan du få snor gratis. I bestand under 20 dekar bør man utføre kontroll minimum fem steder jevnt fordelt i bestandet. For større bestand bør en legge inn 10 kontrollflater for å få god nok oversikt. Hvis det er hull i bestandet som er ca 50 m² (sirkel med radius 3,99 m) eller større, bør disse suppleres. Målet er fine planter i god vekst jevnt fordelt over hele plantefeltet. FOTO: ANNE GURI KLØVSTAD Suppleringsplanting For å få jevnt bestand bør suppleringsplantingen foretas så snart som mulig og før øvrig foryngelse er 50 cm høy. Mjøsen Skog har både planter og plantemannskap tilgjengelig for suppleringsplanting både i vår og til høsten. Ta kontakt med din skogbruksleder for nærmere informasjon. EDEL-effekten Tid for plantekontroll Så snart snøen er borte, er det rett tid for å kontrollere hvordan det har gått med plantene. EDEL sier vi skal kontrollere plantefelt 1-3 år etter planting. Kanskje avdekkes behov for supplering. Tekst: Anne Guri Kløvstad Det vil alltid være noe planteavgang, det er normalt. Frost, tørke, snutebilleangrep, konkurranse fra annen vegetasjon og gnag av mus er de mest vanlige årsakene til planteavgang. Fjorårets tørkesommer kan ha ført til større avgang enn normalt. Ei plante som er svekket av tørke har mindre motstandskraft mot for eksempel gransnutebilleangrep. Derfor vil det være særdeles viktig å sjekke plantefeltene til våren; om det det er nok planter jevnt fordelt til å sikre en optimal framtidsskog. Økt tilskudd til suppleringsplanting Landbruksdirektoratet bevilger et generelt tilskudd på 50 % til all suppleringsplanting i 2019, forutsatt at antall planter etter supplering tilfredsstiller et minimumskrav til plantetthet. Benytt derfor muligheten til å oppnå tilfredsstillende plantetthet på alle plantefelt i 2019! Kontroll av plantefelt For å sjekke om det er tilfredsstillende plantetetthet, kan du bruke ei snor som er 5,64 m Gransnutebille i ferd med å ringbarke og ta livet av ei lita granplante. EDEL anbefaler supplering hvis plantetthet er lavere enn følgende: Bonitet G 23+ G/F 20 G/F 17 G/F 14 G/F 11 G/F 8 Plantetall/daa minimum FOTO: ANNE GURI KLØVSTAD Mjøsen Skog har samarbeidet med Glommen Skog om å utvikle EDEL skogbehandlingsprogrammet for økt skogproduksjon. Målet om 50 prosent økt skogproduksjon nås gjennom: Optimal skogbehandling Korter ned tiden fra planting til hogst med 6 år Produserer et større volum pr dekar (+20%) Foredlet plantemateriale Korter ned tiden fra planting til hogst med 5 år Gir høyere volumproduksjon pr dekar (+10%) Øker verdien fra tømmerdrifter (+10%) Bedrer klimaet for økt skogproduksjon Reduserer hogsttidspunktet med 10 år og øker produksjonen med en bonitetsklasse på gran (+10%) Ungskogpleie er ett av tiltakene i skogen som er mest lønnsomt Alle bestand trenger ungskogpleie, og i mange bestand må vi gjøre ungskogpleie to ganger. EDEL sier at vi i flere bestand må foreta tidlig lauvrydding ved 1-2 m trehøyde, allerede 5-6 år etter planting, før vi tar en avstandsregulering innen bestandet blir 5 m høyt, ca år etter planting. Stor lønnsomhet Ungskogpleie er ett av tiltakene i skogen som er mest lønnsomt, og som øker verdien på skogen %. Det gir de beste trærne lys og god plass til å vokse. I tillegg får vi bedre kvalitet og høyere sagtømmerandel i framtidsskogen. Det er viktig at utgangstettheten på plantefeltet er bra, slik at vi har nok fine trær å velge i når vi skal gjøre ungskogpleie. Ungskogpleie til rett tid gir mer robust skog som vil tåle mer vær og vind som vi kan få i framtida. Ungskogpleie er en forutsetning for eventuell tynning og gjødsling på et senere tidspunkt. I mange kommuner gis det % tilskudd til ungskogpleie. Ta kontakt med din skogbruksleder om du har spørsmål om ungskogpleie. Vi kan befare skogen din og komme med faglig veiledning og kostnadsoverslag på ungskogpleie.

5 8 FORSKNING FOTO: KRISTINA SKAMSAR Spennende utnytting av forsøksfelt Id-merket følger tømmeret gjennom sagbruket, slik at man finner hvilken trelastkvalitet som ble tatt ut av den enkelte stokken. Et forsøksfelt på Ringsaker som nå er hogd, skal følges fra skogen og gjennom sagbruket. Slik hentes det ut unik informasjon om et forsøksfelt som har hatt ekstraordinær høy produksjon. Tekst: Kristina Skamsar og Berit Sanness Forsøksfeltet ble etablert på Brøttum i Ringsaker i Formålet var å se på forskjellen i vekst på ulikt plantemateriale. Målingene har vist at trær fra foredlet materiale har vokst best og at produksjonen har vært høy. Sagtømmerandelen er høy og bekrefter at riktig skogbehandling slår ut på tømmerkvaliteten. Uvanlig høy produksjon I februar i år ble forsøksfeltet hogd, 57 år gammelt. I store deler av feltet har produksjonen vært voldsomt stor. Estimert volum per dekar var mellom 60 m 3 og 105 m 3. Dette er produksjon på et nivå vi bare hører om fra sitkagran på Vestlandet, sier skogkulturleder Bernt Bjørnstad i Mjøsen Skog. Enkel oppskrift Skogprogrammet EDEL har allerede lagt bruk av foredlet plantemateriale og aktiv skogbehandling til grunn for sine anbefalinger i tillegg til markberedning. EDEL anviser hvordan økt skogproduksjon er mulig for alle som ikke utnytter produksjonsgrunnlaget optimalt i dag. Bruk foredlet plantemateriale, plant ny skog umiddelbart etter hogst og følg opp med suppleringsplanting for å sikre at det står granplanter jevnt fordelt over hele hogstfeltet, uten null-ruter. Feltet må deretter følges opp med ungskogpleie så tidlig som mulig, så alle plantene vokser opp uten konkurranse fra lauv, sier Bjørnstad. Interessant forsøksfelt Siden produksjonen har vært så god i store deler av forsøksfeltet, er det interessant å ta ut så mye data som mulig fra forsøket. Dette har blitt løst med id-merking av hver eneste stokk under hogsten. Id-merket følger tømmeret gjennom sagbruket, slik at man finner hvilken trelastkvalitet som ble tatt ut av den enkelte stokken. De omfattende registeringene fra forsøksfeltet på Ringsaker gir bedre innsikt i hvordan tetthet og konkurranseforhold for trærne spiller inn på totalproduksjon og kvalitet på virket, sier Bjørnstad. Produserer mer enn før Sagtømmerandel, totalproduksjon og visuelle betraktninger av tømmerets kvalitet på forsøksfeltet gir grunnlag for foreløpige konklusjoner - Vi planter foredlet materiale i våre skoger i dag. Dette plantematerialet produserer mer enn noe annet plantemateriale vi har brukt tidligere. I kombinasjon med klimautviklingen vokser norske skoger bedre enn før. Men hvem hadde trodd at vi kunne produsere 100 m 3 med tømmer per dekar, 400 moh på Østlandet, sier skogkulturleder Bernt Bjørnstad i Mjøsen Skog. FAKTA Forsøksfeltet på Brøttum i Ringsaker ble etablert i Det er primært brukt norsk plantemateriale, men også noe tysk og østerisk. Totalt 18 forskjellige provenienser er brukt. Forsøksfeltet er ca. 20 dekar, boniteten er G23 og arealet ligger 400 m.o.h i vestvendt li. NIBIO har hatt ansvar for forsøksfeltet. Feltet ble nøye regulert og holdt klinisk rent for lauv. Granplantene vokste opp fullstendig uten konkurranse fra annen vegetasjon, noe som ga god tilvekst i starten. Ved 8 m høyde ble det regulert ned til et treantall på 180 trær/ dekar. Ved 12 meters høyde ble feltet tynnet manuelt med traktor og motorsag ned til et treantall på 110 trær/ dekar. Altså en forsiktig tynning. Denne tettheten ble ført helt til sluttavvirkning.