Skatt og skog. En praktikers gjennomgang av skattesystemet i skogbruket Yngve Holth, 13. februar 2012

Transkript

1 Skatt og skog En praktikers gjennomgang av skattesystemet i skogbruket Yngve Holth, 13. februar 2012

2 Gjennomgangen er ment som et illustrerende eksempel og fanger ikke nødvendigvis inn alle ulike skattemessige forhold. I tillegg er kalkylene enkelte steder utført noe forenklet

3 Noen utsagn i tiden: Vi må fjerne formueskatten på arbeidende kapital Skogbruk er (passiv) kapitalforvaltning Formuesskatten er drepende for aktivitet Vi må ikke miste gjennomsnittslikningen Vi må ikke miste skogfond med sk. fordel 28 % skatt måtte ta slutt. Vi må vel kunne tåle 7,8 % trygdeavgift? Eller 11 % fra 2012?

4 Eksempelskogeier Ole Grantoppen er en vanlig skogeier i Hedmark. Han er 55 år gammel Arbeider som adjunkt i grunnskolen og tjener i 2012 kr pr. år.

5 Totalt registrert areal: Produktivt skogareal: Total kubikkmasse: Grantoppen skog daa daa m3 Gjennomsnittlig kubikkmasse pr. daa: Tilvekst h.kl. 2: Tilvekst h.kl. 3 5: Tilvekst totalt: Gjennomsnittlig tilvekst/daa produktivt areal: 11,1 m3/daa 61 m m m3 0,46 m3/daa Gjennomsnittlig tilvekstprosent: 4,2 % Produksjonsevne totalt: Produksjonsevne pr. daa: Hogstkvantum (hovedhogst) m3 0,47 m3/daa 833 m3

6 Typisk svackan. Store arealer i h.kl. III som er avvirket på 60-tallet og erstattet med tettere skog. Avvirkningen er derfor ikke på mer enn drøyt halvparten av tilveksten. Hogstkvantum netto er 833 m3 x 0,85 = 700 m3 hovedhogst (200 liter/prod. daa) m3 tynning.

7 Investeringer og vedlikehold: 25 daa planting x 500 kr/daa = Ungskogpleie: 40 daa x 370 kr/daa = Vegvedlikehold: 1 m/daa x 4 kr/lm x daa = Sum kostnader kr Hovedhogst Tynning Brutto virkesverdi 700 x 345 = kr x 290 = kr Måling og FoU 700 x 5 = x 5 = Driftskostnader 700 x 120 = x 185 = Skogfond x 14 % x 14 % Netto før faste k

8 Samlede inntekter Samlet dekningsbidrag tømmer: Utmarksinntekt x 4,50 kr/daa = Sum inntekt før faste kostnader: Faste kostnader: Forsikringer Regnskap Diverse Sum Sum nettoinntekt før skatt (32 kr/daa tot.): kr

9 Formuesverdi, tømmerproduksjon Skatteetaten Formue av skogseiendom 2011 Navn (for enkeltpersonforetak) Virksomhetens navn (for selskaper) Fødselsnummer (11 siffer) Org.nr. (for selskaper) Eier du fortsatt skog ved utgangen av 2011? Ja Nei G.nr. B.nr. Kommunenummer Kommunenavn 0418 Nord-Odal I Avkastningssone Prissone Kostnadssjablong Betegnelser for prissone og kostnadssjablong A1 II Korrigering for høye driftskostnader Korrigering kan kun foretas dersom dokumenterbare gjennomsnittskostnader per m³ er vesentlig høyere enn de som er lagt inn i den avkastningssonen som gjelder for kommunen. Se rettledningen. Kostnadssjablongen endres til: Kort begrunnelse for at driftskostnadene pr m³ antas å være vesentlig høyere enn sjablongkostnaden for kommunen: III Opplysninger om tilveksten i økonomisk drivverdig skog Bonitet Areal i da Tilvekst i m³ Super 0,7 m³ pr da x 0 = 0 Høy 0,4 m³ pr da x = 417 Middels 0,25 m³ pr da x = 424 Lav 0,08 m³ pr da x 289 = 23 Sum = = 864 IV Beregning av formuesverdi på den økonomisk drivverdige skogen Tilvekst i m³ Avkastningsverdi per m³ Tilvekstverdi Skogfaktor Formuesverdi 864 x 130 = x 5 = Korrigering for unormal høy andel ungskog 15% 25% Ungskogen (hogstklasse 1, 2 og 3) utgjør 70% eller mer av eiendommens økonomisk drivbare areal Ungskogen (hogstklasse 1, 2 og 3) utgjør 85% eller mer av eiendommens økonomisk drivbare areal Sum formuesverdi økonomisk drivverdig skog (overføres selvangivelsen/ selskapsoppgaven) = Underskrift Dato Underskrift Henvendelse rettes til Telefonnummer RF-1016B Det vises til rettledning for utfylling av skjema (RF-1017)

10 Formuesverdi utmark For å beregne formuesverdien av rettigheter (jakt-, fiske- og fallrettigheter) knyttet til skogeiendommen, kapitaliseres brutto leieverdi med en kapitaliseringsfaktor, se Kapitaliseringsfaktor Kapitaliseringsfaktoren for 2011 er fastsatt til 10.

11 Formuesverdi utmark, forts. Ren passiv utleie av jakt. Inntekt i 2011 kr Gir en formuesverdi på: 10 x = kr

12 Formuesverdi Samlet skogformue: kr = kr (183 kr/daa) Fribeløpet for formuesskatt er kr i 2011 og i Ektefeller får dobbelt sats. Likningsverdi av en bolig på bygda er kanskje typisk kr (25 % av markedsverdi)

13 Formuesskatt Grantoppen har slik formue: Bil etc Hus Bankinnskudd Skogeiendom Sum bruttoformue gjeld = nettoformue fribeløp (2 ektefeller) Netto 0

14 Bakgrunnskunnskap - skattemodellen Foretaksmodellen for enkeltpersonsforetak. Overskuddet beskattes løpende, uavhengig av om det blir tatt ut eller ikke. Foretaksmodellen Alminnelig inntekt - (visse) kapitalinntekter + (visse) kapitalkostnader - Beregnet skjermingsfradrag (skjerm.grunnlag x 2,1 % i 2011) - Lønnsfradrag FJERNET. GJELDER IKKE LENGER - Fremførbar negativ personinntekt = Skatteyters beregnede personinntekt

15 Bakgrunnskunnskap forts. Deltakermodellen for DA og ANS etc. Deltakermodellen (nettometoden) Selskapet beskattes løpende som om selskapet var skatteyter. Deretter betales skatt på mottakerens hånd ved utdelinger. Utdelingen fra selskapet - Løpende skatt på deltakerens andel av selskapsoverskuddet - Skjermingsfradrag (skjermingsgr x 1,5 % i 2011) = Grunnlaget for ekstrabeskatning

16 Marginalskatter 2012 Intervall Lønn Skogbruksinntekt Trinn ,0 % Trinn ,0 % Trinn ,8 % Trinn ,8 % Trinn ,2 % Trinn ,8 % 39,0 % Trinn ,8 % 48,0 % Trinn ,8 % 51,0 % Trinn 6: 28 % alm. inntekt + 7,8 trygdeavgift = 35,8 % Trinn 7: Samme som over + 9 % toppskatt = 44,8 % Trinn 8: Samme som over + ytterligere 3 % = 47,8 % I skogbruksinntekt vil trygdeavgift fra 2012 være 11,0 7,8 = 3,2 % høyere.

17 Overtok eiendommen i 2010 for slike premisser: Generasjonsskifte: Samlet verdi Åsetesavslag Sum verdi etter åsete Kontant til far og mor Kontant til søsken Arveforskudd fra far Arveforskudd fra mor Sum

18 Ordinær likning (eks. gj.snittslikning) Inntekt før skatt Inntekt etter skattefordel % Skjermet inntekt ,10 % ,0 % Overskytende (tjener fra før) ,0 % ,0 % Nettoinntekt etter skatt 24,3 %

19 Hva hvis skattefordelen blir borte? Inntekt før skatt Inntekt etter skattefordel % Skjermet inntekt ,10 % ,0 % Overskytende (tjener fra før) ,0 % ,0 % Nettoinntekt etter skatt 24,3 % Inntekt før skatt Inntekt etter skattefordel % Skjermet inntekt ,10 % ,0 % Overskytende (tjener fra før) ,0 % ,0 % Nettoinntekt etter skatt 37,4 %

20 Hva med øket skjermingsrente? Inntekt før skatt Inntekt etter skattefordel % Skjermet inntekt ,10 % ,0 % Overskytende (tjener fra før) ,0 % ,0 % Nettoinntekt etter skatt 24,3 % Inntekt før skatt Inntekt etter skattefordel % Skjermet inntekt ,37 % ,0 % Overskytende (tjener fra før) 0 39,0 % ,0 % 0 Nettoinntekt etter skatt 28,0 %

21 Selger eiendommen I 2012 selger han eiendommen for 5,5 mill. Hogger ikke siste år. Gevinsten blir 5,5 mill 3,0 mill = 2,5 mill. Inntektsfører over vinnings- og tapskonto med 20 % pr. år (blir her max 23 år) Inntekt før skatt i første år Inntekt etter skattefordel 0 0 % Skjermet inntekt ,10 % ,0 % Overskytende (tjener fra før) ,0 % Fra ,0 % Fra og oppover ,0 % Nettoinntekt etter skatt 47,4 % Inntekt før skatt andre år Inntekt etter skattefordel 0 0 % Skjermet inntekt 0 2,10 % 0 28,0 % 0 Overskytende (tjener fra før) ,0 % Fra ,0 % Fra og oppover ,0 % Nettoinntekt etter skatt 48,3 %

22 Optimalt skattetrykk (bl.a. Laffer)

23 En marginalskatt i størrelsesorden 50 % Virkning: Skattemotiverte investeringer Mindre dyrt å investere i skogkultur, men får det virkning hos de rette skogeierne? Få selger eiendommen i dag når de heller kan selge skattefritt til nærstående slektninger Mindre aktuelt å øke inntekten ytterligere. De som tjener over og betaler formueskatt, har en marginalskatt på utmark på = 59 %

24 En marginalskatt i størrelsesorden 50 %, forts Vanskelig å senke marginalskatten - henger sammen med selve skattemodellen For å redusere virkningen av høy marginalskatt, kan man - innføre fribeløp ( skogbruksfradrag ) - beholde skogfond med skattefordel - beholde gjennomsnittslikningen - skogskonto? - øke skjermingsfradraget risikopåslag på renten eller oppreg. av grunnlaget

25 Sløyfe formueskatten Andre mulige endringer: Risiko for bortfall av landbruksunntaket i eiendomsskatteloven (eksemplet: daa x 500 kr/daa x 7 = kr kr / = 11 %) Sløyfe gevinstbeskatningen ved salg - neppe synderlig proveny-virkning