SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 13/ Arkiv: LBR 262/3 SØKNAD PÅ KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR. 262/3 OG 261/7 RINGERIKE KOMMUNE

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 13/ Arkiv: LBR 262/3 SØKNAD PÅ KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR. 262/3 OG 261/7 RINGERIKE KOMMUNE Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak under denne linja Med hjemmel i konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov 19. juni 2009, avslås konsesjon til Ottar A. Løvik for kjøp av eiendommene Jørgensholleia og Grefsrud, g/b.nr 262/3 og g/b.nr 261/7 i Ringerike kommune. Rådmannen viser til konsesjonslovens kap 4. Forhold av betydning for om konsesjon skal gis, 9 (særlige forhold for landbrukseiendommer) og konsesjonssøknaden avslås på grunn av for høy kjøpesum. ::: Sett inn forslag til vedtak over denne linja... Sett inn saksutredningen, vurderingen og saksdokumentene under denne linja Sammendrag Ottar Løvik, Idunsvei 20, 1386 Asker søker om konsesjon på eiendommen Jørgensholleia og Grefsrud g/b.nr 262/3 og g/b.nr 261/7. Skogteigene ligger på Holleia, Tyristrand mot delet til Modum. Selger er Statskog SF. Salget innbefatter 2 teiger på til sammen 2645 dekar skog i følge Gardskart. Dette fordeler seg på 77 % middels bonitet og 23 % lav bonitet av det produktive arealet. Stående kubikkmasse er oppgitt i prospektet til å være 4030 kubikkmeter. Volum som kan hogges i dag er på ca kubikkmeter. Samlet tilvekst de første 20 år er beregnet til 82 kubikkmeter. I følge planen kan det avvirkes i snitt 100 kubikkmeter i året i de første 40 årene. Små- og storviltjakt er utleid. Det er oppført et skogshusvære med uthus på eiendommen, som er utleid. Det følger ikke skogfond med eiendommene. Kjøpesummen er kr ,-.

2 Skogen er hogd hardt. Dette gjør at mulighetene for et økonomisk utbytte som harmonerer med kjøpesummen ikke er tilstede. Forventede inntekter av eiendommen er i dag nyttbar stående kubikkmasse, samt utleie av jakt og skogshusvære. Dette forsvarer ikke kjøpesummen før dagens hogstklasse 2 og 3 gir salgbare dimensjoner. Dette vil skje i et 50 til 80 års perspektiv. En pris på kr ,- vil være maksimalt av hva skogen kan forsvare i overskuelig framtid med dagens utvikling av tømmerpriser. Det innstilles på at konsesjon avslås. Innledning / bakgrunn Konsesjonssøknaden gjelder eiendommen Jørgensholleia og Grefsrud g/b.nr 262/3 og g/b.nr 261/7. Salget omfatter to teiger som ligger nær hverandre. Skogteigene ligger på Holleia, Tyristrand mot delet til Modum. Selger er Statskog SF. Salget innbefatter 2 teiger på til sammen 2645 dekar skog i følge Gardskart. Dette fordeler seg på 91,5 dekar høy bonitet, 695,1 dekar middels og 1297,2 dekar lav bonitet, samt 307,4 dekar ikke produktiv mark. Det er oppført et skogshusvære med uthus på eiendommen. Stående kubikkmasse er oppgitt i prospektet til å være 4030 kubikkmeter. Volum som kan hogges i dag er på ca.2700 kubikkmeter. Samlet tilvekst de første 20 år er beregnet til 82 kubikkmeter. I følge planen kan det avvirkes 100 kubikkmeter for salg i året, i de første 40 årene. Jakta leies i dag ut. Småviltjakta er leid ut til Tyristrand JFF og storviltjakta er utleid til lokalt vald. På eiendommen er det oppført et skogshusvære med uthus. Den tekniske tilstanden er ikke beskrevet. Den er i en slik stand at den er under utleiekontrakt ut året. Eiendommen har skogsbilveier inn til skogteigene, som de er andelseiere i. Veinettet i teigene består av traktorveier. Felles skogsbilvei er ca. 15 km, fodelt på to veianlegg. Ottar Løvik ønsker å kjøpe eiendommene Jørgensholleia og Grefsrud av Statskog SF og søker konsesjon med bakgrunn i kjøpekontrakt hvor kjøpesummen er satt til kr ,- Beskrivelse av saken Konsesjonslovens 9 angir særlige forhold som skal vurderes ved konsesjonsbehandling av landbrukseiendommer. Disse er: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen på en forsvarlig måte, og 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. 1. Prisen Eiendommene som skal erverves er eid og drevet av Statskog SF som den del av sin samlede skogportefølje. Dette har medført at det alt vesentlige av eldre produksjonsskog, hogstmoden

3 skog er hogd. Påstående skog vil ikke være en vesentlig bidragsyter til forrentning av investert kapital. Selger forlangende for eiendommene var kr ,-. Prisen er ikke spesifisert på skog, jakt og skoghusvære. I kjøpekontrakten lyder avtalt kjøpesum på kr ,-. Den avtalte prisen for eiendommen synes høy, og ligger over kommunens verdivurdering. Under følger en redegjørelse for utgangspunktet for kommunens verdivurdering. Skogfaglige opplysninger: Skogbruksplanen for eiendommene viser følgende tall: Begrepet hogstklasser deler inn skogen i 5 klasser. Hogstklasse 1 er snau skogsmark etter hogst. Hogstklassen 4 og 5 er elder produksjonsskog som kan hogge. Hogstklassen 2 og 3 er yngre produksjonsskog fra småtrær til trærne blir av slik størrelse at de kan hogges. Som det går fram av figuren er det 12 % av arealet som har skog som kan hogges. Hele 88 % er i hogstklasse 2 og 3 hvor det vil gå mellom 50 og 80 år før det kan avvirkes.

4 Boniteten, evnen til å produsere skog, er middels til lav (F8 betyr Furu og bonitet 8, G14 betyr gran og bonitet 14, tallet angir høyde ved 40 år alder). Dette avgjør tidsperspektivet for når arealene i hogstklasse 2 og 3 vokser til dimensjoner som kan gi en positiv avkastning ved drift. Altså, når det er lav bonitet vil det gå lengre tid til skogen er hogstmoden enn om det er høy bonitet hvor det kan gå kortere tid. Som en tommelfingerregel regner man at granskog kan hogges ved 75 års alder og furuskog ved 80 års alder. Ved lavere bonitet vil tiden fram til hogstmoden skog bli enda lengre. I saker som gjelder landbrukseiendom bygger prisvurderingen på prinsipper som er nedfelt i egne retningslinjer, bl.a. at det er avkastningsverdier som skal legges til grunn for jord- og skogareal og at det skal nyttes en kapitaliseringsfaktor på 4 %. For å beregne en mest mulig riktig konsesjonspris må det settes en del forutsetninger. For å verdsette en skogeiendom brukes normalt en rånetto pr. dekar etter skogen produksjonsevne kapitalisert for all framtid. For en skog med tilnærmet lik en normal hogstklassefordeling kan et jevnt årlig hogstkvantum benyttes som grunnlag for kapitaliseringen. Med denne skogens beskaffenhet vil bruk av disse verdsettingsmetodene slå feil ut i hver sin retning. Ved bruk av kapitalisert optimal produksjon vil prisen bli for høy i forhold til avkastning i 50 til 80 års perspektiv. Benyttes dagens mulighet for årlig avkastning vil prisen bli uforholdsmessig lav i forhold til framtidig produksjon. Det velges derfor å trekke inn grunn- og venteverdibergeninger som støtte til vurdering av pris. Som grunnlag for tømmerpris er det brukt gjennomsnittet pris de 5 siste år, inkludert snitt pris for første kvartal i år. Som brutto tømmerpris pr. m³ er det brukt kr. 365,-.Driftsprisene som er brukt er gjennomsnitts priser for området. Driftsprisen er satt til kr. 130,- pr. m³. Avsetning til skogfond er satt til 15 % (det er lovpålagt å sette av minimum 4 % og maksimum 40 %). Skogfondsmidler kan brukes til fremtidige investeringer i skog (planting, ungskogpleie, skogplanlegging, veier mm.). Avsetningen er et lavt anslag i forhold til behovet, da det er mange yngre bestand (h.kl.2) med utilfredsstillende tetthet, samt at det hviler store kostnader i veivedlikehold og framtidig veibygging på eiendommen. Som rånetto pr. dekar gir beregningen kr. 160,- pr. kubikkmeter.

5 Skogen har i dag ingen penger på skogfond da staten ikke er pliktig til skogfondsavsetning. For jakt samlet for små- og storviltjakt er der bruket et beløp på kr. 8,- pr dekar (per i dag er denne jakta utleid for ca. kr. 7,20 per dekar, men dette synes å våre lavt. Vi velger derfor en høyere pris). Det er ikke oppgitt noen teknisk verdi på skoghusværet. Normalt vil leieinntekten på ei skoghytte i dette området ligge opp mot kr ,- pr. år. Ved en samlet vurdering av prisen er det brukt skjønn med bakgrunn i produksjonsevne basert på bonitet i skogen, «balansekvantum» de første 40 år og grunn og venteverdiberegninger. En maksimal pris det kan gis konsesjon på mener landbrukskontoret er kr ,-. 2. Hensynet til bosetting i området Jørgensholleia og Grefsrud er en skogeiendom uten boligbebyggelse. Boplikt er ikke aktuelt for erverv av denne eiendommen. 3. Driftsmessig løsning Jørgensholleia og Grefsrud er i dag eid om Statskog SF og drevet som en del av deres eiendommer. Enhetene som blir utskilt og solgt ligger i nærheten av hverandre og kan betraktes som en enhet. Med en størrelse 2645 dekar utgjør det en rasjonell enhet driftsmessig. Plasseringen av skogteigene med stor avstand fra offentlig vei og skogens lave produksjonsevne gjør enheten som sådan mindre lønnsom. 4. Søkers skikkethet Konsesjonssøker har ikke i dag annen landbrukseiendom. Søker anses som skikket til å eie landbrukseiendom ut fra erfaring og virke. 5. Hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap Eiendommen det søkes konsesjon for består av skogsmark. Skog vil bli drevet på tradisjonelt vis og med hensyn landskapspleie. Et jordbruksmessig kulturlandskap finnes ikke på eiendommen i dag. Forholdet til overordnede planer I kommuneplanens arealdel er området avsatt som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område). Juridiske forhold Eiendommen som skal erverves er av en slik størrelse at kjøper må søke konsesjon etter konsesjonsloven. Prinsipielle avklaringer Konsesjonsloven har som formål å oppnå et effektivt vern om landbruket sine produksjonsareal og eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet. Med andre ord skal konsesjonsloven forhindre at skogeiendommer selges i næringssammenheng og fremme yrkesutøvere som vil utnytte eiendommen på et bærekraftig

6 økonomisk grunnlag. Ved å akseptere en for høy kjøpesum vil dette medføre at andre skogeiere som ønsker tilleggsareal og eventuelt nye skogeiere ikke har anledning til å investere i skog da de rett og slett ikke kan by så mye for eiendommen. Det vil si at kjøpesummen er så høy at den ikke forrenter investert kapital. Dersom kommunen velger å godta en høyere pris enn det som er «samfunnsmessig forsvarlig» vil dette i praksis bety at det ikke legges til rette for inntektsforhold og sosiale forhold som skaper stabile arbeidsplasser i landbruket. En samfunnsmessig forsvarlig pris er en pris som bidrar til å realisere mål i landbrukspolitikken (slik som rekruttering av aktive yrkesutøvere, langsiktig og god ressursforvaltning, inntektsmuligheter). Dersom disse målene skal nås er det nødvendig at prisnivået ikke er høyere enn det som er reelle avkastningsmuligheter på eiendommen. Alternativer Alternativet å gi konsesjon på omsøkt pris vil ha den konsekvens at denne eiendommen ikke kan drives regningssvarende i overskuelig framtid. Da er det ikke lengre å betrakte som en næringseiendom, da inntektene fra eiendommen ikke kan forrente investert kapital. Verdivurderingen Statskog SF har gjort for eiendommen salget er kr ,-. Prisen det søkes konsesjon på er kr ,- høyere enn det Statskog SF selv beregnet. Kjøpesum ligger vel 76 % over vurderingen som ligger til grunn for salget. Dersom Hovedkomiteen for miljø og arealforvaltning skulle gi konsesjon vil dette kunne medføre en prisutvikling som vil gjøre at aktive og/eller nye næringsutøvere på Ringerike ikke har mulighet til å utvide sitt ressursgrunnlag og inntektsmuligheter når landbrukseiendommer kommer for salg. I tilfeller der kommunen har gitt konsesjon til tross høy pris har det hendt at Fylkesmannen i ettertid har valgt å gå inn og overprøve kommunens vedtak. Med Statskog SF som selger vil vedtak i denne saken skape presedens for prising av skogeiendommer utover Ringerike kommune. Advokatfirmaene har vist interesse for hvilke prisnivåer det blir gitt konsesjon på i denne saken. Med hjemmel i konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov 19. juni 2009, gis det konsesjon til Ottar A. Løvik for kjøp av eiendommene Jørgensholleia og Grefsrud, g/b.nr 262/3 og g/b.nr 261/7 i Ringerike kommune. Rådmannens vurdering Eiendommene Jørgensholleia og Grefsrud, g/b.nr 262/3 og g/b.nr 261/7, er samlet en enhet på 2645 dekar som kan forsvare å være en egen driftsenhet. I og med at dette er en skogeiendom uten oppført bolig er det ikke pålagt boplikt. Søker anses som skikket til å drive skogen på en forsvarlig måte. Med bakgrunn i skogens tilstand i dag avspeiler ikke salgsprisen avkastningen skogen kan gi. I følge driftsplan, som viser bonitetsfordelingen på skogen, vil skogen med en tilnærmet normal hogstklassefordeling gitt et hogstkvantum på opp mot 570 kubikkmeter. Slik skogen er i dag vil hogstkvantumet de nærmeste 40 år ligge på ca. 100 kubikkmeter.

7 Konsesjonslovens 9 krever at prisen vurderes for å gi en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. En pris på kr ,- vil etter rådmannens syn, med bakenforliggende beregninger, ikke være en forsvarlig pris på eiendommen. Med hjemmel i konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov 19. juni 2009, avslås konsesjon til Ottar A. Løvik for kjøp av eiendommene Jørgensholleia og Grefsrud, g/b.nr 262/3 og g/b.nr 261/7 i Ringerike kommune. Rådmannen viser til konsesjonslovens kap 4. Forhold av betydning for om konsesjon skal gis, 9 (særlige forhold for landbrukseiendommer) og anbefaler at konsesjonssøknaden avslås på grunn av for høy kjøpesum. Vedlegg 1.Oversiktskart 2.Driftsplankart 3.Søknad, datert Kjøpekontrakt, datert Salgsprospekt på eiendommen Lenker Vedlegg med stjerne og lenker er tilleggsinformasjon og trykkes ikke i papirversjon. De foreligger på Ipad og kommunens internettsider. Kontakt servicetorget ved behov for papirutskrift. Ringerike kommune, Wenche Grinderud Rådmann Virksomhetsleder: Gunnar Hallsteinsen Saksbehandler: Eiliv Kornkveen... Sett inn saksutredningen, vurderingen og saksdokumentene over denne linja