SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Lise Kihle Gravermoen Arkiv: GNR 7/2 Arkivsaksnr.: 14/29

Transkript

1 SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Lise Kihle Gravermoen Arkiv: GNR 7/2 Arkivsaksnr.: 14/29 SØKNAD OM KONSESJON, NORDRE KVISLE 7/2 Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003 innvilger Sigdal kommune søknad fra Frode Haga om konsesjon på Nordre Kvisle gnr. 7 bnr. 2 i Sigdal. Konsesjon blir gitt på følgende vilkår: Frode Haga må bosette seg på eiendommen Nordre Kvisle Gnr. 7 bnr. 2 innen ett år fra møtedato og konsesjon er gitt etter konsesjonsloven av 28. november Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift. Vedlegg: 1. Søknad om konsesjon av Kart over eiendommen Nordre Kvisle gnr. 7 bnr Kart over kjøpers eiendom Steinseth gnr. 7 bnr Oversiktskart Vedlegg i saksmappa: 1. Kjøpekontrakt på Nordre Kvisle gnr. 7 bnr. 2 av Landbrukstakst av Saksutredning Konklusjon: Søknad om konsesjon på Nordre Kvisle gnr. 7 bnr. 2 innvilges med følgende vilkår. Konsesjon blir gitt på følgende vilkår: Frode Haga må bosette seg på eiendommen Nordre Kvisle Gnr. 7 bnr. 2 innen ett år fra møtedato og konsesjon er gitt etter konsesjonsloven av 28. november Bakgrunn: OPPLYSNINGER OM EIENDOMMEN:

2 Kommune Gnr Bnr Fnr Eiendommens navn Sigdal 7 2 Nordre Kvisle Parter: Eier: Ørnulf Kroken Nordre Kroken 3350 Prestfoss Erverver: Frode Haga Steinseth 3355 Solumsmoen Nordre Kvisle gnr. 7 bnr.2 sine er i dekar: Fulldyrka Overfl. dyrka/gjødsl a beite H M L Anna Total 121,3 14,1 389,2 831,1 400,2 21,2 1777,1 Konsesjonssøkers eiendom i dekar for Steinseth gnr. 7 bnr. 7 Fulldyrka Overfl. dyrka/gjødsl a beite H M L Anna Total 27,2 7,9 0,7 7,2 43,0 Formålet med ervervet: Drive eiendommen selv sammen med sønnen (16 år) som også er landbruksinteressert. Drift på eiendommen: Jorda er leid bort, ordinær skogbruksdrift. Arealstatus: LNF- område. Overdragelsessum: Kr ,- Søknaden gjelder konsesjon på Nordre Kvisle gnr. 7 bnr. 2. Eiendommen ligger vel 13 km syd for Prestfoss sentrum i et godt jordbruksområde. Eiendommen består av en teig med både jord og skog rundt tunet. Ørnulf Kroken er i dag eier av eiendommen. Eiendommen består av to våningshus, ett fra 1954 og ett fra Driftsbygning fra 1903, men ombygd slik at den har både varmluft korntørke og lagerrom for redskap. To stabbur og et skogshusvær. Nordre Kvisle gnr. 7 bnr. 2 er jf og landskap på vel dekar der 135 dekar er innmark og ca 1642 dekar produktiv skog. Konsesjonssøker er Frode Haga. Han eier og driver naboeiendommen Steinseth gnr. 7 bnr. 7. og han ønsker å benytte Nordre Kvisle. Haga driver i dag totalt 99 dekar med korn, 72 dekar av disse er leid. Han hadde slaktekylling på søknad om produksjonstilskudd av Frode Haga søker om varig fritak for personlig boplikt. Formålet med ervervet er på kort sikt å styrke næringsgrunnlaget for søker, samt på lengre sikt gi ett av søkers barn anledning til å ta over Nordre Kvisle etter endt relevant utdanning.

3 Vurdering: Søknaden skal behandles etter Konsesjonslova av 28. november Lovens 9 gjengis i sin helhet: 9, (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen og 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Generelt for verdivurdering av landbrukseiendom er det for jord- og skogressursene avkastningsverdi, dvs bruksverdien som skal benyttes. Når det gjelder bygninger er det nedskreven gjenanskaffelsesverdi, dvs kostnadsverdi som skal brukes. Befaring på eiendommen er gjennomført den av saksbehandler sammen med nåværende eier i forbindelse med konsesjonssøknaden. Arealressursene: Dyrket mark 121,3 daa er hovedsaklig lokalisert rundt tunet i en teig. Jordarten er lettleire. Grøftetilstanden er tilfredsstillende. Jordverdi er taksert til kr.5.750,- pr. daa grunnrente kapitalisert med rentefot 4 %. For beite 14,1 daa settes jordverdien til 40 % av dyrket mark, eller kr ,- pr. daa. en er lokalisert rett vest for tunet i en sammenhengende rektangulær teig, opp og forbi Kvislekollen og videre innover mot vest. Driftsplan for skogen er utarbeidet for perioden Totalt skog er 1 641,7 dekar. Marka fordeler seg med 15 % på høg bonitet, 71 % med middels bonitet og 14 % lav bonitet. Arealmessig fordeler skogen seg med 15 % hogstklasse (HKL) II, 31 % i HKL III, 22 % i HKL IV og 31 % i HKL V. Treslagene fordeler seg på 68 % furu, 28 % gran og 4 % lauv. en har for øvrig meget god dekning med skogsbilveier og skogen er skjøttet meget bra. Tilvekst pr. år på 450 m3 og grunnrente på kr. 125,- pr. m3. Virkesproduksjonen gir da verdien kr ,- I tillegg verdien av jakt kr. 12,- pr. dekar. Med en kapitaliseringsrentefot 5 % gir verdien av jakta kr ,- Bygninger: Våningshuset fra 1955 er ført opp med blokker av lettbetong (Ytong) i to etasjer. Kjeller av betong og tak med sementstein av relativt ny dato. For oppvarming har bygningen sentralt fyranlegg i kjeller og radiatorer på de enkelte rom. Brutto BTA 231 m3. Sidebygning/bryggerhuset fra 1905 er delvis oppført i tømmer. Bygningen ansees av takstmann til å være kondemnabel, men bakerovnen og tømmerkassa kan med fordel benyttes og utvikles. BTA ikke målt opp. Driftsbygningen fra 1903 er en tradisjonell kjørebrulåve med innkjøring fra gavl mot nord. Ytterveggene er stående kledning og taket er dekket med Alu-plater. Innvendig er det korntørkeanlegg fra Under kjørebrua er det støpt lager/verkstedrom. BTA 426 m3

4 Stabburene er fundamentert med betong og trerammer med dreide pilarer. Begge er laftet i tømmer, men den ene er i to etasjer med andre etasje noe bredere enn første etasje. Takstein av tegl. Stabburene står ved siden av hverandre og brukes som lager. BTA henholdvis 72 m3 og 19 m3. Vognskjulet består ev en tømmerkasse med en forlengelse bygget i reisverk. Fundamenter av gråstein og takstein av tegl. Vognskjulet benyttes som vedskjul og bilgarasje. shusværet er enkelt med gråstein som fundament, enkel kledning og bølgeblikk på taket. Hytta brukes i dag mest i forbindelse med jakt, men det står også en stall nær hytta som minner om skogsdrift i gamle dager. Følgende verdivurdering i henhold til takst er lagt til grunn for verdivurderinga: Våningshus Kr ,- Sidebygning/bryggerhus Kr. 0,- Driftsbygning Kr ,- Stabbur Kr ,- Stabbur II Kr ,- Vognskjul Kr ,- shytte, skogshusvær Kr ,- Dyrket mark Kr ,- Kr ,- Andre verdikomponenter Kr ,- SAMLET VERDI: Kr ,- Sigdal kommune har ingen merknader til kjøpesummen som ligger godt under verditakst for eiendommen. Jf. våre retningslinjer for håndtering av boplikt pkt. 4c står det Bruk som ligger svært isolert til bør ved søknad gis varig fritak. Brukets situasjon må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle og det skal bl.a. legges vekt på veiforholdene I dette tilfellet synes det å være rimelig å sette vilkår om tilflytting til gårdens våningshus. Gården har en sentral beliggenhet i bygda og har god veiløsning fram til tunet. Avstand til andre gårder med bosetting er liten. Siden Nordre Kvisle er av de største gårdene i bygda, er det naturlig at ny eier tilflytter eiendommen. Våningshuset er dessuten i god teknisk stand og ny eier kan flytte direkte inn uten bygningsmessig restaurering. Skal det være boplikt på landbrukseiendommer, er dette en eiendom hvor boplikt må overholdes. Søker får derfor ikke fritak for personlig boplikt. Driveplikta følger naturlig av jordlovas 8. Det er positivt at ene skal drives av ny eier selv. Ervervet innebærer en driftsmessig god løsning der driftsenhetenes ressurser styrkes. Søker har drevet eiendommen Steinseth siden Søker anses skikket til å drive eiendommen og målet for ervervet er å ivareta hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Sigdal kommune innvilger søknad om konsesjon på Nordre Kvisle gnr. 7 bnr. 2 som omsøkt med vilkår om at ny eier bosetter seg på eiendommen innen ett år fra møtedato og konsesjon er gitt etter konsesjonsloven av 28. november 2003.

5