Lier kommune Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Natur- og landbruksnemnda i Hurum Kl 16:00 på Hovtun Eventuelt forfall meldes til Anne Bjørg Rian ( telefon / abri@lier.kommune.no). Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: Anne Bjørg Rian Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

2 SAKSLISTE: Saksnr 16/2008 Godkjenning av protokoll 17/2008 9/4 i Hurum - Søknad om konsesjon 18/ /4 Hurum, Storsand - Søknad om deling etter jordloven 19/2008 Fellingsavgifter 2008 Hurum

3 16/2008 Godkjenning av protokoll

4 Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. Saksmappe nr: 2007/3764 Arkiv: 9/4/V62 Saksbehandler: Per Olav Granheim Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 17/2008 Natur- og landbruksnemnda i Hurum /4 i Hurum - Søknad om konsesjon Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i konsesjonsloven 9 gis det konsesjon til Lasse Jørgensen på landbrukseiendommen gnr 9, bnr 4 m.fl. i Hurum. Vilkår: - Eiendommen skal bebos innen 1 år etter overdragelse og fungere som helårsbolig i minst 5 år. - Jordbruksarealet skal drives på en agronomisk forsvarlig måte. Sammendrag: Lasse Jørgensen søker konsesjon på landbrukseiendommen gnr 9, bnr 4 m.fl. Eier er Tore Hoff. Søker er oppvokst på landbrukseiendom. Han vil flytte til eiendommen innen et år og selv drive eiendommen, eller oppfylle driveplikten gjennom bortleie. Avtalt kjøpesum er kr ,-. Natur- og landbruksnemda har i sak 02/2008 konkludert med at en akseptabel konsesjonspris for eiendommen vil være kr ,-. Rådmannen mener det bør gis konsesjon som omsøkt. Vedlegg: Kartutsnitt Saksutredning 02/2008, Natur- og landbruksnemda i Hurum Bakgrunn Lasse Jørgensen med adresse: Åstadbakken 31, 1341 Slependen, søker konsesjon på landbrukseiendommen gnr 9, bnr 4 m.fl. Eier er Tore Hoff med adresse: Prestegårdsalleen 8, 3490 Klokkarstua. Landbrukseiendommen består av følgende gnr/bnr og fnr: - Gnr 9, bnr 4, 7, 49, 53 og 78 - ¼ av gnr 9, bnr fnr 18, 39, 20 og 96 på gnr 9, bnr 4

5 Eiendommen er på totalt 369 dekar hvorav 206 dekar er jordbruksareal, 143 dekar er skog og 20 dekar er annet areal. Jordbruksarealet er av god kvalitet og skogen ligger på høybonitet. Det er i tillegg 4 festetomter til eiendommen som ligger på Verket. Bebyggelsen består av: - våningshus i middels/god stand, - kårbolig i middels/god stand, - driftsbygning/låve i middels/god stand, - redskapshus i dårlig forfatning, - garasje med plass til 3 biler i middels/god forfatning og - en enkel garasje og et hønehus som er kondemnabelt Avtalt kjøpesum for eiendommen er kr ,-. Takstmann Steinar Langeland har taksert eiendommen til en verdi på kr ,-. Kjøper Lasse Jørgensen er født og oppvokst på en landbrukseiendom med både jord- og skogareal. Formålet med ervervet er å flytte, samt å drive tradisjonell landbruksdrift på eiendommen. Natur- og landbruksnemda behandlet konsesjonssøknad på samme eiendom, men med annen søker Avtalt kjøpesum var da kr ,-. Følgende vedtak ble fattet i sak 02/2008: Natur- og landbruksnemnda i Hurums vedtak: Det gis avslag på konsesjon på landbrukseiendommen gnr 9, bnr 4 m.fl. til Elizabeth Connolly. Den avtalte prisen tilgodeser ikke en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Høyeste akseptable konsesjonspris på denne eiendommen er kr. Vedtaket er hjemlet i konsesjonsloven 1 og 9. Vedtaket ble ikke påklagd. Lovanvendelse Konsesjonsloven 1: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, blant annet for å tilgodese: 1. Fremtidige generasjoners behov. 2. Landbruksnæringen. 3. Behovet for utbyggingsgrunn. 4. Hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. Hensynet til bosettingen. I 9, særlige forhold for landbrukseiendommer, står det følgende: Ved avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen

6 Vurdering Omsøkt eiendom er en middels stor landbrukseiendom i Hurum og bestemmelsene i konsesjonsloven 1 og 9, kommer til anvendelse. Kjøpesummen er identisk med Natur- og landbruksnemdas vurdering av eiendommens verdi i forbindelse med tidligere konsesjonsbehandling. Det har ikke skjedd forandringer på eiendommen som skulle tilsi endret verdivurdering siden forrige behandling. Rådmannen mener at avtalt kjøpesum ikke vil være utslagsgivende for innvilgning av konsesjon. Eiendommen er en ren landbrukseiendom hvor det drives tradisjonelt landbruk. Søker er oppvokst på gård hvor det er drevet tradisjonelt landbruk. Søker vil selv flytte til eiendommen innen et år og oppfylle driveplikten gjennom å drive eiendommen selv, eller leie bort arealet. En totalvurdering av søknaden taler for å gi konsesjon. Rådmannen mener konsesjonssøknaden bør innvilges.

7

8 Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. Saksmappe nr: 2007/3764 Arkiv: 9/4/V62 Saksbehandler: Anne Bjørg Rian Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 2/2008 Natur- og landbruksnemnda i Hurum /4 i Hurum - Søknad om konsesjon Rådmannens forslag til vedtak: Det gis avslag på konsesjon på landbrukseiendommen gnr 9, bnr 4 m.fl. til Elizabeth Connolly. Den avtalte prisen tilgodeser ikke en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Høyeste akseptable konsesjonspris på denne eiendommen er kr. Vedtaket er hjemlet i konsesjonsloven 1 og 9. Natur- og landbruksnemnda i Hurums vedtak: Det gis avslag på konsesjon på landbrukseiendommen gnr 9, bnr 4 m.fl. til Elizabeth Connolly. Den avtalte prisen tilgodeser ikke en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Høyeste akseptable konsesjonspris på denne eiendommen er kr. Vedtaket er hjemlet i konsesjonsloven 1 og 9. Natur- og landbruksnemnda i Hurums behandling: Odd Beston fremmet følgende forslag: Det gis konsesjon til Elizabeth Connolly på Hov gård - gnr 9, bnr 4, 7, 49, 53 og 78 - ¼ av gnr 9, bnr festenr 18, 39, 20 og 96 på gnr 9, bnr 4. Det hjemles i konsesjonsloven 1 og 9. Rådmannens forslag ble vedtatt mot en stemme.

9 Sammendrag: Elizabeth Connolly søker konsesjon på landbrukseiendommen gnr 9, bnr 4 m.fl. Eier er Tore Hoff. Hun har drevet gård i England i flere år og bør være skikket til å overta omsøkt eiendom. Hun vil tilflytte eiendommen innen et år og selv bebo og drive den. Kjøpesummen er kr. Takstmann Steinar Langeland har satt taksten til kr, mens landbrukskontoret mener den høyeste akseptable konsesjonsprisen er kr. Kjøpesummen ligger over høyeste akseptable konsesjonspris og konsesjonen skal da avslås. Vedlegg: Kartutsnitt Verditakst av Steinar Langeland datert Vedlegg til konsesjonssøknad fra Elizabeth Connolly Bakgrunn Elizabeth Connolly med adresse: Tregoddick Farm, Madron, Penzance, Cornwall TR20, England, søker konsesjon på landbrukseiendommen gnr 9, bnr 4 m.fl. Eier er Tore Hoff med adresse: Prestegårdsalleen 8, 3490 Klokkarstua. Landbrukseiendommen består av følgende gnr/bnr og festenr: - Gnr 9, bnr 4, 7, 49, 53 og 78 - ¼ av gnr 9, bnr festenr 18, 39, 20 og 96 på gnr 9, bnr 4 Eiendommen er på totalt 369 dekar hvorav 206 dekar er jordbruksareal, 143 dekar er skog og 20 dekar er annet areal. Jordbruksarealet er av god kvalitet og skogen ligger på høybonitet. Det er i tillegg 4 festetomter til eiendommen som ligger på Verket. Bebyggelsen består av: - våningshus i middels/god stand, - kårbolig i middels/god stand, - driftsbygning/låve i middels/god stand, - redskapshus i dårlig forfatning, - garasje med plass til 3 biler i middels/god forfatning og - en enkel garasje og et hønehus som er kondemnabelt. Kjøpesummen er kr. Takstmann Steinar Langeland har satt taksten til kr. Kjøper Elizabeth Conolly bor i England og har bodd og drevet gård der siden Denne gården er økologisk og det drives med hestehold, kafeteria, galleri, kurs- og konferanse og lignende. Av utdannelse er hun lærer med spesialitet innen alternativ helseterapi. Formålet med ervervet er å drive tradisjonell landbruksdrift og hestehold. I tillegg er planen å etablere landbruksbasert næringsvirksomhet på eiendommen, deriblant Inn på tunet, rekreasjon for mennesker, kursopphold og ellers kunne videreutvikle mange av de aktivitetene som drives på eiendommen i England. Lovanvendelse Konsesjonsloven 1: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, blant annet for å tilgodese: 1. Fremtidige generasjoners behov.

10 2. Landbruksnæringen. 3. Behovet for utbyggingsgrunn. 4. Hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. Hensynet til bosettingen. I 9, særlige forhold for landbrukseiendommer, står det følgende: Ved avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. Rundskriv M-3/2002, om priser på landbrukseiendommer ved konsesjon: Om samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling : Skal landbrukspolitiske mål nås, er det nødvendig at bl.a. prisnivået på landbrukseiendommer ikke er høyere enn det som reflekterer verdien av eiendommens driftsgrunnlag og den verdi eiendommen har som bosted, samtidig som det ikke stilles krav om urimelig høy egenkapital. Følgende verdisettingsprinsipper nyttes ved verdivurderingen av landbrukseiendommer i forbindelse med konsesjon: - For jord og skog nyttes avkastningsverdi (bruksverdi). - For bygninger nyttes kostnadsverdi (nedskrevet gjenskaffelsesverdi). - For rettigheter og andre ressurser som høre til eiendommen nyttes enten avkastningsverdi eller kostnadsverdi. I noen tilfeller må en falle tilbake på en rent skjønnsmessig verdivurdering. Vurdering Omsøkt eiendom er en middels stor landbrukseiendom i Hurum og bestemmelsene i konsesjonsloven 1 og 9, kommer til anvendelse. Kjøpesummen ligger langt over taksten og landbrukskontoret mener også at taksten er for høy. Nedenfor sammenstilles prisvurderingene fra takstmann Langeland og landbrukskontoret. Takst av S. Langeland Landbr.kont. vurdering Dyrka mark, 206 daa kr kr/daa kr kr/daa Skog, 143 daa kr kr/daa kr kr/daa Rettigheter/heftelser kr kr Driftsbygninger - Driftsbygning/låve kr - Redskapshus kr - Garasje kr - Hønehus og enkel garasje 0 kr Driftsbygninger totalt kr kr Kårbolig kr kr Våningshus kr kr Tillegg/bostedsverdi kr kr Sum kr kr Kommentarer til prisvurderingen: Det er operert med for mange dekar skog i taksten fra Langeland (han satte inn 225 daa og ikke 143 daa). I tillegg er prisen pr daa skog redusert fra kr/daa til kr/daa. Driftsbygningene er redusert med nærmere kr. Driftsbygningen/låven er stor, men den er uhensiktsmessig og verkstedene som er isolerte, har lav takhøyde og er ikke egnet til bruk av landbruksredskap. Våningshuset mener

11 landbrukskontoret er taksert for høyt. Det har vært restaureringsarbeider de siste årene, men det meste er halvferdig. Landbrukskontoret mener den høyeste akseptable konsesjonsprisen er kr. Kjøpesummen ligger over denne prisen og konsesjonen skal da avslås. Omsøkt eiendom er en ren landbrukseiendom og det kan ikke gis konsesjon på andre aktiviteter på denne gården enn tradisjonelt landbruk. Planene som søker har når det gjelder kurs/konferanse, kafeteria og lignende, kan det ikke gi konsesjon til. Dersom søker vil utvikle eiendommen må hun søke på dette ved en senere anledning. Det er ingen garanti for at planene vil kunne bli realisert. At Elizabeth Conolly er engelsk, er uten betydning. Konsesjonsloven skiller ikke på utenlandsboende og nordmenn. Søker har drevet gård i flere år og bør være skikket til å overta omsøkt eiendom. Hun vil tilflytte eiendommen innen et år og selv bebo og drive den. Dette taler for å gi konsesjon. Landbrukskontoret mener konsesjonssøknaden skal avslås pga for høy pris.

12 Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. Saksmappe nr: 2008/2711 Arkiv: 53/4/V61 Saksbehandler: Anne Bjørg Rian Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 18/2008 Natur- og landbruksnemnda i Hurum /4 Hurum, Storsand - Søknad om deling etter jordloven Rådmannens forslag til vedtak: Det gis avslag på søknad om fradeling av ca 35 dekar skogsmark fra landbrukseiendommen gnr 53, bnr 4 i Hurum kommune. Delingen vil føre til driftsmessig dårlig løsning for landbruket og deling er ikke forsvarlig i forhold til den avkastning eiendommen kan gi. Vedtaket er hjemlet i jordloven 1og 12. Sammendrag Tor Erling Gransæther søker om å fradele 73 dekar fra landbrukseiendommen gnr 53, bnr 4 på Storsand i Hurum. Området er delvis avsatt til fremtidig fritidsbebyggelse (43 dekar) og delvis til LNF-område (35 dekar, 9 av disse dekarene ligger i LNF A) i kommunedelplanen for Storsand. Det er kun arealet som er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde som skal behandles etter jordloven. Rådmannen er svært negativ til omsøkt fradeling. Vedlegg Kart, kommunedelplan for Storsand Kart over omsøkt parsell Søknad fra Tor Erling Gransæther datert Bakgrunn Tor Erling Gransæther med adresse: Børsandveien 1, 3475 Sætre, søker om å fradele 73 dekar fra landbrukseiendommen gnr 53, bnr 4 på Storsand i Hurum. Området er delvis avsatt til fremtidig fritidsbebyggelse (43 dekar) og delvis til LNF-område (35 dekar, 9 av disse dekarene ligger i LNF A) i kommunedelplanen for Storsand. Den omsøkte parsellen er skogbekledt pr i dag.

13 Formålet med delingen er å kunne selge arealet til en investor som har mulighet til å regulere og utvikle området. Landbrukseiendommen 53/4 er på totalt 985 dekar hvorav: dekar er fulldyrka jord - 6 dekar er overflatedyrka jord dekar er skog - 25 dekar er annet areal (tun, fjell og lignende) Bebyggelsen består av våningshus, bolighus, låve og flere driftsbygninger. Det er eple- og grasproduksjon på gården. Følgende områder på 53/4 er avsatt til andre formål enn landbruk i kommunedelplanen for Storsand: - 43 dekar med fremtidig fritidsbebyggelsen (skog pr i dag) dekar med fremtidig idrettsområde, golf (skog og jordbruksareal pr i dag) - 30 dekar er eksisterende og fremtidig bebyggelse (skog pr i dag) - 3 dekar som er båndlagt (skog pr i dag) Lovanvendelse Jordloven 1: Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Jordloven 2: Denne lova gjeld for heile landet. Føresegnene i 9 og 12 gjeld likevel ikkje for område som: a) I reguleringsplan eller utbyggingsplan etter plan- og bygningslova er lagt ut til anna føremål enn landbruk og fareområde. b) I bindande arealdel av kommuneplan er lagt ut til byggeområde. Jordloven 12: Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet (kommunen). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Vurdering Omsøkt areal som er avsatt til fremtidig fritidsbebyggelse i kommunedelplanen, skal ikke behandles etter jordloven 12, deling (jamfør jordloven 2 første ledd, bokstav b). Det er kun arealet som er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde som skal behandles i denne saken. Omsøkt landbruksareal ligger i tilknytning til resten av skog på denne teigen. Fradeling som omsøkt vil skape en lang og smal tarm som er lite praktisk for landbrukseiendommen. Dette taler for å gi avslag. Det har ingen reell betydning for en potensiell utbygger å få kjøpe landbruksarealet. Det er området avsatt til fremtidig fritidsbebyggelse som er interessant. Det er disse områdene som kan bebygges og ikke landbruksarealet. Adkomsten til området vil være gjennom eksisterende hyttefelt på syd- og østsiden. Utvikling av den fremtidige fritidsbebyggelsen vil ikke være avhengig av at landbruksarealet blir fradelt.

14 I kommunedelplanen for Storsand er det foretatt en arealvurdering og rådmannen mener denne skal legges til grunn ved fradelinger. Landbruksarealet på omsøkt teig bør da forbli i landbruket og ikke fradeles og selges til et utbyggingsselskap. Det er ikke gjeldende landbrukspolitikk å opprette ubebygde skogteiger som ikke er drivverdig økonomisk sett. Omsøkt parsell vil bli for liten og upraktisk til å kunne drives som en skogeiendom og et utbygningsselskap vil heller ikke ha sin kjernekompetanse innen landbruket. Skogsområdet er betydelig viktigere for landbruket. Dette taler for å gi avslag. Rådmannen er svært negativ til omsøkt fradeling.

15

16

17 Sissel & Tor I rline C;ra«s^ether L3t^rsandveien Sætre, Norway Hurum kommune Plan og Bygg Øvre Skoledalen Tofte NURt,, ;:,. Hurum -Y^1t,/^a ---^Sflf l ^ f /6l5 Ark kode Avd 53 1 N.s. Storsand Mob: -47) post(a eplemo NVeh: om dispensasjon fra Plan - og Bygningsloven Det søkes herved om dispensasjon fra Plan- og Bygningsloven i forbindelse med fradeling av landbrukseiendom på eiendommen 53/4 i Hurum kommune. Det refereres til vedlagte kartutsnitt. Fradeling blir søkt med tanke på fremtidig regulering til fritidsbebyggelse, i henhold til gjeldende kommuneplan for Hurum. Det foreligger ikke reguleringsplan for området, og det søkes dermed dispensasjon fra regelen om krav til reguleringsplan før fradeling. Grunnen til at det ikke foreligger reguleringsplan, er at potensiell kjøper som ønsker å regulere området, samt har ressurser til det, ikke ønsker å investere i regulering før eiendommen er fraskilt og overført til kjøper. Nåværende grunneier har ikke økonomisk mulighet til å regulere eiendommen før en eventuell overdragelse. Vi håper søknaden blir tatt til følge så snart som mulig. Tor ErlinØ Gransæther Eiendommen 5314 Søndre Storsand gård Vedlegg: Kviteringer for nabovarsel Søknad om deling av grunneiendom

18 Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. Saksmappe nr: 2008/3632 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 19/2008 Natur- og landbruksnemnda i Hurum Fellingsavgifter 2008 Hurum Rådmannens forslag til vedtak: Fellingsavgift for elg i Hurum f.o.m. høsten 2008 følger følgende satser: Kalv Voksen Elg Kr 270,- Kr 465,- Vedtaket hjemles i forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort, 5. Rådmannens saksutredning: Utredning: Etter at kommunene overtok ansvaret for innkreving av fellingsavgift på elg, hjort og villrein, bestemte Direktoratet for Naturforvaltning (DN) et øvre tak for hva kommunene hadde anledning til å kreve inn pr dyr. Dette taket justeres med noen års mellomrom; i 2005 og inneværende år. Rådmannen mener at Hurum kommune, i likhet med andre kommuner, bør følge DNs makssats ettersom dette anses som et viktig virkemiddel for å nå målet om et funksjonelt viltfond. Fellingsavgiftene innkreves etterskuddsvis for felte dyr, og utgjør, sammen med salg av fallvilt, hovedinntektskilden til det kommunale viltfondet. I 2007 gjaldt følgende satser (elg): Kalv kr 255,- / voksen kr 440,-. Fra og med 2008 har DN økt makssatsene til hhv. kr 270,- og 465,-. Viltfondet er ment å skulle fungere som et fond hvor enkeltpersoner og organisasjoner skal kunne søke tilskudd til viltforvaltningstiltak. Fondet kan også benyttes ved fallviltarbeid. Hurum kommune opplever hvert år et relativt stort antall viltpåkjørsler, med påfølgende arbeid utført av ettersøksgruppa. Dette har medført at det i Hurum, som med andre kommuner i området, har tatt tid å bygge opp et viltfond som kan yte en reell økonomisk støtte til prosjekter. Pr stod det ca kr ,- på fondet, mens det sto ca kr ,-. Nå viser erfaringene at levering av timelister og fakturering av solgt kjøtt kan ligge noe etter i løypa, og følgelig skjer det at inntekter og utgifter føres på det påfølgende år. Dette vil uansett jevne seg ut over tid, og fondet gikk pr definisjon i underskudd 2007.

19 Regnskap Hurum kommunale viltfond 2007 UT INN Godtgjøring ettersøksarbeid I ,- Kjøring (ettersøksarb.) ,- Forbruksmateriell II 2.115,- Opplæring, kurs III 2.700,- Husleie IV 1.000,- Fellingsavgift ,- Salg av kjøtt ,- Bruk av bundne driftsfond V ,- SUM 0,- 0,- Resultat ,- I ) inkl. arb.giveravg. II ) Felle, engangshansker m.m. III ) F.eks. elgforvaltningsmøte Vikersund IV ) Sætre Bruk V ) Bruk av oppsparte midler for dekking av underskudd Det er viktig å få så mye inntekter som mulig til fondet. Målet er ikke å sylte ned mest mulig penger, men å sørge for at man både kan finansiere utgiftene til ettersøksarbeidet og samtidig yte tilskudd til lag og foreninger. Ved økende elgstammer viser erfaringen at utgiftene øker mer enn inntektene, og med dagens situasjon på Hurumhalvøya mener rådmannen det er viktig å være skodd for eventuelle arbeidstopper i fremtiden. Enkelte har en formening om at fellingsavgiftene er en rein avgift som betales inn til det offentlige. Dette er ikke tilfelle. Midlene vil aldri kunne inngå i kommunens driftsbudsjett, og pengene kan kun benyttes til viltformål. Dette betyr at jegerne selv kan få tilgang til pengene de har betalt inn hvis de igangsetter fôring, registreringer eller andre prosjekter rettet inn mot arter de f.eks. selv jakter på og er interessert i. Hvis man ønsker større aktivitet rundt viltet, må man ha penger (tilskudd) å lokke med. I verste fall vil en økt fellingsavgift ikke dekke inn det økende ettersøksarbeidet. I beste fall vil midlene bidra til at man får et funksjonelt og mer robust viltfond i fremtiden. DN fastsetter til enhver tid den maksimale summen kommunene kan kreve inn som fellingsavgifter. Kommunene må ikke kreve inn dette beløpet. Kommunene står fritt når de fastsetter fellingsavgifter, forutsatt at beløpet ikke overstiger maks-satsen satt av DN. Rådmannen foreslår at fellingsavgiftene fra og med 2008 blir identiske med DNs maks-sats, altså følgende: Kalv Voksen Elg Kr 270,- Kr 465,-