Søknad om konsesjon for erverv av eiendommen gnr 138 bnr 4 og 26 i Namdalseid kommune - fritak fra lovbestemt boplikt - Tor Arne Tisløv

Transkript

1 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Elin Skard Øien Saksframlegg Søknad om konsesjon for erverv av eiendommen gnr 138 bnr 4 og 26 i Namdalseid kommune - fritak fra lovbestemt boplikt - Tor Arne Tisløv Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre Administrasjonssjefens innstilling: 1. Søker har boplikt på eiendommen. Dette begrunnes med at våningshuset betraktes som beboelig helårsbolig, jfr 5 i konsesjonsloven. 2. Søker gis fritak fra personlig boplikt. Dette begrunnes ut fra eiendommens størrelse og beskaffenhet og søkers livssituasjon og tilknytning til eiendommen, jfr konsesjonslovens 9 om forhold som skal vektlegges ved vurdering av om konsesjon skal gis. Det er ønskelig at eiendommen blir bebodd. Det stilles derfor som vilkår at en boenhet i våningshuset leies ut så lenge søker er eier av eiendommen. Det forutsettes videre at huset blir leid ut og bebodd innen Dersom søker selv bosetter seg på eiendommen i henhold til vilkårene i konsesjonsloven 6, er boplikten begrenset til fem år regnet fra registreringen i folkeregisteret.

2 Vedlegg 1 Søknad om konsesjon for erverv av fast eiendom, Eldbrenna Gnr 138 bnr 4 og 26 i Namdalseid 2 Ang. søknad - Utfyllende svar på div. poster , datert 08 3 Følgeskriv/oversendelse av søknad Saksopplysninger Tor Arne Tisløv har overtatt eiendommen gnr 138 bnr 4 og 26 i Namdalseid kommune, og søker om konsesjon da han ikke skal bosette seg på eiendommen. Søker var søstersønn til tidligere eier. Omsøkte eiendoms arealressurser I følge skog+landskap består eiendommen av totalt 431 daa, derav 55 daa fulldyrka jord, 12 daa overflatedyrka jord, 6 daa beite, 353 daa produktiv skog og 5 daa anna areal. Dyrka jorda på eiendommen er utleid. Omsøkte eiendoms bygninger I følge søknad består bygningene på eiendommen av: driftsbygning bygd i 1962, 2 etg, dårlig teknisk tilstand våningshus bygd i 1937, ca 100 m2 grunnflate i 2 etg, dårlig teknisk tilstand I følge opplysninger fra søker er våningshuset påbygd og restaurert på 70-tallet. Våningshuset er ubebodd, og består av to boenheter. Omsøkte eiendoms beliggenhet Eiendommen ligger i Eldbrenna, ca 14 km sør for Namdalseid sentrum. Planer for bruk av eiendommen I søknaden står det følgende om søkers planer for bruk av eiendommen: Jeg har fortsatt tenkt å leie bort jorden, slik som det har vært i mange år. Når det gjelder skogen, så er jeg interessert i å holde den i god stand. Det er antatt ca 100 m3 hogstmoden skog på eiendommen i dag. Jeg har blitt spurt om jeg har interesse av å bli med på å få utarbeidet en skogbruksplan, noe som jeg har sagt meg interessert i. Slik skogen står i dag, så er det behov for både tynning og rydding. Dette er noe jeg vil prioritere. Det vil bli foretatt vedhogst for min del. Når det gjelder våningshuset, så er det i mindre god stand. Jeg har planer om å sette i stand huset, slik at jeg kan leie bort en leilighet, og ha en leilighet for meg selv når jeg og min familie er på gården. Driftsbygningen er i dårlig stand og fungerer som lager og garasje. Målsettingen min er å holde hele bruket i god stand, både jord, skog og bygninger. Begrunnelse for søknad Søknaden begrunnes slik: Jeg har ikke tenkt å flytte til eiendommen for å bosette meg der, og det er flere grunner til det. Gården er veldig liten, ca 70 da med dyrka mark, 350 da produktiv skog, ca 100 m3 hogstmoden drivverdig skog, totalt ca 430 da.

3 Bygningene er i dårlig forfatning, og det må til store ressurser med å sette dette i stand. Jeg er veldig opptatt av å ta vare på denne gården, da den har vært i min familie i 80 år (i år). Mitt problem er at dette er et gårdsbruk som man ikke kan leve av. Jeg er helt og fullt ut avhengig av å ha jobb ved siden av for å ha noe å leve av. Min arbeidssituasjon er veldig krevende og jeg er blant annet ut og ser på jobber (for å gi kunden en pris). Mange av disse skjer på kveldstid etter at kundene har kommet hjem fra sine jobber. Med å evt flytte til gården så er ikke dette mulig for meg å gjennomføre (da våre arbeidsoppdrag ligger hovedsakelig i Namsos-området). For å ivareta driveplikten så er jorden leid ut. Når det gjelder boplikten, så sliter jeg med å flytte på gården permanent, men jeg ser for meg å leie ut en leilighet til noen som kan tenke seg å bo på gården. Jeg er gift med Sissel og vi har to barn. Maria født i 1993 og Fredrik i Bosettingshensyn Bosettingen i kommunen er synkende. Lovgrunnlaget Søknaden skal behandles etter Lov av 28.november 2003 om konsesjon for erverv av fast eiendom med mer (konsesjonsloven). I 5 første ledd nr.2 går det fram at konsesjon ikke er nødvendig når erververen er odelsberettiget til eiendommen. Videre står det i 5 at: Ved erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 25 daa, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 og 2 betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år, og selv bebor den i minst 5 år. Som bebygd eiendom regnes her eiendom med bebyggelse som er eller har vært brukt som helårsbolig. I Rundskriv M-2/2009 Konsesjon og boplikt fra Landbruks- og matdepartementet står det følgende: Eiendommen anses som ubebygd hvis bebyggelsen er ubrukelig på grunn av alder eller forfall, eller hvis det bare er gjort forberedelser til bygging, slik som graving og utsprengning. I lovens 1 (formålsparagrafen) står det at: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov 2. landbruksnæringen 3. behovet for utbyggingsgrunn 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 5. hensynet til bosettingen. I følge 9 skal det legges vekt på følgende forhold ved søknad om konsesjon fordi boplikten ikke skal oppfylles: om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning om ervervet ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet I tillegg skal det blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment.

4 Videre står følgende i 11 (vilkår for konsesjon): Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Vurdering Om søker har boplikt på eiendommen Den 6/10-10 var representanter fra Miljø og landbruk på befaring på eiendommen sammen med søker. Våningshuset er noe slitt, og trenger vedlikehold i form av isolering av vegger, skifte av bordkledning og vinduer. Våningshuset inneholder toalett og baderom med dusj, som tilfredsstiller dagens krav. Selv om huset er preget av dårlig vedlikehold de siste årene, betraktes det som beboelig helårsbolig. Dette innebærer at søker har boplikt på eiendommen, og det må foretas en vurdering av om konsesjon skal gis, om det skal settes vilkår om boplikt og om boplikten skal være personlig. Hensynet til bosettingen i området Bosettingen i kommunen er synkende, og det er ønske om å øke den. Det bør derfor sikres at eiendommen blir bebodd. Driftsmessig god løsning Dyrka jorda er utleid. Forholdet til en driftsmessig god løsning vil bli vurdert ved inngåelse av ny jordleiekontrakt. Hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet blir ivaretatt ved at dyrka jorda og skogen på eiendommen blir drevet. Eiendommens størrelse Eiendommen er av en slik størrelse at det ikke er sannsynlig at det igjen vil bli selvstendig drift der. I tillegg kreves det store investeringer i driftsapparat. Eiendommens avkastningsevne Avkastningsevnen som selvstendig bruk er begrenset. Husforhold Våningshuset er beboelig, men det krever en del investeringer pga manglende vedlikehold de siste årene. Søkers tilknytning til eiendommen og søkers livssituasjon Søker har opp gjennom årene oppholdt seg en del på eiendommen, bl.a. drev han eiendommen i 1 år for en god del år tilbake. Videre har søker familie og leder et murerfirma som er etablert i Namsos, noe som vanskeliggjør tilflytting til eiendommen.

5 Konklusjon Ut fra at våningshuset betraktes som beboelig helårsbolig, har søker boplikt på eiendommen. Det er ønskelig at eiendommen blir bebodd. Pga eiendommens størrelse og beskaffenhet og søkers livssituasjon og tilknytning til eiendommen synes det urimelig å kreve personlig boplikt. Det stilles derfor som vilkår at en boenhet i våningshuset leies ut så lenge søker er eier av eiendommen. Det forutsettes videre at huset blir leid ut og bebodd innen