Klage på vedtak konsesjon på erverv av fast eiendom, gnr. 58 bnr. 9 i Hattfjelldal

Transkript

1 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 1 av 6 FA-V60 12/38 12/3939 Hilgunn Anita Iversen Klage på vedtak konsesjon på erverv av fast eiendom, gnr. 58 bnr. 9 i Hattfjelldal Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Rådmannens innstilling Opprinnelig vedtak opprettholdes. Jon Olav Viken innvilges konsesjon for erverv av Meisvik gnr. 58 bnr. 9 i Hattfjelldal, jfr. konsesjonsloven av 28. nov Jfr. 11 settes det vilkår om å dele fra våningshus med tomt inntil fem dekar og selge resteiendommen som tilleggsjord til landbrukseiendom i drift. Vedtaket begrunnes med vekt på hensyn til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet og en driftsmessig god løsning Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-053/12 Formannskapets innstilling: Opprinnelig vedtak opprettholdes. Jon Olav Viken innvilges konsesjon for erverv av Meisvik gnr. 58 bnr. 9 i Hattfjelldal, jfr. konsesjonsloven av 28. nov Jfr. 11 settes det vilkår om å dele fra våningshus med tomt inntil fem dekar og selge resteiendommen som tilleggsjord til landbrukseiendom i drift. Vedtaket begrunnes med vekt på hensyn til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet og en driftsmessig god løsning.

2 Side 2 av 6 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom av gnr. 58 bnr. 9 i Hattfjelldal Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Gårdskart.pdf Klage på vedtak Vedlegg Meisvik Ortofoto området.pdf Lovgrunnlag: Med hjemmel i konsesjonsloven 14 er kommunene gitt myndighet til å avgjøre saker etter konsesjonsloven, jfr FOR nr1479 Overføring av myndighet til kommunene m.fl.. Etter samme forskrift er fylkesmannen klageinstans for kommunale vedtak etter konsesjonsloven. Oppsummering av saken: Jon Olav Viken har arvet eiendommen Meisvika gnr. 58 bnr. 9 gjennom dødsbo etter Karl Linvik og hans søster Emelie Linvik. Eiendommen ligger i Varntresk i Hattfjelldal. Han kan ikke overta eiendommen konsesjonsfritt fordi han er for langt ut i slekta jfr. konsesjonsloven 5. Eiendommen er bebygd med våningshus, uthuset og driftsbygningen er revet. Jon Olav Viken søker konsesjon og opplyser at eiendommen i dag brukes som fritidsbolig for sin del av slekta. Dyrka mark har vært leid bort i en årrekke. Viken opplyser videre at morens familie fortsatt bor på naboeiendommene og at han ønsker å bosette seg i Hattfjelldal når han går av med pensjon, søker er i dag 52 år. Det opplyses videre i søknadsskjemaet at bolighuset må utbedres til helårsbolig og at de ønsker å selge den dyrkbare jorda til naboer. Saken ble lagt frem til politisk behandling med 4 alternative innstillinger. Alt.1 Innvilge konsesjon med vilkår om at Jon Olav Viken tilflytter eiendommen innen 10 år fra vedtaksdato. Begrunnet med vekt på hensynet til bosettingen i kommunen og søkers livssituasjon og tilknytning til eiendommen. Alt. 2 Innvilge konsesjon med vilkår om å leie ut boligen som helårsbolig i fem år fra vedtaksdato. Begrunnet med vekt på hensynet til bosettingen i kommunen. Alt. 3 Innvilge konsesjon med vilkår om å dele fra våningshus med tomt inntil fem dekar og selge resteiendommen som tilleggsjord. Begrunnet med hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet og en driftsmessig god løsning. Og at kommunen ikke ønsker å opprettholde bosettingen i dette området. Alt.4 Avslå konsesjon med krav om at eiendommen må selges til en som kan få konsesjon eller som tilleggsjord til landbrukseiendom i drift. Kommunestyret vedtok alt. 3 med fjerning av siste setning, slik: Jon Olav Viken innvilges konsesjon for erverv av Meisvik gnr. 58 bnr. 9 jfr. konsesjonsloven av 28. nov Jfr. 11 settes det vilkår om å dele fra våningshus med tomt inntil fem dekar og selge resteiedommen som tilleggsjord til landbrukseiendom i drift. Vedtaket begrunnes med vekt på hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet og en driftsmessig god løsning. (Det er fjernet skrivefeil fra det opprinnelige vedtaket). Saksopplysninger: Jon Olav viken påpeker i klagen at det ser ut fra jordbrukssjefens saksutredning at han har hatt et ønske om å selge deler av eiendommen som tilleggsjord til naboer. Dette var nevnt som et alternativ, hvis han ikke fikk konsesjon for å overta hele eiendommen så kunne han selge bort

3 Side 3 av 6 bare det som måtte til for å komme under konsesjonsgrensen. Det ble understreket i telefonsamtale med jordbrukssjefen hans ønske om å overta hele eiendommen, slik tidligere eier Emilie tenkte da hun testamenterte gården til Jon Olav Viken. Jon Olav viken sammenligner denne saken med to andre saker som har vært i Hattfjelldal for noen år tilbake Grubblia og Tolkmoen. Og han mener utfallet er ulikt i disse sakene og ønsker en begrunnelse for dette og at det ikke ble stilt krav om fradeling i disse sakene. Med klagen følger det en uttalelse fra Otto Sjelmo som har vurdert saken og kommentert noen punkter som følger under: Dyrka jord er oppgitt å være 32,5 dekar. Det går ikke fram av saksframlegget at vel 10 dekar av dette har vært ute av drift i ca 15 år. Dette gjelder jordstykket på 6,8 dekar sørvest for tunet. Og bortimot halvdelen av arealet på 9,6 dekar lengst sør på eiendommen. Disse arealene er forsumpet og har ikke vært kjørbar med traktor. Arealene er tilvokst med kratt og små skog og må dyrkes opp på nytt for å kunne brukes. Dyrkbart areal er i saksframlegget oppgitt til å være det meste av eiendommens areal er dyrkbart og et annet sted Nesten hele eiendommen er dyrkbar. Siden er det nevnt at ca dekar er merket som dyrkbar jord i følge registreringer i AR5 Noe Sjelmo synes er for optimistisk. Beskrivelse av skogen mangler presisering av at det aller meste består av bjørk i sterkt varierende mengde og kvalitet. Avstanden fra Hattfjelldal er 48 km og ikke 32 km som oppgitt i saksframlegget, Sjelmo mener derfor at saksbehandlers lokalkunnskap til sted og omgivelser synes mangelfull. Drift av eiendommen har vært opprettholdt i alle år gjennom bortleie av arealet, i skogen har det kun vært drevet vedhogst. Vurdering: Når jordbrukssjefen har lagt til grunn at det er ønske om salg av deler av eiendommen er det kun referert til punkt 16 i søknadsskjemaet der står det Mors familie er bosatt på alle naboeiendommer og vi ønsker å bosette oss her når vi går av med pensjon. Bolighuset må utbedres til helårsbolig og vi ønsker å selge den dyrkbare jorda til naboer. Det er ikke anledning å selge bort bare det areal som må til for å komme under konsesjonsgrensen. Det har i slike saker hvor konsesjonssøker ikke har mulighet til å tilflytte eiendommen vært åpnet for at tunet kan fradeles og beholdes mens resten av eiendommen selges til landbrukseiendom i drift. Hvis salg av deler av eiendommen ikke er ønskelig oppstår boplikt og den kan være personlig eller upersonlig. Det vil si at bygningene leies ut til andre inntil søker selv kan flytte til eiendommen. Jon Olav Vikan har planer om å restaurere våningshuset og bo der når han blir pensjonist. I vurderingen om konsesjon skal gis skal det tas utgangspunkt i søkers formål med ervervet. Dette formålet skal vurderes i forhold til hvilke relevante samfunnsinteresser som gjør seg gjeldende i saken, jf. 1. (lovens formål) Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser.

4 5. hensynet til bosettingen. Side 4 av 6 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. I tillegg til disse punktene skal det legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkers tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Dette innebærer at det ikke er hensynet til eier som skal være avgjørende for avveiningen. Bare hvis den samlede vurderingen av de øvrige momentene etterlater tvil om hvordan samfunnsinteressene best kan ivaretas, kan livssituasjonen eller tilknytningen etter omstendighetene bli avgjørende. Når det gjelder Grubblia og Tolkmo så var de behandlet i henholdsvis 2002 og Landbrukslovene er endret flere ganger etter den tid. Ny konsesjonslov trådte i kraft juli 2009 kom en endring av lov om odelsretten og åsetesretten, lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom m.v. og lov om jord m.v. Endringene i disse lovene innebar bl.a. at det kun er boplikt for bebygde eiendommer. Anledning til å søke om fritak fra boplikt ble borte slik at odelsberettigede og nære slektninger som ikke kan eller vil oppfylle boplikten må søke konsesjon. Grubblisaken ble behandlet etter de regler som gjaldt i Tolkmosaken var en søknad om fritak fra boplikt som ble behandlet jfr. Odelsloven 27. Denne bestemmelsen er nå overført til konsesjonsloven. Disse sakene er vanskelig å sammenligne med saker som behandles i dag. Landbrukslovgivningen er innstrammet mye siden disse sakene ble behandlet og de sakene hadde nok fått et annet utfall om de har blitt behandlet i dag. Nå er det mer fokus på bosetting både fra sentralt hold og lokalt i kommunene. Hattfjelldal kommune ønsker å ha et aktivt landbruk på bygdene der folk bor på og driver gårdene. Bosetting og levende bygder er avgjørende både for matproduksjon, kulturlandskap og verdiskaping. Hattfjelldal kommune har et spesielt fokus på dette og ønsker at flere av de ubebodde landbrukseiendommer skal bli bebodd. Otto Sjelmo opplyser at 10 dekar av det fulldyrkede arealet på 32 dekar har vært ute av drift i 15 år. I følge søknad om produksjonstilskudd har det dyrkede arealet vært utleid til flere gårdsbruk det siste bruket har leid siden 2007 til dags dato. Nå er 30 dekar fulldyrka dekar utleid. Det finnes ingen leiekontrakt. Når det gjelder påstand om nydyrking så regnes det ikke som nydyrking hvis ikke arealet har ligget brakk i 30 år eller mer jfr. forskrift om nydyrking. Her er det en uoverensstemmelse og det vil bli kontrollert i løpet av sommeren om hva som faktisk er i bruk og det arealet som eventuelt ikke er mulig å høste må settes i stand. Et resultat med å leie ut jorda er at jordbruksarealet skal holdes i hevd. I denne saken hvor eiendommen er registrert som et dødsbo har man ikke vært så aktiv som på andre eiendommer. I 2010 ble gårdskartprosessen ferdig og det er enklere for oss å ta ut kart og følge med på drift av areal m.v.. I forbindelse med behandling av konsesjonssøknaden er det ikke foretatt fysisk kontroll på hva som er leid ut og hva som er mulig å leie ut. Vi forholder oss til Skog og Landskap sine oppmålinger og søknad om produksjonstilskudd. Det er siden 1. juli 2009 trådt i kraft nye bestemmelse som innebærer at driveplikten er en personlig og varig plikt som ikke er

5 knyttet opp mot erverv av eiendom. Driveplikten er ikke knyttet til noe vilkår om lønnsom drift. Side 5 av 6 Videre skriver Otto Sjelmo at det dyrkbare arealet er misvisende. I saksframlegget har jeg bare anslått mengden av det dyrkbare arealet ved å se på vedlagte gårdskart i målestokk 1:7000, det arealet med rød skravur er dyrkbart og i mine øyne ser det ut som det meste av eiendommen. Jeg har nå fått området oppmålt og det er 198 dekar lettbrukt og dekar mindre lettbrukt, det blir 209 daa dyrkbar areal. Jeg har i saken anslått ca dekar som dyrkbart areal. Med disse beregningene gjenstår ca 110 dekar av eiendommen som ikke er dyrkbart. Ved disse anslag bruker vi også Gårdskart fra skog og landskap, man kan ikke påstå at disse tallene er eksakte men et estimat som landbruksforvaltningen i hele landet bruker og skulle derfor være godt nok. Sjelmo mener også at beskrivelsen av skogen er for dårlig med bare benevnelse av produksjonsskog og ikke beskrivelse av hva som faktisk vokser der. Areal som minimum produserer 100 liter per dekar og år blir kalt produksjonsskog. Det produktive skogsarealet er på 220 dekar med 127 dekar middels bonitets mark og 93 dekar lav bonitet. Arealet er bevokst med 41 % gran og 59 % lauv, tilveksten er 7m 3 med gran og 11 m 3 med lauvskog. 94 % er gammel skog. Disse opplysningene er hentet fra driftsplan for skogbruket på eiendommen, saksbehandler foretar ikke befaring i skogen ved konsesjonssaker. Avstanden fra Hattfjelldal til konsesjonseiendommen er som Sjelmo påpeker, ca 48 km. Her må det ha sneket seg inn en skrivefeil og det beklager jeg. Jeg er klar over at det er lengre enn 32 km og jeg har vært der. Videre mener Sjelmo at det kunne vært opplyst at jordbruksarealet har vært utleid. Det har ingenting å si for utfallet av saken. Driveplikten er nå varig og påhviler eieren av arealet. Konsesjonseiendommen ligger i Varntresk, en naboeiendom er medlem i samdrift, en annen naboeiendom er under salg og vil bli bebodd med aktiv jordbruksdrift. Alle eiendommer i området er bebodd. Vektleggingen ved avgjørelse av konsesjonssaken: Konsesjonsloven har regler om hva det skal legges vekt på ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av landbrukseiendom. Opplistingen av momenter som skal vektlegges er ikke uttømmende. Det kan også legges vekt på andre momenter når de er relevante i forhold til konsesjonslovens formål. Dette er en sak hvor nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi han ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. Da skal følgende momenter tillegges vekt ved avgjørelsen av konsesjonsspørsmålet. Særlig vekt I 9 første ledd angis momenter det skal legges særlig vekt på; hensynet til bosettingen i området, hvorvidt ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvatning og kulturlandskapet. Disse momentene får anvendelse ved behandling av saker som gjelder erverv av landbrukseiendom. Alminnelig vekt Det kan trekkes inn andre hensyn enn dem som er direkte med i bestemmelsen, herunder bl.a. hensyn som støttes i annen lovgivning, rikspolitiske retningslinjer eller andre hensyn som ikke er formalisert. Lovens formål angir rammene for de hensyn som er relevante. Korrigerende momenter

6 Side 6 av 6 I 9 fjerde ledd, tredje punktum er det dessuten sagt at søkers tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som korrigerende momenter. Det fremgår allerede av konsesjonslovens formålsbestemmelse at hensynet til bosettingen skal tilgodeses. Dette er gjentatt og forsterket for landbrukseiendommer. Det fremgår av 9 at det er et forholdsom det skal legges særlig vekt på. En kan treffe avgjørelser som tar sikte på å øke folketallet, eller avgjørelser som tar sikte på å opprettholde den bosettingen en allerede har i kommunen. Innholdet i uttrykket hensynet til bosettingen i området må forstås på samme måte som uttrykket omsynet til busetjing i jordlovens formålsbestemmelse, jordloven 1. Hovedbegrunnelsen for boplikten er å sikre at landbrukseiendommer av en viss karakter i størst mulig grad eies og bebos av brukeren. Begrunnelsen har flere viktige sider. Ett retter seg mot driften av eiendommen hensynet til å holde landbruksareal i hevd. Et annet hensyn ivaretar hensynet til å opprettholde hensynet til bosettingen på eiendommen. Gnr. 58 bnr. 9 er en eiendom som egner seg for bosetting og som ut fra sitt arealgrunnlag kan drives som landbrukseiendom og gi en viss inntekt i tillegg til annen næring eller inntekt. Jordbrukssjefen i Hattfjelldal finner det godtgjort at arealfordelingen som kommer fram av Skog og landskap sine gårdskart er riktige. Dette innebærer at eiendommen ut fra sin størrelse er en odelseiendom, jf. Odelsloven 2. Videre at eiendommen har en bebyggelse som har vært nyttet til helårsbolig. Det opplyses at boligen er i dårlig stand, men søker har i sin søknad om konsesjon opplyst at han og familien bruker eiendommen til fritidsformål. Det vises til at søker har hatt en viss tilknytning til eiendommen i sin oppvekst, tilknytningen er ikke vurdert til å gå foran bosettingshensynet. Søker er ikke født og oppvokst på eiendommen. Det er søkt om konsesjon med det formål fortsatt å nytte eiendommen til fritidsformål. Administrative og økonomiske konsekvenser: Saksbehandlingstid. Det er ikke inntekter for behandlingsgebyr for slektninger som må søke konsesjon på grunn av at de ikke vil eller kan bosette seg på eiendommen. Konklusjon/anbefaling: Kommunen ønsker å styrke eksisterende bosetting i området ved å sikre at eier er bosatt på eiendommen. Varntresk er ei aktiv bygd med oppvekstsenter og et aktivt bygdemiljø og det er avgjørende å opprettholde innbyggertallet eller helst å øke det. Etter dette er det ønskelig å styrke bosettingen i bygda ved å sikre arealgrunnlaget til nabobruk i drift. Det er ikke ønskelig at landbrukseiendommer skal benyttes som fritidseiendommer. Landbrukseiendommer bør nyttes til boligformål eller selges som tilleggsjord. Jordbrukssjefen kan ikke se at det er kommet inn nye vesentlige momenter som har betydning for å endre vedtaket. Kommunestyrets vedtak foreslås opprettholdt (med endring av skrivefeil). Hilgunn Anita Iversen jordbrukssjef