Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen 2651 Østre Gausdal

Transkript

1 Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen 2651 Østre Gausdal Unni Torgersen Engvej København Danmark ØSTRE GAUSDAL, Arkivkode Mottatt: Vår ref. Deres ref. GNRLG 5/ /638-8 G/BNRLG 5/5 - SØKNAD OM KONSESJON ETTER KONSESJONSLOVEN 9 SISTE LEDD "SLEKTSKAPSKONSESJON" Saken er behandlet som saksnr 262/14. Relaterte dokumenter: Konsesjonssøknad datert fra Unni Torgersen Skifteattest av Foreløpig svar fra kommunen datert : kommunen spør om søknaden gjelder varig eller temporær fritak fra boplikt Brev fra Torgersen av : avgrenser søknaden til å gjelde 5 års utsettelse for oppfyllelse av lovbestemt boplikt Bakgrunn: Unni Torgersen søker konsesjon på erverv av landbrukseiendommen Nordre Voldbakken g/bnr 5/5 i Gausdal kommune. Hun er datter av tidligere eier Asbjørn Paulsrud som gikk bort Iht. skifteattest av har hun overtatt avdødes forpliktelser og forestår det private skiftet. Det opplyses i skifteattesten at Paulsrud var ugift og at Torgersen var eneste arving. Torgersen søker konsesjon fordi hun ikke skal bosette seg på eiendommen, jf. konsesjonsloven 5, annet ledd. Ved senere presisering gjør søker det klart at søknaden gjelder ønske om utsettelse på fem år for oppfyllelse av boplikten. Behovet for utsettelse er begrunnet med at hun bor og jobber i København. Hun har også familie med en sønn som går på skole. Det opplyses ikke om sønnens alder. Søker framholder at familien trenger tid til omstilling med tanke på flytting til Gausdal og at dette ikke kan regnes som aktuelt før om 5 år. Gausdal kommune Vestringsvegen 8 Telefon: Bankgiro: 2621 Østre Gausdal Telefaks: e-post:postmottak@gausdal kommune.no

2 Fakta om eiendommen: Eiendommen ligger i Forset i Vestre Gausdal, på østsiden av dalføret mot Auggedalen. Jorda ligger relativt samlet rundt gardstunet og må beregnes som lettdrevet. Skogarealene ligger delvis ved tunet og ellers fordelt på tre mindre skogteiger i lia oppover fra garden. Det er to bolighus på garden. Det ene betegnes av søker som av middels god forfatning, det andre betegnes som dårlig. Eiendommen må ut fra dette betegnes som bebygd slik at det er mulig å tilflytte eiendommen. Ut fra bestemmelsene i konsesjonsloven 5, annet ledd vil konsesjonsfrihet ut fra erververs stilling betinge at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og bebor den i minimum 5 år. Siden erververen ikke vil oppfylle dette kravet må det søkes konsesjon. Lovgrunnlaget: I henhold til konsesjonsloven 2 kan ikke fast eiendom erverves uten tillatelse med mindre det er gjort unntak i lov eller forskrift. Konsesjonsloven 1 sier: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet for blant annet å tilgodese: 1. Framtidige generasjoners behov 2. Landbruksnæringen 3. Behovet for utbyggingsgrunn 4. Hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 5. Hensynet til bosettingen Forhold som er av betydning for om konsesjon skal gis, er regulert i konsesjonsloven 9: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I en slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkers tilknytning til eiendommen og søkers livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment.

3 VURDERING: Ved spørsmål om fritak fra den lovbestemte boplikten er det for vurderingen gitt føringer i rundskriv M-2/2009 fra Landbruks- og matdepartementet. Det skal legges særlig vekt på hensynet til bosettingen, en driftsmessig god løsning, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Når det gjelder eiendommens størrelse og avkastningsforhold er det likevel av større betydning størrelsen på det produktive arealet og dets avkastningsevne. Dette vil bygge på en framtidsrettet vurdering av hva som er påregnelig avkastning. Det skal legges vekt på husforholdene på eiendommen. Ved denne vurderingen skal alle bygningene som står på eiendommen tas i betraktning. Boplikt etter konsesjonsloven 5, annet ledd gjelder eiendom som er eller har vært brukt som helårsbolig. Er det dårlige husforhold på eiendommen, må en følgelig vurdere om eiendommen er egnet til, og kan fungere som boplass. Når det gjelder eierens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon skal disse momentene bare tillegges vekt som korrigerene moment. Dette innebærer at det ikke er hensynet til eier som skal være avgjørende for avveiningen. Bare hvis den samlede vurderingen av de øvrige momentene etterlater tvil om hvordan samfunnsinteressene best kan ivaretas, kan livssitusjon eller tilknytning etter omstendighetene bli avgjørende. Nordre Voldbakken er en eiendom med kort reisetid både til Segalstad Bru og Lillehammer. Eiendommen har lett adkomst, gode solforhold, har lettdrevet og godt arrondert jordveg. Den ligger like utenfor Forset kommunedelplanområde, hvor det i lokal forskrift er vedtatt nedsatt konsesjonsgrense for bebygd eiendom jf. konsesjonsloven 7. Med dette har kommunen signalisert at bosettingshensynet skal veie tungt, ikke bare i de deler av kommunen som er fraflyttingstruet men også i sentrumsområdene. Erfaringsvis vil den som eier en eiendom også i større grad enn en leieboer bidra med deltagelse i lokalmiljøet og samfunnslivet for øvrig. Dette følger av at utleieboliger i stor grad er preget av kortvarige leieforhold. Sett i forhold til besettingshensynet er det lite som tilsier at erverv av Nordre Voldbakken ikke skal være forbundet med boplikt. Eiendommen er ikke av de største landbrukseiendommene i denne delen av bygda, men heller ikke av de minste. Det er mange gardsbruk i Gausdal på denne størrelsen som danner utgangspunkt for en arbeidsplass, gjerne i kombinasjon med annet arbeid utenom garden. At konsesjonssøker oppgir at driftsbygningen er i middels god forfatning tilsier at det kan være grunnlag for en eller annen form for husdyrproduksjon på eiendommen, uten betydelige investeringer. Ut fra eiendommens påregnelige avkastningsevne og et godt arbeidsmarked i regionen, vil det være gode muligheter for en familie til å skaffe seg levebrød ved å tilflytte kommunen og eiendommen. Husforholdene vurderes også til å være tilfredsstillende til å kunne fungere som bosted for en familie. Når det gjelder hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet er det av stor betydning at eier bebor eiendommen. En landbrukseiendom består i tillegg til dyrkajord gjerne av en stor bygningsmasse, gjerder, avlings- og skogsveger og produktiv skog. Dyrkajord kan lett holdes i hevd ved bortleie. Bygningsmassen derimot krever tilsyn og vedlikehold, noe som er vanskelig dersom en bor langt fra eiendommen. Det samme gjelder både gjerder, veger m.m. Det å eie en landbrukseiendom innebærer forpliktelser, ikke bare overfor selve

4 eiendommen, men også miljøet rundt garden. Som eier av en landbrukseiendom er en gjerne tilknyttet fellesanlegg som skogsbilveger, grunneiersammenslutninger m.m. Dette er anlegg og organer som er avhengig av innsats fra sine eiere for å fungere. Dersom eierne får et perifert forhold til sitt eierskap vil dette direkte ramme både kulturlandskap, produksjonsmiljøer og de fellesorganer som eiendommen hører til. Søkers livssituasjon og tilknytning til garden skal jf. lovens bestemmelser og føringer i rundskriv ikke tillegges avgjørende vekt i forhold til å gi lettelser i boplikten. En har forståelse for at når søker i dette tilfellet bor i Danmark og har jobb og familie der, må det påregnes noe tid til omstilling og forberedelse med tanke på flytting. At hennes far brått kan ha blitt borte kan også sies å være et moment. Imidlertid er det nærmere 3 år siden hun ble stilt overfor dette med overtagelse av eiendommen og skulle på denne tiden normalt ha kunnet gjort både praktiske og emosjonelle forberedelser til å skulle tilflytte eiendommen. At ett av bolighusene på eiendommen leies ut kan ikke sies å være tilfredsstillende for å oppfylle boplikt. Ei heller at ferier tilbringes på eiendommen. Søker er ikke er oppvokst på eiendommen og har ikke hatt denne som fast bosted. Søkers tilknytning til eiendommen er derfor ikke så sterk som f.eks. en som gjennom oppvekst har vært en del av gardens samlede arbeidskraft og som ved langtidsplanlegging og deltagelse i drifta har forberedt seg til å ta over eiendommen og drifta på garden. Det er derfor kommunens vurdering at søkers livssituasjon og tilknytning til eiendommen ikke kan tillegges vekt, heller ikke som korrigerende moment. Konklusjon: Kommunen mener at samfunnsinteressene best ivaretas ved at det er boplikt på eiendommen Nordre Voldbakken og at denne er personlig. Etter en helhetsvurdering er det kommunens syn at det ikke er forhold som tilsier at søker skal gis utsatt frist for tilflytting av eiendommen. Søknaden er dermed avslått og overtagelse av eiendommen kan kun skje ved at Unni Torgersen forplikter seg til å tilflytte eiendommen innen ett år etter overtagelse og bebo den i minimum fem år etter tilflytting. De underrettes herved om at det er fattet følgende vedtak: Med hjemmel i konsesjonsloven av , 1 og 9 og delegert fullmakt avslås søknad fra Unni Torgersen om konsesjon på eiendommen Nordre Voldbakken g/bnr 5/5 i Gausdal kommune. Avslaget er knyttet til 5 års utsettelse for å oppfylle boplikten jf. konsesjonsloven 5, annet ledd. Samfunnsinteressene blir best ivaretatt ved at det er boplikt på eiendommen, at denne er personlig og at eier tilflytter eiendommen innen ett år etter overtagelse og bebor den i minimum 5 år etter tilflytting. Dette er et enkeltvedtak som kan påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagefristen er 3 uker fra dette brevet mottas. En klage skal stiles til Fylkesmannen i Oppland men sendes Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen.

5 Med vennlig hilsen Landbrukskontoret i Lillehammerregionen Carl Olav Holen Enhetsleder Geir Halvor Vedum Jordbruksrådgiver Dir.tlf