LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Transkript

1 LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING NY BEHANDLING - SØKNAD OM KONSESJON VED ERVERV AV GNR.85 BNR.2. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkivsak: 09/ Arkivkode: GBNR 085/002 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/10 Nærings- og forvaltningsutvalget NY BEHANDLING - SØKNAD OM KONSESJON VED ERVERV AV GNR.85 BNR.2. Rådmannens innstilling: Med bakgrunnen i konsesjonsloven, gis Helge Lorentzen konsesjon ved erverv av gnr.85 bnr.2 i Leirfjord kommune. Det settes vilkår om boplikt. Eiendommen tilflyttes innen utgangen av 2014, og må deretter bebos minst 5 år sammenhengende for av boplikten anses oppfylt. Driveplikten oppfylles ved bortleie av jordbruksarealene til nabobruk. Avtalen skal være skriftlig, på fastsatt avtaleformular, og med varighet minst 10 år. Slik skriftlig avtale må være framlagt Leirfjord kommune innen 31. mars. Skogen drives i henhold til skogbruksplanen for eiendommen, og i samråd med landbruksforvaltningen i Leirfjord kommune. Behandling/vedtak i Nærings- og forvaltningsutvalget den sak 13/10 Behandling: Saksbehandler Arne Johan Blyseth var tilstede på høyttalende telefon for å besvare spørsmål. Magni Sandal fremmet følgende forslag: Helge Lorentzen gis ikke konsesjon ved erverv av gnr 85 bnr 2 i Leirfjord kommune. Rådmannen fremmet følgende endring til 3. setning i 3. avsnitt i innstillingen: Slik skriftlig avtale må være framlagt Leirfjord kommune innen 31. juli. Rådmannens endringsforslag ble enstemmig vedtatt. Magni Sandal trakk sitt endringsforslag. Ved votering ble rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Med bakgrunnen i konsesjonsloven, gis Helge Lorentzen konsesjon ved erverv av gnr.85 bnr.2 i Leirfjord kommune. Det settes vilkår om boplikt. Eiendommen tilflyttes innen utgangen av 2014, og må deretter bebos minst 5 år sammenhengende for av boplikten anses oppfylt.

2 Side 2 av 5 Driveplikten oppfylles ved bortleie av jordbruksarealene til nabobruk. Avtalen skal være skriftlig, på fastsatt avtaleformular, og med varighet minst 10 år. Slik skriftlig avtale må være framlagt Leirfjord kommune innen 31. juli. Skogen drives i henhold til skogbruksplanen for eiendommen, og i samråd med landbruksforvaltningen i Leirfjord kommune. Saksutredning: Innledning/faktagrunnlag: Saken ble lagt fram for behandling i nærings- og forvaltningsutvalget i møte , sak 7/10. Det ble fattet følgende enstemmige vedtak: Saken utsettes til neste møte i nærings- og forvaltningsutvalget. Dette er første sak utvalget har til behandling etter siste endringer av konsesjonsloven. Fylkesmannen avholder kurs i Mosjøen den om konsesjonsloven, inkl. boplikt og vilkår for konsesjon. Kommunens administrasjon bes ta opp spørsmål med søker om eventuell fradeling av større fritidseiendom og salg av produktivt landbruksareal til aktive gårdbrukere. Helge Lorentzen søker konsesjon i forbindelse med ervervet av gnr.85 bnr. 2 i Leirfjord kommune. Gården ligger i Bardal. Han har overtatt den etter sine foreldre, men søker nå konsesjon fordi han ikke vil eller kan bosette seg der. Hele eiendommen er på til sammen rundt 682 dekar, og består av 43 dekar fulldyrka jord, 50 dekar innmarksbeite, og 280 dekar produktiv skog. Jorda er bortleid til nabobruk. På eiendommen står det et gammelt bolighus. I tillegg finnes et uthus. Eiendommen har ellers ikke hatt fast bosetting siden Helge Lorentzen er 57 år og bor i dag i Bergen, utdannet som lærer. Søker overtok bruket 25. juni Han ble i brev fra Leirfjord kommune av 29. september 2009 pålagt å søke konsesjon i om med at han ikke hadde flyttet til bruket. Søkers ønsker for eiendommen er å beholde eiendommen i familien, først og fremst som feriested. Han er oppvokst på eiendommen, men flyttet i 1966 da han tok utdannelse. Han har regelmessig tilbrakt ferie på eiendommen. Han har planlagt å gå av med pensjon om 10 år, og sier at det i utgangspunktet ikke blir aktuelt å flytte til gården før den tid. Søker har på telefon sagt at dersom det skulle være umulig å få fullt fritak fra boplikten, vil han subsidiært kunne gå med på en utsettelse med å oppfylle den. Han får da tid til å bestemme seg for hva han endelig skal gjøre. Driveplikten er for øvrig tenkt oppfylt ved å inngå leieavtale for 10 år med nabobruket. Huset ser utenfra rimelig bra ut. Helge Lorentzen trekker derimot fram husforholdene som et av hovedargumentene for at det ikke må settes boplikt på eiendommen. Han har engasjert taksmann for å få en vurdering av huset. Uttalelsen derfra er at bl.a. at huset er bygd for omtrent 150 år siden, med en del ombygd/påbygd rundt Det har grunnflate på 93 m 2, 88m 2 i andre etasje. Det er vegger i tre i begge etasjer, uisolert. Ingen isolering i gulv eller mellom etasjer. Noen vinduer er skiftet, for øvrig er det enkle uisolerte vinduer. Fuktskader rundt pipe, og noe svikt i takkonstruksjonen. Det er med dette større påkostninger som må påregnes dersom det skal bli helårs bolig. Det meste av innvendige flater på pusses opp. Dokumentoversikt: Vedlagt saken: Utsnitt av kartverk som viser eiendommen.

3 Side 3 av 5 I saksmappen: Egenerklæring om konsesjonsfrihet. Brev til søker med orientering om bo- og driveplikt og krav som søknad om konsesjon, dat Søknad om konsesjon, datert Vedlagt saken eget brev fra søker, datert 28/ Notat fra takstmann vedr. husa på 85/2. Rettslig grunnlag: Fra 1. juli 2009 er det kommet endringer i konsesjonsloven. Tidligere var det anledning å søke fritak fra boplikten innen ett år etter overtakelsen. Nå må denne personen søke konsesjon dersom han/hun ikke kan eller vil flytte til en eiendom der det er boplikt, fordi størrelsen på landbrukseiendommen tilsier dette, jf. konsesjonsloven 5, 2. ledd. Kommunen er delegert avgjørelsesmyndighet ved søknader om konsesjon. Ankeinstans er fra Fylkesmannen i Nordland. Søker har overtatt med bakgrunn i slektskap. Konsesjonsloven 5 beskriver dette (unntak på grunnlag av erververens stilling): (1. ledd) Konsesjon er ikke nødvendig når erververen er: 1. eierens ektefelle, eller er i slekt med eieren eller eierens ektefelle i rett oppstigende eller nedstigende linje eller i eierens eller ektefellens første sidelinje til og med barn av søsken, eller er i svogerskap med eieren i rett oppstigende linje, forutsatt at eieren har sitt konsesjonsforhold i orden. Konsesjonsplikt kan likevel følge av 7 annet ledd. 2. odelsberettiget til eiendommen (2. ledd) Ved erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 25 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 og 2 betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år. Som bebygd eiendom regnes her eiendom med bebyggelse som er eller har vært brukt som helårs bolig. Det samme gjelder eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårs bolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring dersom tillatelse til bebyggelse er gitt med sikte på boligformål. Erverver gjenlevende ektefelle eiendom fra sin avdøde ektefelle som eier eller ved uskifte, skal botiden gjenlevende har gjennomført før overtagelsen regnes mot plikttiden Ved behandlingen av slike saker må man også henspeile til formålet i konsesjonsloven og jordloven. Konsesjonslovens 1 (lovens formål) lyder som følger: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen.

4 Side 4 av 5 Kommunen skal ved behandlingen ta stilling til om det er grunnlag for å gi konsesjon uten vilkår om boplikt, eventuelt om det er grunnlag for å gi konsesjon på vilkår av bortleie av våningshuset. Kommunen kan ved konsesjonsbehandlingen også gi utsettelse med å oppfylle boplikten. Ved avgjørelsen av søknaden skal det blant annet særlig legges vekt på om ervervet vil ivareta hensynet til bosettingen i området, om ervervet innbærer en driftsmessig god løsning, og om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. I tillegg skal det legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Tilknytning til eiendommen og livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Jordbrukssjefen sine vurderinger: I utgangspunktet er dette en eiendom hvor det automatisk blir boplikt ved overtakelse innen familien. Dette fordi det er bolighus som er eller har vært bruk til boligformål, samtidig som det er mer enn 25 dekar fulldyrka jord eller 500 dekar produktiv skog. Ved en søknad om konsesjon skal forholdene likevel vurderes før det settes vilkår. Søker ønsker her spesielt at kommunen ikke setter vilkår om boplikt. Hensynet til drifta. Søker skal leie bort jorda til nabobruk.. Fra 1. juli kom det samtidig innskjerpinger i driveplikten i lovverket. Driveplikten er varig. Alle eiere som ikke driver jorda må leie den bort på skriftlig kontrakt for en periode på minst 10 år. Avtalen kan ikke sies opp (med mindre man skal ta i bruk jorda selv). Hvis det gis konsesjon bør det settes vilkår om bortleie for minst 10 år. Dette vil føre til at det kan oppnås en driftsmessig god løsning for jordbruket i området. Fylkesmannen har nå laget fastlagte avtaleformular som skal brukes ved bortleie av jorda. Søker ønsker å administrere drifta av skogen selv. Hensynet til bosettingen Det avgjørende i denne saken er hensynet til bosettingen, og om eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold gir grunnlag for fritakelse av en boplikt. Eiendommen er på til sammen rundt 682 dekar og 43 dekar. I tillegg er det ca 50 dekar innmarksbeite, men mye av dette er godt egnet til fulldyrking. Ressursgrunnlaget på eiendommen er forholdsvis stort sammenlignet med mange eiendommer i Leirfjord. Fritak av boplikten på bakgrunn av eiendommens størrelse og avkastningsevne vurderes ikke til stede. Det er i tidligere saker gitt konsesjon med vilkår om boplikt i andre saker på mindre eiendommer enn denne. Det er også flere eksempel på gamle hus som er restaurert og gjort egnet til helårs bosetting. Det er et uttrykt ønske om økt bosetting i bygda, og det har også vært arbeidet aktivt med, og lyktes å skaffe nye beboere til Bardal. Siste sak fra Bardal som var til vurdering om fritak fra boplikt, ble innvilget med bakgrunn i husforholda og at eiendommen lå langt unna helårs veg. Tilgangen til denne eiendommen er god. Huset ligger like ved veien. Det er privat felles vannverk, og veien forbi huset blir brøytet og vedlikeholdt av kommunen. Det er også bosetting i nærheten. Ut fra disse forholdene bør det settes vilkår om boplikt. Bolighuset på eiendommen har dårlig standard i forhold til dagens krav til bolighus. I tillegg til bolighuset er det et uthus. Husforholda slik de er beskrevet av søker og takstmann taler for fritak.

5 Side 5 av 5 Ut fra vurderingene over kommer jordbrukssjefen kommer fram konsesjon bør gis. Dette under forutsetning av at søker bosetter seg på eiendommen innen 5 år fra Det gjør det mulig å planlegge tilflytting og samtidig sette i stand bolighuset slik at det kan bebos hele året. Bakgrunnen for å tilrå boplikt, er at det er lagt vekt på eiendommens størrelse og hensynet til bosettingen i området. Slik en forstår søker er det ikke aktuelt å leie bort våningshuset. Det er derfor ikke aktuelt å sette vilkår om bortleie av våningshuset. Hvis nærings- og forvaltningsutvalget finner ut at eiendommen må bebos og at det ikke gis utsettelsesfrist på tilflyttingen må søknaden avslås. Det må da settes en frist for eier å avhende eiendommen, som så må selge den til noen som vil og kan bosette seg.