Utvalg Utvalgssak Møtedato. Søknad om konsesjon på erverv av eiendommen Stuesjø/Hulvolden gnr 185 bnr 1 i Tydal - utsettelse av boplikt

Transkript

1 TYDAL KOMMUNE Arkiv: 185/001 Arkivsaksnr: 2010/ Saksbehandler: Gunhild Fløttum Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk Formannskapet Søknad om konsesjon på erverv av eiendommen Stuesjø/Hulvolden gnr 185 bnr 1 i Tydal - utsettelse av boplikt Vedlegg: 185/1 Søknad om fritak eller utsettelse av boplikt Utsnitt gårdskart 185/1, M: 1:10000 Utsnitt gårdskart m/ kartlag dyrkbar jord, M: 1:10000 Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. Saksopplysninger Mary Ingebjørg Aas fra Narvik søker i brev datert om fritak, evt. utsettelse av boplikten ved erverv av eiendommen Stuesjø-Hulvolden gnr 185 bnr 1 i Tydal. Søker fikk i sak FS-39/10 utsettelse av boplikt fram til En søknad om fritak er å betrakte som konsesjonssøknad på erverv av eiendommen da boplikten etter konsesjonslovens 5 2. ledd ikke skal oppfylles. Søknaden skal vurderes i henhold til konsesjonsloven 9. Opplysninger om eiendommen: Stuesjø-Hulvolden ligger ved nordvestenden av Stuggusjøen i Tydal. Eiendommen består av én teig. I følge gårdskart fra Skog og landskap består eiendommen av 29 daa fulldyrka areal, 554 produktiv skog og 208 daa annet areal. Innmarksareal leies i dag ut til søkers bror, eier av Patrusli (176/3), som nytter det til hestebeite. Eiendommen har siden 1940-tallet blitt drevet sammen med Patrusli 176/3.

2 Husene på eiendommen ble brukt som helårsbolig til Fra 1942 ble husene brukt om sommeren frem til I perioden bodde søkers farfar og onkel der som pensjonister. Søker har benyttet husene og eiendommen til fritidsformål etter at hun overtok eiendommen i Våningshus: Ble bygd i Huset er av middels standard. 1,5 etasjes bygg med full kjeller. En del av rommene er oppgradert innvendig. I stua ble vinduer skiftet for noen år siden, da ble det delvis etterisolert rundt vinduene. Det er innredd et lite bad i kjeller. Omtrent halve huskassen er påbygd med del fra eldre bolig på eiendommen. Denne delen er tømra, resten er reisverk. Det er foretatt en restaurering av drenering rundt huset for 3 år siden. Det er innlagt strøm, vann og kloakk. Driftsbygning: ble bygd i Tømmerbygning av bra standard. To-etasjes bygg. Innredning fra den tid bygget ble oppsatt, men en solid og godt ivaretatt bygning. Brukes i dag som lager. Låvebru er av dårlig standard. Det står deler av eldre bolig av dårlig forfatning på tunet. Det er bygd eget redskapshus på 1980-tallet, men setningsskader har gjort huset dårlig. Dette brukes også som lager. Opplysninger om søker: Søker bor i Narvik og arbeider der som sykepleier. Hun er oppvokst på Patrusli 176/3, og kjøpte eiendommen Stuesjø-Hulvolden av sin far i Det opplyses at hvis dagens pensjonsregler ikke endres vil søker blir pensjonist fra Dette oppgis som grunn til utsettelse av boplikten. Vurdering Lovgrunnlag: Saken behandles etter Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven). En følge av lovendringen i 2009 er at muligheten for å søke fritak fra boplikt opphørt, og eiere som ikke kan eller vil oppfylle boplikten, må søke konsesjon. Konsesjonslovens formål ( 1) skal regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: framtidige generasjoners behov, landbruksnæringen, behovet for utbyggingsgrunn, hensynet til miljøet, allmenne naturinteresser og friluftsinteresser og hensynet til bosettingen. 5: Ved erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 25 dekar, eller mer enn 500 dekar skog er konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 og 2 betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år. Som bebygd eiendom regnes her eiendom med bebyggelse som er eller har vært brukt som helårsbolig. Saken behandles etter 6 (bopliktens innhold): Erverver som etter 5 2. ledd har boplikt på en eiendom, skal ta eiendommen som sin reelle bolig. En eiendom er tatt som reell bolig hvis eieren er registrert bosatt på eiendommen etter regler fastsatt i eller medhold av lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering. Det vil si personer regnes som bosatt der de regelmessig har sin døgnhvile. Lovbestemt boplikt påhviler eieren selv. Konsesjonsmyndighetene skal ut fra hensynet til en helhetlig ressursforvaltning, bosetting og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Ved tvil om hvordan samfunnsinteressene best kan ivaretas skal det legges korrigerende vekt på søkers tilknytning til eiendommen og søkers livssituasjon ( 9).

3 Det ble vurdert i sak AMT-24/10 og FS-39/10 om søknad om konsesjon på erverv på eiendommen at momentene talte for boplikt på eiendommen. Med hjemmel i 11 satte Tydal kommune vilkår om boplikt fra ved innvilgning av konsesjon på erverv av eiendommen. Argumentene for søknad om utsettelse av boplikt i 2010 var barnas skolesituasjon, ektemannens jobbsituasjon og søkers ønske om å fortsette i sin jobb. I tillegg veg og tilgjengelighet til eiendommen samt utbedringer på huset for å få helårsboligstandard. Bakgrunnen til ønske om fritak fra boplikten i 2015 er veg og tilgjengeligheten til eiendommen. Det er 1,5 km vei fram til eiendommen fra FV 705 som må brøytes vinterstid. Søker vurderer dette som dyrt og fravær av brøyting vil være uforsvarlig med tanke på egen trygghet. Søker mener det blir kostbart å bo på eiendommen og være i jobb, da det vil være større krav til hyppighet på brøyting. Det søkes sekundært om utsettelse til , da søker vil gå av med pensjon ved utgangen av 2017 hvis dagens pensjonsregler ikke blir endret. Søker vurderer at det vil bli enklere å bo på eiendommen da. I saker der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter konsesjonslovens 5 annet ledd skal hensynet til bosetting, driftsmessig god løsning, hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet, eiendommens avkastningsevne, størrelse og husforhold vurderes. Eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold skal vurderes med vanlig vekting (ikke tillegges særlig vekt). Søkers tilknytning til eiendommen og livssituasjon kan bare tillegges vekt som et korrigerende moment ( 9 4. ledd). Det skal legges særlig vekt på bosettingshensynet, driftsmessig gode løsninger, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. 1. Bosettingen i området: I Tydal kommunes strategiske næringsplan er vekst i antall innbyggere et overordna mål. Det skal legges til rette for at dette lar seg gjennomføre. Tydal kommune har i sin kommuneplan vedtatt å legge til rette for både spredt boligbygging og sentrumsnære bomuligheter. Erververens formål med å søke fritak fra boplikten vil ikke ivareta bosettingshensynet. Personlig boplikt på eiendommen antas å øke aktiviteten i lokalsamfunnet. I følge strategisk næringsplan: «Det må spesielt fokuseres på å oppnå en vekst blant yngre barnefamilier og yngre generelt», men dette gir ingen grunn til å gi fritak fra boplikt for andre grupper. I henhold til retningslinjene i rundskriv M-2/2009 punkt kan konsesjonsmyndighetene treffe avgjørelser som tar sikte på å øke folketallet, eller opprettholde den bosetting en allerede har i kommunen. 2. Driftsmessig god løsning: eiendommen består av én teig med all dyrka jord omkring husene. Drifta av jorda bør være i overensstemmelse med huseier/den som bruker husene. I tillegg til den dyrka jorda, har eiendommen skogressurser. Det vurderes at skogressursene blir forvaltet best mulig om grunneier er i lokalsamfunnet. Det vurderes at eiendommen og husene blir bedre tatt vare på om eieren selv bor der. 3. Helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet: Det kan legges vekt på det som er mest gagnlige eier- og brukerforholdene når det gjelder denne typen eiendom. Hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap vil kunne ivaretas på en mer forsvarlig måte om eier bor på eiendommen framfor tilfeldig tilstedeværelse. En grunneier som er fraværende i lokalsamfunnet er lite heldig for resten av samfunnet. Det har vært flere tilfeller der fravær av grunneier vanskeliggjør utviklingstiltak og annet som kan påvirke

4 innbyggere og andre i Tydal. Innmark leies ut som hestebeite til søkers bror på en 10-års leieavtale. En eier som selv bor på eiendommen sin har større foranledning til å ivareta eiendommens ressurser i et langsiktig perspektiv enn den som ikke bor der. Søker har et mål om at eiendommen ikke skal falle i verdi når hun sitter med eierskapet. Ut fra kommunens erfaringer er det enklest å innfri det målet ved stor tilstedeværelse. 4. Eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold: jorda er god med grasproduksjon til slått/beite som best egnethet. Jorda ligger ca 625 moh. Eiendommen består av ca 350 daa dyrkbar jord i følge gårdskart fra Skog og landskap. Eiendommen i seg selv anses å være marginal med tanke på tradisjonelt landbruk. Det utelukker ikke at det finnes muligheter for større næringsinntekt på eiendommen. Befaring på gården ble utført Boligen er av brukbar standard og ifølge søker er huset i god nok stand for helårsbruk. Søker har planer om å bygge på inngangspartiet slik at vaskerom/do blir flyttet opp fra kjelleren. Driftsbygningen er av god standard enten som grunnlag for husdyrhold, lager eller annen virksomhet. Eiendommen framstår i dag som marginal med tanke på tradisjonelt landbruk. For å komme til eiendommen, brukes en 1,5 km privat veg fra FV 705 via Riastvegen. Denne veien går fra bru over Tya til hyttefeltet Tjønnvollia, og brøytes i helger. Med dagens regler har Tydal kommune en ordning for utbetaling av tilskudd til drift og vedlikehold av private veier hvor det er fast bosetting. Dette gjelder helårsdrift der sommervedlikehold og vinterbrøyting er grunnlag for tilskuddsutbetalingen. Et alternativ for å sikre brøyting og gjøre brøyting billig er avtale om gjenytelser i forbindelse med avtale om leie av jord. 5. Tilknytning til eiendommen og livssituasjon: Søker tilbringer mye av fritiden på eiendommen, og eiendommen har vært i søkers familie siden søkers barndom. Søker har dog ikke vært fast bosatt på eiendommen eller har hatt sin oppvekst der. Det vurderes derfor at søker ikke kan sies å ha så sterk tilknytning til eiendommen at det taler for fritak fra boplikten. Søker jobber i helsesektoren og det vurderes at denne yrkesgruppen er attraktive arbeidstakere også i distriktene. Arbeidsforholdene vurderes ikke å være grunn nok til fritak av boplikt. Den arbeidssituasjonen som søker befinner seg i er lik for veldig mange av de som søker fritak fra boplikten. Søkers arbeidssituasjon er grunn til søknad om utsettelse av boplikt denne gangen. Det blir enklere for søker å innfri boplikten etter hun går av med pensjon, som etter planen blir ved utgangen av Kommunen mener at de forholdene som er pekt på når det gjelder livssituasjon ikke er så spesielle at dette trekker i retning av at fritak bør gis. Konklusjon Når momentene sammenstilles og vektes vurderer Tydal kommune at momentene taler for boplikt. Det legges vekt på hensynet til en helhetlig ressursforvaltning, og det som er de mest gagnlige eier/brukerforholdene når det gjelder denne typen eiendom i Tydal. Det er lite ønskelig for Tydalsamfunnet at boliger med god standard står tomme. For forvaltning av eiendommens ressurser er det best at eier bor på eiendommen fast. Kommunen finner ikke argumenter for å legge avgjørende vekt på de momenter søker framholder i sin utsettelsessøknad framfor den samfunnsmessige verdien av at grunneier bor og driver der eiendommen er beliggende.

5 Rådmannens innstilling 1. Med hjemmel i konsesjonslovens 1, 9, 11 gir Tydal kommune konsesjon på erverv av eiendommen Stuesjø-Hulvolden gnr 185 bnr 1 i Tydal med vilkår om boplikt. 2. Mary Ingebjørg Aas må bosette seg på eiendommen innen og bo der sammenhengende i fem år. Tydal kommune gjør oppmerksom på det forvalteransvar som pålegges eiere av landbrukseiendommer jf. jordloven og skogbruksloven.