SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: GNR 125/1 Arkivsaksnr.: 15/41

Transkript

1 SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: GNR 125/1 Arkivsaksnr.: 15/41 SØKNAD OM KONSESJON I NEDRE ENGER GNR. 125 BNR. 1 Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av konsesjonslova av 28. november 2003 innvilger Sigdal kommune Ole Wilhelm Thales sin søknad om konsesjon på Nedre Enger gnr. 125 bnr. 1 i Sigdal kommune. Konsesjon blir gitt på følgende vilkår: Nedre Enger gnr. 125 bnr. 1 kjøpes som tilleggsareal til Steinsvad gnr. 126 bnr. 3 og 4 og gnr. 102 bnr. 2 og 3og regnes med dette som en del av driftsenheten. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift. Vedlegg: Søknad om konsesjon av Verdivurdering av Kart over Nedre Enger gnr. 125 bnr. 1 Kart over konsesjonssøkers eiendommer Vedlegg i saken: Kjøpekontrakt av Tillegg til kjøpekontrakt av Ressursoversikt for gnr. 125 bnr. 1 Egenerklæringer vedr eiendomsgrenser OPPLYSNINGER OM EIENDOMMEN: Kommune Gnr Bnr Fnr Eiendommens navn Sigdal Nedre Enger Parter: Eier: Kari Anna Glesne, 3358 Nedre Eggedal. Eiendommens arealer: Fulldyrka Overfl. dyrka/gjødsl H Erverver: Ole Wilhelm Thales, 3358 Nedre Eggedal. M L Anna areal Total areal

2 a beite Formålet med ervervet: Jord- og skogbruksdrift. Overdragelsessum: Kr ,-. Eiendomstype: Landbrukseiendom. Drift på eiendommen: Gras- og skogproduksjon. Området bruket ligger i: LNF-område. SAKSUTREDNING: Konklusjon: I medhold av konsesjonslova av 28. november 2003 innvilger Sigdal kommune Ole Wilhelm Thales sin søknad om konsesjon på Nedre Enger gnr. 125 bnr. 1 i Sigdal kommune. Konsesjon blir gitt på følgende vilkår: Nedre Enger gnr. 125 bnr. 1 kjøpes som tilleggsareal til Steinsvad gnr. 126 bnr. 3 og 4 og gnr. 102 bnr. 2 og 3og regnes med dette som en del av driftsenheten. Bakgrunn: Søknaden gjelder kjøp av Nedre Enger gnr. 125 bnr. 1 i Nedre Eggedal. Eiendommen ligger rett sør for butikken i Nedre Eggedal «sentrum». Nedre Enger består av 5 teiger, 3 skogteiger, teigen der setra ligger og teigen der den dyrka marka og tunet ligger. Eiendommen har et totalareal på i underkant av 780 dekar, der 79 dekar er fulldyrka jord, 110 dekar skog i høg bonitet, 100 i middels, 458 dekar i låg og 12 dekar er definert som anna areal. Den dyrka marka og tunet har av ukjent årsak ikke tilknytning til resten av arealene i skog og landskap. Jorda har i mange år vært leid bort til grasproduksjon. Selger er Kari Anna Glesne. Kjøpet er inngått med forbehold om konsesjon. Konsesjonssøker er Ole Wilhelm Thales. Han eier Steinsvad gnr. 101 bnr. 2, gnr. 102 bnr. 2 og 3 og gnr. 126 bnr. 3 og 4. Eiendommen hans består av 4 teiger. Den ene nede i bygda der tunet og den dyrka marka ligger, en skogteig mot grensa til Krødsherad, en større skogteig sør for Hornsjøen og Omlia som ligger i tilknytning til sistnevnte skogteig. I tillegg til Nedre Enger gnr. 125 bnr. 1 skal Thales også kjøpe en skogteig gnr. 125 bnr. 3. teigen behandles i egen søknad, da det er Anders Glesne som selger denne teigen. Han er mann til Kari Anna Glesne. Eiendommene er således på hver sin eierhand. teigen og gården har tidligere hørt sammen. VURDERINGER: Søknaden skal behandles etter Konsesjonslova av 28. november Lovens 9 gjengis i sin helhet: 9, (særlige forhold for landbrukseiendommer)

3 Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen og 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Vedr 9 pkt 2 vil Nedre Enger gnr. 125 bnr. 1 ikke bestå som sjølstendig eiendom om Thales får konsesjon. Dette kan være negativt for bosettinga i området, da eiendommen ikke kan pålegges boplikt. Konsesjonssøker skriver i sitt vedlegg til søknaden at han ønsker å leie ut våningshuset til fast bosetting. Da vil eiendommen også i framtida være bebodd. En slik utleie vil også representere en inntekt for ny eier. Vedr 9 pkt 2 og 5. Det er en ønsket utvikling å styrke ressursgrunnlaget på landbrukseiendommene for å gi mer robuste og drivverdige enheter, samtidig å få ned leiejordandelen. Ønske om større og mer robuste enheter er ikke alltid forenlig med ønske om økt bosetting. Økt bosetting er et viktig mål i vår kommune. I denne saken må det gjøres en vurdering om driftsenheten skal bestå som sjølstendig bruk, eller om eiendommen skal bli en del av en større driftsenhet. Konsesjonskjøpers eiendom ligger i kort avstand fra omsøkte eiendom, og det ligger godt til rette for eiendommen som tilleggsareal. Nedre Enger sammen med søkers tidligere eiendom vil heller ikke bli en uforholdsmessig stor enhet. Gis det konsesjon slik at Nedre Enger blir en del av søkers driftsenhet kan det ikke pålegges boplikt på eiendommen, men det kan oppfordres til utleie til fast bosetting. Konsesjonssøker har ammeku og ønsker også å utnytte Nedre Engers utmarksressurser. For Horga beitelag, som holder til i området, vil en husdyrprodusent til være en viktig styrke for beitelaget. Generelt for verdivurdering av landbrukseiendom, jf 9 pkt 1, er det for jord- og skogressursene avkastningsverdi, dvs bruksverdien som skal benyttes. I henhold til Rundskriv M-3/2002 kan det for å stimulere til rasjonaliseringstiltak legges marginal verdibetraktning til grunn. Ramme for eventuelt tillegg i forhold til vanlig avkastningsverdi fastsettes inntil 50%. Rundskriv M-7/2002 sier bla at det må kunne tas hensyn til en rasjonaliseringseffekt ved kjøp av tilleggskog. Dette gjelder spesielt der aldersfordelinga på skogen bedres ved kjøpet. Når det gjelder bygninger er det nedskreven gjenanskaffelsesverdi, dvs kostnadsverdi som skal brukes. Det har i de siste åra kommet flere endringer vedr pris. Rundskriv M-3/2002 ligger fortsatt i bunn, men rundskriv M-7/2002, M-1/2010 og M-2/2012 har kommet etterpå. I tillegg mottok alle landets kommuner et brev fra Landbruks- og matdepartementet vedr praktisering av priskontrollen. Dette brevet henstiller kommunene om at de ikke skal legge avgjørende vekt på pris i vurderinga om konsesjon skal gis. Brevet skapte naturlig nok en god del diskusjon, da det ikke har skjedd noen endringer i regelverket. Det ble i desember 2012 sendt ut et høringsforslag om å oppheve bestemmelsen om «priskontroll» i konsesjonslova. Saken ligger fortsatt i stortinget, og det er ikke gjennomført endringer i regelverket. I oktober 2014 sendte LMD ut et nytt høringsforslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikta, med høringsfrist i januar Hvilke utfall disse endringsforslaga vil få, gjenstår å se. Inntil videre må kommunene forholde seg til gjeldende regelverk, noe som også er i tråd med Fylkesmannens syn. Brevet av får derfor ingen betydning for kommunens behandling.

4 Nedre Enger ligger sentralt i Nedre Eggedal, med kort vei til butikk og barnehage. Eiendommen har både jord- og skogressurser, samt utleiemuligheter av våningshuset Bygninger: (for mer utfyllende info se vedlagt verdivurdering) Våningshuset har ei grunnflate på 105 m2. Huset er oppgitt å ha en del fra 1800-tallet. Dette er imidlertid vanskelig å se. Hoveddelen av huset er fra ca Bygningen har to etasjer, i tillegg til full kjeller og loft. Taket er tekket med sementstein som er moden for utskifting. Det er en eldre synlig lekkasje ved pipa i andre etasje, som er utbedra. Videre er det en lekkasje på framsida av huset som må utbedres med det første. Bygningen har sentralfyr med radiatorer, og varmes opp med olje og strøm. Fyranlegg er fra 90-tallet. Det er krav om utbedring av begge pipene. Kjøkkenet har eldre innredning. Det er to bad i huset. Badet i andre etasje er flislagt med varmekabler. I første etasje er det et eldre bad med belegg. Bygningen er i taksten vurdert til en verdi på kr ,-. Dette kan synes svært høyt mht til generelle huspriser i Sigdal. I verdivurderinga skal det som nevnt benyttes nedskreven gjenanskaffelsesverdi. Legger en til grunn nyanleggskostnader minus trekk for elde og slitasje skal en komme fram til dagens verdi. Nyanleggskostnadene for et tilsvarende hus vil være høye, og det vil derfor være naturlig at taksten også blir høy. Driftsbygningen er i to etasjer, og har ei grunnflate på 360 m2. Det er satt opp i Fjøsdelen er på 80 m2. Taket er tekka med metallplater, og halve taket er omlagt på begynnelsen av 90-tallet. Bygningen er i dag i bruk som lager. Første etasje rommer bla tre eldre stallplasser, korntørke og kan benyttes som garasje for tre biler. Stabbura er trolig bygd i løpet av 1800-tallet. Begge har ei grunnflate på om lag 30 m2. Det ene av stabbura er i to etasjer. Begge stabbura er satt opp i lafta tømmer. Totalt sett ser stabbura ut til å være i bra stand. Vedskjulet er jf SEFRAK-registreringene bygd på starten av 1800-tallet. Grunnflata er 75 m2. Bygningen er på en etasje, er fundamentert på naturstein og satt opp i tømmer. Det inneholder to boder og et vognskjul. Bygget er noe preget av «tiden tann», men er anvendbart som vedskjul. Seterhuset har ukjent byggeår. Det er satt opp i en etasje og har ei grunnflate på 45 m2. Taket er tekka med bølgeblikk, og det er innlagt sommervann og to solcellepanel. Årlig utleie fram til 2016 er satt til kr 150,- samt vedlikehold. Dagens leietager har hatt leieavtale siden 1966, og en del av leia har vært vedlikehold av bygningen. Det er bla satt inn kjøkken der i seinere tid. Bygningen har en relativt enkel standard. Når dagens leieavtale er ute, og hytta i tillegg er noe oppgradert, vil det være mulighet til å leie bort til en bedre pris om det skulle være ønskelig. Seterfjøset har også ukjent byggeår. Grunnflata er på 40 m2 og det er i en etasje. Taket er tekka med bølgeblikk, og det er skada av snøen. Nederst på setervollen ligger det ei gammel fôrløe av tømmer i en etasje. Også denne med bølgeblikktak Jordbruksarealer: Jorda i Nedre Enger består av 79 dekar fulldyrka. Arealet har god arrondering og ligger samla i en teig ved tunet. Jf verdivurderinga er det oppgitt at det er tilfredsstillende grøftetilstand. Det er ikke kjent om det finnes grøfter på arealet. Jorda har gjennom mange år vært bortleid og benytta til grasproduksjon.

5 en inkl jakt: en er fordelt på 5 teiger, men størstedelen ligger i en velarrondert teig øst for Engersetra. en er totalt på 672 daa produktiv skog, hvorav 114 daa er høy bonitet, 100 daa middels bonitet og 458 daa lav bonitet. Gårdsskogen har lavere bonitet enn gjennomsnittet for Sigdal. I skogoversikten med skogdata fra 2004/05 er det anslått en tilvekst på ca 150 kubikkmeter per år. en har greie driftsforhold og bilveidekning. Uttaket fra skogen har vært noe under tilveksten siste 10 årsperiode. Eiendommen inngår i et elg- og hjortevald, og det er grunnlag for 1 rådyrtillatelse per år på eiendommen. Prisvurdering: Våningshus: Kr ,- Driftsbygning: Kr ,- Vedskjul: Kr ,- Stabbur I: Kr ,- Stabbur II: Kr ,- Smie Kr 0,- Seterhus: Seterfjøs og -løe: Kr ,- Jordbruksareal: Kr ,- inkl jakt: Kr ,- SUM: Kr ,- Sigdal kommune ser det som positivt at Nedre Enger blir en del av søkers driftsenhet. Dette gir en mer robust landbrukseiendom for framtida. Søker er agronom fra Buskerud landbruksskole og overtok egen eiendom i Etter at Thales far døde i 1991 drev han med mjølkeproduksjon i Steinsvad i noen år. De seinere åra har han starta opp igjen med ammeku på eiendommen. Søker vurderes i henhold til 9 pkt 4, som godt egna til å overta Nedre Enger.