Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING

Transkript

1 Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hov Møtedato: Tid: Kl Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes til servicetorget, tlf: snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. TILLEGGSSAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 127/11 11/863 FORDELING AV KULTURMIDLER FOR /11 11/760 SØKNAD OM KONSESJON PÅ EIENDOM - GBNR. 31/1 Hov, den Reidar Eriksen ordfører Knut Viset kontorsjef Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: HOV HOV Telefaks:

2 Sak 127/11 FORDELING AV KULTURMIDLER FOR 2011 Saksbehandler: Dag Johansen Arkiv: C00 Arkivsaksnr.: 11/863 Saksnr.: Utvalg Møtedato 127/11 Formannskapet Innstilling: 1) Formannskapet vedtar følgende fordeling av kulturmidlene til Lag og foreninger på ansvarsområdet i følgende rammeområader og med følgende fordelingsnøkkel. Oppsummering 2010 tildelt 2011 forslag Barn og ungdom Idrettslag Skytterlag Grendehus og velforeninger Sang og musikk Pensjonistforeninger Interesseorganisasjoner Skiløyper Randsfjordsmuseene, kommunalt driftstilskudd Religiøse organisasjoner 0 0 Reserve for inndekning av tapte leieinntekter Sum ) På bakgrunn av idrettsrådets innstilling foretar kultursjefen fordeling av midlene på rammeområde idrettslag. 3) Kultursjefen foretar fordeling av kulturmidlene på de andre rammeområdene på bakgrunn av innkomne søknader. 4) Ansvar 15360, Lag og foreninger styrkes ved at det ved en budsjettjustering overføres kr 23000,- fra ansvar Barn og unge Denne overføringen dekker opp tildeling av rammeområde Barn og ungdom. Side 2 av 13

3 Sak 127/11 Vedlegg: Ingen Bakgrunn: For budsjettåret 2011 er kulturmidlene til Lag og foreninger, ansvar på kr ,-. Kulturmidlene fordeles til frivillige lag og forenigner i Søndre Land på bakgrunn av søknad. Tradisjonelt har kulturmidlene blitt fordelt i følgende rammeområder: Barn og ungdom, Idrettslag, Skytterlag, Grendehus og velforeninger, Sang og musikk, Pensjonistforeninger, Interesseorganisasjoner, Skiløyper, Kulturarv og museer og Reserve. Når det gjelder tilskudd til Idrettslag, lag tilsluttet Norges Idrettsforbund, så har idrettslagene rett til å komme med innstilling til fordeling i sitt rammeområde via sitt organ idrettsrådet. Etter at beløpet til rammeområde for idrett er vedtatt av formannskapet, blir saken oversendt idrettsrådet som i sin tur gir innstilling til fordeling mellom de aktuelle søkerne i dette rammeområdet. Budsjettet for kulturmidlene 2011 ligger ansvar Lag og foreninger. Foruten kulturmidler til lag og foreninger, skal dekke kommunalt driftstilskudd til Randsfjordmuseene. Dessuten dekkes utgifter til å legge skiløyper i Veståsløpet og Landåsløpet av kulturmidlene, ansvar Dette utgjør ca 30000,- kr Fra budsjettansvar 15360: Lag og foreninger Fra budsjettansvar 15450: Barn og unge SUM til fordeling Vurdering: Kulturmidler til lag og foreninger skal være et stimuleringstiltak, og være et symbol på at samfunnet verdsetter det frivillige arbeidet som gjøres i de mange lag og foreninger. Lag og foreninger, enten det er idrettslag, sang og musikk eller andre organisasjoner bidrar til at mange mennesker opplever økt livskvalitet og glede. Det er også viktig å understreke det forebyggende aspektet overfor barn og unge. Det er derfor viktig at tildelingen får en profil som særlig kommer ban og unge tildel. Det er også begrunnelsen for at det foreslås en økning Side 3 av 13

4 Sak 127/11 av budsjettet ved å overføre kr fra 15450, nettopp for å styrke det frivillige arbeidet som gjøres overfor barn og unge. Vi ser også at driftstilskuddet til Randsfjordsmuseene øker forholdsvis mye mer enn budsjettet totalt. For 2010 var tildelingen på mens tildelingen for 2011 er økt til Det vil si en økning på Det er generalforsamlingen i Randsfjordsmuseene som fastsetter det årlige driftstilskuddet for den enkelte kommune. Et vedtak vi bare må ta til etterretning. Side 4 av 13

5 SØKNAD OM KONSESJON PÅ EIENDOM - GBNR. 31/1 Saksbehandler: Einar Struksnæs Arkiv: GBNR 31/1 Arkivsaksnr.: 11/760 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/11 Formannskapet Innstilling: I medhold av lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. 2 og gjeldende delegasjonsfullmakter, gir formannskapet konsesjon på erverv av eiendommen Øverby, gnr 31 bnr 1, 2 og 5 og gnr 30 bnr 4 i Søndre Land, samt på skogeiendommen Røste, gnr 48 bnr 7 i Nordre Land kommune til Øystein Stokk og Anita Lindhjem som omsøkt. Kjøpesummen, kr ,- godkjennes. Det settes som vilkår for konsesjon at søkerne bebor eiendommen i minst 5 år sammenhengende og for øvrig driver eiendommen på forsvarlig måte. Konsesjonssøknaden er med dette ferdig behandlet. (Vedtaket må sendes med ved tinglysing av skjøtet.) Ikke utsende vedlegg: 1. Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom 2. Utfyllende beskrivelser til konsesjonssøknaden 3. Kjøpekontrakt 4. Salgsoppgave 5. Oversikt over kostnader Øverby Innlimt i utredningen nedenfor: 6. Uttalelse fra Nordre Land kommune Bakgrunn: Øystein Stokke og Anita Lindhjem har i felleskap ervervet landbrukseiendommen Øverby, gnr 31 bnr 1,2 og 5 med Svarttjernsskogen, gnr 30 bnr 4 i Fluberg, samt Røste skog, gnr 48 bnr 7 i Nordre Land. Selgere er Brit Ingunn Sand, Jan Helge Røishem og Anita Tjelta Rasmussen. Side 5 av 13

6 Kjøpesummen er kr ,-. Eiendommen består av: 191 daa dyrket mark, hvorav 20 daa innmarksbeite daa produktiv skog (av dette 640 daa i Nordre Land) 270 daa annet skogareal Hovedbølet ligger i Bergegarda. Skogeiendommen i Nordre Land ligger ca 35 km fra Øverby Skog Søndre Land: Skogen består av to teiger, der den største ligger i tilknytning til gården og har ganske greie driftsforhold. Den andre teigen ligger lenger nord, jf. kart med noe lange driftsveglengder. 857 daa prod. Skog. Prod. evne totalt: 429 m 3 (0,5 m 3 /daa) kubikkmasse IV og V: m 3 og balansekvantum 197 m 3 (1999) Hele 40 % av skogen er yngre produksjonsskog, en høy andel av dette på høy bonitet. Det er avvirket ca m 3 siden driftsplanen ble tatt opp i 1998/99. Dette innebærer at man har hogd tilsvarende balansekvantumet. Side 6 av 13

7 Skog Nordre Land: 649 daa prod skog, prod. evne totalt: 287 m 3 (0,45 m 3 /daa) kubikkmasse IV og V: m 3 og balansekvantum 60 m 3 (2005) Siden planen var ny er det avvirket m 3. Det kan da se ut til at det bare kan avvirkes marginalt med tømmer de nærmeste åra. Samlet balansekvantum for eiendommen vurderes da til 200 m 3. I tillegg kan det tas ut anslagsvis m 3 i form av tynninger i første 10 års periode. Begge eiendommene er fulgt godt opp med skogkultur (planting). Til Øverby hører følgende bygninger: Våningshus, 250 m2 i to etasjer og i middels god stand. Byggeår Driftsbygning, 275 m2 i middels god stand. Byggeår 1960 Stabbur, 60 m2 i middels god stand. Byggeår 1812 Garasje, 150 m2 i dårlig stand Redskapshus, 70 m2 i middels god stand. Byggeår 1996 Forpakterbolig, 75 m2 i dårlig stand. Byggeår 1956 Eiendommen har i dag delvis økologisk drift med 124 daa som er drevet i egen regi. 43 daa er leid bort, mens 24 daa er under omlegging til økologisk drift. Det holdes 20 vinterfora sau. Kjøperne planlegger å fortsette med dagens drift og å legge om til økologisk produksjon på hele eiendommen når eksisterende leieavtale på jorda utløper i Saueholdet planlegges utvidet til 40 vf sau. I våningshuset ligger det til rette for utleie av én boenhet som vil bidra til finansiering eiendommen. Kjøperne har erfaring med jakt og foredling og salg av viltkjøtt. De ser for seg muligheter for gardsturisme i form av overnatting, naturopplevelser og matserverering basert på mat fra utmarka. Erververne har erfaring fra gardsdrift i Vestfold og Stokke har drevet som anleggsmaskinfører og drift av pukkverk. Familien har 4 barn, de to yngste i grunnskolealder. Side 7 av 13

8 Fordi deler av eiendommen ligger i Nordre Land kommune er saken oversendt dit for uttalelse. I brev av kommenterer Nordre Land kommune saken slik: UTTALELSE TIL KONSESJONSSAK, ØVERBY I SØNDRE LAND Øystein Stokke og Anita Lindhjem har ervervet eiendommen Øverby gnr 31 bnr. 1 i Søndre Land. I overdragelsen inngår også en skogteig i Nordre Land. Dette gjelder gnr 48 bnr 7 på Vest Torpa. Dette er en skogteig på 650 dekar hvorav ca 640 dekar er produktivt. Skogteigen består i hovedsak av skog på middels bonitet. Skogteigen har en stor andel av arealet i hogstklasse 2. Skogteigen er lettdrevet og har en god adkomstveg. Det er en avstand på ca 35km fra hovedbølet til skogteigen på Vest Torpa. Ut fra arronderingsmessige hensyn kan det være fordeler ved at skogteigen i Torpa kunne deles fra Øverby og tillegges skogeiere med grense inntil. Side 8 av 13

9 Avstanden på 35 km er imidlertid ikke til vesentlig hinder for å kunne drive eiendommen rasjonelt. Driftsforholdene og størrelsen på skogteigen er heller ikke slik at den ikke kan drives rasjonelt. Hvis det skal settes vilkår om avståelse av denne teigen mener Nordre Land kommune at dette i tilfellet må baseres på en frivillig avtale med partene. Forøvrig har Nordre Land kommune ingen merknader til konsesjonssaken. Med hilsen Halvor Askvig Skogbrukssjef Konsesjonsgebyr kr ,- påløper saken. Krav og hensyn: Konsesjonsloven har som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. Ved avgjørelsen av konsesjonssøknad for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det iht. 9 legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververens formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. Side 9 av 13

10 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Alternative løsninger: Vurdering: Det vurderes som svært positivt at en barnefamilie etablerer seg på Øverby og har konkrete planer for driften av eiendommen. Nordre Land kommune påpeker at kommunen fremdeles er av den oppfatning at de hadde sett at skogteigen ble tillagt en naboeiendom, men da basert på frivillige avtaler. Saksbehandler i Søndre Land Kommune ser også fordelene som hadde ligget i en slik strukturrasjonalisering, men mener at fordelene med dette ikke er så store at det er aktuelt å sette vilkår om avståelse av denne teigen i konsesjonssaken. Prisen synes noe høy. De forrige eierne ervervet eiendommen i 2008 for kr ,- mens prisen i dag er ,- høyere. Det er lagt ved en investeringsoversikt som viser at forrige eiere har investert en drøy million, vesentlig i våningshuset. Den resterende differansen reflekterer en prisstigning på ca kr ,- siden 2008 eller en pristigning på 7 %. Eiendommen er taksert slik (Landbrukstakst 2011): Jord og beite kr Skog ,- Jakt og fiske ,- Driftsbygninger ,- Våningshus ,- Andre boliger på eiendommen ,- Boverditillegg ihht beliggenhet ,- SUM ,- Kjøpesummen var altså kr ,- dvs ca ,- over takst. Rundskriv M-3/2002 Priser på landbrukseiendommer ved konsesjon og M-4/2004 endringer i Rundskriv M-3/2002 mv gir retningslinjer for hvordan prisbestemmelsene i konsesjonsloven skal praktiseres. Side 10 av 13

11 Om Samfunnsfunnsmessig forsvarlig prisutvikling heter det i rundskrivet: For landbrukseiendommer som fortsatt skal nyttes til landbruk, må samfunnsmessig forsvarlig pris forstås som en pris som bidrar til å realisere mål i landbrukspolitikken. Det gjelder bl.a. mål som å sikre rekruttering av aktive yrkesutøvere til næringen og legge til rette for eierskap til landbrukseiendommer som gir grunnlag for langsiktig god ressursforvaltning. Videre er det et mål å legge til rette for inntektsmuligheter og sosiale forhold som skaper stabile heltids- og deltidsarbeidsplasser i landbruket. Skal landbrukspolitiske mål nås, er det nødvendig at bl.a. prisnivået på landbrukseiendommer ikke er høyere enn det som reflekterer verdien av eiendommens driftsgrunnlag og den verdi eiendommen har som bosted, samtidig som det ikke stilles krav om urimelig høy egenkapital. Hensikten med kontroll av prisene på landbrukseiendommer ved konsesjon er imidlertid ikke å fryse fast prisene, jf. bl.a. hensynet til eiendommenes funksjon som kredittgrunnlag. Om verdsettingsprinsipper heter det i rundskrivet: Utgangspunktet for prisvurderingen er konsesjonsloven 1 nr. 4 hvoretter ett av lovens formål er å tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på fast eiendom. En anser avkastningsverdi (bruksverdi) som det naturlige utgangspunkt for verdsetting av landbrukseiendommer etter konsesjonsloven. En legger likevel til grunn at formålet i konsesjonsloven 1 om å tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling gir rom for å nytte også andre verdsettingsprinsipper enn den tradisjonelle avkastningsverdi, f.eks. kostnadsverdi. Ved praktisk verdsetting, vil de forskjellige verdsettingsprinsipper ha sin begrensning. Det vil derfor ofte være hensiktsmessig å dele verdsettingen av en landbrukseiendom opp i de enkelte deler eiendommen består av (jord, skog, bygninger m.m.), og så nytte den verdsettingsmåten som passer best på de enkelte eiendomsdeler. For jordbruksarealer og skog er det viktig at verdsettingsmåten avspeiler produksjonsegenskapene. Dette kommer over tid til uttrykk gjennom årlig avling for jordbruksarealer og påregnelig avvirkningskvantum for skog. For bygninger er avkastningsverdiberegninger vanskelige og arbeidskrevende å utføre. Som erstatning for dette er valgt å ta utgangspunkt i bygningenes kostnadsverdi. Kostnadsverdi er enklere og sikrere å beregne, og verdsettingsmåten gir gode muligheter for å ta hensyn til bygningstilstanden. Det kan skje ved å korrigere verdien av bygningene for bl.a. alder, vedlikehold og egnethet. Rettigheter og andre ressurser som ligger til landbrukseiendommer er av noe forskjellig art. Side 11 av 13

12 Det er derfor vanskelig å angi noen bestemt verdsettingsmåte. Etter dette, bør følgende verdsettingsprinsipper nyttes ved verdivurdering av landbrukseiendommer i forbindelse med konsesjon: For jord og skog nyttes avkastningsverdi (bruksverdi). For bygninger (driftsbygninger, våningshus, kårhus) nyttes kostnadsverdi nedskrevet gjenanskaffelsesverdi). For enkelte bolighus kan det være aktuelt å nytte årlig netto utleieverdi som verdsettingsgrunnlag. For rettigheter og andre ressurser som hører til eiendommen nyttes enten avkastningsverdi eller kostnadsverdi alt etter rettighetens eller ressursens art. I noen tilfelle må en falle tilbake på en rent skjønnsmessig verdivurdering. Kapitaliseringsrentefoten er satt til 4%. Dette er en realrente og må ikke forveksles med nominell renteavkastning, som f.eks bankrenta. Bolighuset og de øvrige bygningene på Øverby synes rimelig riktig vurdert i forhold til konsesjonslovens bestemmelser. Det er bl. annet foretatt en vesentlig reduksjon av boligtaksten som ren boligeiendom (kr ,-), til boligverdi som våningshus på Øverby ( ,-). Mulig leieverdi av ekstra boenhet i våningshuset er ikke synliggjort i landbrukstaksten. Kapitalisert leieverdi vurderes til rundt kr ,- Det er en forpakterbolig i tilknytning til garasjen som riktig nok har enkel standard, men som med enkle midler kan tjene som utleiebolig og generere inntekter. Driftsbygningen er ikke tidsmessig, men det er bygd universaltørke som fungerer i forhold til eksisterende drift og de nye eiernes planer. Ellers er det fjøs som kan benyttes for det planlagte saueholdet. Også jordverdien synes å være omtrent riktig vurdert, selv om et gjennomsnittlig avlingsnivå på kg pr daa kan virke noe høyt, 500 meter over havet. Jorda vurderes å være i god hevd og er dessuten godt arrondert. Derimot synes skogverdien å være noe høyt ansatt. Med et langsiktig balansekvantum på i dag på 200 m3 og et tynningsuttak på m3 i første 10 årsperiode vil prisvurderingen etter Departementets bestemmelser havne på: (200 m 3 á 250,-)/ 4% + (2.000 m 3 á 100,-) = ,-. Dette er snaut ,- lavere enn hva salgstaksten angir for skogen. Skogenes langsiktige produksjonsevne er 429 m 3 (S. Land) m 3 (N. Land). Legges et langsiktig og fremtidig hogstkvantum på f.eks 80% av teoretisk produksjonsevne til grunn, Side 12 av 13

13 tilsvarer dette en årlig avvirkning på 570 m 3. Dette representerer skogens framtidige avkastningsevne. Legges slik verdsetting til grunn blir verdien av skogen ,-, altså kr ,- høyere enn taksten. Det vil åpenbart være riktig å hensynta også denne framtidige inntektsstrømmen. Da vil også salgssummen og prisen på skog i større grad reflektere faktiske nedlagte investeringene som er nedlagt i skogkultur mv. Selv om salgssummen for Øverby synes i høyeste laget vurdert etter Landbruksdepartementets prisbestemmelser, ligger det kvaliteter i eiendommen som Departementets rundskriv ikke omtaler, og som kanskje bør tillegges vekt. Det dreier seg om en flott beliggenhet og kulturhistoriske verdier, spesielt i hovedbygning og stabbur på gården som mange vil hevde det ville være urimelig å ikke betale noe for. Også kort reiseavstand til Gjøvik og omkringliggende arbeidsmarked, trekker i samme retning. Eiendomsstørrelsen og ressursgrunnlaget på Øverby er i likhet med mange andre landbrukseiendommer i Søndre Land ikke større enn at det kan være hensiktsmessig at eierne har fast arbeid utenom gården. Slik sett er det rimelig å knytte en vesentlig del av kjøpesummen til boverdien på eiendommen. Konklusjon - forslag: Konsesjon bør innvilges som omsøkt. Side 13 av 13