Saksfremlegg. Arkivsak: 11/823 Sakstittel: SØKNAD OM UTSETTELSE AV BOPLIKT PÅ EIENDOMMEN GNR 48/5 OG 45/3 I GRATANGEN KOMMUNE

Transkript

1 GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 11/823 Sakstittel: SØKNAD OM UTSETTELSE AV BOPLIKT PÅ EIENDOMMEN GNR 48/5 OG 45/3 I GRATANGEN KOMMUNE Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Gratangen kommune godkjenner forlengelse av fritaket fra boplikten til Kurt Jan Kvernmos erverv av landbrukseiendommen gnr 48 bnr 5 og gnr 45 bnr 3.. Jfr. konsesjonslovens 1 og 9. Fritak boplikten gis fram til Det vektlegges at søker har etablert foretak på eiendommen, boligen er under renovering. Det tilrådes ikke ytterligere fritak fra boplikten, da søker er gitt gode mulighet for å renovere eiendommen innenfor denne periode. Gratangen kommune arbeider aktivt med å få bosetting i boliger og på landbrukseindommer i kommunen hvor eiendommene er av en slik størrelse at bosetting bør pålegges. ::: &&& Sett inn innstillingen over (IKKE RØR DENNE LINJE) &&&... &&& Sett inn saksutredningen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Saksopplysninger: Søker: Kurt Jan Kvernmo, Tverrveien 1, 9350 SJØVEGAN. Søknaden er datert Søknad om utsettelse på boplikten på gnr 48 bnr 5 og gnr 45 bnr 3.

2 Søknaden er som følgende Viser til samtale d.å. og søker herved om utsettelse av boplikten på overnevnte eiendom i Gratangen kommune. Undertegnede leier ut eiendommens innmark til Karstein Kvernmo, og har inntil høsten 2010 leid ut våningshuset til leietakere. Jeg jobber for tiden med å leie ut våningshuset, slik at det blir boende folk/familie i huset snarest mulig. I tillegg til dette jobber jeg i skogen på eiendommene, for å ta ut bjørkevirke for salg, og mitt firma er også etablert i Gratangen kommune. Hovedgrunnen til at det søkes om utsettelse av boplikten er at jeg også planlegger videre drift av reiselivs tiltak som gjør at jeg kan overleve økonomisk av eiendommen og dens muligheter i framtiden. Det er også mye arbeid å gjøre i forhold til ivaretakelse/restaurering av diverse bygninger på eiendommen før flyttingen kan finne sted. Imøteser en snarlig og positiv behandling av denne søknaden. Søker fikk konsesjon til eiendommen i formannskapsak 0003/08. Han ble gitt fritak fra boplikten fra til Det ble lagt vekt på fra kommunens side at en ønsker bosetting på eiendommen og drift av den. Eiendommens arealressurser er av en slik størrelse at den lar seg drive som en selvstendig driftsenhet og renovering av eiendommens boligmasse kan gjennomføres innenfor en 3 års periode. Eiendommen har vært delvis utleid i denne perioden. Eiendommene ligger i grenda Kvernmo og Holtås, etter bilveg ca 3 km fra E6. Den er bebygd, men selger bor ikke på bruket. Driften er opphørt for en del år siden, men dyrka jorda er på skriftlig avtale høstet av nabobruk. Kvernhaug gnr 48 bnr 5 omfatter 2 inn-og utmarksteiger og en skogteig som ligger i grenda Kvernmo, som etter traktor/bilveg ligger 0,2 km og 1,0 km fra husa på gården. Teigene går fra 200 m.o.h. til høyeste fjell. Husa ligger på kote 230. Arealfordeling: 34 daa fylldyrka jord 7 daa overflatedyrka jord 11 daa innmarksbeite 228 daa produktiv skog (vesentlig middels bonitet) 30 daa annet areal (vesentlig grunnlendt mark) 310 daa i alt Nyheim gnr 45 bnr 3 ligger etter bilveg ca 600 m fra tunet på gnr 48 bnr 5 i grenda Holtås. Den består av 2 inn-og utmarksteiger og 2 skogteiger. Arealfordeling: 22 daa fulldyrka jord 2 daa innmarksbeite 516 daa produktiv skogsmark (vesentlig middels bonitet)

3 80 daa annet areal (vesentlig grunnlendt mark) 620 daa i alt I følge skog og landskap sine beregninger er eiendommens totale areal (begge bruksnumrene) til sammen på ca 990 daa. Gnr 45 bnr 3 og gnr 48 bnr 5 er å betrakte som en landbrukseiendom og kan ikke deles uten godkjenning etter jordlovens 12. Deler av skogen ligger bratt og kupert til, men likevel kan en del av den tas ut maskinelt. Lauvskogen består for det vesentligste av bjørk. Hogstklassen er II-V. På gnr. 45 bnr. 3 ble det i 1998 tilplantet ca 16 daa med gran. Hogstklassen er II. På gnr. 48 bnr. 5 er det tilplantet ca.100 daa vesentlig med gran. Hogstklasse er vesentlig II. Plantene på gnr. 48 bnr. 5 er i følge skogoppsynet påført store skader (mye pågrunn av geita). Lauvskogen er og påført noe skader. Spesielt barskogen har på bakgrunn av skadeomfanget liten verdi. En del av skogsmarka kan dyrkes opp, og den dyrka jorda kan drives maskinelt. Etter den landbruksfaglige arealvurdering ligger eiendommen innefor et område av kommunen som er klassifisert som A, B og D. Bolighuset er oppført i Det består av 2 etasjer og har en grunnflate på 80 m2. Det er i dårlig stand og har behov for omfattende vedlikehold. Driftsbygningen er oppført i Den har et areal på ca 300 m2, hvorav husdyrrommet er på ca 165 m2. Driftsbygning var innredet med bingeplass til 85 melkegeiter. Den er i dårlig stand og har behov for omfattende vedlikehold. Søker er oppvokst i Gratangen, men er i dag bosatt i nabokommunen Salangen, ca 60 km fra omsøkte bruk. Søkers foreldre er bosatt i kommunen. Søker eier i tillegg en parsell som er bebygd med ei hytte (gnr48 bnr 11). Den ligger opptil omsøkte eiendom. I tillegg ervervet han landbrukseiendommen gnr 50 bnr 7. Jfr. HU-sak 0055/06 i møte den Eiendommen består av et bolighus i dårlig stand og er ikke bebolig etter dagens standard. Arealene består av et areal på ca 6 daa dyrkbar mark, 221 daa produktiv skogsmark (vesentlig middels bonitet) og 123 daa annet areal (vesentlig grunnlendt mark). Det ble gitt fritak fra boplikten, men skogen skal drives i samråd med skogoppsynet. Søker fikk i sak 00055/06 innvilget konsesjon ved erverv av gnr 50 bnr 7. Det ble lagt vekt på at eiendommen ikke kunne gi selvstendig landbruksdrift, da den har begrensede ressurser. Det ble også lagt vekt på at boplikten ikke kunne pålegges, da boligen ikke er tjenlig som helårsbolig. Det ble også lagt vekt på at søker var bosett i nabokommunen. Søker opplyste i konsesjonssak at han ønsker å sikre omsøkte eiendom i familien og prøve å få en framtidig drift av anlegget/bruket. Søker har etablert et foretak for kultur og naturopplevelser, foretaket er etablert i kommune. Søker oppgir at utfordringen er å sette i stand eiendommens bygninger, rydding av eiendommen og investeringer i utstyr med tanke på drift på gården. I konsesjonssaken har søker vedlagt en oversikt over de planer og utfordringer han har til eiendommen, og disse bes holdt konfidensielt.

4 Søker opplyste også at han ønsker ikke å forplikte seg til å bosette seg og å drive den forsvarlig de første fem årene. Begrunnelsen er at han ønsker å sette eiendommen i forskriftsmessig stand før han tar den i bruk som bolig. Dyrkajorda vil bli utleid på skriftlig kontrakt til bruk i drift i området. Omsøkte eiendom har tidligere vært drevet som et familie bruk med vekt på geithold. Den har gode muligheter for framtidig landbruksdrift, og ser en gnr 50 bnr 7 som en del av eiendommen, er den en forholdsvis stor landbrukseiendom i Gratangen kommunes målestokk, både når det gjelder dyrka jord og skog. Næringskontoret begrunnelse for å gi konsesjon var som følgende Det bør settes et tidsbegrenset fritak fra boplikten på maks 2-3 år. Det er vektlagt at boligen lett kan settes i stand over en kortere periode enn fem år, og at det er viktig at en oppnår bosetting på den eiendommen som foretaket/drifta skal etableres på. Det er uheldig at boligen blir stående ubebodd over flere år når kommunen arbeider aktivt for økt bosetting og næringsaktivitet. Det er i slike saker en har muligheter for å kunne bruke virkemidler for økt bosetting, og i de tilfeller at driftsgrunnlaget for framtidig drift av eiendommen er til stede, skal en bruke virkemidlene aktivt. Det vektlegges at søker har ervervet gnr 50 bnr 7, og ved å slå disse sammen øker resursgrunnlaget og styrker bruket som selvstendig driftsenhet. Utviklingen i Gratangen er at mange eiendommer erverves/overtas av nære slektninger som fritidsboliger og at de brukes i noen få uker i sommerhalvåret. Denne utviklingen blir bare større og større, og kun den fulldyrka jorda av god kvalitet blir ivaretatt. Dette gjør at utviklingen i grendene opphører, og i framtiden vil det ikke bli boende folk der. Dette fører til at folketallet går gradvis nedover for kommunen. I de senere årene har folketallet blitt redusert med opptil 50 personer pr. år, og når vi i dag har et innbyggertall på rundt 1200 mennesker er det svært bekymringsfullt. Det er også svært uheldig at betydelig av arealressursene eies av personer utenom kommunen/landsdelen, hvor både vedlikehold og stell av eiendommens ressurser blir minimal, når arbeidet skal gjennomføres i løpet av 3-4 ferie uker. I Gratangen er det 22 foretak i drift innenfor landbruket. Flere av disse har behov for å kunne få mer rasjonelle bruksenheter ved å få ervervet mer areal, slik at grunnlaget for framtidig drift på brukene sikres på en tilfredsstillende måte. I grenda Kvernmo og Holtås er det 5 foretak som driver med landbruksproduksjon. 2 av foretakene er etablert på Gjerdehaugen pelsdyrfarm, oppdrett av rev. Et bruk driver med sauehold og grasproduksjon. En driver med sauehold, grasproduksjon, skogdrift og maskinvirksomhet, og et bruk driver med hesteoppdrett og grasproduksjon. Alle brukene som driver med grasproduksjon har behov for å styrke eget grovforgrunnlag. I dag bærer mange eiendommer preg av at eiendommen ikke blir pleid. Dette fører til at arealressursene ikke blir ivaretatt og kulturlandskapet forsvinner delvis eller helt med gjengroing. Skogen og utmarka forøvrig blir stående til forfall, og ressursene tapes i verdi uten at eierne tar ansvar. Mange skal eie, men ikke pleie. Folketallet i kommune avtar, og det er fra kommunens side svært viktig å legge til rette for økt bosetting i kommunen. Gratangen kommune gir i dag et etableringstilskudd til alle

5 førstegangs etablerere som overtar eller bygger ny bolig i kommunen. Dette gjelder også ved erverv av landbrukseiendommer. Økt bosetting og næringsutvikling er noe kommunen arbeider aktivt med for å øke folketallet. Bolyst og Bygdeutvikling prosjektet BLEST I HAVLANDET er et samarbeidsprosjekt hvor kommunene Skånland, Lavangen og Gratangen er med. Et av prosjektene er økt bosetting ved å få salg av boliger og landbrukseiendommer som ikke er i bruk, og hvor en arbeider med å få familier til å flytte til kommunen og ta i bruk disse eiendommene. Gratangen har innført 0-konsesjon som et tiltak for få omsatt boliger og landbrukseiendommer for bosetting. Pr virker det som om dette tiltak har åpnet for salg av ca 7 boliger og 2 landbrukseiendommer som er eller vil bli bosatt. Kommunen har ikke hatt til behandling søknader om fritak fra boplikten. Næringskontoret er av den oppfatning at søker er en slik etablerer/bosetter. Søker har planer om å bosette seg på eiendommen. Han har etablert et eget foretak. Kommunen får ikke inntekter eller økt bosetting ved å gi søker konsesjon. Søker er gitt fritak fra kommunale avgifter. Han holder på med renovering av boligen pga. vannskader som har oppstått vinteren I konsesjonssaken ble det søkt om fem års fritak fra boplikten. Søker skulle fra være bosatt på eiendommen. Pr er ikke eiendommen bosatt Søker hadde et møte den med kommunen, hvor rådmannen, ordfører og saksbehandler deltok, og hvor søker redegjorde for sine planer. Kommunen har muntlig purret på at søker må bosette seg på eiendommen, og ut fra dette er omsøkte søknad fremmet. Eiendommen har i deler av fritaksperioden vært bebodd og søker har påbegynt renovering. Pga. vannskader på boligen i vinter er det behov for ny renovering. Administrasjon tilrår forlengelse av fritaket på boplikten til Kurt Jan Kvernmos erverv av landbrukseiendommen gnr 48 bnr 5 og gnr 45 bnr 3. Jfr. konsesjonslovens 1 og 9. Fritak fra boplikten gis fram til Det vektlegges at søker har etablert foretak på eiendommen, og boligen er under renovering. Det tilrådes ikke ytterligere fritak fra boplikten, da søker er gitt gode muligheter for å renovere eiendommen innenfor denne periode. Gratangen kommune arbeider aktivt med å få bosetting i boliger og på landbrukseiendommer i kommunen hvor disse er av en slik størrelse at bosetting bør pålegges.

6 Som vedlegg til saken følger: Vedl. Gratangen kommune, Karl Fredrik Normann kst.rådmann Torbjørn Johnsen fagkonsulent... &&& Sett inn saksutredningen over (IKKE RØR DENNE LINJE) &&&