Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. 90/3, 256/8 og 20/8 Mæla nedre østre ofl.

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 90/3 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Knut Krokann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 90/3, 256/8 og 20/8 Mæla nedre østre ofl. - odelsfrigjøring Rådmannens forslag til vedtak: Komite kultur, næring, miljø tilrår odelsfrigjøring av eiendommen Mæla nedre østre, gnr. 90 bnr. 3, gnr. 256 bnr. 8 og gnr. 20 bnr. 8 i Stjørdal kommune. Vedlegg: Søknad om odelsfrigjøring Konsesjonsbehandling Stevning fra adv. Tore Welde til Inntrøndelag tingrett E-post med brev fra Rune Hyldmo Gårdskart gnr. 90 bnr. 3, datert Gårdskart gnr. 20 bnr. 8, datert Gårdskart gnr. 256 bnr. 8, datert Gårdskart gnr. 90 bnr. 1 ofl., datert Gårdskart gnr. 90 bnr. 1, datert Brev fra Greta Nordhaug Brev fra Åse Hyldmo Brev fra Charlotta Lindmark Brev fra Stina Lindmark Brev fra Ingrid Hyldmo Brev fra adv. Jan E. Strand (dels unntatt offentlighet) Brev fra Lina Nordhaug Brev fra Roger Hyldmo Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Skjøte tinglyst Brev til Inntrøndelag tingrett Brev til adv. Tore Welde E-post fra adv. Tore Welde E-post fra adv. Tore Welde med oversikt over odelsberettigete Oversikt over odelsberettigete og deres adresser, mottatt

2 Brev til odelsberettigete

3 Saksopplysninger Advokat Ivar Chr. Andersskog har i brev , på vegne av Per Jørgen Sorte, søkt om odelsfrigjøring av eiendommen Mæla nedre østre, gnr. 90 bnr. 3, gnr. 256 bnr. 8 og gnr. 20 bnr. 8 i Stjørdal kommune. Bakgrunnen for søknaden er at Rune Hyldmo har gått til odelssøksmål mot Per Jørgen Sorte etter at Sorte kjøpte eiendommen av Arne Juberg. Sorte fikk konsesjon ved vedtak i Komite kultur, næring og miljø og fikk tinglyst hjemmel til eiendommen Eiendommen ble erverva som tilleggsjord til Sortes eiendom Mæla nedre vestre, gnr. 90 bnr. 1, gnr. 22 bnr. 6 og gnr. 20 bnr. 7. Odelsløser Rune Hyldmo er nevø av tidligere eier Arne Juberg. Åse Hyldmo, mor til Rune Hyldmo, var yngst av fem søsken, mens Arne Juberg var den eldste. Det er i stevning til tingretten opplyst at Roger Hyldmo, en eldre bror av Rune Hyldmo, i 2006 overtok eiendommen fra sin mormor Henriette Juberg. Videre er det opplyst at Roger Hyldmo i 2007 måtte overdra eiendommen til sin onkel Arne Juberg etter at Juberg gikk til odelssøksmål. I brev til Inntrøndelag tingrett ba kommunen om at odelsløsningssaka ble stansa da en fant at de formelle vilkåra var oppfylt, jf. odelsloven 31 første ledd. Advokat Tore Welde har i e-post , på vegne av odelsløser Rune Hyldmo, gitt en oversikt over odelsberettigete, mens Rune Hyldmo har levert oversikt over deres adresser, mottatt her I brev ble disse orientert om sin rett til å komme med uttalelse til søknaden, jf. odelsloven 33 og forskrift om saksbehandling i saker om odelsfrigjering etter odelslova 6. Det ble satt svarfrist , og det kom inn åtte uttalelser. Advokat Jan E. Strand har i brev , på vegne av Kristin Juberg, kommet med uttalelse til odelsfrigjøringsspørsmålet. Han har videre vist til at kjøpekontrakt, skjøte og tinglysinga av skjøtet er ugyldig. Deler av brevet er unntatt offentlighet med hjemmel i offentleglova 13 første ledd jf. forvaltningsloven 13 første ledd nr. 1. Rune Hyldmo har i brev mottatt kommet med opplysninger om sin tilknytning til eiendommen og sine planer for den. Eiendommen Mæla nedre østre o.fl. er ifølge Skog og landskap på ca. 612 dekar, derav ca. 190 dekar fulldyrka jord, ca. 6 dekar innmarksbeite og ca. 365 dekar produktiv skog. Innmarka på eiendommen er fordelt på tre teiger. Videre er det tre utmarksparseller fra ca. 5 km til 15 km nordøst for tunet. I konsesjonssøknad fra Per Jørgen Sorte er det opplyst at det på eiendommen er våningshus på ca. 300 kvm grunnflate og garasje på 100 kvm. Den oppgitte grunnflata på våningshuset må nok forstås som bruttoareal, altså summen av alle etasjene. Det ble i konsesjonssøknaden opplyst at våningshuset var i middels til dårlig tilstand og at garasjen var i dårlig teknisk tilstand. I tillegg er det et stabbur i dårlig tilstand. Per Jørgen Sorte sin eiendom Mæla nedre vestre o.fl., er ifølge Skog og landskap på ca. 711 dekar, derav ca. 153 dekar fulldyrka jord, ca. 3 dekar innmarksbeite og ca. 500 dekar produktiv skog. Da det er en viss grad av teigblanding mellom de to Mælasgårdene, er det lang felles grense og transportavstanden er svært kort. Per Jørgen Sorte driver et foretak som per disponerte 535 dekar fulldyrka jord (eid og leid areal) og som ble nytta til korn- og potetproduksjon. Eiendommene ligger i kommuneplanens arealdel i område avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR-område).

4 Fra er odelskretsen innskrenka slik at det bare er barn eller barnebarn av dagens eier eller barn av tidligere eier som kan løse eiendom på odel. Samtidig er adgangen til odelsfrigjøring etter odelsloven 31 tatt bort, slik at det ikke lenger er anledning til å odelsfrigjøre tilleggsareal til landbrukseiendom. Stat og kommune kan fortsatt søke odelsfrigjøring etter odelsloven 30 og odelsloven 32 er heller ikke endra. Etter overgangsreglene i odelsloven 79 får lovendringene «ingen verknad for tilhøve der det etter dei tidlegare gjeldande reglane er blitt høve til å bruke odelsrett før dei tilsvarande nye reglane har tatt til å gjelde». Da eiendommen ble solgt ut av odelskretsen før lovendringa, skal lovendringene ikke få følger for behandlinga av søknaden. Odelsloven 31 lød inntil slik: «I den mon odelsrett vil kunne skiple ei eigedomstileigning som departementet har godkjent av di kjøparen bør få tilleggsjord, kan departementet fri slik jord for eldre odelsrett. Odelsfrigjering kan skje når det ikkje er tvil om at omsynet til odelsrettshavarane må vike av di eigedomstileigninga inneber ei god løysing. Søknad om odelsfrigjering må setjast fram av eigaren innan to månader, rekna frå stemning i løysingssak blei forkynt for han». Forskrift om saksbehandling i saker om odelsfrigjering etter odelslova gir regler hvordan søknader om odelsfrigjøring skal behandles. Fylkesmannen har vedtaksmyndighet i slike saker, og kommunen skal gi uttalelse. I Stjørdal kommune er denne myndigheten delegert til Komite kultur, næring og miljø. Landbruksdirektoratet er klageinstans. Vurdering Søknaden satt er satt fram mens det er opplyst at stevninga i odelsløsningssaka ble forkynt Søknaden er dermed satt fram innen fristen etter odelsloven 31 annet ledd og den nevnte forskriften 9. Odelsfrigjøring kan skje når det ikke er tvil om at hensynet til odelsretten og odelsberettigete må vike fordi eiendomservervet fører til ei driftsmessig god løsning. Hensynet til odelsretten som rettsinstitutt skal sammen med odelsløsers tilknytning til eiendommen og hans interesse av å løse eiendommen på odel, veies mot hensynet til bruksrasjonalisering. Anførselen fra advokat Jan E. Strand om at Per Jørgen Sorte ikke ville fått godkjent en ekspropriasjonssøknad jf. odelsloven 32 annet ledd, er ikke relevant ved behandling av søknad etter odelsloven 31. Det er ikke noe krav om hjemmel for ekspropriasjon for at odelsfrigjøring kan skje etter odelsloven 31. Hans anførsler om at kjøpekontrakt, skjøte og tinglysing er ugyldig, er forhold som det ikke kan legges vekt på ved behandling av odelsfrigjøringssøknaden. Hensynet til odelsretten og odelsberettigete Alle de odelsberettigete som har uttalt seg, går inn for at eiendommen ikke frigjøres for odelsrett. Eiendommen har vært i slektas eie i lang tid, og det er derfor naturlig at det knytter seg sterke følelser til at gården er solgt ut av slekta. Hensynet til odelsretten og de odelsberettigete taler mot odelsfrigjøring. Hensynet til odelsløserens tilknytning til eiendommen og hans interesse av å overta den Rune Hyldmo har opplyst han i sin oppvekst i Stjørdal hadde et nært forhold til sin mormor og hennes gårdsbruk, hvor han deltok i forskjellige praktiske oppgaver som for eksempel vedhogst, og deltakelse i rådyrjakt. Han har opplyst at han i 1994 fullførte agronomutdanning med tanke på overtakelse av gården. Han ønsker å videreføre eiendommen som boplass og næringsvei for

5 familien. Med sin erfaring fra helse- og omsorgstjenesten mener han å ha gode forutsetninger for næringsutvikling også utenom tradisjonell gårdsdrift. Ut fra det som er opplyst fra Rune Hyldmo om hans agronomutdanning, er det objektivt sett forhold som tyder på at han hadde forventninger om å overta eiendommen før Roger Hyldmo og senere Arne Juberg kjøpte eiendommen. Sjøl om Rune Hyldmo er relativt langt ute i odelsrekkefølga, kunne manglende interesse blant de andre odelsberettigete, gitt grunnlag for slike forventninger. Hvis eiendommen skal drives som egen driftsenhet, vil det i utgangspunktet være nødvendig med betydelige investeringer i bygninger og øvrig driftsapparat. Hvis odelsløser ønsker å drive for eksempel kornproduksjon basert på leie av entreprenører, er det ikke like nødvendig med større investeringer. Hensynet til bruksrasjonalisering Eiendommen Mæla nedre østre har et betydelig jordbruksareal av god og svært god kvalitet, jf. data fra Skog og landskap. Det er våningshus på eiendommen, men den har ingen driftsbygninger. Åse Hyldmo har i brev opplyst at jordbruksarealet på eiendommen i Henriette Juberg sin eiertid var bortleid til Jon Vikaune. Eiendommen har ikke vært drevet som sjølstendig driftsenhet på lang tid. Ved Per Jørgen Sorte sitt kjøp av eiendommen fikk han økt sitt arealgrunnlag betydelig, og da eiendommene ligger tett inntil hverandre, førte ervervet til ei svært god drifts- og arronderingsmessig løsning. Ervervet førte til en mer tjenlig bruksstruktur som vil gi grunnlag for effektiv landbruksproduksjon og dermed gir grunnlag for arbeid og bosetting. Dette er i tråd med målet om å skape mer robuste driftsenheter i landbruket. Gjennom kjøpet av tilleggsjord har Sorte gjort seg mindre avhengig av leiejord, noe som er et landbrukspolitisk mål. Sorte har i følge søknad om produksjonstilskudd drevet eiendommen siden Hensynet til jordrasjonalisering og søkerens behov for tilleggsjord taler for odelsfrigjøring. Avsluttende vurdering Odelsløsers tilknytning til eiendommen og hans forventninger om å overta eiendommen taler i en viss grad mot odelsfrigjøring, men ikke i like stor grad som hvis han hadde vokst opp på gården, hadde deltatt aktivt i drifta og var langt fram i odelsrekkefølga. Eiendommen er relativt ressurssterk når det gjelder areal, men da den er uten driftsbygning og anna driftsapparat, vil det være kostnadskrevende å gjenopprette eiendommen som egen driftsenhet. Ut fra det som er opplyst fra Hyldmo, har han forutsetninger for å bruke eiendommen til for eksempel tiltak knytta til «Inn på tunet». Hvis et slikt driftsopplegg skal omfatte husdyrhold, vil dette kreve vesentlige investeringer. Sorte sitt erverv legger til rette for eiendomsforhold som gir ei nærmest optimal arronderingsmessig løsning og som styrker en driftsenhet med godt utbygd driftsapparat. Hensynet til bruksrasjonalisering bør etter dette veie tyngre enn hensynet til odelsretten som rettsinstitutt, hensynet til odelsløsers tilknytning til eiendommen og hans interesse av å løse eiendommen på odel. Rådmannen finner etter dette å innstille på at eiendommen tilrås frigjort for odelsrett.