Saksfremlegg. Arkivsak: 16/298 Sakstittel: SØKNAD OM FRADELING AV EN PARSELL PÅ 5 DAA FRA GNR 54 BNR 6 SOM TILLEGGSAREAL TIL GNR 54 BNR 14/15

Transkript

1 GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 16/298 Sakstittel: SØKNAD OM FRADELING AV EN PARSELL PÅ 5 DAA FRA GNR 54 BNR 6 SOM TILLEGGSAREAL TIL GNR 54 BNR 14/15 Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& ::: &&& Sett inn innstillingen over (IKKE RØR DENNE LINJE) &&&... &&& Sett inn saksutredningen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Saksopplysninger: Søker: Jan Olaf Michaelsen, Ekornveien 2, 3413 LIER Kjøper: ARVINGER ETTER Odd Karlsen. Søknaden er datert , mottatt Eiendommen ligger i grenda Sandnes på sørsiden av Gratangsfjorden. Den er bebygd med våningshus, garasje og naust. Eiendommen har ikke vært drevet på flere tiår, eiendommen er ikke bebodd. Driftsbygning er under riving. Arealfordeling i følge skog og landskap sine beregninger er: 3 daa overflateyrka jord 16 daa innmarksbeite 82 daa skogsmark 4 daa uproduktiv skog og annet areal. Det søkes fradelt et areal på ca 3 daa overflatedyrka jord 2 daa annet areal erverves som tileggsareal til gnr 54 bnr 14 og 15.

2 Gjeldende arealdisponering. Tomta ligger innfor område i kommuneplanens arealdel er definert som LNF-område ( landbruks,- Natur- og friluftsområde. Det kreves i utgangspunktet dispensasjon fra arealplanbestemmelsene om LNF-område, jfr. plan- og bygningslovens Saken er sendt på høring hos sektormyndigheten den , pr er det ikke kommet inn merknader. Saken skal også behandles etter pbl avsnitt m, jordlovens 9, 12, naturmangfoldsloven 8-12, og matrikkellovens 5 bokstav a. Saken behandles av HU-Teknisk, næring og miljø i Gratangen kommune. Fylkesmannen i Troms er klageinstans. Vurdering av søknaden: Det er ikke drift på eiendommen og den overflatedyrka jord har ikke vært høstet på flere tiår, det er heller ikke landbruksdrift i området. Søker/kjøper er ikke bosatt på eiendommen. Kjøper bruker eiendommen som fritidsbolig, men er register som bolig i web-matrikkel. Kommunen mener at det ikke harmonerer med jordlovens formål å fradele inn-og utmarksparsellersom tilleggareal til bebygde boligtomter eller fritidsboliger. Kommunen mener at slike parseller bør tilligge en landbrukseiendom, slik bnr 6 er i dag. Da det gir best ressursforvaltning, bruks- og eierstruktur på sikt. jordbruksareal i området må sikres vern til framtid jordbruksdrift Nabovarsling PBL Omfatter hele teigen fra sjø til FV 825 varsel og et areal ca 0.4 som ligger mellom søker og kjøper boliger på øvre side av FV 825. Nabovarsel forligger, men etter kommunen vurdering kan saken tas opp til behandling. Byggegrunn, miljøforhold PBL 28-1 Arealet ligger utenfor aktsomhetsområde for stein- og snøskred utarbeidet av NGI. Kommunens vurdering av Naturmangfoldloven. Lovens 7 slår fast at prinsippene i 8 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Vurderingen skal fremgå av beslutningen. Vurdering av prinsippene i naturmangfoldloven: Det er ikke registrering i Naturbasen eller Artskart som syntes å være til hinder for tiltaket. Kunnskapsgrunnlaget synes å være tilstrekkelig dokumentert etter naturmangfoldlovens 8. Det følger av overnevnte at lovens 9 om føre-var-prinsippet ikke kommer til anvendelse i denne saken.

3 Fradeling av omsøkte areal vurderes ikke å belaste økosystemet i området slik at terskel for samlet belastning tilsier at søknaden bør avslås. Lovens 10 kommer derfor ikke til anvendelse. Tiltaket medfører ikke naturforringelse som utløser erstatningsplikt etter 11. Det er ikke nødvendig å benytte spesielle teknikker og /eller driftsmetoder for å unngå skade på naturmangfoldet ved gjennomføring av tiltaket slik 12 angir. GRATANGEN KOMMMUNE VISER FOR ØVRIG TIL KOMMUNENS KARTLEGGING AV NATURTYPER OG OPPDATERING AV VILTKART Jordloven Jordlovens 9, Dyrka jord må ikke brukast til formål som ikke tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikke disponerast slik at ho ikke vert egna til jordbruksproduksjon i framtiden Administrasjon mener at det ikke harmonerer med jordlovens formål å fradele inn-og utmarksparseller, som tilleggareal til bebygde boligtomter, som brukes som fritidsboliger. Kommunen mener at slike parseller bør tilligge en landbrukseiendom, slik bnr 6 er i dag. Da det gir best ressursforvaltning, bruks- og eierstruktur på sikt. jordbruksareal i området må sikres vern til framtid jordbruksdrift. Vurdering av søknaden: Det er ikke drift på eiendommen og den overflatedyrka jord har ikke vært høstet på flere tiår, det er heller ikke landbruksdrift i området. Søker/kjøper er ikke bosatt på eiendommen. Kjøper bruk eiendommen som fritidsbolig, men er register som bolig i web-matrikkel. Kommunen mener at det ikke harmonerer med jordlovens formål å fradele inn-og utmarksparseller, som tilleggareal til bebygde boligtomter eller fritidsboliger. Kommunen mener at slike parseller bør tilligge en landbrukseiendom, slik bnr 6 er i dag. Da det gir best ressursforvaltning, bruks- og eierstruktur på sikt. jordbruksareal i området må sikres vern til framtid jordbruksdrift Lovverket: Jordloven

4 Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter 9.Bruk av dyrka og dyrkbar jord Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. 12.Deling Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige.

5 Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Administrasjon har vurdert søknaden i lys av det ovennevnte og kan ikke se at landbrukshensynet bør vike, da det ikke er noen momenter som taler for deling. Saken legges fram med to forslag til vedtak: alt. 1 Gratangen kommune avslår søknad om fradeling av omsøkte parsell på 5 daa til boligformål fra eiendommen Bergseth gnr 26 bnr 4 jf. jordlovens 1, 9 og 12. Kommunen mener at det ikke harmonerer med jordlovens formål å fradele inn-og utmarksparseller, som tilleggareal til bebygde boligtomter eller fritidsboliger. Kommunen mener at slike parseller bør tilligge en landbrukseiendom, slik bnr 6 er i dag. Da det gir best ressursforvaltning, bruks- og eierstruktur på sikt. jordbruksareal i området må sikres vern til framtid jordbruksdrift Vedtaket kan påklages jfr. vedlagt orinetering. alt. 2 Gratangen kommune godkjenner fradeling//omdisponering og fradeling av 5 dekar fra landbrukseiendommen gnr 54 bnr 6 jfr. Jordlovens 1, 9 og 12. Formål er tilleggsareal til boligtomt gnr 55 bnr 14 og 15. Omsøkt fradeling er ikke i avgjørende grad i strid med jordlovens formål eller de interesser loven skal verne om. Fradeling godkjennes også etter pbl. 20 avsnitt m, naturmangfoldsloven 7-12 og matrikkellovens 5 bokstav a.

6 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel godkjennes jf. PBL 19-2 Som vedlegg til saken følger: Vedl. 1 søknad datert kart datert Som vedlegg til saken følger: Vedl. Gratangen kommune, Elin Wilsgård rådmann Torbjørn Johnsen fagkonsulent... &&& Sett inn saksutredningen over (IKKE RØR DENNE LINJE) &&&