MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET TILLEGGSSAKLISTE

Transkript

1 TYNSET KOMMUNE Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET TILLEGGSSAKLISTE Saksnr. Tittel 106/13 KONSESJON PÅ ERVERV AV GNR 18 BNR. 32 OG 96 I TYNSET 107/13 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM GAR 56/1 TYNSET, den Bersvend Salbu (s) ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til Servicetorget, på tlf eller e-post: postmottak@tynset kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Møtet er åpent for publikum. Dokumentene er lagt ut til gjennomsyn på Servicetorget og Tynset bibliotek. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 1 av 8

2 Sak 106/13 KONSESJON PÅ ERVERV AV GNR 18 BNR. 32 OG 96 I TYNSET SØKER: ROAR HOKSTAD Arkiv: GAR 18/32 Arkivsaksnr.: 13/989 Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 106/13 Formannskapet Vedlegg Kartutsnitt som viser konsesjonseiendommen. Andre dokumenter i saken 1. KOMMENTAR VEDR NABOHENVENDELSE, datert SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV GNR 18/32 OG 96 NABOINTERESSER, datert FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV GNR 18/32 OG 96, datert SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV GNR 18/32 OG 96, datert BEHANDLINGSGEBYR SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV GNR 18/32 OG 96, datert KONSESJON PÅ ERVERV AV GNR 18 BNR. 32 OG 96 I TYNSET SØKER: ROAR HOKSTAD, datert Melding om vedtak sendes til Roar Hokstad, 2510 TYLLDALEN Roald Eriksen, 2500 TYNSET Eldar Eriksen, 2500 TYNSET Magni Horten og Håvard Sand Semmingsen, 2510 TYLLDALEN Saksopplysninger Roar Hokstad søker konsesjon på erverv av skog og setervang, gnr. 18 bnr. 32 og 96 i Tynset. Arealet er fordelt på to teiger, setervang på Haugsætra og skogteig i Ådalen i Tylldalen. Selger er Roald og Eldar Eriksen. Kjøpesum er kr Det er ikke sendt ut forespørsel til naboer i forbindelse med konsesjonssaken siden konsesjonseiendommens skogteig, som utgjør størstedelen av konsesjonseiendommen, ligger nært inntil (avstand om lag 50 meter) konsesjonssøkerens setervang. Ervervet anses derfor å gi en drifts- og arronderingsmessig god løsning. Om konsesjonseiendommen Konsesjonseiendommen består av to teiger. En skogteig på 568 dekar, hvorav 362 dekar er produktiv skog, ligger nord for Haugsetra opp mot Ådalen, Setervollen på 8 dekar ligger på Haugsetra. Det er ikke bebyggelse på setervangen eller skogteigen. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 2 av 8

3 Sak 106/13 Om konsesjonssøkeren Roar Hokstad, født , eier i dag landbrukseiendommen Utstu Hokstad, gnr. 6 bnr. 18 mfl i Tynset. Han er bosatt på eiendommen og driver ikke noen form for husdyrproduksjon. I henhold til søknad om produksjonstilskudd i 2012 drives jorda ved bortleie til gardsbruk i drift i bygda. Eiendommen Utstu Hokstad har i dag et areal grunnlag som i følge databasen gardskart består av 37 dekar fulldyrka jord, 5 dekar innmarksbeite, 168 dekar produktiv skog av middels bonitet, 240 dekar produktiv skog av låg bonitet, 378 dekar uproduktiv skog, 35 dekar myr, 156 dekar åpen jorddekt fastmark og 2 dekar ikke klassifisert areal. Hokstad begrunner konsesjonssøknaden med at han ønsker å styrke sin landbrukseiendom spesielt med skog som tilleggsareal. Han skriver i søknaden at han avvirker alt tømmer sjøl og ønsker tilgang på bjørkeskog. I tillegg ligger teigen nært inntil Hokstads setervoll og han skriver at et kjøp både vil gi en arronderings- og driftsmessig god løsning og tilgang til ved på den setra han har i dag. Spørsmål fra nabo til konsesjonseiendommens setervang Kommunen har mottatt brev fra eier av setervoll som grenser inntil konsesjonseiendommens jordbruksareal/setervoll. I brev datert skriver Magni Horten og Håvard Sand Semmingsen at de ønsker å kjøpe konsesjonseiendommens setervang siden de har behov for økt areal i forbindelse med sin seterdrift. De viser blant annet til at de i mange år har fått disponere setervangene rundt egen seter på Haugsætra. Konsesjonseiendommens setervang inngår i dette. Hokstad har fått brevet fra Horten og Semmingsen til orientering og har i e-post til kommunen kommentert henvendelsen. Han bekrefter å ha vært i kontakt med dem. Han uttaler at han gjerne vil erverve setervollen for blant annet å bevare setervollen som kulturlandskapselementet, slik den ligger i dag. Han ønsker derfor ikke at den skal innlemmes i et større jordbruksareal. Han opplyser også at han er villig til fortsatt å leie bort setervollen til Horten og Semmingsen. Hokstad viser videre til at det heller ikke er lang avstand fra setervollen på Haugsetra til hans egen setervang. Målt på kartet er dette 1,6 km (saksbehandlers anmerkning) Saksvurdering Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 har blant annet som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjons- arealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, blant annet for å tilgodese framtidige generasjoners behov og landbruksnæringen, jfr. 1. I tillegg til dette er det relevant å legge vekt på jordlovens formål. Formålet med jordloven er å legge forholda til rette slik at jordviddene i landet, med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger, jfr. jordloven 1. Dette innebærer at det blant annet skal legges vekt på å skape ressurssterke bruk. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 8

4 Sak 106/13 Konsesjonsloven skal også tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende landbrukseiendom. I henhold til konsesjonsloven 9 skal det legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Kommunens verdiberegning av konsesjonseiendommen gir følgende prisanslag 6 dekar fulldyrka jord Kr pr dekar dekar innmarksbeite Kr pr dekar Verdi av avvirkning dekar utmark Kr 1,3 pr dekar pr år Forsert avvirkning Uproduktiv skog Kr 150 pr dekar Til sammen I henhold til blant annet landbruks- og matdepartementets rundskriv M-3/2002 om priser på landbrukseiendommer ved konsesjon, kan et erverv som gir en god arrondering åpne for en noe høgere pris enn den beregnede avkastningsverdien. Et slikt tillegg kan beregnes til inntil 50 % av avkastningsverdien. Denne bestemmelsen gjaldt i første omgang jordbruksareal men er seinere utvidet til også å gjelde skogarealer. Ervervet av seterskogteigen gir en arronderingsmessig gevinst for kjøper ved at teigen grenser inntil hans setervang. Rådmannen mener nytten av et slikt erverv vil være stor både driftsmessig for skog og utmark men også for erververnes framtidige bruk av setra og området rundt. Det bør derfor kunne legges til en viss verdi i prisvurderingen som følge av dette. Siden den avtalte kjøpesummen ligger innenfor de 50 %, som bestemmelsene åpner for, kan prisen aksepteres. Eierne av naboseter som har henvendt seg i saken har ønske om å erverve setervollen for bruk sammen med sin øvrige setereiendom på Haugsetra. De vil klart ha en drifts- og arronderingsmessig fordel av å kjøpe den. Arealet er imidlertid av relativt beskjeden størrelse og vil neppe være av avgjørende betydning for naboens muligheter for drift av sin setereiendom. Det vil derfor etter rådmannens vurdering neppe være grunnlag for å stille vilkår om avståelse av setervollen. Konsesjonssøkeren driver i dag ingen form for husdyrproduksjon og sier seg villig til å leie bort setervollen til Horten og Semmingsen. Rådmannen er enig med konsesjonssøkeren i at avståelse av en setervoll som fører til at den innlemmes i et større sammenhengende areal generelt sett vil kunne medføre endring av kulturlandskapspreget i ei setergrend. Hensynet til kulturlandskapet er imidlertid et forhold som ikke kan tillegges avgjørende vekt i konsesjonssaken. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Ervervet gjelder jord og skog-/utmarksareal som skal benyttes til landbruksformål som i dag. Eierskiftet vil ikke medføre ny bruk og utnyttelse av arealene. Ervervet har ingen negative konsekvenser for en bærekraftig utvikling med hensyn til klima og miljø. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 4 av 8

5 Sak 106/13 Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Roar Hokstad konsesjon på erverv av skog og setervang, gnr. 18 bnr. 32 og 96 i Tynset. 2. Det er et vilkår for konsesjon at eiendommen legges til og drives sammen med søkerens øvrige landbrukseiendom i Tynset. 3. For oppfyllelse av driveplikt ved bortleie av jordbruksareal skal avtaler inngås med minst 10 års varighet, jfr. jordloven Vedtaket om konsesjon er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11, og begrunnes med at ervervet vil gi en driftsmessig god løsning. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 5 av 8

6 Sak 107/13 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM GAR 56/1 Arkiv: GAR 56/1 Arkivsaksnr.: 13/1132 Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 107/13 Formannskapet Vedlegg 1. Kartutsnitt som viser omsøkt deling Andre dokumenter i saken 1. FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM GAR 56/1, datert SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM GAR 56/1, datert Melding om vedtak sendes til Didrik Rønning, Vangen nedre, 2500 TYNSET Ola Øverli, 2500 TYNSET Saksopplysninger Didrik Rønning søker om å dele fra 60,5 dekar jordbruksareal fra landbrukseiendommen Vangen nedre, gnr. 56 bnr. 1 i Tynset. Formålet med delingen er salg av arealet som tillegg til landbrukseiendom i drift i nærheten, Vangen øvre. Arealet ligger ved Åkerøien rett nord for Godtlandsfloen, på østsida av fylkesvegen. Arealet er et nydyrket areal som er leid bort til nabogarden Vangen øvre, gnr. 56 bnr. 2 mfl i Tynset. Det er så langt kommunen kjenner til leietakeren som har gjennomført nydyrkingen av arealet. Det er leietakeren som nå ønsker å få kjøpe arealet. Nydyrkingsarealet har vært under arbeid i flere år. I forbindelse med store nedbørsmengder de siste somrene har det vært vanskelig å sette arealet i stand. Det er først nå at det er mulig å høste grasavling på deler av jordstykket. I delingssøknaden er Ola Øverli oppgitt som kjøper. Han har seinere overdratt til sønnen Morten Øverli. Det omsøkte arealet ligger i følge arealdelen til kommuneplanen i et LNF-område. Formålet med delingen er i tråd med LNF-formålet. Den landbrukseiendommen som arealet søkes delt fra, Vangen nedre, ligger sør på Godtlandsfloen. Det omsøkte arealet ligger om lag 2,5 km nord for gardstunet. Eiendommens arealgrunnlag består i følge databasen gardskart av 280 dekar fulldyrka jord, 359 dekar produktiv skog av middels bonitet, 351 dekar produktiv skog av låg bonitet, 777 dekar uproduktiv skog, 244 dekar myr, 320 dekar jorddekt fastmark og 7 dekar bebygd areal og annet uklassifisert areal. Garden har ei produksjonskvote for mjølk på 113 tonn pr mars TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 6 av 8

7 Sak 107/13 Kvota leies ut til Vangen Mjølk DA som er et foretak mellom tre garder. De som inngår i Vangen mjølk DA er Didrik Rønning, Morten Steinar Graneng og Morten Øverli. Søkeren har ingen form for husdyrproduksjon på garden i dag og alt jordbruksareal drives ved bortleie til Vangen mjølk DA. Det er eier av Vangen øvre som ønsker å kjøpe det omsøkte arealet. Saksvurdering I følge jordloven 12 må deling av eiendom som er nytta eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk godkjennes av departementet. Dersom dyrka jord skal tas i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller dyrkbar jord skal tas i bruk slik at den ikke blir egna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikke gis uten at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. I vurderingen etter jordloven er det eiendommen som sådan vurdert i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. Ved avgjørelse av om samtykke til deling skal gis, skal det legges vekt på om delinga legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår blant annet hensynet til vern av arealressursene, om delinga fører til ei driftsmessig god løsning, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan legges vekt på andre hensyn dersom de faller inn under formålet i jordlova. Sjøl om det etter tredje ledd ikke ligger til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke gis dersom deling vil ivareta hensynet til bosettinga i området. Samtykke til deling kan gis på slike vilkår som er nødvendige av hensyn til de formål som lova skal fremme. Ved avgjørelsen av søknad om omdisponering og deling skal det blant annet tas hensyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også legges vekt på hensynet til kulturlandskapet og godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven. Bestemmelsen må tolkes i lys av jordlovens formål, jf 1. Bestemmelsen om deling i jordloven har nær sammenheng med lovens formål som er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Dette er omtalt i rundskriv M-35/95 om jordlovens formål og M-1/2013 om deling. Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere. Dette er viktige nasjonale mål som gjenspeiles i lovbestemmelsen. Ressursgrunnlaget i forhold til jordloven 12 er eiendommens ressurser i form av areal, bygninger, sameiedeler og rettigheter som er benyttet eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. Delingsforbudet i 12 skal blant annet hindre at bruk stykkes opp eller på annen måte får redusert ressursgrunnlaget. Bestemmelsene i jordloven 12 gjelder uten hensyn til om en eiendom har flere registernummer (gnr./bnr) når eiendommen eller ideell del av den er på samme eierhånd og, etter departementet sitt skjønn, må regnes som en driftsenhet. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 7 av 8

8 Sak 107/13 Den omsøkte delingen gjelder et relativt stort jordbruksareal, og fradeling av dette vil redusere jordgrunnlaget på søkerens eiendom betydelig. Dette taler mot deling. Arealet som søkes fradelt har imidlertid ikke vært del av det jordgrunnlaget som Vangen nedre i sin tid benyttet i sin husdyrdrift. I praksis har søker leid bort skogsmark som Ola Øverli siden har dyrket. En eventuell fradeling av skog for salg til dyrkingsformål er i tråd med jordlovens intensjoner, og ville kunne blitt innvilget ut fra hensynet til styrking av gardsbruk i drift. Sjøl om dyrkingen er foretatt før fradeling og salg, og dermed inngår i søkerens jordgrunnlag, mener rådmannen at deling i denne saken bør imøtekommes. Delingen vil legge til rette for en styrking av et gardsbruk i aktiv drift. Dette taler for deling Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Fradeling av omsøkte jordbruksareal innebærer ingen endret bruk av arealet i forhold til i dag. Nydyrkingen er utført i tråd med godkjent plan for nydyrking, og fradeling og salg av arealet vil ikke endre dette. Delingen vil ut fra dette ikke føre til negative konsekvenser for en bærekraftig utvikling med hensyn til klima og miljø. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Didrik Rønning samtykke til fradeling av inntil 61 dekar nydyrkingsareal og jordbruksareal på eiendommen Vangen nedre, gnr. 56 bnr. 1 i Tynset. 2. Det er et vilkår for delingen at arealet innen selges som tillegg til landbrukseiendommen Vangen øvre, gnr. 56 bnr. 2 i Tynset, til en pris som landbruksmyndighetene kan godkjenne. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12 tredje ledd, og begrunnes med at delingen vil styrke gardsbruk i aktiv drift og gi en driftsmessig god løsning. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 8 av 8