Gol kommune - gnr. 1/5 - Dalføret. Klage på Fylkesmannens avslag på søknad om konsesjon for erverv av eiendom

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 2015/810 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Ingebjørg Haug Kluge Advokatfirma AS v/advokat Reidar Sverdrup Postboks 1548, Vika 0117 OSLO Innvalgstelefon: Gol kommune - gnr. 1/5 - Dalføret. Klage på Fylkesmannens avslag på søknad om konsesjon for erverv av eiendom VEDTAK Klagen tas til følge. Fylkesmannen omgjør sitt vedtak av 6. mai 2015, slik at Helge Rustand gis konsesjon på erverv av skogeiendommen Dalføret, gnr. 1 bnr. 5 i Gol kommune. Fylkesmannens vedtak kan påklages til Landbruksdirektoratet innen 3 uker fra mottagelsen av dette brev, jf forvaltningsloven 28 og 29. Det vises til Deres brev av 27. mai 2015 hvor De på vegne av Helge Rustand påklager Fylkesmannens vedtak av 6. mai Det vises videre til brev av 29. juni 2015 med utdypende merknader til klagen Sakens bakgrunn Saken gjelder søknad fra Helge Rustand, 3540 Nesbyen, om konsesjon på erverv av skogeiendommen Dalføret, gnr. 1 bnr. 5 i Gol kommune. Landbrukseiendommen det søkes konsesjon på er en ren skogbrukseiendom uten dyrket mark. Eiendommens totale areal er på daa. Produktivt skogareal utgjør 5021 daa. Ca dekar inngår i Veilkuåsen naturreservat. På eiendommen er det to skogshusvær, Dalførehytta og Drivarstua med stall, hjulbrakke og utedo beliggende ved vannet Runda inntil bilveg. I tillegg er det båtnaust ved Veikjultjern. Samtlige bygninger er av enkel standard. Videre har eiendommen inntekt av fallrettigheter med en årlig inntekt på kr. 7053,-. Storviltjakt inngår i Dalføre elgfelt SA som består av to jaktfelt som administreres av selger. Kvoten for 2014 er 10 dyr for begge feltene og selger har en andel på 33,09 %. Småviltjakt er leid ut til Gol JFF. Selger av eiendommen er Statskog SF og avtalt kjøpesum er kr ,-. Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

2 Gol kommune var en budgiverne ved salget og søknaden om konsesjon ble oversendt Fylkesmannen i Buskerud for avgjørelse ved brev fra Gol kommune 2. februar Side 2 av 5 Fylkesmannen behandlet saken i vedtak 6. mai 2015, hvor søknaden om konsesjon ble avslått under henvisning til at avtalt kjøpesum ble vurdert å være for høy, jf konsesjonsloven 9 første ledd nr. 1. Etter Fylkesmannens vurdering vil en akseptabel konsesjonspris for eiendommen Dalføret, gnr. 1 bnr. 5 i Gol kommune ligge i prisintervallet kr ,- til kr ,-. Fylkesmannens vedtak er påklaget av Kluge advokatfirma AS v/advokat Reidar Sverdrup på vegne av Helge Rustand i brev av 27. mai 2015, med utdypende merknader til klagen i brev av 29. juni I klagen er det anført at Fylkesmannen dels har gjort mangelfulle vurderinger ved verdsettelsen av eiendommens ulike deler, og dels har sett vekk fra sentrale faktiske forhold som virker inn på verdsettelsen. Dette har medført at Fylkesmannens verdsettelses- og avkastningsvurderinger blir for lave, noe som igjen fører til at Fylkesmannens konklusjon om at den avtale prisen er for høy blir uriktig. I tillegg anføres det i klagen at Fylkesmannen under enhver omstendighet har tillagt søkers formål med kjøpet for liten vekt, og har tillagt prisen for stor vekt i vurderingen. Det vises her til Landbruks- og matdepartementets brev av 4. desember Da prisen er den avgjørende begrunnelsen for å nekte konsesjon anføres at feilene har virket inn på vedtakets innhold, jf forvaltningsloven 41. Fylkesmannen bemerker Fylkesmannens vedtak av 6. mai 2015 er rettidig påklaget. Vurderingen etter konsesjonsloven 9 Konsesjonsloven 9 bestemmer at det i forbindelse med søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, skal legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Prisvurderingen I klagen anføres at den prisvurdering som ligger til grunn for Fylkesmannens vedtak bygger på mangelfulle og feilaktige vurderinger ved verdsettelsen av eiendommen og da særlig ved verdiberegning av skogen. Skogverdier I rundskriv M-3/2002 uttaler Landbruksdepartementets at en anser avkastningsverdi (bruksverdi) som det naturlige utgangpunktet for verdsetting av landbrukseiendommer, men uttaler at konsesjonslovens formål ( 1) gir rom for at andre verdsettingsprinsipper kan

3 Side 3 av 5 nyttes. Fylkesmannen har lagt avkastningsprinsippet til grunn for sin vurdering og har ikke funnet grunnlag for å nytte andre verdsettingsprinsipper. Når det gjelder faktagrunnlaget for verdivurderingen uttaler departementet i ovennevnte rundskriv (s.11): For skog som det foreligger relativt ny skogbruksplan for, vil planen inneholde skogfaglige data som gir grunnlag for å bestemme det årlige langsiktige hogstkvantum. Skogbruksplanen inneholder vanligvis også prognosert balansekvantum for første 10- årsperiode. Når det ikke foreligger skogbruksplan, må hogstkvantum vurderes og bestemmes ut fra annet tilgjengelig datagrunnlag og lokalkunnskap til skogen. Ved siden av hogstkvantum avhenger inntektene av prisnivå, treslag, dimensjonssammensetning og sortimentsfordeling. For priser bør en legge dagens prisnivå vurdert i langsiktig sammenheng til grunn, slik at kortvarige konjuktursvingninger i prisnivå elimineres. Fylkesmannens vurderinger bygger på skogbruksplan for områdetaksten i Gol kommune ( ). Priser på tømmer og driftsutgifter baserer seg på gjennomsnittspriser fra skogfondregnskapet og erfaringstall fra skogeierforeningen. Volumtall og priser som er lagt til grunn i vårt vedtak er altså hentet fra kilder som ovennevnte rundskriv gir henvisninger til. Når det gjelder eiendommens skogverdier er det i klagen vist til at det er lite samsvar med Fylkesmannens vurdering av skogverdi og forutsatt skogkulturinnvesteringer. Det reises spørsmål ved omfanget av skogkulturtiltak. Klager viser til at Fylkesmannen har lagt til grunn at det er nødvendig med markberedning og ungskogpleie på alle areal, noe klager anser som lite sannsynlig. Fylkesmannen er klar over at det for noe areal ikke vil være behov for tiltak, men samtidig vil det for andre areal være nødvendig med flere runder med tiltak. Fylkesmannen har derfor funnet det riktig at det i vurderingen legges inn en runde med skogkulturtiltak for alt areal. Klager anfører videre at det ikke er tatt hensyn til muligheter for inntekter fra statsbidrag og skogfond. Fylkesmannen vil bemerke at det når det gjelder statsbidrag/statstilskudd er det knyttet stor usikkerhet til hva slag bidrag som eventuelt vil bli gitt og omfanget av disse. Når det gjelder skogfond er det skogeier selv som må sette av midler til fondet. Klager anfører også at det er lite samsvar mellom vurderingene foretatt av Gol kommune og Fylkesmannen i Buskerud. Det burde i større grad vært sett hen til de vurderinger som er gjort lokalt. Fylkesmannen vil bemerke at som grunnlag for vår vurdering er brukt volumtall og priser fra offentlige databaser og kilder i henhold til departementets henvisninger i ovennevnte rundskriv. Det anføres dessuten at Fylkesmannen har lagt til grunn svært pessimistiske prisforutsetninger for virke, uten at dette er begrunnet på noen måte. Det vil alltid være vanskelig å forutse fremtidig prisnivå og departementet har i ovennevnte rundskriv uttalt at en bør legge dagens prisnivå vurdert i en langsiktig sammenheng til grunn for vurderingen. Fylkesmannen kan ikke se at vår prisvurdering er i strid med dette. Klager anfører også at det i prisvurderingen ikke er tatt hensyn til potensiale for forsert avvirkning. Fylkesmannen viser til at dette er hensyntatt ved det prisintervallet som er angitt i vår prisvurdering. Når det gjelder anførsler knyttet til at avvirkningsvolumet på et tidspunkt i

4 Side 4 av 5 fremtiden kan øke, vil dette forutsette økte investeringer i planting/fornyelse og skogkulturtiltak. Fallrettigheter Det er ikke uenighet om verdien av fallrettighetene. Verdi av skoghusvære Fylkesmannen finner at det er grunnlag for å justere verdien på skogshusværene til kr ,- i samsvar med klagers anførsler. Dette under henvisning til at det må ansees dokumentert høyere leieinntekter enn forutsatt i vårt vedtak. Verdi av utmarksinntekter - jakt og fiske. Det er ikke stor forskjell mellom søkers og Fylkesmannens verdifastsettelse av utmarksinntektene. Fylkesmannen viser til den verdivurdering som er gjort i vårt vedtak, men registrerer at det i klagen er gitt opplysninger om noe høyere inntekter på bakgrunn av nye muntlige tilbud. Fylkesmannen finner uansett ikke at dette vil være av avgjørende betydning for den samlede prisvurderingen. Struktureffekt/rasjonaliseringsgevinst av tilleggsareal Klager hevder at Fylkesmannen feilaktig har lagt til grunn at kjøpet ikke vil representere noen verdi av positiv struktureffekt ved at det kjøpes inn vesentlig tilleggsareal til et eksisterende bruk. Når en har en annen jord- og skogeiendom i området, må en kunne forvente rasjonaliseringsgevinst som følge av at totalen blir mer rasjonelt drevet. I henhold til rundskriv M-7/2002 kan det være grunnlag for tilleggsverdi ved kjøpe av skog i rasjonaliseringsøyemed. Fylkesmannen ser at det ved kjøp av den aktuelle eiendommen vil kunne oppnås en liten rasjonaliseringseffekt, men dette vil etter Fylkesmannens vurdering i hovedsak gjelde den administrative driften av denne og eksisterende forhold. Da eiendommene ikke grenser til hverandre og heller ikke ligger i umiddelbar nærhet til hverandre i to forskjellige kommuner, er rasjonaliseringseffekten for selve driften av arealene av svært begrenset verdi. Fylkesmannen finner selv etter en justering av verdi for skogshusvære, at avtalt kjøpesum ligger vesentlig over hva som det er grunnlag for å akseptere etter prisrundskriv M-3/2002 om verdifastsettelse på landbrukseiendommer. Landbruks- og matdepartementet anmoder i brev av 4. desember 2013 om at det ved konsesjonsvurderingen ikke legges avgjørende vekt på hensynet til pris når de øvrige hensyn taler for at konsesjon gis. Samtidig sendte departementet ut på høring et forslag om å oppheve priskontrollen i konsesjonsloven. Endringsforslaget er ikke behandlet av Stortinget ennå. Brevet fra departementet har etter Fylkesmannens vurdering begrenset vekt som en enkeltstående rettskilde. Departementet og Landbruksdirektoratet har imidlertid i etterkant av brevet fattet avgjørelser i flere konkrete saker hvor det klart fremgår at det ikke er lagt avgjørende vekt på hensynet til pris ved vurderingen av om konsesjon skal gis. Det vises blant annet til landbruksdirektoratets vedtak av 24. august 2015 hvor vårt klagevedtak i konsesjonssak fra Ringerike kommune ble omgjort. Videre vises det til direktoratets vedtak av 30. april 2015 og 14. september 2015 og til departementets vedtak av 12. mai 2015.

5 Side 5 av 5 Avgjørelsene viser at det har skjedd en klar og bevisst praksisendring fra direktoratet og departementets side. Fylkesmannens myndighet til å avgjøre saker etter konsesjonsloven er delegert fra departementet og overordnet myndigheters praksis vil være hensyn som må tillegges vekt i vår forvaltningspraksis. Samlet vurdering Når det gjelder øvrige hensyn i konsesjonsloven 9 viser Fylkesmannen til sin tidligere vurdering i vedtak av 6. mai 2015 og fastholder at disse hensynene blir tilstrekkelig ivaretatt ved det aktuelle ervervet. Søkers formål med ervervet er å fortsette forvaltningen som skogeiendom og videreutvikle utmarksnæringen på eiendommen. Skogeiendommen skal inngå i den samlede drift av landbruksarealene som søker disponerer og ervervet ansees å gi driftsmessig gode løsninger. Ervervet ansees også å ivareta hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap. Den aktuelle eiendommen har ikke boligbebyggelse og ansees å ha begrenset betydning for bosetting i området. Fylkesmannen finner etter en fornyet vurdering og sett hen til sentrale landbruksmyndigheters klare praksisendring ikke grunnlag for å legge avgjørende vekt på hensynet til pris i denne aktuelle saken. Konklusjon Klagen tas til følge. Fylkesmannen omgjør sitt vedtak av 6. mai 2015, slik at Helge Rustand, gis konsesjon på erverv av skogeiendommen Dalføret, gnr. 1 bnr. 5 i Gol kommune. Fylkesmannens vedtak kan påklages til Landbruksdirektoratet innen 3 uker fra mottagelsen av dette brev, jf forvaltningsloven 28 og 29. Etter fullmakt Gunhild Dalaker Tuseth avdelingsdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Kopi til: Helge Rustand Gol kommune Gamlevegen Gol Ingebjørg Haug