Søknad om konsesjon for erverv av gnr 76 bnr 40 Ifarneset skog teig 9. Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift

Transkript

1 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 26056/2017 Arkiv: 76/40 Vår saksbehandler: Olav Kornstad Søknad om konsesjon for erverv av gnr 76 bnr 40 Ifarneset skog teig 9 Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Gårdskart over omsøkt eiendom og søkers eiendom Øvrige saksdokumenter: ; Søknad om konsesjon ; Oversendelsesbrev fra søker ; Kjøpekontrakt ; Vedtak i Åmot kommune: Fradeling etter jordlova gnr 76 bnr 40 i Trysil Rådmannens innstilling: Trysil kommune viser til søknad fra Haakon Økseter, Parallellvegen 27, 2312 Ottestad, om konsesjon for erverv av gnr 76 bnr 40 Ifarneset skog teig 9. I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003 innvilger Trysil kommune søknaden om konsesjon. Det stilles følgende vilkår: Konsesjonseiendommen skal legges til søkers eiendom og søker skal drive konsesjonseiendommen på en landbruksmessig forsvarlig måte. Vedtaket kan påklages, med hjemmel i 28 forvaltningslova. Fristen for å klage er tre uker etter at vedtaket er mottatt. Eventuell klage stiles til Trysil kommune. Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.)

2 Saksutredning Søknaden I søknad datert søker Haakon Økseter, Parallellvegen 27, 2312 Ottestad, om konsesjon for erverv av gnr 76 bnr 40 Ifarneset skog teig 9. Selger er Hans Peter Kilde, Øgle-Vikenveien 968, 2450 Rena. Den omsøkte eiendommen består av en teig, og ligger på østsida av Osensjøen i vestre Trysil. Eiendommen er en rein skogeiendom med «normale» forhold for vanlig skogbruk. I tillegg til oversendelsesbrev var søknaden vedlagt kjøpekontrakt og vedtak i Åmot kommune med godkjenning av fradeling etter jordlova av den omsøkte teigen fra selgers driftsenhet. I søkers følgebrev til søknaden opplyses følgende: Hans Peter Kilde skal selge sin skog i Søre Osen. Jeg har fått tilslag på kjøp på Ifarnesset skog, teig 9 (76/40), og søker herved om konsesjon på nevnte teig. Eiendommen er på da totalareal, ca produktivt. Jeg har fra før teigen 76/45. Driftsmessig vil dette være svært gunstig da hele sørgrensa på denne eiendommen grenser mot min teig. Jeg har 2 skogsbilveibiter inn mot denne teigen fra Lenkjegransveien Disse vil da enkelt kunne forlenges inn på teigen slik at veidekkingen blir mye bedre. Jeg er født i 1953 og bor på Ottestad, ca en times kjøring fra skogen. Jeg er gift og har 2 barn, født i I986 og Min eldste arving, Roar, har master i skogfag fra NMBU på Ås i Han jobber for tiden der på Universitet Jeg er utdannet som skogtekniker og er ansatt på NIBIO på Ås. Min kone er stedlig revisor og ansatt i riksrevisjonen med arbeidssted i Oslo og Hamar. Jeg har vært medeier i skogen fra 1970 tallet og eneeier av Rolvsbuberget skog siden år Teig 9 vil bli lagt til resten av eiendommen og drevet sammen med denne på en landbruksmessig forsvarlig måte som en enhet under ett g og br nr (76/45). I forbindelse med dette kjøpet ønsker jeg å selge en teig jeg har i Elverum. (100/153). Denne teigen ligger langt unna og jeg vil med dette salget få samlet all skogen min i en teig i Trysil kommune. Åmot kommune har gitt tilsagn på deling av Hans Peter Kildes eiendom ( ) se vedlegg. Det er skrevet kjøpekontrakt på dette salget, med forbehold om at jeg får konsesjon på teigen. Se vedlegg. Selger Hans Peter Kilde eier og driver eiendommen gnr 29 bnr 5 m. fl. i Åmot kommune. Dette er en større skogeiendom. Arealet i Åmot kommune er ca daa. I vedtak godkjente Åmot kommune fradeling av den nå omsøkte skogteigen gnr 76 bnr 40 i Trysil fra søkers driftsenhet gnr 29 bnr 5 i Åmot kommune. Kjøpesummen for eiendommen er oppgitt til kr I punkt 9 i søknaden skal eiendommens areal angis. Det er oppgitt til daa, hvorav 1053 daa produktiv skog. I punkt 10 i søknaden skal det gis informasjon fra skogbruksplan (Hvis skogbruksplan foreligger, oppgi fordeling på hogstklasse I-V, bonitet og balansekvantum for produktiv skog) Her er det angitt følgende: Hogstklasse Areal Bonitet Areal 1 Ikke forynget skog 0 daa Høy G daa 2 Foryngelser 520 daa Middels G daa 3 Yngre produksjonsskog 338 daa Middels G daa 4 Eldre produksjonsskog 121 daa Lav G 8 38 daa 5 Hogstmoden skog 73 daa Sum daa Balansekvantumet er angitt til 90 m³ pr år. Det er oppgitt at bygningsmassen på eiendommen er et skogshusvær med grunnflate 30 m². Bygget ligger ved Jerpenvegen og er i dårlig teknisk tilstand. Byggeåret er ukjent.

3 Søker oppgir at han fra før er eier av tilgrensende eiendom gnr 76 bnr 45. I følge gårdskart er dette en skogeiendom med et areal på daa, hvorav daa er produktiv skog. I tillegg er han eier av en boligeiendom på Ottestad i Stange. Det er ikke angitt at det er noen spesielle rettigheter som ligger til eiendommen eller som er avtalt i forbindelse med overdragelsen, jfr. pkt. 12 i søknaden I søknaden er den omsøkte eiendommens bruk i dag (punkt 15) angitt som ren skogeiendom, og erververs planer for bruk av eiendommen (punkt 16) angitt som ren skogeiendom, drevet sammen/slått sammen med 76/45. Når det gjelder kvalifikasjoner angir søker at han er utdanna skogtekniker og at han er ansatt ved NIBIO på Ås, jfr. oversendelsesbrevet. Søker har kryssa av for at han ikke vil bosette seg på den omsøkte eiendommen innen ett år og selv bebo den i minst 5 år i sammenheng. Ved erverv av tilleggsjord skal søker oppgi gnr og bnr på den eiendommen han eier fra før. Her er det angitt at søker eier gnr 76 bnr 45. Den omsøkte eiendommen grenser til søkers eiendom mot sør over en strekning på 2,5 km. Som vedlegg til søknaden fulgte kopi av kjøpekontrakt. Her er kriteriene for handelen mellom partene nærmere beskrevet. Kjøpekontrakten bortfaller dersom det ikke gis konsesjon. Kjøper bærer risikoen for eventuelle konsesjonsvilkår. Det hefter odel ved eiendommen. Samtlige odelsarvinger fraskriver seg odel. Eiendommens skogfondskonto følger eiendommen. Planstatus Den omsøkte eiendommen er LNF-område i kommuneplanenes arealdel. Nærmere om omsøkt eiendom Den omsøkte eiendommen ligger nordøst for Ifarneset, ca 6 km nord for Sjøenden. Den ligger mellom ca 500 og 625 m.o.h. Det er ikke innestående midler på eiendommens skogfondskonto. I henhold til skogfondregistret er det ikke registrert verken avvirking eller skogkultur på eiendommen etter Jerpenvegen og skogsbilvegen Høgsvedalsvegen krysser eiendommen. I tillegg går Lenkjegransvegen nesten fram til eiendomsgrensa. Den kan forlenges mot nord og inn på den omsøkte eiendommen, slik søker skriver i oversendelsesbrevet. Søkers eiendom Det er aktiv drift på søkers eiendom gnr 76 bnr 45 Ifarnesteig XIV / Rolvsbuberget skog. Det avvirkes regelmessig og følges opp med flaterydding, grøfting, markbereding, planting og ungskogpleie samt vedlikehold av skogsbilveger. Eiendommen framstår som veldrevet. Nabovarsel Landbruksmyndighetene skal i visse tilfelle varsle de jordsøkerne som man etter en landbruksfaglig vurdering mener kan ha nytte av den eiendom som saken gjelder. Dette er spesielt aktuelt når det ligger an til avslag i konsesjonssaken fordi eiendommen bør brukes til tilleggsjord av andre enn konsesjonssøker. Den omsøkte eiendommen grenser mot søkers eiendom i nesten hele sin lengde. Det ligger ikke an til avslag i saken. På bakgrunn av det er det ikke sendt nabovarsel i saken. Konsesjonsloven Konsesjonslovens formål er gitt i 1: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov.

4 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 5. hensynet til bosettinga Konsesjonsvurdering Kapittel 4 angir forhold av betydning for om konsesjon skal gis. 9 første ledd angir forhold det skal legges særlig vekt på for eiendommer som skal nyttes til landbruksformål: 1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettinga i området, 2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 3. om erverver anses skikket til å drive eiendommen, 4. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet 9 andre ledd omhandler sameier: Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. I 9 tredje ledd omhandler selskapsform. Her heter det at Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Reglene om priskontroll er endra. De er fjerna fra 9 og tatt inn i en ny 9a (priskontroll ved erverv av landbrukseiendom): Ved avgjørelse av en søknad om konsesjon på erverv av bebygd eiendom med mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord som skal nyttes til landbruksformål, skal det i tillegg til momentene som er nevnt i 9, legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. En slik vurdering av prisen skal også gjennomføres ved erverv av ubebygd eiendom som skal nyttes til landbruksformål, med mindre eiendommen er en ren skogeiendom. [Departementet kan gi forskrift om at prisvurderingen etter første ledd skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med et brukbart bolighus, dersom den avtalte prisen ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense.] Dette innebærer at det nå ikke skal være priskontroll for reine skogeiendommer. Virkningsdatoen for de nye reglene er satt til , slik at saker som det ikke er fatta vedtak i innen denne dato skal behandles etter de nye reglene. 11 omhandler muligheten for å sette vilkår: Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være personlig for eier. Landbruksdepartementets rundskriv M-2/2009 gir en nærmere omtale av konsesjonslova og hvordan reglene her skal forstås. Fra punkt siteres: Konsesjonsloven 9 har regler for hva det skal legges vekt på ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål. Opplistingen av momenter som skal vektlegges er ikke uttømmende. Det kan også legges vekt på andre momenter når de er relevante i forhold til konsesjonslovens formål. Uttrykket særlig vekt viser også at det kan trekkes inn andre hensyn enn dem som er dirkete nevnt i bestemmelsen, herunder bl.a. hensyn til annen lovgiving, rikspolitiske retningslinjer, eller andre hensyn som ikke er formalisert. Lovens formål angir rammene for de hensyn som er relevante.

5 Konsesjonsvurderinga vil bli splitta opp i temaene som er angitt i 9. Om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling Som nevnt foran er Konsesjonslovas regler om vurdering av pris nylig endra. Det skal ikke lenger være priskontroll for reine skogeiendommer. Virkningsdatoen for de nye reglene er Dette innebærer at det ikke skal foretas en vurdering av pris i denne saken. Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettinga i området Søker er bosatt i Stange kommune. Ervervet vil ikke gi økt bosetting. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning Den omsøkte teigen grenser mot sør til kjøpers skogeiendom over en lengde på 2,5 km. Dette innebærer at ervervet gir en arronderingsmessig svært god løsning. Ervervet innebærer at kjøper får en større driftsenhet, som igjen gir en rasjonaliseringseffekt. Driftsmessig er det en fordel at den omsøkte teigen grenser til den eiendommen søker eier fra før. Totalt sett innebærer ervervet en driftsmessig god løsning. Om erverver anses skikket til å drive eiendommen Søker har skogbruksutdanning og lang erfaring med drift av egen skogeiendom og er godt kvalifisert til å drive den omsøkte eiendommen. Hensynet til en helhetlig ressursforvaltning I følge departementets veileder M-2/2009 Konsesjon og boplikt skal det vurderes hvilken effekt ervervet har for ressursene på eiendommen. Ressursene skal disponeres slik at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas slik at eiendommen også i framtida kan legge grunnlag for drift og bosetting. Det innebærer at drifta skal være slik at den ivaretar framtidige generasjoners behov. Med kulturlandskapet menes landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Produksjon av miljøgoder som turveger eller natur- og kulturopplevelser samt muligheten for jakt, fiske, rekreasjon og turisme hører også inn under dette begrepet. Søkers skogeiendom er svært veldrevet. Han erverver den omsøkte eiendommen for å drive skogbruk. Slik han driver sin eiendom i dag vil hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet bli ivaretatt. Konklusjon Om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling: Dette skal ikke lenger vurderes for reine skogeiendommer. Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettinga i området: Det omsøkte ervervet vil ikke styrke bosettinga i området. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning: Det er ikke tvil om at ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. Om erverver anses skikket til å drive eiendommen: Det er ikke tvil om at søker er godt kvalifisert til å drive den omsøkte eiendommen. Hensynet til en helhetlig ressursforvaltning: Slik søker driver sin eiendom i dag vil hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet bli ivaretatt. Eierskapet overføres fra en passiv til en aktiv eier. Det er positivt. Det anbefales på grunnlag av dette at søker gis konsesjon. Det legges da særlig vekt på at det er en driftsmessig god løsning, at søker er godt kvalifisert og at han driver sin eiendom aktivt slik at hensynet til helhetlig ressursforvaltning vil bli godt ivaretatt.

6 Det anbefales at det settes følgende vilkår: Konsesjonseiendommen skal legges til søkers eiendom og søker skal drive konsesjonseiendommen på en landbruksmessig forsvarlig måte. Skogfond Ved kjøp av tilleggsskog skal normalt innestående midler på den omsøkte eiendommens skogfondskonto overføres til skogfondskontoen til kjøperens eiendom. Deretter skal skogfondskontoen på den omsøkte eiendommen slettes. I denne saken er det ikke innestående midler på den omsøkte eiendommens skogfondskonto. Derfor skal skogfondskontoen for denne eiendommen slettes når søker har fått tinglyst hjemmelen på den.