Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal:
|
|
- Oda Bakken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal: «Brøyte seg rydning i svarteste skog plass til en stue og muld til en plog! Hugge vekk alt som gjør skummelt og tungt, hugge seg sol til alt fagert og ungt»
2 1. Innledning Fra og med år 2004 har kommunene selv fordelt enkelte av tilskuddsordningene i jord- og skogbruket. For skogbruket er ordningen er hjemlet i Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, fastsatt av Landbruksdepartementet 4. februar 2004 nr Etter 3 er det kommunens oppgave å fastsette overordnede retningslinjer for prioritering av søknader. Det bemerkes spesielt at retningslinjene skal utarbeides i dialog med Fylkesmannen og næringsorganisasjonene i skogbruket lokalt. Dette gjelder midler for nærings- og miljøtiltak i skogbruket samt til skogbruksplanlegging. Det er flerårlige tiltaksstrategier som skal denne grunnlag for regional fordeling av tilskuddsmidlene. Siden 2004 har Hallingdal hatt felles tiltaksstrategier for skogbruk. Disse har blitt vedtatt i den enkelte kommune, og har fungert som styringsdokument for fordeling av tilskuddsmidler lokalt. Erfaringene fra dette arbeidet har så langt vært svært positive. Dette dokumentet er et forslag til en ny 4-årig tiltaksstrategi utarbeidet av HallingSkog. HallingSkog mener det er både riktig og viktig å utvikle stabile rammebetingelser for det lokale skogbruket, samt at skogeier skal få samme rammebetingelser uansett bosted. HallingSkog har følgende sammensetning: Hallingdal Skogeierlag v/ Torleiv Dengerud (leder), Oddvar Berg, Per Ivar Storlien, Håkon Hallingstad, Karin Kvarteig, Nils Erik Finset og Steinar Steinarsson Jr. Viken Skogeierforening v/ skogbruksleder Tor Espeset (Nes og Flå), Anders Bergan (Nes, Gol og Hemsedal) Helge Torsgard (Ål og Hol) Flå og Nes kommuner v/ skogbrukssjef Jon Andreas Ask Gol og Hemsedal kommuner v/ skogbrukssjef Petter Owesen Ål og Hol kommuner v/ skogbrukssjef Ragnar Haga Regionrådet for Hallingdal v/tor Egil Buøen Fylkesmannens landbruksavdeling v/ seniorrådgiver Helge Nordby Magne Akervold er leder av styringsgruppen og Gudbrand Gulsvik har ansvar for daglig drift Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) har som formål at det ut fra lokale prioriteringer og tilpasninger blir stimulert til økt verdiskaping i skogbruket. Områdene som hjemler tilskudd er følgende Skogkultur Vegbygging Miljøtiltak i skog Skogsdrift med taubane og hest Utdrift av skogsvirke til bioenergi Prosjekt for å utvikle skogbruket lokalt/regionalt Prioritering av tilskudd til skogkultur, miljøtiltak i skog og lokale utviklingsprosjekt settes opp lokalt/regional. Tilskudd til vegbygging, skogsdrift med taubane og hest og utdrift av skogsvirke til bioenergi bevilges av Fylkesmannen. Det vises til forskriften for mer detaljer om bruk.
3 2. Hovedtrekk for skogbruket i Hallingdal Siden 1999 har det pågått et aktivitetsprosjekt i Hallingdal (HallingSkog) for å øke skogbruksaktiviteten med hensyn på hogst av tømmer, planting av skog, markberedning og ungskogpleie. Resultatene fra prosjektet har vært positive, og aktiviteten har økt innen tynning, sluttavvirkning, ungskogpleie og markberedning. Avvirkningen i Hallingdal har de siste årene ligget i området kubikkmeter årlig. Et nivå som er bærekraftig, og hvor en eventuell økning i kvantum bør komme fra økt volum fra tynning eller mer hogst av overmoden skog. Figur 1. Årlig avvirkning i Hallingdal for perioden Når det gjelder planting har aktiviteten på dette området vært for lav i forhold til antatt behov. Dette er ikke særegent fenomen for Hallingdal, men en trend for hele landet. Landbruksministeren har uttrykt bekymring for lav planteaktivitet i Norge generelt. Skogbruket i Hallingdal representerer en årlig regional verdiskaping på ca 100 mill. kroner. Dette tilsvarer nesten det dobbelte av tømmerverdien, og er relativt høyt sammenlignet med resten av landet. Videreforedlingen av tømmeret ved Hallingdal Trepellets er veldig sentralt i denne sammenhengen, men i tillegg finnes det flere nisjesagbruk i Hallingdal som utvikler store verdier fra tømmerstokken. Nasjonalt bidrar skogbruket i Hallingdal med kroner 600 mill. kroner til Norges bruttonasjonalprodukt. 3. Skogens betydning og muligheter i klimasammenheng Skogen bidrar til en betydelig reduksjon i nettoutslippet av CO2. Dette skyldes at: - Skog i vekst tar opp CO2 gjennom fotosyntesen - Skog og treprodukter binder CO2 i lang tid - Bruk av trevirke reduserer behovet for bruk av fossilt brensel
4 Fotosyntesen innebærer at trærne tar opp CO2 fra lufta når de vokser. Karbonet (C) brukes som byggestoff i trærne og bindes dermed i trevirket. Oksygenet (O2) slippes ut i lufta igjen. Når treet har bundet 1 kg karbon, har det tatt opp 3,7 kg CO2 fra lufta. Treslagenes evne til å utnytte markas produksjonsevne varierer. Gran på bedre mark gir derfor normalt klart størst CO2-opptak pr. dekar. Den årlige bindingen er et resultat av økningen i stående kubikkmasse i skogen, dvs. forskjellen mellom tilvekst og uttak (inkludert naturlig avgang). Den årlige bindingen er dermed svært avhengig av avvirkningsnivået. Hogges tilveksten, blir det ingen binding. Tiltak for økt binding av CO2 i skog I utgangspunktet kan CO2-bindingen økes enten ved å øke skogproduksjonen eller ved å redusere hogsten. Følgende tiltak i Hallingdal vil kunne gi økt binding: Bedre foryngelsesarbeid etter hogst som gir en tettere foryngelse raskt, gir også økt binding på lang sikt. Kortsiktig er effekten relativt liten. Markberedning, avstandsregulering og tynning virker negativt på binding av CO2 isolert sett, men kan være positivt totalt sett for klimaet ved at tiltakene øker bruksmulighetene for trevirke. Bruk av foredlet plantemateriale gir en økt skogproduksjon på omtrent 15% når en planter til et areal. Dette vil gi en tilsvarende økt binding av CO2. Gjødsling øker skogproduksjonen og dermed binding av CO2. Selv om en tar hensyn til utslippene ved produksjon av gjødsel, vil gjødsling gi en betydelig og rask klimaeffekt. Dette kan både være et tiltak på kort sikt og et tiltak for å oppnå en langsiktig høy skogproduksjon. Økt omløpstid på år vil gi økt binding av CO2 i skogøkosystemet de nærmeste 50 årene. Trekker en inn bruk av trevirke som materialer og energi, vil vurderingen bli en annen.
5 Skogvern ikke hogst vil på kort sikt øke bindingen i betydelig grad. Over tid vil dette gi lav årlig binding, men vil innebære en høy lagret mengde karbon i økosystemet. Dette gir imidlertid ingen mulighet til å bruke trevirke som materialer og energi. Bruk av trevirke Velstandsutviklingen i vår del av verden har i stor grad vært basert på en økende bruk av ikkefornybare olje-, gass- og kullressurser. Utslippene av CO2 ved forbrenning av disse ressursene er hovedårsaken til den globale oppvarmingen. Som et ledd i arbeidet med å redusere den globale oppvarmingen må en utnytte de mulighetene som finnes for å vri dagens velstand basert på fossilt brensel over til velstand basert på fornybare naturressurser. Her vil økt bruk av trevirke kunne gi et betydelig bidrag. Ved bruk av trevirke til bioenergi vil en enten erstatte fossilt brensel direkte (for eksempel ved å erstatte bruk av fyringsolje) eller indirekte ved å frigjøre strøm som reduserer behovet for kraft produsert på fossilt brensel. Ved bruk av trevirke som materialer i stedet for energikrevende materialer som stål, aluminium og betong, reduseres også behovet for fossilt brensel. I tillegg innebærer bruk av trevirke i bygninger, møbler og lignende forlenget binding av CO2 før materialene til slutt brukes til energiproduksjon. Det er i denne sammenheng grunn til å understreke at skogens klimabidrag er knyttet til summen av binding av CO2 og av reduserte utslipp av klimagasser når tre brukes i stedet for alternative produkter. Dette betyr at størrelsen på skogproduksjonen blir helt avgjørende for skogens totale klimagevinst. Jo større skogproduksjonen er, desto større vil summen av binding (økning av stående volum) og substitusjon (uttak/bruk av trevirke) bli. Klimapolitisk bør det derfor fokuseres på å stimulere tiltak som øker skogproduksjonen. Skogens klimabidrag for Hallingdal Årlig øker det stående volumet i skogen i Hallingdal. Dette tilsvarer en årlig binding på nærmere tonn CO2. Dagens uttak og bruk av trevirke fra Hallingdal gir dessuten en reduksjon av CO2-utslippene på omtrent tonn. I Klima- og Energiplanen for Hallingdal og Valdres er totale utslipp av CO2-ekvivalenter i Hallingdal kvantifisert til tonn (inkludert all trafikk på Rv.7) Dagens forvaltning av skogen i Hallingdal reduserer det årlige nettoutslippet av CO2 med omtrent tonn. Dette tilsvarer 125% av det totale utslippet av klimagasser i Hallingdal. Dette er et resultat av en målrettet innsats for å bygge opp ressursene i forrige århundre. Tilsvarende vil dagens innsats være avgjørende for bindingen i annen halvpart av dette århundre. 4. Økonomisk effekt av tilskudd og bruk av skogfond Erfaringene så langt tilsier at tilskudd er viktig for å opprettholde aktiviteten på de langsiktige investeringene. I 2007 ble det innført endringer i skogfondsordningen. Virkningen av skogavgift med skattefordel vil kunne regnes som et tilskudd. Effekten varierer med skattesats og størrelse på eventuelt statstilskudd. Dette er vist i tabell 1.
6 Tabell 1: Tilskuddseffekt i % før skatt, skattefri andel 85% Marginal skattesats Statstilskudd 28% 39% 47,8% 0% % % Alle investeringer i skogbruket kan utgiftsføres direkte. Dette reduserer egenandelen til skogeier betydelig. Tabell 2 viser at skogeiers egenandel etter skatt varierer ved marginal skattesats og tilskuddprosent. Tabell 2: Skogeiers egenandel etter skatt ved 85% skattefordel og statstilskudd. Marginal skattesats Statstilskudd 28% 39% 47,8% 0% % % Etter omlegging av skogfondsordningen er det meningen at en større andel av investeringene skal finansieres av skogfond. I tider med lave tømmerpriser utgjør avsetning til skogfond en forholdsvis større andel av tømmerstokken for å opprettholde kjøpekraften. Direkte tilskudd vil derfor være med å gjøre langsiktige investeringer mer interessante for skogeier. Tiltak som skogfond med skattefordel kan brukes til: Med skattefordel: Foryngelse og etablering av skog, herunder felt for juletrær og pyntegrønt Kvaliets- og produksjonsfremmende tiltak (unntatt juletrær og pyntegrønt): ungskogpleie, underskudd ved førstegangstynning, stammekvisting, gjødsling og grøfterensk Opprustning og nyanlegg av skogsveger Vedlikehold av skogsbilveger Alternative avvirkningsfremmende investeringer i områder hvor det er fastsatt restriktive forskrifter eller betingelser for bygging av skogsveger Skogbruksplanlegging m/ miljøregistreringer Utgifter til skogforsikringspremier, kursmateriell og grensemerking Investeringer i bioenergitiltak Forsikring mot stormskader og brann på skog Kompetansehevende tiltak knyttet til miljøhensyn, skogetablering og skogproduksjon, samt verdiskaping i tilknytning til trebaserte produkt Figur 2 viser innestående skogfond hos skogeierne i Hallingdal pr 1. januar. Skogfondet har hatt en betydelig vekst i perioden. Det betyr at det er mange skogeiere som har betydelige midler å investere tilbake i skogen. Det er viktig å bemerke at de i gjennomsnitt mer aktive skogeierne relativt sett har vesentlig lavere beløp tilgjengelig for investeringer. Mange av disse er avhengige av statstilskudd som utløsende effekt for investeringen.
7 Figur 2. Utvikling i sum innestående skogfond i perioden Utfordringer og mål for skogbruket i Hallingdal Erfaringer fra de tidligere strategiene, samt oversiktsplanene for den enkelte kommune danner grunnlaget for målsettingene i tabell 3. Tabell 3: Aktivitetsmål for skogbruket i den enkelte kommune. Tiltak Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sum Planting Ungskogpleie (daa/år) Tynning (m 3 /år) Markberedning (daa/år) Planting Statistikken for årlig planting viser store variasjoner. I 2003 kom et krakk som følge av bortfall av statstilskudd for skogplanting. I skogkretser omtales dette som Sponheimeffekten.
8 Figur 3: Årlig planting i Hallingdal i perioden Den samme trenden finner vi i resten av landet. I samme periode har den totale avvirkningen vær relativ stabil i Hallingdal, noe som på ingen måte skulle forsvare en nedgang i plantetallet. De tre siste årene har Viken Skog økt fokus på foryngelse. Statistikken viser at dette har effekt. På mange marktyper og høydelag (gran) er planting et nødvendig tiltak for å få opp tilfredsstillende foryngelse innen rimelig tid. Planting gir som effekt av økt virkesproduksjon, en stor CO 2 -binding. Lov om skogbruk gir klare påbud om å sikre foryngelse etter hogst. Det er krav om at det innen rimelig tid etter hogst er sørget for nødvendige tiltak for å sikre foryngelse. I 2010 ble det fra Landbruksdepartementet sendt ut pålegg om at årsakene til manglende plantekjøp i etterkant av hogst skulle avdekkes, samt følges opp. Skogeiere som hadde solgt grantømmer i perioden , uten å kjøpe planter i ble bedt om å gi svar på denne. Svarene på brevet fra Brekk til skogeiere i Hallingdal fordelte seg med følgende %- fordeling: Tabell 3: Svarfordeling i % på plantebrevet fra Brekk Rotsalg som ikke er avvirket 3 Salgsvolumet er avvirket i tynning 5 Arealet er omdisponert (nydyrking, beite, hyttefelt) 26 Planter er kjøpt utenom skogfondsystemet 5 Planlegger naturlig foryngelse 47 Har gjennomført planting vår Planlagt planting høst Planlegger planting Antall som har svart naturlig foryngelse vurderes til å være litt høyt. Mål: Årlig utplanting av planter
9 Tynning Hallingdal har en stor utfordring i å gjennomføre tynninger i produksjonsskogen. All erfaring tilsier at tynning er avgjørende for kvalitetsproduksjon av tømmer også i fremtiden. Utfordringen med tynning er høye driftskostnader, og lav verdi på tømmeret som blir produsert. Tynning i furu er et prioritert tiltak. Mål: Årlig hogst av kubikkmeter tømmer i førstegangstynning. Markberedning Skogsgravemaskinen fungerer optimalt for markberedning i Hallingdal. Både fremkommelighet, hastighet og aksjonsradius gjør maskinen overlegen. Mulighetene for økt markberedning kommer fra økt fokus på kostnadseffektiv etablering av foryngelse. Markberedning er som kjent billigere enn planting hvor foryngelsen blir tilstrekkelig kun med markberedning, eventuelt noe suppleringsplanting. Trusselen for markberedning er at skogeierne lar være å legge til rette for naturlig foryngelse. Kunnskap omkring etablering av foryngelse står derfor sentralt både hos funksjonærer og skogeiere! Årlig utført arbeid er i stor grad avhengig av tilgjengelig kapasitet hos entreprenør, noe figur 4 illustrerer godt. Figur 4: Årlig markberedning i Hallingdal i perioden Mål: Årlig markberedning av dekar. Arealtilskudd: 50 kroner/ dekar. Det vil bli foretatt en evaluering av markberedning som tiltak i løpet av Det legges opp til feltkontroller for å se effekten av utført arbeid.
10 Ungskogpleie Sett i sammenheng med oppstart av ungskogpleieprosjektene i Hallingdal fra 1997, er ikke oppgangen i aktivitet betydelig. Det ligger en stor innsats i å få skogeier til å utføre denne typen skogskjøtsel. Innsatsen i disse fellesprosjektene vurderes å være avgjørende for at det i det hele tatt er aktivitet på dette området. Fremover er det interessant å innrette virkemidlene mot oppsøkende virksomhet og belønning av utført arbeid. For 2011 har retningslinjene for skogkulturentreprenører vært følgende: Det gis kr. 750,- i tilskudd til entreprenør per utførte ungskogpleieoppdrag. Det gis i tillegg kr. 10 per dekar i aktivitetstilskudd til entreprenør ved utført ungskogpleie. Dersom det er gjennomført skogeierbesøk/ veiledning som ikke har medført oppdrag, kan det gis kan det gis kr. 500,- i støtte ved dokumenteres utfylt skjema (vedlegg) eller epost. Støtten gis til godkjente skogkulturentreprenører. Det er opp til skogbrukssjefen i kommunen å godkjenne entreprenør. Entreprenør rapporterer aktivitet som er berettiget tilskudd til aktuell kommune innen 15.november. Figur 5: Årlig areal for ungskogpleie i årene Mål: Årlig areal for ungskogpleie: dekar. Dette forutsetter at innretningen med skogkulturprosjekt opprettholdes. Arealtilskudd: 150 kroner/dekar Miljøtiltak i skog Alle kommunene har gjennomført miljøregistreringer i skog. Nes og Flå har vært sist ute med registreringer og utvalg i 2010 og Slike registreringer skal foretas hvert 10. år. I perioden for strategien skal Gol og Ål kommuner retakseres i Der miljøverdiene krever at skogeier avstår fra skogsdrift, har det tidligere har det vært bevilget øremerkede midler for delvis dekking av økonomisk tap knyttet til langsiktig bevaring av spesielle biotoper.
11 Pr i dag er det NMSK-midlene som brukes til å erstatte ulempene for de som har større areal med miljøregistreringer, enn hva Levende Skog standard setter som krav til egenandel for enkeltskogeiere. I utgangspunktet er det ikke ønskelig å bruke NMSK-midler til vern av skog. Det bør derfor arbeides for å etablere en erstatningsordning med øremerkede midler på nasjonalt nivå til dette formålet. Om dette ikke lar seg gjennomføre, må bruk av NMSKmidler videreføres til dette etter lokale retningslinjer. Fellestiltak HallingSkog har eksistert i 13 år. Aktivitetsmessig har resultatene vært positive. En annen side er den samlende effekten for skogbruket i Hallingdal. Videre har det skapt en felles forståelse av skogfaglige utfordringer på tvers av kommunegrenser og profesjon. Dette skyldes bred deltakelse i styringsgruppen representert ved styret i skogeierlaget, skogbrukssjefer, skogbruksledere, Regionrådet for Hallingdal og FMLA v/fylkesskogsjefen. Det lokale skogbruket står hele tiden ovenfor store utfordringer. Massevirkeindustrien i Norge er under stort press på grunn av det høye kostnadsnivået i Norge, samt en veldig sterk norsk krone. Med dette perspektivet er det viktig å finne nye bruksområder for store volum av gran massevirke. Hallingdal Trepellets vil ikke ha kapasitet til så store volum som eventuelt blir tilgjengelige. Dette er problemstillinger som HallingSkog skal ta del i arbeide med for å finne løsninger på. Fylkesmannen i Buskerud ønsker å utvikle aktive regioner i fylket for å øke aktiviteten i skogbruket. Denne satsningen er med på å underbygge påstanden om at regionalt samarbeid er viktig som verktøy for å utløse varig økt aktivitet og bevisstgjøring omkring bruk av skog. HallingSkog skal være pådriver for aktivitetsfremmende tiltak og kompetanseheving gjennom informasjon og veiledning, igangsetting av prosjekt, samt koordinering og samarbeid med eksisterende ressurser. HallingSkog vil videreføre allerede etablerte faste opplegg som HallingSkogdagene, skogforum, skogdager, yrkesmesser og faglig utferd. Videre skal det arbeides for at et aktivt skogbruk fortsatt gir et positivt inntrykk ovenfor allmennhet og politikere lokalt, ved innslag i lokalpresse, arrangement og oppsøkende virksomhet. 6. Rutiner for fordeling av tilskudd HallingSkog utarbeider flerårlig tiltaksstrategi. I denne fastsettes målsettinger og tilskuddsats for hvert enkelt tiltak i perioden. Tilskuddsats skal være lik for alle skogeiere i Hallingdal. Tiltaksstrategien godkjennes politisk i hver kommune. Myndighet for tildeling av tilskudd delegeres til skogbrukssjef. Fylkesmannen foretar årlig en tildeling av midler til skogbruk. Fordeling av tilskudd på forskjellige tiltak etter tildeling er foretatt, gjøres av en gruppe bestående av alle skogbrukssjefene i Hallingdal. Disse melder behov for midler i egen kommune. Om tildeling er mindre enn hva som ble omsøkt (jfr. flerårig tiltaksstrategi), er HallingSkog rådgivende organ i forhold til prioritering mellom forskjellige tiltak. Mot slutten av året settes en frist for innlevering av regnskapsbilag for alle tilskuddsberettigede tiltak. Skogbrukssjefene får da en oversikt i egen kommune. Ved eventuelle overskudd/ underskudd på den enkelte skogkulturtiltaksbevilgning (f.eks ungskogpleie), kan dette overføres mellom kommunene. Det samme gjelder for bevilgningen til det enkelte tiltak (f.eks ungskogpleie får fra markberedningsbevilgningen). Kommunene er klageinstans for alle vedtak fattet av skogbrukssjefene.
Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal Det grønne skiftet muligheter i skogen!
Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal 2016-2019 Det grønne skiftet muligheter i skogen! 1. Innledning Fra og med år 2004 har kommunene selv fordelt enkelte av tilskuddsordningene i jord- og skogbruket.
DetaljerGjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)
Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...
DetaljerOpptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner
Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Bakgrunn Verden står ovenfor en klimatrussel. Den viktigste årsaken ligger i vår bruk av
DetaljerSkog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile
DetaljerSkogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79
Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog
DetaljerRetningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy.
Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy. 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet er vedtaksmyndigheten for skogmidlene
DetaljerSkog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile
DetaljerTILTAKSSTRATEGI Skogmidlene
Tiltaksstrategier 01/16 TILTAKSSTRATEGI Skogmidlene 2016 Kommune: Dato: 27.10.2015 Verran Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Skogkultur Veibygging Miljøtiltak i skog Drift med taubane, hest o.a. Andre
DetaljerNærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Frosta kommune
2019 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Frosta kommune Av forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak
Detaljer"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009.
"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009. - Ett prosjekt for økt avvirkning og verdiskaping i skogen i Oppdal. 1 Prosjektrapport mai 09. 1. Innledning. 1.1 Bakgrunn. Den 4.03.05 ble det arrangert et møte med representanter
DetaljerRETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA
RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA Fastsatt av skogansvarlige i kommunene Hemne, Snillfjord og Hitra, 03.03.2014 Innledning Disse
DetaljerRetningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2019.
Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2019. 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet er vedtaksmyndigheten
DetaljerSkogbruk og klimapolitikk
Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi
DetaljerBEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE
RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef
DetaljerKlimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av
Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det
DetaljerFoto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange
Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere
DetaljerTILTAKSSTRATEGI Skogmidlene
Tiltaksstrategier 01/14 TILTAKSSTRATEGI Skogmidlene 2014 Kommune: Dato: 01.11.2013 Verran Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Skogkultur Veibygging Miljøtiltak i skog Drift med taubane, hest o.a. Andre
DetaljerAilin Wigelius Innherred samkommune
2016 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Innherred samkommune Av forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak
DetaljerKlima og skog de store linjene
Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser
DetaljerForskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket.
http://www.lovdata.no/for/sf/ld/td-20040204-0447-0.html#3 Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdepartementet 4. februar 2004 med hjemmel i lov 27.
DetaljerSkogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!
Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling
DetaljerOverordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009
Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltning Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 1. Innledning
DetaljerLandbrukets klimabidrag
Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle
DetaljerFOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i
Side 1 av 5 FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. DATO: FOR-2004-02-04-447 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for skog- og
DetaljerRetningslinjer for Nærings og miljøtiltak. Lyngen, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa
Retningslinjer for Nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Lyngen, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa 2017-2019 Forvaltes etter forskrift om tilskudd til Nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Fastsatt av
DetaljerÅrsrapport 2010 og aktivitetsbudsjett 2011
Årsrapport 2010 og aktivitetsbudsjett 2011 Kommune Kontaktperson Dato Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Skogkultur Miljøtiltak i skog Andre tiltak i skogbruket Tilskudd til utdrift av skogsvirke
DetaljerRetningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2016.
Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2016. 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet er vedtaksmyndigheten
DetaljerNBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.
SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det
DetaljerSkogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017.
Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017. 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Hogst statistikk m3 50000 Hogst i Surnadal kommune omsett
DetaljerTILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN
Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 5.2.2015 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).
Detaljer= lønnsomt for skogeier
-skogbehandlingsprogram www.skogfond.no -skogbruksplan = lønnsomt for skogeier Totalomsetning 2018: 776 mill. kr Tømmeromsetning: ca 1, 2 mill. m³ Ansatte: 63 22 skogeierlag og 21 allmenninger/pihl Skaper
DetaljerRe kommunes tiltaksstrategi til forskriften tilskudd til nærings- og miljøtiltak i
Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket -NMSK. Alminnelige bestemmelser Utfordringer Stortingsmelding om Landbruks- og matpolitikken (Meld.
DetaljerTILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA
Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne selge
DetaljerALLSKOGs veiledning av skogeiere i 2011
ALLSKOGs veiledning av skogeiere i 2011 VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL I løpet av 2011 ble det gjennomført følgende aktivitet: 127 Kontordager med veiledning - spørsmål og råd knyttet til skogbruk, hogst,
DetaljerFNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene
FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Østerdalskonferansen, 9.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanels 5. hovedrapport viser
DetaljerHvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?
Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa? Hvordan bidrar skogen til økt CO 2 binding, og hva betyr skog- og trebruk i innlandet? Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet Hva
DetaljerBestillingsfrist 8. desember.
Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne
DetaljerSKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG
SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG Norges Skogeierforbund Over 36.000 andelseiere Over 80 prosent av all tømmerforsyning
DetaljerKonsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk. Geir Myklestad, Skogkurs
Konsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk Geir Myklestad, Skogkurs Utfordringer Foryngelsen Ungskogen og skjøtselen Tidlig hogst Skogens virkning på klimaet Skogbrukets omdømme
DetaljerSkogkvelder oktober november 2010. Område Skog Rammer for budsjett 2011
Skogkvelder oktober november 2010 Område Skog Rammer for budsjett 2011 1 Budsjett 2011 Styrende for Område Skog Økt lønnsomhet i andelseiernes skogbruk Optimalisere valg av aktivitet, tømmerverdi og kostnader
DetaljerKlimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål
Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Kunnskapsstatus og viktige forskningsbehov innen bioenergi og klimagassutslipp 11. oktober 2007, Ås Hanne Sjølie, Institutt for naturforvaltning,
DetaljerPLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping
En informasjonsbrosjyre om skogplanting fra Skogplanter Midt-Norge AS, Megarden og Alstahaug Planteskole og ALLSKOG SA PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping HVORFOR PLANTE SKOG? Den raskeste
DetaljerKLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS
21. MARS 2017 KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS PLANTING NYE AREALER TETTERE PLANTING 20170321 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern
DetaljerDelegert vedtak Delegerte saker - Næring, plan og miljø - nr. 302/15
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 Trondheim Delegert vedtak Delegerte saker - Næring, plan og miljø - nr. 302/15 Deres ref: Vår ref Dato 2015/2711-2 30.10.2015 Vedtak - Tilskudd til
DetaljerRetningslinjer for Nærings og miljøtiltak i
Retningslinjer for Nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for kommunene i Finnmark og Kvænangen kommune i Troms 2017 Forvaltes etter forskrift om tilskudd til Nærings- og miljøtiltak i skogbruket.
DetaljerÅrsmelding NÆRINGSAVDELINGA (Utval for Natur og næring)
Årsmelding NÆRINGSAVDELINGA (Utval for Natur og næring) Kommuneplanen sin tekstdel om Landbruk (Jordbruk og skogbruk), Miljø og Næring LANDBRUK Produksjonsareala skal ikkje takast i bruk til andre føremål
DetaljerVERRAN KOMMUNE Enhet Samfunnsutvikling
VERRAN KOMMUNE Enhet Samfunnsutvikling Nærings og miljøtiltak i skogbruket 2014 -NMSK- RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) PRIORITERING
DetaljerTildeling av midler til skogkultur, tynning og andre tiltak i skogbruket
Saksbehandler: Rune Saursaunet Deres ref.: Vår dato: 23.01.2013 Tlf. direkte: 74 16 82 15 E-post: fmntrsa@fylkesmannen.no Vår ref.: 2012/5924 Arkivnr: 531.5 Kommunene i NT Tildeling av midler til skogkultur,
DetaljerSkogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne
Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold NordGen 21.03.17 Ellen A. Finne Skogbruksåret 2016 Areal: 45% grandominert / 50% løv/furu dominert Avvirket 420.000 m3 / (40% eksportert) 1,2 mill planter
DetaljerSkogstrategi i Buskerud
Skogstrategi i Buskerud - Skogoppsynet sin rolle Bø 23. april 2015 Seniorrådgiver Helge Nordby Situasjonen i skogbruket i dag - med fokus på skogindustri Nedlagt produksjon av papir/cellulose Tofte, Follum,
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019
TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd
DetaljerVERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling
VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling Nærings og miljøtiltak i skogbruket 2012 -NMSKRETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) PRIORITERING
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BRUK AV TILSKUDDSMIDLER TIL SKOGBRUKSTILTAK I STEINKJER KOMMUNE 2015.
RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TILSKUDDSMIDLER TIL SKOGBRUKSTILTAK I STEINKJER KOMMUNE 2015. 1. Tilskuddsregler 1.1. Skogkultur. Kommunen fastsetter hvilke tiltak som kan få tilskudd, og hvor stort tilskuddet
DetaljerRetningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for Bergen kommune
Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for Bergen kommune Innledning Tilskuddet forvaltes etter forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, fastsatt
DetaljerSkogbruk og vilt. Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim
Skogbruk og vilt Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim Offentlig Skogforvaltning - Skogbrukssjef Informasjon og Skogloven Skogfond
DetaljerFylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tildeling av midler til skogkultur, tynning og andre tiltak i skogbruket Kommunene i NT
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksbehandler: Rune Saursaunet Tlf. direkte: 74 16 82 15 E-post: rsa@fmnt.no Deres ref.: Vår dato: 15.02.2012 Vår ref.: 2012/734 Arkivnr: 531.5 Kommunene i NT Tildeling av
DetaljerLivsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk
Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk Per Otto Flæte Norsk Treteknisk Institutt Livsløpsvurdering (Life Cycle Assessment, LCA) tar for seg miljøaspektene og mulige miljøpåvirkninger (f.eks.bruk
DetaljerKrødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde
Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av
DetaljerStrategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus
Strategiplan for skogbruket i Oslo og Akershus KO RT V E R S J O N 2 0 0 0 I N N L E D N I N G Bakgrunn og formål Fylkesmannen og de regionale landbruksmyndigheters oppgave er bl.a. å bidra til å gjennomføre
DetaljerTILTAK 2009 I SKOGEN I BJUGN & ØRLAND. Vedtatt i landbruksnemnda
TILTAK 2009 I SKOGEN I BJUGN & ØRLAND Vedtatt i landbruksnemnda 28.01.2009 Utfordringer i skogbruket i Bjugn og Ørland Mer av ungskogen bør stelles og gammelskogen bør avvirkes. Skogbruket har en utfordring
DetaljerSKOGFONDSREGNSKAPET OG STATISTIKKOPPGAVER
SKOGFONDSREGNSKAPET OG STATISTIKKOPPGAVER 2016 Innhold REGNSKAPSOVERSIKTER 2016 1 Regnskapsoversikt skogfond 2 Spesifikasjon av tilskudd 3 Regnskapsoversikt for tilbakebetalt skogfond spesifisert på formål
DetaljerTildeling av midler til skogkultur, tynning og andre tiltak i skogbruket
Kommunene i Nord-Trøndelag Vår dato: 30.01.2014 Deres dato: Vår ref.: 2013/6641 Deres ref.: Tildeling av midler til skogkultur, tynning og andre tiltak i skogbruket - 2014 1. Innledning. Det vises blant
DetaljerSkogfond. Kopirettigheter: Presentasjonen tilhører Skogbrukets Kursinstitutt Kopiering og distribusjon er ikke tillatt.
Skogfond Kopirettigheter: Presentasjonen tilhører Skogbrukets Kursinstitutt Kopiering og distribusjon er ikke tillatt. Skogfond Bjørn Helge Bjørnstad Senior prosjektleder Skogfond og skatt Vårsamling for
DetaljerUtarbeidelse av praktisk veiledning for gjennomføring av tiltak som kan øke klimanytten av skogbruk.
Utarbeidelse av praktisk veiledning for gjennomføring av tiltak som kan øke klimanytten av skogbruk. Sluttrapport Skogbrukets Verdiskapingsfonds Prosjektnummer 1619 Energigården - Senter for bioenergi
DetaljerForvaltning av skogens ressursar
Forvaltning av skogens ressursar Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Seminar om landbruksmeldinga (St.meld. 9, 2011-212) Steinkjer, 16. januar 2012 Avgrensing
DetaljerStrategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018
Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale
DetaljerEffekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI
Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI WWF Seminar om skog som klimapolitisk redskap Oslo 13. november 211
DetaljerRETNINGSLINER FOR TILSKOT TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOBRUKET (NMSK) FOR PERIODEN BØMLO KOMMUNE
Vår dato: Vår referanse: Sak nr D- 25.10.2018 2006/1005-64026610/2018 Vår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Berit Hallaråker 53 42 31 33 «REFDATO» «REF» «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE»
DetaljerSkogpådriverprosjektet i Namdalen har ført til økt aktivitet. Skognæringskonferansen på HiNT, Namsos den 14.april 2015 Knut Sklett Prosjektleder
Skogpådriverprosjektet i Namdalen har ført til økt aktivitet Skognæringskonferansen på HiNT, Namsos den 14.april 2015 Knut Sklett Prosjektleder Prosjektets målsettinger: Hovedmål: Øke aktiviteten og verdiskapinga
DetaljerNærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Levanger kommune
2018 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Levanger kommune Av forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak
DetaljerOfte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi
Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi Her finner du spørsmål med svar tilknyttet tilskuddet til utdrift av skogsvirke til bioenergi, jf 8 i forskrift om tilskudd til
DetaljerÅrsrapport 2017 og aktivitetsbudsjett 2018
Årsrapport 2017 og aktivitetsbudsjett 2018 Kontaktperson Dato Per Rudi 15.11.2017 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Skogkultur Miljøtiltak i skog Andre tiltak (prosjekter) Vegbygging, nyanlegg
DetaljerREGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.
REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av
DetaljerRegionalt skog og klimaprogram
Regionalt skog og klimaprogram for Nordland 2013-2016 Landbruksavdelinga Rapportnr 1/2013 versjon 1 Foto: Gunnar Nygaard 1 Regionalt skog- og miljøprogram for Nordland Forord Regionalt skog- og klimaprogram
DetaljerFylkesmannen i Vest-Agder Landbruksavdelingen
Fylkesmannen i Vest-Agder Landbruksavdelingen Retningslinjer for prioritering av søknader om: Tilskudd til bygging av skogsveger og Tilskudd til drift med taubane, hest o.a. Vedtatt februar 2007 revidert
DetaljerNærings- og miljøtiltak i skogbruket
Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Felles tiltaksstrategier for Os, Tolga, Tynset, Alvdal og Folldal kommuner 2010 2013 1. RAMMEBETINGELSER, STATUSBESKRIVELSE OG UTFORDRINGER 1.1. Rammebetingelser sentrale
DetaljerStrategiplan for jord- og skogbruket i Nore og Uvdal 2012 2015
Strategiplan for jord- og skogbruket i Nore og Uvdal 2012 2015 Utarbeidet av Nore og Uvdal kommune Vedtatt av kommunestyret, 29.10.2012 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...1 2. Aktuelle planverk for landbruksforvaltningen...2
DetaljerSaksbehandler: Jan Olsen Deres ref.: Vår dato: Tlf. direkte: E-post: Vår ref.: 2009/6126 Arkivnr: 510
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksbehandler: Jan Olsen Deres ref.: Vår dato: 19.02.2010 Tlf. direkte: 74 16 81 89 E-post: jol@fmnt.no Vår ref.: 2009/6126 Arkivnr: 510 Kommunene Tildeling av midler til
DetaljerKystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050
Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Finnmark, Troms, Nordland, Nord Trøndelag, Sør Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest Agder Nordland
DetaljerSkogens rolle i det. grønne skifte
Skogens rolle i det grønne skifte VI ER ALLSKOG Skogen anno 2019 i Norge Det avvirkes ca. 12 mill kubikk hvert år i Norge, tilveksten er på 23,1 millioner kubikk I Nordland, Troms og Finnmark: Avirkes
DetaljerÅrsmøte Gjerstad og Søndeled skogeierlag. Lyngrillen 14. mars 2019
Årsmøte Gjerstad og Søndeled skogeierlag Lyngrillen 14. mars 2019 Hovedtall Aust-Agder 2018 Ungskogpleie (inkl. kjemisk)= 14 951 daa (18 993) Planting inkl. suppl.= 579 510 stk (736 190) Avvirkning 430
DetaljerTILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN
Trondheim 22.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Miljøregistrering i Skog (MiS) ble utført i Skaun kommune i 2000/2001 i forbindelse med utarbeiding av skogbruksplaner fra 1998. For å fortsatt være
DetaljerVEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012
VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012 43 kontordager med veiledning bl.a. kapping av tømmer og planting 4 skogdager 9 skogkvelder fokus på Dagmar, skog og klima 38 timer med møter veigruppe, tilskudd fylkeshuset,
DetaljerTILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET, NMSK, OVERORDNEDE RETNINGSLINJER PÅ HADELAND
Arkivsaksnr.: 14/464-1 Arkivnr.: V10 Saksbehandler: spesialkonsulent skog, Helge Midttun TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET, NMSK, OVERORDNEDE RETNINGSLINJER PÅ HADELAND 2014-2017 Hjemmel:
DetaljerOmrådetakst i Områdetakst Melhus kommune
Områdetakst i Melhus kommune Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre utføre oppdraget. Det gis 50% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Melhus. En styringsgruppe som representerer
DetaljerOfte stilte spørsmål om bruk av skogfond
Ofte stilte spørsmål om bruk av skogfond Her vil du finne spørsmål med svar knyttet til regelverket om bruk av skogfond. Vi vil legge inn flere spørsmål etter hvert som aktuelle temaer dukker opp. Klikk
DetaljerRetningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Retningslinjer for næringsog miljøtiltak i skogbruket i Aure kommune
Retningslinjer for næringsog miljøtiltak i skogbruket i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I AURE KOMMUNE... 3 1. Innledning... 3 2. Tilskudd til
DetaljerNorsk skogpolitikk 21
Norsk skogpolitikk 21 Skogen i Norge Det er lang tradisjon for bruk av skogressursene i Norge. Skogen har gjennom historien gitt virke til bl.a. bygninger, båter og energi. Gjennom de siste 500 år har
DetaljerGJØDSLING OG TETTERE PLANTING
11. NOVEMBER 2016 GJØDSLING OG TETTERE PLANTING NYE TILSKUDDSORDNINGER 20150319 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern av skog som klimatiltak
DetaljerRetningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene i Grong kommune 2012.
Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene i Grong kommune 2012. 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet er vedtaksmyndigheten
DetaljerKan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.
Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod.
DetaljerHandlingsplan Regionalt skog- og klimaprogram for Troms og Finnmark
Handlingsplan 2019-2022 Regionalt skog- og klimaprogram for Troms og Finnmark Om handlingsplanen Handlingsplan 2019-2022 er en plan over aktuelle tiltak i tilknytning til det enkelte satsingsområde i Skog-
DetaljerOverordna retningslinjer for tilskudd til vegbygging, vanskelig terreng o.a. og skogbruksplanlegging - 2014. Fastsatt av Fylkesmannen den 30.01.
NOTAT Saksbehandler: Dag Okkenhaug Bævre Sak: 2013/6641 Dato: 30.01.2014 Tlf. direkte: 74 16 81 99 E-post: fmntdob@fylkesmannen.no Avdeling: Landbruksavdelingen Arkivnr: 531.5 Overordna retningslinjer
DetaljerÅRSMELDING FOR TØNSBERGDISTRIKTET SKOGEIEROMRÅDE 2015
ÅRSMELDING FOR TØNSBERGDISTRIKTET SKOGEIEROMRÅDE 2015 Dette er skogeierområdets femte virkeår siden omorganiseringen til skogeierområde. Skogeierområdet har nå 390 (408 i 2014 og 429 i 2013) andelseiere.
DetaljerAndelseier. - sammen er vi sterke
Andelseier - sammen er vi sterke Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av den
DetaljerLandbruksavdelingen. Skogfondregnskap og statistikkoppgaver 2016
Landbruksavdelingen Skogfondregnskap og statistikkoppgaver 2016 Forsidefoto: Kari Bjørnø Vangen Forord Fylkesmannen i Oslo og Akershus fører regnskap over skogfondmidlene og rentemidlene av skogfondet.
DetaljerInvesteringer, avvirkning og trekapital 1950-2012 en kontrafaktisk studie eller. Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt?
Investeringer, avvirkning og trekapital 1950-2012 en kontrafaktisk studie eller Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt? Professor Hans Fredrik Hoen Institutt for naturforvaltning
DetaljerInformasjonsmøte for nye skogeiere. Susendal 18. Mars 2008
Informasjonsmøte for nye skogeiere Susendal 18. Mars 2008 AKTØRER I SKOGBRUKET Offentlige aktører Private aktører Fylkesmannen Landbrukskontoret Statskog Skogeierforbundet ALLSKOG Lokalt skogeierlag SKI
DetaljerTILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS
Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 10.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).
DetaljerFYLKESMANNEN I NORDLAND Landbruksavdelingen 8002 BODØ - TELEFON
FYLKESMANNEN I NORDLAND Landbruksavdelingen 8002 BODØ - TELEFON 75 54 78 40 Utvalg/styre: Fylkeslandbruksstyret Møtedag: 12.02.04 Møteforum: Åpent Dokument: Offentlig Sak nr.: 05/04 Vår ref.: Gnr./bnr.:
Detaljer