UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP"

Transkript

1 1 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

2 Skogregistrering med laserscanning - skogen som grøntlager Terje Gobakken Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap

3 3 Målsetting ved kartlegging av trær og skog som ressurs: Tradisjonelt: Bestemme totalt tømmervolum for skogbestand (5-30 dekar) Gjennomsnittsverdier for bestandet (volum, treslag, diameter) Skogen som grøntlager: Beskrive ressursen ved egenskaper som er relevante for sluttbruker og dermed videreforedler før to irreversible beslutninger fattes: 1. Treet hogges 2. Stammen kappes

4 Relevante egenskaper ved ressursen som grøntlager: Målsetting Beskrive grøntlageret ved egenskaper som er relevante for å skille mellom ulike anvendelser. Eksempel: 1. Konstruksjon 2. Kledning Egenskaper som må fanges opp. Eksempel: Stammediameter Kvist (frisk/død kvist, kvistfri del av stamme) 4 Konsekvenser for skogregistrering ( operasjonelle parametre ) Fokus på diameter for det enkelte tre eller diameterfordelingen i et bestand (tømmerparti) Fokus på kvistrelaterte egenskaper (eksempel: kronelengde)

5 Laser-scanning: 3-dimensjonal beskrivelse av skog og trær Typiske parametre for datafangst ved flybåren laser-scanning 50, ,000 pulser/sek cm footprint m avstand m stripebredde Nøyaktighet (x,y): cm 5 Source: TopScan, Germany

6 6 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

7 Picture: Hyyppä et al UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

8 To strategier for å bestemme diameter- og kroneegenskaper for et tømmerparti på rot med laserscanner 1. Kartlegge hvert tre i skogen: Fordel: Kjenne det enkelte treets: høyde diameter treslag posisjon Ulempe: Finner ikke alle trærne 8 Kostbart Problemstilling: er dette riktig detaljeringsnivå?

9 To strategier for å bestemme diameter- og kroneegenskaper for et tømmerparti på rot med laserscanner Tre nr 10 Tre nr 14 9

10 Steg i enkelt-tremetoden Fra punkter til raster UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 10

11 Steg i enkelt-tremetoden Filtrering og lokale maksima (lokale maksima=hvite celler) 11

12 Steg i enkelt-tremetoden Segmenterte trær (lokale maksima=hvite celler, sanne trær er grå celler) 12

13 To strategier for å bestemme diameter- og kroneegenskaper for et tømmerparti på rot med laserscanner Klassifikasjon av treslag Kan baseres på: 1. form og egenskaper ved punktskyen 2. intensiteten i laserrefleksjon 3. kombinasjon av digitale bilder og laser 13

14 To strategier for å bestemme diameter- og kroneegenskaper for et tømmerparti på rot med laserscanner 14

15 To strategier for å bestemme diameter- og kroneegenskaper for et tømmerparti på rot med laserscanner 2. Kartlegge et tømmerparti ved gruppevise egenskaper: Relevante egenskaper: Fordel: 1. Diameterfordeling 2. Midlere kronelengde for tømmerpartiet 1. Billig 2. Metodikk er allerede tatt i bruk 3. Det foreligger allerede flere enn 20 operasjonelle inventeringer 15

16 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 16

17 Diameterfordeling Høydefordeling med laser UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 17

18 Målt i felt Beregnet med laser Stammediameter (cm) Antall trær per hektar UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 18

19 Fototolking Laser Prøveflater Diameter

20 Lovende resultat for bestemmelse av kronerelaterte parametre Kronehøyde: KH H KH Relativ krone: RK=(H-KH)/H*100 20

21 Prosjekt: Innsamling av data for virkeskvalitet ved hjelp av flybåren laserscanner ( ) 21

22 Datafangst for diameterfordeling - fasit fra hogstmaskin Hogstmaskindata: Stammedata fra 31 bestand: trær gjenstående trær Omtrentlig stammeposisjon fra GPS i hogstmaskin Nøyaktige bestandskoordinater fra RTK (sanntidskorrigerte) GPS+GLONASS data og totalstasjon 22

23 Prosjekt: WW-IRIS ( ) Utvikle å teste takstmetoder for å samle detaljert informasjon om virkeskvalitet for enkelttrær over store arealer Finanisering WoodWisdom-Net (ERA-Net/FP6) 23

24 Project Highlights Kobler bakkelaser med hogstmaskiner UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 24

25 WW-IRIS: Prosjekt Partnere Universitet og Forskningsorganisasjoner 1. Universitetet for miljø- og biovitenskap 2. Albert-Ludwigs University of Freiburg 3. University of Joensuu, Finland 4. Sveriges lantbruksuniversitet 5. Norsk institutt for skog og landskap 6. Forest Research Institute Baden-Württemberg 7. Skogforsk, The Forestry Research Institute of Sweden 25 Industripartnere: 1. Viken Skog BA 2. Prevista AS 3. Klenk Holz AG 4. Stora Enso OYJ 5. Arbonaut 6. Savcor 7. Sveaskog 8. Skogsstyrelsen, Swedish Forest Agency 9. TreeMetrics Ltd

26 Skogbiomasse til bioenergi-produksjon Målsetting Analysere sammenhengen mellom biomasse av trær over store arealer og LiDAR data Finansiering Stipendiat fra UMB i 2008 Samarbeid University of Joensuu Texas A&M University 26

27 Utfordringer framover: Hva er optimal takstintensitet? For skogeieren Virkeskjeden som helhet Samarbeid med næringen langs hele virkeskjeden Hvordan få til mer samarbeid slik at vi forsker på det som opptar næringen? 27

28 Laser ved INA hvem er vi? 1) Erik Næsset, professor 2) Terje Gobakken, 1. amanuensis 3) Ole Martin Bollandsås, post.doc 4) Liviu Theodor Ene, stipendiat 5) Terje Kristensen, stipendiat 6) Vegard Lien, stipendiat 7) Nadja Thieme, stipendiat 8) Hans Ole Ørka, stipendiat 9) Knut Marius Hauglin, vit. ass. Gjesteforskere 1) Univ. i Joensuu (6 mnd i 2009) 1) Prof. Matti Maltamo 2) + en stipendiat 2) NASA (1 mnd våren 2009?) 3) Univ. of Minnesota (høsten 2009?) 28 10) NN1, stipendiat. Tilsetning ca 1/ ) NN2, post.doc. Tilsetning ca 1/ ) NN3, post.doc. Tilsetning ca 1/1-2009

Fra arealbasert takst til diameterfordelinger og enkelttrær

Fra arealbasert takst til diameterfordelinger og enkelttrær Fra arealbasert takst til diameterfordelinger og enkelttrær Drøbak 12. april 2011 Terje Gobakken Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 2 Kartlegging av trær

Detaljer

Skogbruksplanlegging i Norge en historieberetning

Skogbruksplanlegging i Norge en historieberetning Skogbruksplanlegging i Norge en historieberetning Erik Næsset Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 Store norske leksikon: Allerede Gulatingsloven og Frostatingsloven

Detaljer

Arealbasert lasertakst: takstopplegg og erfaringer

Arealbasert lasertakst: takstopplegg og erfaringer Arealbasert lasertakst: takstopplegg og erfaringer Erik Næsset Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 Lasertakst etter arealmetoden Primære datakilder Bilder/fototolking

Detaljer

Bruk av hogstmaskin som taksator

Bruk av hogstmaskin som taksator Bruk av hogstmaskin som taksator Marius Hauglin og Terje Gobakken Bruk av hogstmaskin som taksator Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Registreringer på prøveflater I dagens lasertakster brukes

Detaljer

Skogbruksplanlegging Seminar april Bestemmelse av virkekvalitet. Vegard Lien

Skogbruksplanlegging Seminar april Bestemmelse av virkekvalitet. Vegard Lien Skogbruksplanlegging Seminar 12-13. april 2011 Bestemmelse av virkekvalitet Vegard Lien Hva er virkeskvalitet? Treslag Dimensjon Diameter Avsmaling Defekter Kvist Posisjon Antall Størrelser Type Andre

Detaljer

Moderne ressurskartlegging i skog

Moderne ressurskartlegging i skog Moderne ressurskartlegging i skog Avslutningskonferanse for Forskningsrådets program Natur og Næring Torsdag 19. april 2012 Erik Næsset Universitetet for miljø og biovitenskap Institutt for naturforvaltning

Detaljer

Effekter av flatestørrelse, punkttetthet, GPS-feil og utlegging av prøveflater

Effekter av flatestørrelse, punkttetthet, GPS-feil og utlegging av prøveflater Effekter av flatestørrelse, punkttetthet, GPS-feil og utlegging av prøveflater Drøbak 12. april 2011 Terje Gobakken Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 Agenda

Detaljer

Flybåren laser for skogkartlegging

Flybåren laser for skogkartlegging Flybåren laser for skogkartlegging Fra idé til en operasjonell realitet 12 juni 2014 -Norwegian University of Life Sciences -2 Forrett Forhistorien mennesket og skogen Hvorfor bør vi vite noe om vårt ressursgrunnlag?

Detaljer

Fjernmålingsdata: Hva kan vi «se» i skogen?

Fjernmålingsdata: Hva kan vi «se» i skogen? Fjernmålingsdata: Hva kan vi «se» i skogen? Terje Gobakken Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning Skog og Tre, 31. mai 2018 Presisjonsskogbruk og fjernmåling Presisjonsskogbruk er definert som:

Detaljer

Bildematching vs laser i skogbruksplantakst. Hurdalsjøen Hotell, 16. november 2016 Terje Gobakken og Stefano Puliti

Bildematching vs laser i skogbruksplantakst. Hurdalsjøen Hotell, 16. november 2016 Terje Gobakken og Stefano Puliti Bildematching vs laser i skogbruksplantakst Hurdalsjøen Hotell, 16. november 2016 Terje Gobakken og Stefano Puliti Flybåren laserscanning: 3-dimensjonal avbilding av trær og skog Arealmetoden: Kombinere

Detaljer

Utvalgskartlegging med laser

Utvalgskartlegging med laser Utvalgskartlegging med laser Erik Næsset Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 Disposisjon 1. Utvalgskartlegging med laser ( region /fylke landskogtaksering

Detaljer

Kartlegging av granbarkborre skader i skog

Kartlegging av granbarkborre skader i skog Kartlegging av granbarkborre skader i skog Bakgrunn/oppsummering: Vinteren 2011/2012 brukte TerraNor data fra satellitten GeoEye og den flybårne sensoren ADS 80 til å klassifisere skogskader i forbindelse

Detaljer

Ressursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka

Ressursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka Ressursoversikt Miljøsertifisering Bindal Brønnøy Sømna Leka Kartlegging av skog i Brønnøy, Bindal, Sømna og Leka Relativt mange skogeiere (ca 750) Små/ middels store eiendommer Ca 325.000 daa prod skog

Detaljer

Bruk av laserscanner for kartlegging av kraftnettet. Floris Groesz

Bruk av laserscanner for kartlegging av kraftnettet. Floris Groesz Bruk av laserscanner for kartlegging av kraftnettet Floris Groesz Temaer Blom Laser Laser og vegetasjon TopEye scanning Bruk av Geovekst data (bedre utnytting av laserdata som er scannet til andre formål

Detaljer

Kurs i automatisk skog kartlegging 5-7 september 2018

Kurs i automatisk skog kartlegging 5-7 september 2018 Kurs i automatisk skog kartlegging 5-7 september 2018 juni 2018 TerraNor har gleden av å invitere til kurs i bruken av ecognition Developer fra Trimble, verdens mest avanserte program for objekt analyse

Detaljer

Anvendelse av laserscanning i skogbruksplanleggingen hvor står vi og hvor går vi: noen tanker om situasjonen i Norden

Anvendelse av laserscanning i skogbruksplanleggingen hvor står vi og hvor går vi: noen tanker om situasjonen i Norden Anvendelse av laserscanning i skogbruksplanleggingen hvor står vi og hvor går vi: noen tanker om situasjonen i Norden Erik Næsset Norwegian University of Life Sciences Department of Ecology and Natural

Detaljer

Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap Biomasseressurser utenfor skog Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 Intro utgangspunkt St.meld. nr. 34 (2006-2007) Doble uttak av biomasse til bioenergi

Detaljer

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale

Detaljer

Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap Bruk av data i planlegging Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 Hva har skjedd med planlegginga? Vi står midt i en utvikling der: Datainnsamling Mer

Detaljer

NOTAT. Oppdatering av skog i FKB-AR5. 1. Innledning. 2. Skogopplysninger i FKB-AR Markslag. 2.2 Skogareal i FKB-AR5

NOTAT. Oppdatering av skog i FKB-AR5. 1. Innledning. 2. Skogopplysninger i FKB-AR Markslag. 2.2 Skogareal i FKB-AR5 NOTAT Til: Geovekstforum Kopi til: [Kopi til] Fra: NIBIO v/gry Merete Olaisen Dato: [14.11.2016] Saksnr: [Saksnr] Oppdatering av skog i FKB-AR5 1. Innledning NIBIO ønsker å oppdatere skogopplysningene

Detaljer

Ny oversikt over skogressursene i Norge Basert på data fra satellitt og nasjonal detaljert høydemodell.

Ny oversikt over skogressursene i Norge Basert på data fra satellitt og nasjonal detaljert høydemodell. Ny oversikt over skogressursene i Norge Basert på data fra satellitt og nasjonal detaljert høydemodell. Geomatikkdagene 2018 14. mars 2018 Jostein Frydenlund Skogsdrift før og nå Foto: Skogmuseet Foto:

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Bruk av bildedata i skogbruksplanleggingen. for NMBUs del av prosjektet

Sluttrapport for prosjekt Bruk av bildedata i skogbruksplanleggingen. for NMBUs del av prosjektet Sluttrapport for prosjekt Bruk av bildedata i skogbruksplanleggingen for NMBUs del av prosjektet Terje Gobakken og Erik Næsset, 8. Februar 2019 Bakgrunn Tilgang på oppdaterte ressursdata er nødvendig for

Detaljer

Natur og næring(2006) økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder

Natur og næring(2006) økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder Natur og næring(2006) 2008 2011 - økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder Natur og næring Fra 01.01.08 et sammenslått program med utvidelse Arealprogrammet Treprogrammet

Detaljer

Den spektrale skogen og byen

Den spektrale skogen og byen Den spektrale skogen og byen Kombinasjon av lidar og hyperspektrale data for lønnsom skogsdrift og optimal verdiutnyttelse bykartlegging og andre mulige anvendelser Alle ønsker å bli sett også trærne Vi

Detaljer

Sammenligning av metoder for registrering av egnethet for selektive hogster ved praktisk skogbruksplanlegging

Sammenligning av metoder for registrering av egnethet for selektive hogster ved praktisk skogbruksplanlegging Sammenligning av metoder for registrering av egnethet for selektive hogster ved praktisk skogbruksplanlegging Nils Lexerød og Tron Eid Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap

Detaljer

Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap Skogbruksplanlegging og beslutningsstøtteverktøy Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 Introduksjon Hva er et beslutningsstøtteverktøy? Prognoseverktøy

Detaljer

SKOGBRUKSPLANLEGGING FELLES UTFORDRINGER NÅ OG I FRAMTIDEN

SKOGBRUKSPLANLEGGING FELLES UTFORDRINGER NÅ OG I FRAMTIDEN SKOGBRUKSPLANLEGGING FELLES UTFORDRINGER NÅ OG I FRAMTIDEN 16-17.nov 2016 Seminar i skogbruksplanlegging, Hurdal Tord Aasland AGENDA Status skogbruksplanlegging Skogmeldingen 2016 Fra metode- til produktkrav

Detaljer

Institutt for Naturforvaltning (INA)

Institutt for Naturforvaltning (INA) Institutt for Naturforvaltning (INA) Institutt for Naturforvaltning (INA) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 VISJON 2013-2016 INA skal være et sterkt utdanningsog forskningsmiljø for kunnskapsutvikling

Detaljer

UTFORDRINGER OG VISJONER FOR ØKT BRUK AV BJØRK. Katrin Zimmer, NIBIO

UTFORDRINGER OG VISJONER FOR ØKT BRUK AV BJØRK. Katrin Zimmer, NIBIO UTFORDRINGER OG VISJONER FOR ØKT BRUK AV BJØRK Katrin Zimmer, NIBIO SKOG OG TRE 2019 Ny verdiskaping i skogen GROT og bjørk 24.05.2019 BRUK AV BJØRK I DAG Ressurs (2017): Stående volum: ~200 mill m 3 Tilvekst:

Detaljer

Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge

Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge Toril D. Eldhuset og Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Fagdag i fornybar energi, UMB 20.10.11 Foto: K. Holt Hanssen, Skog og landskap Bioenergipotensialet

Detaljer

Effekter av flyhøyde, sensorinnstillinger m.m ved laserbasert skogtakst

Effekter av flyhøyde, sensorinnstillinger m.m ved laserbasert skogtakst Effekter av flyhøyde, sensorinnstillinger m.m ved laserbasert skogtakst Erik Næsset Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 Noen flight og sensor egenskaper som

Detaljer

Produktspesifikasjon og kontroll av bygningsskanning. Ivar Oveland 15. Mars 2018

Produktspesifikasjon og kontroll av bygningsskanning. Ivar Oveland 15. Mars 2018 Produktspesifikasjon og kontroll av bygningsskanning Ivar Oveland 15. Mars 2018 Produktspesifikasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Introduksjon Hvorfor trenger vi en produktspesifikasjon?

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

UTVIKLINGSFONDET FOR SKOGBRUKET

UTVIKLINGSFONDET FOR SKOGBRUKET UTVIKLINGSFONDET FOR SKOGBRUKET P R O T O K O L L til styremøte (1/2015) Dato: Torsdag 5. mars 2014, kl 1000-1500 Sted: Landbruksdirektoratet, Stortingsgt. 28, Oslo Saksliste: Sak 1/2015 Godkjenning av

Detaljer

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff? Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff? Per Kristian Rørstad Fakultet for Miljøvitenskap og Naturforvaltning

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Norges forskningsråd, Marked og Samfunn Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for naturforvaltning Hilde Karine Wam Ole Hofstad med hjelp

Detaljer

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I FLATANGER

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I FLATANGER Trondheim, mars 2017 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I FLATANGER Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det av den internasjonale

Detaljer

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Kunnskapsstatus og viktige forskningsbehov innen bioenergi og klimagassutslipp 11. oktober 2007, Ås Hanne Sjølie, Institutt for naturforvaltning,

Detaljer

Undergrunnskartlegging Georadar (GPR) i anvendelse. Tobias Jokisch

Undergrunnskartlegging Georadar (GPR) i anvendelse. Tobias Jokisch Undergrunnskartlegging Georadar (GPR) i anvendelse Tobias Jokisch INTRODUKSJON TEORI OG ANVENDELSE DATAEKSEMPLER OPPSUMMERING / DISKUSJON INTRODUKSJON TEORI OG ANVENDELSE DATAEKSEMPLER OPPSUMMERING / DISKUSJON

Detaljer

Kartlegging av ras- og flomområder

Kartlegging av ras- og flomområder Kartlegging av ras- og flomområder Leif Erik Blankenberg Stikningskonferansen 2015, Gardermoen, 3/2-2015 Kort om Terratec AS Ca85 ansatte i Terratec AS (Norge) og mer enn 100 i konsernet Ca20 nyansatte

Detaljer

Detaljert høydemodell, nyttig redskap for tilpassing til et klima i endring? Arne Bardalen Direktør, Norsk institutt for skog og landskap

Detaljert høydemodell, nyttig redskap for tilpassing til et klima i endring? Arne Bardalen Direktør, Norsk institutt for skog og landskap Detaljert høydemodell, nyttig redskap for tilpassing til et klima i endring? Arne Bardalen Direktør, Norsk institutt for skog og landskap Trenger Norge en detaljert nasjonal høydemodell? Norge trenger

Detaljer

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader

Detaljer

Tiltak i tett eller forsømt skog. Steinar Lyshaug Prosjektleder Mangelfull ungskogpleie gir dyr hogst!

Tiltak i tett eller forsømt skog. Steinar Lyshaug Prosjektleder Mangelfull ungskogpleie gir dyr hogst! Tiltak i tett eller forsømt skog Steinar Lyshaug Prosjektleder Mangelfull ungskogpleie gir dyr hogst! Mål med prosjektet Det skal etableres en veileder som skal gi «skogeier/ beslutningstaker faglig og

Detaljer

Nye trender i fjernmåling

Nye trender i fjernmåling Nye trender i fjernmåling Floris Groesz Geomatikkdagene 2018, Stavanger Komponenter av fjernmåling Platform Sensor Prosessering? Analyse Ikke glem spørsmålet! Hvilket problem skal vi løse? For godt til

Detaljer

Fra høgdestenger til hexacopter i skogplanteforedlingen

Fra høgdestenger til hexacopter i skogplanteforedlingen Fra høgdestenger til hexacopter i skogplanteforedlingen Arne Steffenrem, Thomas M. Solvin and Stefano Puliti NIBIO 18. Juni 2019: AgriTechNordic SkogTech-Safari, Mære Skogplanteforedling, hva i all verden

Detaljer

Elgbeitetakst 2011 Gol

Elgbeitetakst 2011 Gol Elgbeitetakst 2011 Gol Innhold 1. Forord 2. Metode 3. Bestandsdata/registreringer 4. Kart og tabeller 5. Vurderinger av registreringene 6. Anbefalinger 7. Beitetaksering - skogskader Forord Beitetakseringa

Detaljer

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne selge

Detaljer

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP MASTEROPPGAVE

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP MASTEROPPGAVE UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR MASTEROPPGAVE Forord Gjennom 5 år med skogfag på høyskole og universitet har jeg lært mye om nytten og viktigheten av god kvalitet på taksering og

Detaljer

SGIS - Skoglig Geografisk InformasjonsSystem

SGIS - Skoglig Geografisk InformasjonsSystem SGIS - Skoglig Geografisk InformasjonsSystem Drøbak 3. april 0 Terje Gobakken Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap 005 SGIS er et verktøy for å. simulere bestandsutvikling

Detaljer

Matching av omløpsbilder

Matching av omløpsbilder Matching av omløpsbilder Knut Bjørkelo, Gardermoen, 8. mai 2014 Teknologien Produksjonsresultater Testresultater Framtidsutsikter Nord-Trøndelag 2010: Skogkartlegging Sogn 2010: Testområde Skjåk Samme

Detaljer

Metoder og funksjoner

Metoder og funksjoner Rundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering Vedlegg 1 Metoder og funksjoner Sist oppdatert: 13.04.2010 METODER OG FUNKSJONER For å imøtekomme kravet om at planene skal være tilpasset skogeiers

Detaljer

ITC, Individual Tree Crown Technology 2006 ictrees inc.

ITC, Individual Tree Crown Technology 2006 ictrees inc. overgår tradisjonelle metoder Detaljert skogkartlegging basert på ITC, Individual Tree Crown Technology 2006 ictrees inc. TerraNor Boks 44, 2713 Roa Tlf: +47 6132 2830 Fax: +47 6132 2829 Automatisk skogkartlegging

Detaljer

KONVERTERING FRA BESTANDSSKOG TIL FLERALDERSKOG

KONVERTERING FRA BESTANDSSKOG TIL FLERALDERSKOG Skog og Tre 2019 KONVERTERING FRA BESTANDSSKOG TIL FLERALDERSKOG OSLO KOMMUNE V/SEKSJONSSJEF KNUT JOHANSSON BESTANDSSKOG TIL FLERALDERSKOG - FRA HVA TIL HVOR??? ALLER FØRST HVA ER «FLERALDERSKOG»? SKOGBRUK

Detaljer

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad ISBN

Detaljer

Georadar (GPR) Georadar : Hva er mulig? Tor Melø, Geofysiker

Georadar (GPR) Georadar : Hva er mulig? Tor Melø, Geofysiker Georadar (GPR) Georadar : Hva er mulig? Tor Melø, Geofysiker Introduksjon Denne presentasjonen omhandler GPR og følgende tema blir dekket: En kort beskrivelse av metodikk omkring GPR Noen av våre erfaringer

Detaljer

Plan for augustblokka 2013 Skog100 Skogforvaltning

Plan for augustblokka 2013 Skog100 Skogforvaltning Plan for augustblokka 2013 Skog100 Skogforvaltning Sist oppdatert 3. mai 2013 av Line Nybakken. Forbehold om endringer! Undervisningen i Skog100 starter tirsdag 13. august 09:15 i læresal 119 på Sørhellinga.

Detaljer

Liste over fageksperter som er blitt publisert ut til i eadmin for Natur og næring høsten 2011

Liste over fageksperter som er blitt publisert ut til i eadmin for Natur og næring høsten 2011 Liste over fageksperter som er blitt publisert ut til i eadmin for Natur og næring høsten 2011 Navn Institusjon Land Firbank, Les UEA Norwich University of East Anglia Storbritannia Aastrup, Peter Danmarks

Detaljer

Produktspesifikasjon og kontroll av bygningsskanning. Ivar Oveland 11. Februar 2019

Produktspesifikasjon og kontroll av bygningsskanning. Ivar Oveland 11. Februar 2019 Produktspesifikasjon og kontroll av bygningsskanning Ivar Oveland 11. Februar 2019 Produktspesifikasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Introdusjon Arbeidet har vært 2 delt: 1. Produktspesifikasjon

Detaljer

Lidar et teknisk/metodisk kvantesprang for arkeologien. Ole Risbøl, NIKU CAA Norge Stavanger, oktober 2012

Lidar et teknisk/metodisk kvantesprang for arkeologien. Ole Risbøl, NIKU CAA Norge Stavanger, oktober 2012 Norsk institutt for kulturminneforskning Lidar et teknisk/metodisk kvantesprang for arkeologien Ole Risbøl, NIKU CAA Norge Stavanger, 15.-16. oktober 2012 2004 Mottakelsen av lidar i arkeologien A. Introduksjon

Detaljer

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre Fagartikkel Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen Det er stor oppmerksomhet om bevaring av det biologiske mangfoldet i skog, noe som har ført til økt kartlegging og formidling

Detaljer

Skognæringens forskningsgruppe

Skognæringens forskningsgruppe Skognæringens forskningsgruppe Etablering og implementering av en nasjonal forskningsagenda for norsk skogbasert sektor Prosjektnr: 186609/I40 Philip André Reme Skognæringens forskningsgruppe Hovedmål:

Detaljer

Tettere samarbeid mellom næringen og utdanningsinstitusjoner - hva gjør vi for å imøtekomme dette?

Tettere samarbeid mellom næringen og utdanningsinstitusjoner - hva gjør vi for å imøtekomme dette? Tettere samarbeid mellom næringen og utdanningsinstitusjoner - hva gjør vi for å imøtekomme dette? Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap Intro Institutt for

Detaljer

Alder og utviklingstrinn

Alder og utviklingstrinn Alder og utviklingstrinn Skogressurser og karbonkretsløp Alder og utviklingstrinn Skogen i Norge blir stadig eldre og andelen gammelskog øker. Begnadalen, Oppland. Skogens alder og utviklingstrinn er viktig

Detaljer

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune Områdetakst i Melhus kommune Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre utføre oppdraget. Det gis 50% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Melhus. En styringsgruppe som representerer

Detaljer

Bestemmelse av diameterfordeling i bestand sammenligninger av ulike takstopplegg

Bestemmelse av diameterfordeling i bestand sammenligninger av ulike takstopplegg ISSN 1503-9439 Bestemmelse av diameterfordeling i bestand sammenligninger av ulike takstopplegg Tron Eid Terje Gobakken Erik Næsset INA fagrapport 6 Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø-

Detaljer

Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat?

Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat? Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat? Frokostseminar 30 oktober, 2015 Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Innendørs datafangst. Ivar Oveland 16 november Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Innendørs datafangst. Ivar Oveland 16 november Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Innendørs datafangst Ivar Oveland 16 november 2016 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Introduksjon Bygningsinformasjonsmodeller (BIM) er vanlig i større nybygg. Brukes som informasjonsbærer

Detaljer

Matematisk modellering av biologiske prosesser Hjerne- og sanseforskning ved UMB Samarbeid med UiO

Matematisk modellering av biologiske prosesser Hjerne- og sanseforskning ved UMB Samarbeid med UiO UMB, 20. mai 2008 Matematisk modellering av biologiske prosesser Hjerne- og sanseforskning ved UMB Samarbeid med UiO Gaute T. Einevoll Leder for Forskningsgruppen for beregningsorientert biologi Institutt

Detaljer

Muligheter for gjenbruk av prøveflatedata på tvers av tid og rom i skogplantakster etter arealmetoden

Muligheter for gjenbruk av prøveflatedata på tvers av tid og rom i skogplantakster etter arealmetoden Muligheter for gjenbruk av prøveflatedata på tvers av tid og rom i skogplantakster etter arealmetoden Erik Næsset Hurdalsjøen Hotell 16-17 November 2016 Norwegian University of Life Sciences 1 Tidligere

Detaljer

Roboter inntar landbruket

Roboter inntar landbruket Roboter inntar landbruket Nils Bjugstad, IMT, NMBU Seminar om innovative løsninger for framtidas mat Ås, 27.01.2015 Roboter inntar landbruket Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Hva er en

Detaljer

Offentlig journal. Oversendelse av arealressurskart-ar50. AR250 og AR50 arealressurskart 2013/448-11 188/2015 12.01.2015 28.01.

Offentlig journal. Oversendelse av arealressurskart-ar50. AR250 og AR50 arealressurskart 2013/448-11 188/2015 12.01.2015 28.01. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 26.1.2015-1.2.2015, Dokumenttype:,,N,X, Status: J,A 02.02.2015 Oversendelse av arealressurskart-ar50 AR250 og AR50 arealressurskart 2013/448-11 188/2015 12.01.2015

Detaljer

Høye trær på Vestlandet

Høye trær på Vestlandet Høye trær på Vestlandet Jan-Ole Skage Norsk institutt for skog og landskap Regionkontor Vest-Norge, Fana Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har de siste årene gjort målinger av flere

Detaljer

Estimering av biomasseendringer i hogstklasse 2 ved hjelp av data fra flybåren laser. Roar Økseter

Estimering av biomasseendringer i hogstklasse 2 ved hjelp av data fra flybåren laser. Roar Økseter Estimering av biomasseendringer i hogstklasse 2 ved hjelp av data fra flybåren laser. Estimating biomass change in young forest using airborne laser scanner data. Roar Økseter Institutt for naturforvaltning

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 5.2.2015 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

Felles utnyttelse av datagrunnlag og teknologi. Fylkestakster - skogbruksplanlegging

Felles utnyttelse av datagrunnlag og teknologi. Fylkestakster - skogbruksplanlegging Felles utnyttelse av datagrunnlag og teknologi Fylkestakster - skogbruksplanlegging Ås 9.10.2012 Jan-Erik Ørnelund Nilsen Landsskogtakseringen og Kompetansesenteret for skogbruksplanlegging skal i fellesskap

Detaljer

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I BINDAL

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I BINDAL Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I BINDAL Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne

Detaljer

Molekylære mekanismer for klimatilpasning hos skogstrær

Molekylære mekanismer for klimatilpasning hos skogstrær Molekylære mekanismer for klimatilpasning hos skogstrær Jorunn E. Olsen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap UMB Prosjektleder Jorunn E. Olsen PhD-student Anne

Detaljer

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Skogfrøverket er ansvarlig for, og utfører den praktiske foredlingen Skog og landskap

Detaljer

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen Områdetakst i Namsskogan kommune Harald K. Johnsen Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre/utføre oppdraget. Det gis 65% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Namsskogan. En

Detaljer

Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel.

Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel. Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel. Utarbeidet av: Jo Petter Grindstad, Glommen Skog SA Dato: 13.12.2016

Detaljer

Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn

Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE Hanstad skole 9. trinn Del I. Hogstflatens økologi I dag skal du undersøke to områder en hogstflate og et i skogkanten. Forskningsspørsmål

Detaljer

GJENGROING KAN GOD SKJØTSEL OG RIKTIG BRUK GI FORNUFTIG RESSURSUTNYTTING? Av Simen Gjølsjø og Leif Kjøstelsen, Skog og landskap

GJENGROING KAN GOD SKJØTSEL OG RIKTIG BRUK GI FORNUFTIG RESSURSUTNYTTING? Av Simen Gjølsjø og Leif Kjøstelsen, Skog og landskap GJENGROING KAN GOD SKJØTSEL OG RIKTIG BRUK GI FORNUFTIG RESSURSUTNYTTING? Av Simen Gjølsjø og Leif Kjøstelsen, Skog og landskap Innledning Skog og landskap utførte i 2005 studier av uttak av virke i kulturlandskap.

Detaljer

Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne

Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste hjelpemiddel til en aktiv utnyttelse av din eiendom. Fra 2013 forutsetter alt tømmersalg

Detaljer

AVVIRKNING MED HJULGÅENDE MASKINER I BRATT TERRENG

AVVIRKNING MED HJULGÅENDE MASKINER I BRATT TERRENG Oppdragsrapport fra Skog og landskap 15/2009 AVVIRKNING MED HJULGÅENDE MASKINER I BRATT TERRENG Jørn Lileng Oppdragsrapport fra Skog og landskap 15/2009 AVVIRKNING MED HJULGÅENDE MASKINER I BRATT TERRENG

Detaljer

Rundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering. Vedlegg 4. Kravspesifikasjon

Rundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering. Vedlegg 4. Kravspesifikasjon Rundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering Vedlegg 4 Kravspesifikasjon Sist oppdatert: 13.04.2010 KRAVSPESIFIKASJON Kravspesifikasjonen skal være grunnlag for å innhente tilbud om skogbruksplanlegging.

Detaljer

Dinskog.no - skogbruksplan på nett

Dinskog.no - skogbruksplan på nett Dinskog.no - skogbruksplan på nett Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av

Detaljer

Lokalisert: BODØ Stiftet: 1994 Eierskap: Eies av stifterne og ansatte Ansatte: 7 (ingeniører og landmålere) Omsetning: 6-10 MNOK / år

Lokalisert: BODØ Stiftet: 1994 Eierskap: Eies av stifterne og ansatte Ansatte: 7 (ingeniører og landmålere) Omsetning: 6-10 MNOK / år NOVATEK AS Lokalisert: BODØ Stiftet: 1994 Eierskap: Eies av stifterne og ansatte Ansatte: 7 (ingeniører og landmålere) Omsetning: 6-10 MNOK / år Tjenester: Landmåling, Matrikkel-forretninger, Bunnkartlegging,

Detaljer

Frode Grøntoft. November 2002

Frode Grøntoft. November 2002 Løvskogskjøtsel (på høy bonitet) hvorfor og hvordan Frode Grøntoft. November 2002 1. Innledning Løvtrærs viktigste forskjeller fra gran: 1. Løvtrevirke beholder høy vedtetthet og styrke ved høy veksthastighet.

Detaljer

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Miljøregistrering i skog Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Bakgrunn og målsetting Landbruksdepartementet innledet i 1996 MiS som et prosjekt med hovedmål å utvikle et vitenskapelig opplegg

Detaljer

BRUK AV DIGITALE FLYBILDER TIL TOLKING AV EGNETHET FOR SELEKTIVE HOGSTER

BRUK AV DIGITALE FLYBILDER TIL TOLKING AV EGNETHET FOR SELEKTIVE HOGSTER Forskning fra Skog og landskap 4/09 BRUK AV DIGITALE FLYBILDER TIL TOLKING AV EGNETHET FOR SELEKTIVE HOGSTER Marius Hauglin, Nils Lexerød og Tron Eid Forskning fra Skog og landskap «Forskning fra Skog

Detaljer

Sør-Odal kommune. Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater

Sør-Odal kommune. Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Sør-Odal kommune Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS dokument 20/2005 Tittel:

Detaljer

BRUK AV GEODATA TIL SKOGBRUKSPLANLEGGING, DRIFT OG SKOGFORVALTNING I MJØSEN SKOG

BRUK AV GEODATA TIL SKOGBRUKSPLANLEGGING, DRIFT OG SKOGFORVALTNING I MJØSEN SKOG BRUK AV GEODATA TIL SKOGBRUKSPLANLEGGING, DRIFT OG SKOGFORVALTNING I MJØSEN SKOG Foredrag for Fylkesgeodatautvalget i Hedmark og Oppland, Hamar den 20.06.2017 Geir Korsvold, Mjøsen Skog SA Avd. for Areal

Detaljer

Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen. Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen

Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen. Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Bakgrunn > Færre utsatte planter per dekar enn tidligere gir

Detaljer

Styret. Adm. direktør.

Styret. Adm. direktør. Styret Adm. direktør Stabsavdeling Kvalitetssikrer Material og prosess Bygg og marked Prøving og sertifisering Treteknologi Produksjonsteknikk Tørking Sortering Modifisering Overflatebehandling Trebeskyttelse

Detaljer

Tabell A.7.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype og lærested i 2003. Mill. kr.

Tabell A.7.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype og lærested i 2003. Mill. kr. Tabell A.7.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype og lærested i 2003. Mill. kr. Driftsutgifter Kapitalutgifter Totalt Totalt Lønn og sosiale Andre Totalt Bygg og anlegg

Detaljer

Finnes det en sammenheng mellom areal og omkrets? Vi ser på geometri i naturbruk

Finnes det en sammenheng mellom areal og omkrets? Vi ser på geometri i naturbruk Naturbruk Finnes det en sammenheng mellom areal og omkrets? Vi ser på geometri i naturbruk Susanne Stengrundet Matematikksenteret 1.12.2015 1 omkrets 24 Lag flere ulike rektangler som skal ha en omkrets

Detaljer

HANDELSHØGSKOLEN VED UMB

HANDELSHØGSKOLEN VED UMB 1 HANDELSHØGSKOLEN VED UMB SCHOOL OF ECONOMICS AND BUSINESS Institutt for økonomi og ressursforvaltning Instituttleder Ragnar Øygard 17. November 2010 Litt historie Økonomifaget ved UMB Fra 1866- Driftsøkonomi

Detaljer

GROT FRA TAUBANE. Mengder, håndtering og transport. fra Skog og landskap

GROT FRA TAUBANE. Mengder, håndtering og transport. fra Skog og landskap Rapport fra Skog og landskap 23/2013 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- GROT FRA TAUBANE Mengder, håndtering og transport

Detaljer

Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud. Anna Rehnberg, Gardermoen,

Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud. Anna Rehnberg, Gardermoen, Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud Anna Rehnberg, Gardermoen, 18.11.2014 Karakterisering av melk fra de bevaringsverdige storferasene

Detaljer