Utvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)"

Transkript

1 Utvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Per Anker Pedersen Institutt for plante- og miljøvitenskap Foto: Per Anker Pedersen hvis ikke annet er oppgitt Parken ved UMB gir mye erfaring Planteskolen UMB brukes til forsøk og demonstrasjon

2 Praktisk tilnærming - Samarbeide med planteskolenæringen - Videreføre og selektere i eldre plantesamlinger ved UMB - Samle inn nytt materiale fra natur og kulturlandskap - Undersøke materiale som er samlet av andre institusjoner (eks. Arboretet på Milde, E- plant Norge) - Viktig å vise fram nytt plantemateriale til studenter og brukere - Nåværende arbeid støttes av Norsk Genressurssenter Planting av stiklingsformert vier i naturområde Krav om stegent materiale Krav om betydelig variasjon Ingen bevisst seleksjon ved oppformering

3 Utfordringer - Markedet er «lite» og etterspørselen vanskelig å forutsi - Etterspørselen etter norsk plantemateriale forventes å øke pga lovverk og økt bevissthet - Juridiske forhold knyttet til utplanting og spredning av ikke stedegent materiale av norske arter er ikke avklart (forskrifter mangler) - Grundig testing av ulike kloner og/eller frøkilder på flere steder er svært ressurskrevende - Begrenset hvor mange kloner og frøkilder næringen kan/vil produsere av - Finansieringsmulighetene for utvikling av nytt materiale er begrenset Arter representert i forsøksfelt eller under oppformering (NB svært ulike antall) Acer platanoides Alnus glutinosa Betula pendula Juniperus communis Picea abies Pinus sylvestris Prunus avium Quercus robur Quercus petraea Salix lanata Salix pentandra Salix sp. Sorbus meinichii Sorbus aucuparia Sorbus hybrida Sorbus subpinnata Sorbus subsimilis Sorbus norvegica Sorbus rupicola Taxus baccata Tilia cordata

4 Eldre felt med søtkirsebær Ingen trær er foreløpig valgt ut Høstfarge kan være et viktig kriterium Rester av gammelt forsøksfelt med einer med store skader etter vinteren 2000/2001. Langvarig testing er ønskelig. Nytt utvalg aktuelt etter vinteren 2012/2013 (nederst).

5 Frøformert spisslønn viser stor variasjon i form, herdighet og høstfarger. Poding kan være aktuelt. Hengebjørk har stor variasjon i vokseform, sykdomsresistens og klimatilpasning. Vegetativ formering (vevsformering eller poding) kan være aktuelt.

6 Forsøk med ulike frøkilder av hengebjørk på Ås Antall med stammeskader 2008 Frøkilde Bogstad: 7 trær av 22 Frøkilde Stange: 8 trær av 22 Frøkilde Asarum (Blekinge): 10 av 20 Eksempler på hengebjørk med noe ulik greinstruktur

7 Genressursreservat Podinger av bjørk Norsk småbladlind: Kongen av Listeid reservatet Stiklingsformert plante. Toleranse mot lindebladveps kan bli seleksjonskriterium

8 Felt med avkom av mange arter og frøkilder av asal og fagerrogn. Bare noen få har akseptabel prydverdi her ved UMB. Frøformering kan gi stor variasjon, men ikke alltid. Eksempel på ekstrem variasjon i avkom fra et tre av fagerrogn. Testing av frøkilder er nødvendig.

9 Apomiksis - Forutsigbart produkt ved frøformering Fagerrogn som ikke viser variasjon innen frøkilder sterk indikasjon på apomiktisk frøsetting (vanlig hos asal). Svært viktig å vite for produsent og brukere Variasjon i rotingsevne Kan være stor selv i Salix. Produksjonsegenskaper må vektlegges. Foto: Jeanette Brun

10 Gran med røde skudd (venstre) oppformert av Alstadhaug skogplanteskole. Rekke med avkom ved av tettvokst grantre (Norsk inst. for skog og landskap, under). Utvalgte typer ved UMB (høyre). Oppformering i Tromøy Planteskole (Foto: Inge Fredriksen) Salix er en interessant slekt, men er plaget av sykdom og kan være «ugrasaktig» Viktig å velge «riktig» kjønn Ullvier under utprøving Hunnrakler kan være skjemmende eller gi økt prydverdi

11 Istervier har god prydverdi om vinteren (hunnplante) «Skjåkfuru» Normal furu fra Skjåk under, tettvokst furu valgt ut av A. Håbjørg, NLH, til høyre Oppformering av de beste i de gamle feltene (nederst, høyre)

12 Norsk barlind i Stubberud naturreservat. Jeg synes treet til høyre er flott. Gjør dere? Hva synes hageeieren? Hvordan ser den ut som ung? Vi prøver å formere den. NB. Barlind frø er giftige. Bør bare hanntrær velges ut? Tre med blått bar til venstre Utvalgsarbeid i ask en aktuell og nødvendig oppgave?

13 Form og farge lar seg ikke alltid flytte! Lav dvergbjørk og einer Imingfjell Bjørk med røde høstfarger, Haugastøl

Norske planteslag utvalgsarbeid og framtidsutsikter

Norske planteslag utvalgsarbeid og framtidsutsikter Fagus vinterkonferanse 2017 Norske planteslag utvalgsarbeid og framtidsutsikter Per Anker Pedersen Institutt for landskapsarkitektur NMBU Foto: Per Anker Pedersen hvis ikke annet er oppgitt Norges miljø-

Detaljer

Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse:

Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse: Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse: nr Art Norsk navn Diameter, cm Høyde, m Vokseplass Vitalitet Mekanisk kvalitet Risiko Forslag til tiltak god/mid/dårlig 1 Betula ssp Bjørk 52 14 boligblokk

Detaljer

CE Flensborg FP 625 P 204 1Å 15+ 3,20. SERBERGRAN PICEA OMORICA RyeNørskov F477 BP 2/ ,50 Ringsaker E PM60 2Å ,50

CE Flensborg FP 625 P 204 1Å 15+ 3,20. SERBERGRAN PICEA OMORICA RyeNørskov F477 BP 2/ ,50 Ringsaker E PM60 2Å ,50 PRISLISTE 2017 REIERSØL PLANTESKOLE REIERSØLVEIEN 400 4820 FROLAND telefon : 37 03 84 00 planteskole@reiersol.no www.reiersol.no ------------------------------------------------------------ PRIS I KR EKS.

Detaljer

«Tidsaspekter i planteskoleproduksjon» Torbjørn Mellbye

«Tidsaspekter i planteskoleproduksjon» Torbjørn Mellbye «Tidsaspekter i planteskoleproduksjon» Torbjørn Mellbye Sorbus commixta HALLASAN E ('Eplhal') Norsk planteskoleproduksjon Prosjektbasert Mye av produksjonen er en blanding av egenproduksjon,kontraktproduksjon

Detaljer

Arboretet 32 av artene:

Arboretet 32 av artene: Arboretet 32 av artene: EINER (Juniperus communis) * Verdens mest utbredte bartre. * Kan bli mer enn 1000 år gammel! * Vokser i Norge fra strandbeltet og opp til 1700 meters høyde i Jotunheimen. VANLIG

Detaljer

Fornebu anno 1998. Historiske data. Storøya på Fornebu, et vellykket pionerprosjekt. 92 Vedtak om flyplass på Gardermoen

Fornebu anno 1998. Historiske data. Storøya på Fornebu, et vellykket pionerprosjekt. 92 Vedtak om flyplass på Gardermoen Storøya på Fornebu, et vellykket pionerprosjekt Bærekraftig plantevalg blikk på klima og grøntanleggsrømlinger. Oslo 8.november 008 Storøya på Fornebu 936 Anleggsgartnermester Vidar Lundetræ Lundetræ Konsult

Detaljer

Prosjekt: E18 Rugtvedt-Dørdal - Utvidelse av reservedøgnhvileplasser på Langrønningen i Bamble kommune. Statens vegvesen BAMBLE KOMMUNE.

Prosjekt: E18 Rugtvedt-Dørdal - Utvidelse av reservedøgnhvileplasser på Langrønningen i Bamble kommune. Statens vegvesen BAMBLE KOMMUNE. TEKNISKE TEGNINGER Reguleringsplan E8 RugtvedtDørdal på Langrønningen i Bamble kommune BAMBLE KOMMUNE Tekniske data Dimensjoneringsklasse: Fartsgrense : Trafikkgrunnlag (ÅDT): Sveisnummer: 203/0425 Region

Detaljer

Trær i Kulturlandskapet. Arne Sæbø

Trær i Kulturlandskapet. Arne Sæbø Trær i Kulturlandskapet Arne Sæbø Trærne i kulturlandskapet; Problem, utfordring eller mulighet? Globalisering Nasjonal politikk NO x og Klima Privatøkonomiske valg og prioriteringer Gjengroing i norske

Detaljer

Norske utvalg og foredlinger av busker og trær

Norske utvalg og foredlinger av busker og trær Norske utvalg og foredlinger av busker og trær 1. FORORD Prosjektet Kartlegging og beskriving av grøntanleggsplanter med nordisk opphav er finansiert av Landbruks- og matdepartementet og er en del av Nordisk

Detaljer

BESTILL PLANTER I GOD TID! FOR VÅRPLANTING MÅ BESTILLINGER VÆRE GJORT INNEN 15. JANUAR

BESTILL PLANTER I GOD TID! FOR VÅRPLANTING MÅ BESTILLINGER VÆRE GJORT INNEN 15. JANUAR Reiersøl Planteskole AS Prisliste 2014 Reiersøl Planteskole AS Reiersølveien 400, 4820 Froland Telefon: 37 03 84 00 Telefaks: 37 03 81 80 E-post: planteskole@reiersol.no Internett: www.reiersol.no BESTILL

Detaljer

E-plante. E-plante. for norsk klima. for norsk klima. Trær til grøntanlegg

E-plante. E-plante. for norsk klima. for norsk klima. Trær til grøntanlegg TEMA E-plante E-plante for norsk klima for norsk klima Trær til grøntanlegg I denne brosjyren finner du en samlet oversikt over alle E-plante trær med tegninger som viser form, høyde, kronebredde og antatt

Detaljer

Prisliste 2011. Du skal plante et tre. Du skal gjøre en gjerning som lever når du går i kne, en ting som skal vare og være til lykke og le.

Prisliste 2011. Du skal plante et tre. Du skal gjøre en gjerning som lever når du går i kne, en ting som skal vare og være til lykke og le. Reiersøl Planteskole AS Prisliste 2011 Du skal plante et tre. Du skal gjøre en gjerning som lever når du går i kne, en ting som skal vare og være til lykke og le. Piet Hein Fjelledelgranplanter. Foto:

Detaljer

Kartlegging og beskrivelse av grøntanleggsplanter med nordisk opphav

Kartlegging og beskrivelse av grøntanleggsplanter med nordisk opphav Kartlegging og beskrivelse av grøntanleggsplanter med nordisk opphav Norske utvalg og foredlinger av busker og trær Eva Vike TemaNord 2006:573 Kartlegging og beskrivelse av grøntanleggsplanter med nordisk

Detaljer

Gullverket 177 Finnbråtengrenda Styrigrenda Ingeborgrud 458 Kampå Brårud 179

Gullverket 177 Finnbråtengrenda Styrigrenda Ingeborgrud 458 Kampå Brårud 179 Ü Nes kommune 181 Gullverket 177 Finnbråtengrenda 509 181 Eidsvoll Styrigrenda 481 502 7 17 503 505 0 48 483 482 Ingeborgrud 8 45 Kampå 17 9 8 9 Brårud 4 1 48 13 14 458 174 480 Vormsund 18 12 1115 2 Seterstøa

Detaljer

BESTILL PLANTER I GOD TID! FOR VÅRPLANTING MÅ BESTILLINGER VÆRE GJORT INNEN 15. JANUAR

BESTILL PLANTER I GOD TID! FOR VÅRPLANTING MÅ BESTILLINGER VÆRE GJORT INNEN 15. JANUAR Reiersøl Planteskole AS Prisliste 2016 Reiersøl Planteskole AS Reiersølveien 400, 4820 Froland Telefon: 37 03 84 00 Telefaks: 37 03 81 80 E-post: planteskole@reiersol.no Internett: www.reiersol.no BESTILL

Detaljer

BESTILL PLANTER I GOD TID! FOR VÅRPLANTING MÅ BESTILLINGER VÆRE GJORT INNEN 15. JANUAR

BESTILL PLANTER I GOD TID! FOR VÅRPLANTING MÅ BESTILLINGER VÆRE GJORT INNEN 15. JANUAR Reiersøl Planteskole AS Prisliste 2015 Reiersøl Planteskole AS Reiersølveien 400, 4820 Froland Telefon: 37 03 84 00 Telefaks: 37 03 81 80 E-post: planteskole@reiersol.no Internett: www.reiersol.no BESTILL

Detaljer

Ullensaker kommune. 228 Ullensaker kommune. Eidsvoll. Nannestad. Nes. Ullensaker 11. Gjerdrum. Sørum. Dal. 4Nordkisa. Sand. 3Kløfta. Ask.

Ullensaker kommune. 228 Ullensaker kommune. Eidsvoll. Nannestad. Nes. Ullensaker 11. Gjerdrum. Sørum. Dal. 4Nordkisa. Sand. 3Kløfta. Ask. 526 507 177 504 502 Ullensaker kommune 501 E6 Dal 120 Eidsvoll 454 Nannestad 19 176 Ü 503 0 48 52 8 462 35 45 8 530 529 24 461 176 454 26 458 17 9 480 Brårud 462 13 4Nordkisa 461 27 179 46 0 18 Nes 6 Ullensaker

Detaljer

Veisaltingens virkning på vegetasjonen

Veisaltingens virkning på vegetasjonen Veisaltingens virkning på vegetasjonen Per Anker Pedersen Institutt for plante- og miljøvitenskap Foto: Per Anker Pedersen eller Jeanette Brun, UMB Hva slags skader ser vi? Blad- og greinskader på trær

Detaljer

Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker

Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker Jørn Henrik Sønstebø, Mari Mette Tollefsrud, Arne Steffenrem, Øyvind M. Edvardsen, Ragnar Johnskås, Anne E. Nilsen, Tor Myking, Yousry El Kassaby

Detaljer

Innsamling og prøvedyrking av gamle hageroser på Østlandet et utvalg sjeldne og ukjente roser. Eva Vike & Unni Dahl Grue Foto: J. Brun, E.

Innsamling og prøvedyrking av gamle hageroser på Østlandet et utvalg sjeldne og ukjente roser. Eva Vike & Unni Dahl Grue Foto: J. Brun, E. Innsamling og prøvedyrking av gamle hageroser på Østlandet et utvalg sjeldne og ukjente roser Eva Vike & Unni Dahl Grue Foto: J. Brun, E. Vike 2 Rosematerialet samlet ved UMB GAMLE HAGEROSER FRA ØSTLANDET

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Handlingsplan for bevaring og bruk av genetiske ressurser hos skogtrær i Norge

Handlingsplan for bevaring og bruk av genetiske ressurser hos skogtrær i Norge Handlingsplan for bevaring og bruk av genetiske ressurser hos skogtrær i Norge 2007-2010 Vedtatt av Norsk genressurssenter 20. august 2007 Innledning Den første handlingsplanen ble utarbeidet av sekretariatet

Detaljer

Utregning av treets alder og høyde

Utregning av treets alder og høyde Veiledning til TRE-FENOLOGI Introduksjon Fenologi er studiet av årstidsvariasjoner hos planter og dyr, periodiske forandringer som varierer med sesong og temperatur. Skogsatte landskap er blant de mest

Detaljer

Siggerud. 78 Ski kommune. Sætreskogen. Oppegård. Langhus. Ski E18. Kråkstad. Ski kommune

Siggerud. 78 Ski kommune. Sætreskogen. Oppegård. Langhus. Ski E18. Kråkstad. Ski kommune Oppegård Siggerud 130 E 131 36 155 3 Sætreskogen Oppegård 32 59 156 152 Langhus E18 Ski 31 15 7 35 1 15 6 9 Ski 6 30 8 15 2 152 5 58 29 126 32 30 Ås 56 10 28 E18 152 Kråkstad Ås 27 55 27 26 53 60 78 3

Detaljer

130 Aurskog-Høland kommune

130 Aurskog-Høland kommune Ullensaker 479 477 173 478 257 476 Nes Aulifeltet 253 Rånåsfoss 5 17 252 Blaker Sørum 171 251 Hogsetgrenda 171 237 170 6 23 235 8 170 Lierfoss 234 14Finstadbru 12 13 238 Aursmoen Aurskog 11 239 21 Bjørkelangen

Detaljer

FOKUS på tre. Lauvtreegenskaper

FOKUS på tre. Lauvtreegenskaper Nr. 18 FOKUS på tre Lauvtreegenskaper FEBRUAR 2009 Lite utnyttet ressurs Åpner for kreativ bruk av tre Allsidige egenskaper Alm (Ulmus glabra) Ask (Fraxinus excelsior) Bjørk (Betula pendula og Betula pubescens)

Detaljer

Tilstandsvurdering av trær i. Gamlebyen Fredrikstad

Tilstandsvurdering av trær i. Gamlebyen Fredrikstad Forsvarsbygg Nasjonale Festningsverk Tilstandsvurdering av trær i Gamlebyen Fredrikstad Utført av Christer Carr og Linda F. Sperre AB Trepleie AS Oktober -09 Tilstandsvurdering av trær ved Gamlebyen Fredrikstad

Detaljer

SANDAKER BORETTSLAG ÅSNEGATA 2 8 EN VEGETASJONSRAPPORT MED KONSEPT FOR PARK

SANDAKER BORETTSLAG ÅSNEGATA 2 8 EN VEGETASJONSRAPPORT MED KONSEPT FOR PARK SANDAKER BORETTSLAG ÅSNEGATA 2 8 EN VEGETASJONSRAPPORT MED KONSEPT FOR PARK UTARBEIDET AV: TRIFOLIA AS LANDSKAPSARKITEKTER & ARKITEKTER Muri: 928 01 868 Til Sandaker borettslag Åsengata 2-8 onsdag, 21.

Detaljer

TILTAKSBESKRIVELSE TRÆR Trondheim Kooperative Borettslag

TILTAKSBESKRIVELSE TRÆR Trondheim Kooperative Borettslag TILTAKSBESKRIVELSE TRÆR Trondheim Kooperative Borettslag Trondheim 28.11.16 Stig Vikan ISA certified arborist NR-0027A Tree risk assessment qualified Robert Stellander Larsen ISA certified arborist NR-0036A

Detaljer

Molekylære mekanismer for klimatilpasning hos skogstrær

Molekylære mekanismer for klimatilpasning hos skogstrær Molekylære mekanismer for klimatilpasning hos skogstrær Jorunn E. Olsen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap UMB Prosjektleder Jorunn E. Olsen PhD-student Anne

Detaljer

Utfordringer for plantevalg og norsk planteproduksjon

Utfordringer for plantevalg og norsk planteproduksjon Utfordringer for plantevalg og norsk planteproduksjon Grønn galla 27. november 2015 Renate Nyrud, daglig leder E plant Norge 2007 2015 prosessen Planteskoleproduksjon forutsetninger Konsekvensene for planteskolene

Detaljer

Hva skjer med ask og alm?

Hva skjer med ask og alm? Hva skjer med ask og alm? Eksempler på trusler fra fremmede arter Halvor Solheim Askeskuddsjuke Først sett i planteskole i mai 2008 Men skogstrær også sterkt berørt Askeskuddsjuke Chalara fraxinea i Norge

Detaljer

Alleer: Asker kommune. 1 Fv 167, Røykenveien, Heggedal. Alléklasse: Asker kommune

Alleer: Asker kommune. 1 Fv 167, Røykenveien, Heggedal. Alléklasse: Asker kommune Alleer: 1 Fv 167, Røykenveien, Heggedal 2 Fv. 204 Vollenveien, ved Vollen Montesorriskole 3 Fv. 165 Slemmestadveien, Vollen 4 Fv. 165 Slemmestadveien, Sjøvolden 5 Fv. 165 Slemmestadveien, Blakstad 6 Fv.

Detaljer

Rapport Gjennomføring av Norsk genressurssenter sin handlingsplan for bevaring og bruk av skogtregenetiske ressurser 2007 2010

Rapport Gjennomføring av Norsk genressurssenter sin handlingsplan for bevaring og bruk av skogtregenetiske ressurser 2007 2010 Rapport Gjennomføring av Norsk genressurssenter sin handlingsplan for bevaring og bruk av skogtregenetiske ressurser 2007 2010 Foto: Åsmund Asdal, Skog og landskap Foto: Per Harald Salvesen, UiB Foto:

Detaljer

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale PLANTEDYRKERNE DRØMMER OM: Stor avling Topp kvalitet næringsinnhold, smak, farger og frodighet Få plantehelseproblemer

Detaljer

Nannestad kommune. 176 Nannestad kommune. Hurdal. Eidsvoll. Nannestad. Ullensaker. Nittedal. Gjerdrum. Oslo. Maura. Sand. Teigebyen. Åsgrenda.

Nannestad kommune. 176 Nannestad kommune. Hurdal. Eidsvoll. Nannestad. Ullensaker. Nittedal. Gjerdrum. Oslo. Maura. Sand. Teigebyen. Åsgrenda. 176 Nannestad kommune E6 Eidsvoll Ullensaker Nannestad Hurdal Oslo Nittedal Gjerdrum 461 527 526 527 427 507 528 528 402 176 180 402 552 430 460 454 529 530 429 527 462 178 Maura Sand 4 4 35 35 35 Teigebyen

Detaljer

Lyden av tre. Forfattere: Knut Wold og Magnar Eikerol. NTNU Gjøvik s Rapportserie ISSN: X(Elektronisk) ISBN: (Elektronisk)

Lyden av tre. Forfattere: Knut Wold og Magnar Eikerol. NTNU Gjøvik s Rapportserie ISSN: X(Elektronisk) ISBN: (Elektronisk) Lyden av tre Forfattere: Knut Wold og Magnar Eikerol NTNU Gjøvik s Rapportserie ISSN: 1890-520X(Elektronisk) ISBN: 978-82-8340-064-9 (Elektronisk) 2016 Lyden av tre Knut Wold og Magnar Eikerol Seksjon

Detaljer

Utfordringer for grøntanleggssektoren

Utfordringer for grøntanleggssektoren Svartelista - ikke bare svart/hvitt: Utfordringer for grøntanleggssektoren Per Anker Pedersen Institutt for plante- og miljøvitenskap 2 I Nordskogen ved UMB ble det funnet frøplanter av 24 fremmede lignoser

Detaljer

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» «Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» Kunnskapsgrunnlaget for anbefalinger av plantematerialer til norsk granskog Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi

Detaljer

Velkommen til ECONADA seminar & ekskursjon Flåm, sept. 2011

Velkommen til ECONADA seminar & ekskursjon Flåm, sept. 2011 Velkommen til seminar & ekskursjon Flåm, 14-15.sept. 2011 ECOlogically sustainable implementation of the NAture Diversity Act (Naturmangfoldloven) for restoration of disturbed landscapes in Norway Økologisk

Detaljer

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap Hvilken risiko tar den enkelte skogeier ved å la pris styre valget av plantemateriale, og hvilke konsekvenser kan konkurransen få for norske skoger på sikt? Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og

Detaljer

Foto: Hans Olav H. Egge. Norges lengste lindeallé på Hoel gård, på Nes på Hedmarken.

Foto: Hans Olav H. Egge. Norges lengste lindeallé på Hoel gård, på Nes på Hedmarken. æ Foto: Hans Olav H. Egge. Norges lengste lindeallé på Hoel gård, på Nes på Hedmarken. 1 Innledning... 3 Genetiske ressurser... 3 Oppfølging av internasjonale forpliktelser... 3 Norsk genressurssenter

Detaljer

KONTRAKTSDYRKA PLANTER 2011 2016. Statens vegvesen Region øst

KONTRAKTSDYRKA PLANTER 2011 2016. Statens vegvesen Region øst KONTRAKTSDYRKA PLANTER 2011 2016 Statens vegvesen Region øst Forfatter: Benedikte W. Oliver Avdeling: Ressursavdelingen Seksjon: Veg- og gateplanlegging, Oslo Foto: Jeanette Brun, Universitetet for Miljø-

Detaljer

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer...

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer... Oppdragsgiver: Oppdrag: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole Dato: 22.12.2015 Skrevet av: Helle Lind Storvik Kvalitetskontroll: Tone B. Bjørnhaug FJELL VEGETASJONSANALYSE OG FORSLAG TIL TILTAK INNHOLD

Detaljer

Årsrapport 2005 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog

Årsrapport 2005 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog Vol.9 Nr.126 25 Årsrapport 25 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog Inger S. Fløistad, Planteforsk Plantevernet inger.floistad@planteforsk.no Sammendrag Prosjektet Etablering av lauvskog har

Detaljer

Spredning og effekter av fremmede bartrær

Spredning og effekter av fremmede bartrær Spredning og effekter av fremmede bartrær Hanno Sandvik Senter for bevaringsbiologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fremmede bartrær Vurderingsgrunnlag hvilke kilder fins for å vurdere fremmede

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen

Detaljer

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid? Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas

Detaljer

Årsrapport 2004 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog

Årsrapport 2004 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog Vol.8 Nr.128 24 Årsrapport 24 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog Inger S. Fløistad, Planteforsk Plantevernet inger.floistad@planteforsk.no Sammendrag Prosjektet Etablering av lauvskog skal

Detaljer

Botanisk bestemmelse av plantene ved Herrodd Adr: Øverbergveien 1, 1397 Nesøya. Gnr. 40, bnr. 1488.

Botanisk bestemmelse av plantene ved Herrodd Adr: Øverbergveien 1, 1397 Nesøya. Gnr. 40, bnr. 1488. Botanisk bestemmelse av plantene ved Herrodd Adr: Øverbergveien 1, 1397 Nesøya. Gnr. 40, bnr. 1488. Av Mari Marstein, konservator, Gamle Hvam museum På forespørsel fra Mildrid Melkild, rådgiver, nyere

Detaljer

Flytting av plantemateriale - gran

Flytting av plantemateriale - gran Flytting av plantemateriale - gran Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi Genetisk variasjon Lokal tilpasning Hvorfor flytte plantematerialer? Lover og regler Tidligere erfaringer

Detaljer

Oppsummering av egenskaper for trær i Treforsøksparken UMB, høsten 2012.

Oppsummering av egenskaper for trær i Treforsøksparken UMB, høsten 2012. Per Anker Pedersen og Jeanette Brun Institutt for plante- og miljøvitenskap, UMB Oppsummering av egenskaper for trær i Treforsøksparken UMB, høsten 0. Det gjøres oppmerksom på at vekst og utvikling av

Detaljer

Eidsvoll kommune. 140 Eidsvoll kommune529. Hurdal. Eidsvoll. Nannestad. Ullensaker. Prestegardshagan. Minnesund. Eidsvoll. Råholt. Maura.

Eidsvoll kommune. 140 Eidsvoll kommune529. Hurdal. Eidsvoll. Nannestad. Ullensaker. Prestegardshagan. Minnesund. Eidsvoll. Råholt. Maura. Ü 33 3 33 E6 512 553 33 Morskogen 2 55 18 51 4 Hurdal 513 Prestegardshagan 554 12 1 511 177 Minnesund 181 552 Gullverket Eidsvoll 51 51 18 Finnbråtengrenda 2 Eidsvoll 8 12 59 181 58 6 5 Eidsvoll Verk 55

Detaljer

Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS

Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord Idun Christie Graminor AS Graminor AS, en rask presentasjon Etablert 2002 Ansvar for all planteforedling i Norge Sortsrepresentasjon og Prebasisavl

Detaljer

Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det?

Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det? Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det? Arne Steffenrem Norsk institutt for bioøkonomi / Skogfrøverket

Detaljer

Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet

Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet Landbruks- og matdepartementet Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet Ekspedisjonssjef Pål Vidar Sollie, Sem, Asker, 21. mars 2017 Foto: Biri planteskole Meld. St. 6 (2016-2017) Verdier i vekst Skog-

Detaljer

Fet kommune. 148 Fet kommune. Sørum. Rælingen. Fet. Aurskog-Høland. Enebakk. Lillestrøm. Leirsund. Sørumsand Skedsmo. Varåa 1Fetsund. Flateby.

Fet kommune. 148 Fet kommune. Sørum. Rælingen. Fet. Aurskog-Høland. Enebakk. Lillestrøm. Leirsund. Sørumsand Skedsmo. Varåa 1Fetsund. Flateby. 382 17 5 Leirsund 171 Sørumsand Skedsmo 120 171 Ü 17 2 251 Hogsetgrenda 258 278 381 Lillestrøm 171 Sørum 22 159 170 4 279 301 Norum Hovin 6 238 170 172 306 Vitåsen Varåa 1Fetsund 7 Nerdrum 120 2 12 10

Detaljer

Lørenskog kommune. Skedsmo. Oslo. Rælinge Lørenskog. 168 Lørenskog kommune. Strømmen. Skårer. Kurland. Visperud. Kjenn. Røykås. Stovner.

Lørenskog kommune. Skedsmo. Oslo. Rælinge Lørenskog. 168 Lørenskog kommune. Strømmen. Skårer. Kurland. Visperud. Kjenn. Røykås. Stovner. 168 Lørenskog kommune Strømmen Skårer 355 352 301 385 378 353 380 304 356 381 303 352 353 354 376 352 L Oslo Rælinge Lørenskog Skedsmo Høybråten uset Stovner Karihaugen Røykås Kurland Kjenn Visperud 4

Detaljer

Foredling. FOREDLING - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

Foredling. FOREDLING - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no Foredling Foredlingsstrategien side. 1 Foredlingsmål side. 2 Foredlingspopulasjoner side. 3 Foredlingspopulasjoner II side. 4 Nødvendig genetisk variasjon side. 5 Foredlingsgevinst side. 6 Tester side.

Detaljer

Bærekraftig foredling

Bærekraftig foredling Øyvind Meland Edvardsen, Seniorrådgiver Skogfrøverket Arne Steffenrem, Forsker Skogfrøverket / NIBIO Bærekraftig foredling -anvendelse av forskningsresultatene Klimatilpasning Vår visjon Norsk skogplanteforedling

Detaljer

EU 512 Leaflet label - Front Page Cover. 202mm

EU 512 Leaflet label - Front Page Cover. 202mm Leaflet label - Front Page Cover Page 1 FORSIKTIGHETSREGLER Benytt vernehansker nitril, og heldekkende arbeidstøy ved håndtering og bruk av preparatet. Ved langvarig sprøyting og når det er fare for innånding

Detaljer

Foredling, gran Foredlingsmøte, Hamar, 2. desember Ragnar Johnskås, Torstein Myhre, Jan Ole Skage og Arne Steffenrem

Foredling, gran Foredlingsmøte, Hamar, 2. desember Ragnar Johnskås, Torstein Myhre, Jan Ole Skage og Arne Steffenrem Foredling, gran Foredlingsmøte, Hamar, 2. desember 2014 Ragnar Johnskås, Torstein Myhre, Jan Ole Skage og Arne Steffenrem Frøplantasjer Pluss-tre utvalg 1. generasjon 1950-1998 1985-2030 Nye og bedre plantasjer

Detaljer

BEGREP - TRESLAG ALM ASK. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10

BEGREP - TRESLAG ALM ASK. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10 ALM lunt le barkebrød nødstid kjerneved ASK hamning formere væske elastisk astma DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10 BARLIND klima innlandet giftig eksklusiv baret BJØRK brennverdi

Detaljer

Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga?

Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga? Landbruks- og matdepartementet Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga? Seniorrådgiver Terje Hoel, Vegårshei, 14. juni 2017 Foto: Biri Biri planteskole Meld. St. 6 (2016-2017)

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Forskrift om fremmede organismer ECONADA-sluttseminar 26.10.14 v/seksjonssjef Gunn M Paulsen Bakgrunn og hovedtrekk nml. kap. IV. Fremmede organismer Naturmangfoldloven vedtatt i 2009 Kap IV : Oppfølging

Detaljer

Kontraktsdyrkede planter 2011-2016

Kontraktsdyrkede planter 2011-2016 Kontraktsdyrkede planter 2011-2016 Vurdering av spredningsfare og mulig trussel mot stedlig naturmangfold Statens vegvesens rapporter Nr. 118 Region øst Ressursavdelingen Veg- og gateplanlegging, Oslo

Detaljer

Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Datamateriale. Tall for stående kubikkmasse i Norge.

Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Datamateriale. Tall for stående kubikkmasse i Norge. Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Tabell 1 Basis tabeller Datamateriale Tall for stående kubikkmasse i Norge SSB, 2015 Karbon i skog Karbon og CO2 i skognæringen

Detaljer

Sjukdomsorganismer på viltvoksende eik og på eik i grøntanlegg

Sjukdomsorganismer på viltvoksende eik og på eik i grøntanlegg Sjukdomsorganismer på viltvoksende eik og på eik i grøntanlegg Figur 1: Visnesymptomer i krona på søyleeik (venstre og midten) og sommereik (høyre) i grøntanlegg i Oslo, juni 2013. Foto: V. Talgø Arter

Detaljer

KARTLEGGING AV BIOTOPTYPER BERGEN RIDESENTER. Skriftlig del, supplement til kartgrunnlag

KARTLEGGING AV BIOTOPTYPER BERGEN RIDESENTER. Skriftlig del, supplement til kartgrunnlag KARTLEGGING AV BIOTOPTYPER BERGEN RIDESENTER Skriftlig del, supplement til kartgrunnlag 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for analysen... 3 2 Metode... 3 2.1 Anvendte metoder og kilder:... 3 2.1.1 Kart over

Detaljer

Kartlegging av trerekker og alléer i Region midt

Kartlegging av trerekker og alléer i Region midt Region midt Veg- og transportavdelingen Trafikksikkerhet, miljø og forvaltningsseksjonen August 2017 Kartlegging av trerekker og alléer i Region midt Kontraktsområde 1501, 1503, 1504 STATENS VEGVESENS

Detaljer

Frøplantasjer. FRØPLANTASJER - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Frøplantasjer. FRØPLANTASJER - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no Frøplantasjer Introduksjon side. 1 De norske Skogfrøplantasjene side. 2 Bruksområder side. 3 Sanderud side. 4 Svenneby side. 5 Kaupanger side. 6 Jordtveitmonen side. 7 Kilen side. 8 e Bok: Frøplantasjene

Detaljer

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var. En naturlov Alle organismer må ha næringsrik og nok mat for å være i god form, formere seg optimalt og holde seg friske. Elgen er intet unntak! Som skogeier/entreprenør må du ta hensyn til elgbeite ved

Detaljer

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

TREVENNEN-14 TEMA: BARTRÆR ISSN 504-6028

TREVENNEN-14 TEMA: BARTRÆR ISSN 504-6028 TREVENNEN-14 TEMA: BARTRÆR ISSN 504-6028 VÅREN 2016 Trevennen nr. 14 våren 2016 Medlemsblad for Treets Venner Treets Venner c/o Det norske Hageselskap Postboks 53 Manglerud 0612 Oslo www.treets-venner.no

Detaljer

Velkommen! Gradsoppgave landskapsarkitektur. Biodiversitet implementert i landskapsarkitektur - et prosjekteksempel fra Asker sentrum

Velkommen! Gradsoppgave landskapsarkitektur. Biodiversitet implementert i landskapsarkitektur - et prosjekteksempel fra Asker sentrum Gradsoppgave landskapsarkitektur Biodiversitet implementert i landskapsarkitektur - et prosjekteksempel fra Asker sentrum Biodiversity implemented in landscape architecture - a case study in Asker center

Detaljer

E-planter og planteskolekvalitet

E-planter og planteskolekvalitet E-planter og planteskolekvalitet Fagforbundets Grøntfagligekonferanse Oslo 22.Mars 2012 Renate Nyrud 1 Hvem er E-plant? 2 Utviklingsselskap - samvirke av 13 norske planteskoler 3 ULIKE KULTURER 4 Nye planter

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Betydning for rekruttering av elg og skog? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et

Detaljer

Plantebruk på vestlandet. Kva er spesifikt for vestlandet? Gimle Planteskule. Spesielle vestlandsplanter. Vokseplass for spesielle vekster

Plantebruk på vestlandet. Kva er spesifikt for vestlandet? Gimle Planteskule. Spesielle vestlandsplanter. Vokseplass for spesielle vekster Plantebruk på vestlandet Gimle Planteskule Fagleg samling Fagus Bergen 23.oktober 2008 Harald Olav Aksnes Kva er spesifikt for vestlandet? - Mykje nedbør - Milde, men variable vintrar - Kjølige sommarar

Detaljer

og trerekker i Østfold fylke

og trerekker i Østfold fylke og trerekker i Østfold fylke 1 2 Alleér i østfold Statens vegvesen, Region Øst / Vegdirektoratet 2009 3 4 Innhold Kommune Nr.Vegstrekning Veg Aremark 1 Fjell - Allingmo Rv. 106... 20 2 Fjell - Allingmo

Detaljer

Trompettreet har funnet melodien i Bergen

Trompettreet har funnet melodien i Bergen Trompettreet har funnet melodien i Bergen Per M. Jørgensen og Per H. Salvesen Arboretet og Botanisk hage, Bergen Museum, DNS, Universitetet i Bergen, Mildeveien 240, N-5259 Hjellestad (post@sah.uib.no)

Detaljer

Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave?

Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave? Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave? Mari Mette Tollefsrud, leder og sekretær i Kontrollutvalget for frøforsyningen til skogbruket, forsker på Skog og landskap

Detaljer

Strategi for skogplanteforedling

Strategi for skogplanteforedling Strategi for skogplanteforedling 2010 2040 Strategiprosessen Grundig prosess med workshop og høring, men som har tatt tid! Svært positive tilbakemeldinger fra skognæring og skogforvaltning Skogbruket ønsker

Detaljer

TREVENNEN-8 VINTER 2013 ÅRSMØTE FROGNER HOVEDGÅRD DEN 7. MARS TEMA: TRÆR MED KULEFORMET KRONE ISSN 504-6028

TREVENNEN-8 VINTER 2013 ÅRSMØTE FROGNER HOVEDGÅRD DEN 7. MARS TEMA: TRÆR MED KULEFORMET KRONE ISSN 504-6028 TREVENNEN-8 VINTER 2013 ÅRSMØTE FROGNER HOVEDGÅRD DEN 7. MARS TEMA: TRÆR MED KULEFORMET KRONE ISSN 504-6028 LEDEREN HAR ORDET Eirik Wærner TREETS VENNER I MEDVIND! Treets venner er i god medvind om dagen.

Detaljer

Skedsmo kommune 205. Alleer: Skedsmo kommune. 1 Fv.120 Skedsmosenteret, Skedsmokorset Alléklasse:

Skedsmo kommune 205. Alleer: Skedsmo kommune. 1 Fv.120 Skedsmosenteret, Skedsmokorset Alléklasse: Skedsmo kommune 4 25 426 Lindeberg 120 255 260 Frogner Sørum 383 171 259 384 401 E6 Skedsmokorset 382 1 Nittedal 7 5 Leirsund 6 383 Li 1 40 Gjelleråsen 3 22 Skedsmo 2 380 4 382 384 120 Kjeller Skjetten

Detaljer

Bevart materiale av eldre sorter av korn, potet og grønnsaker

Bevart materiale av eldre sorter av korn, potet og grønnsaker Bevart materiale av eldre sorter av korn, potet og grønnsaker Åsmund Asdal Norsk genressurssenter Norsk institutt for skog og landskap Oslo, Mathallen 21. november 2013 www.genressurser.no www.plantearven.no

Detaljer

Busker og trær i grøntanlegg

Busker og trær i grøntanlegg Busker og trær i grøntanlegg Grønt Helgeland 13. mars 2013 Ole Billing Hansen, professor II ved UMB, fagredaktør i Gartneryrket og park & anlegg Innledning Del 1 Litt terminologi noen begreper Noen viltvoksende

Detaljer

Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge 2015-2018

Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge 2015-2018 Norsk genressurssenters Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge 2015-2018 Foto: Dan Aamlid/NIBIO Innhold Innledning... 3 Genetiske ressurser og deres betydning

Detaljer

R A P P O R T Ressursavdelingen

R A P P O R T Ressursavdelingen R A P P O R T Ressursavdelingen Region øst Oslo kontorsted Veg- og gateplanlegging, Oslo Dato: November 2011 Om rapporten Tittel: Økologisk vurdering av planter i Bjørvika Oppdragsgiver: Bjørvikaprosjektet

Detaljer

Isoksaben suspensjon Mot tofrøblada frøugras i kjernefrukt, steinfrukt, bærvekster, prydplanteskole og i buskrabatter/beplantninger

Isoksaben suspensjon Mot tofrøblada frøugras i kjernefrukt, steinfrukt, bærvekster, prydplanteskole og i buskrabatter/beplantninger DowAgroSciences Sammensetning: Isoksaben 500 g/liter Fyllstoffer 600 g/liter IRRITERENDE Herbicid Tilvirker: Dow AgroSciences, Drusenheim, Frankrike Importør: Felleskjøpet Agri, PB 469 Sentrum, 0105 Oslo,

Detaljer

Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold

Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold Miljørisikovurderinger og søknader mer enn formalia Hva har vi for «valgfrihet»?: Forbudslisten = planter som forsvinner,

Detaljer

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Svendsen et al., 2004 Quat. Sci. Rev. Tidligere klimaendringer har dramatisk påvirket utbredelsen

Detaljer

Blandindingsskog Hafslundskogen

Blandindingsskog Hafslundskogen Blandindingsskog Hafslundskogen Eksempelsamlingen GLU-2 2011 Studieår 2010/2011 Semester Andre semester 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 1.1 Hva er et tre?...4 2 Hafslundskogen som del av Viltområde

Detaljer

GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold. 24. april 2013 Ingrid Merete Ødegård 1.amanuensis i landskapsarkitektur, UMB

GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold. 24. april 2013 Ingrid Merete Ødegård 1.amanuensis i landskapsarkitektur, UMB GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold 24. april 2013 Ingrid Merete Ødegård 1.amanuensis i landskapsarkitektur, UMB Institutt for Landskapsplanlegging (ILP) ved UMB ILP jobber med bl.a. Grønnstruktur og fortetting

Detaljer

Norsk planteforedling i et endret klima

Norsk planteforedling i et endret klima Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 25.03.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk

Detaljer

RETNINGSLINJER OM KVALITETSKRAV FOR SKOGPLANTER "

RETNINGSLINJER OM KVALITETSKRAV FOR SKOGPLANTER ( RETNINGSLINJER OM KVALITETSKRAV FOR SKOGPLANTER " Fastsatt av Landbruksdepartementet den Il. januar 1995 i medhold av *3 i "Forskrift om skogfrø og skogplanter". J. FORMÅL Retningslinjene skal bidra

Detaljer

Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg?

Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg? Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg? Med hovedfokus på frukt og grøntbransjen Nina Heiberg FoU sjef Gartnerhallen Større sortiment av plantesorter Flere sorter innen

Detaljer

Litt bakgrunn. Skog. Elg. En av verdens tetteste elgstammer Redusert fôrproduksjon per elg -> problemene med beiteskader øker.

Litt bakgrunn. Skog. Elg. En av verdens tetteste elgstammer Redusert fôrproduksjon per elg -> problemene med beiteskader øker. Karen Marie Mathisen, Institutt for skog - og utmarksfag, HIHM, Evenstad Nina Naturdata 5-6 nov 2015 Litt bakgrunn Milner et al 2012 En av verdens tetteste elgstammer Redusert fôrproduksjon per elg ->

Detaljer

SPISS. Er det bevere i Syverudsbekken? Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring 47 SPISS. Innledning

SPISS. Er det bevere i Syverudsbekken? Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring 47 SPISS. Innledning SPISS Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Forfatter: Oliver Gilberg Andersen, Vestby videregående skole Målet med prosjektet var å finne ut av om det var bevere i Syverudsbekken i

Detaljer

Handlingsplan for bevaring av genetiske ressurser hos skogstrær i Norge 2003-2006

Handlingsplan for bevaring av genetiske ressurser hos skogstrær i Norge 2003-2006 Handlingsplan for bevaring av genetiske ressurser hos skogstrær i Norge 2003-2006 Tor Myking og Tore Skrøppa, Skogforsk Vedtatt på møte i Genressursutvalget for skogstrær 29. januar 2003 Innledning Et

Detaljer