Fornebu anno Historiske data. Storøya på Fornebu, et vellykket pionerprosjekt. 92 Vedtak om flyplass på Gardermoen

Transkript

1 Storøya på Fornebu, et vellykket pionerprosjekt Bærekraftig plantevalg blikk på klima og grøntanleggsrømlinger. Oslo 8.november 008 Storøya på Fornebu 936 Anleggsgartnermester Vidar Lundetræ Lundetræ Konsult Fornebu anno 998 Historiske data 9 Vedtak om flyplass på Gardermoen 94 Bærum kommune starter utredninger 94 Luftfartsverket starter utredninger 95 Statsbygg får ansvar for etterbruk 97 Statsbygg selger de første arealene til Telenor 98 Oslo Lufthavn Fornebu legges ned 99 Bærum kommune vedtar KDP 00 Oslo kommune selger sine arealer til Fornebu Boligspar AS 00 Stortinget innoverer IT-Fornebu 00 Infrastruktur Fornebu etableres 99 Start opprydding forurenset grunn

2 Grunneiere Ambisjoner 994 Oslo kommune v/bolig- og Eiendomsetaten Staten v/statsbygg Staten Bærum kommune Boligenheter stk.300 stk Endelig kommunedelplan Næringsarealer arb.plasser Boligenheter stk Visjonen om Fornebu Kommunedelplan KDP - Definerer bl.a grøntområde og størrelsen på utbyggingsområde på Storøya(etter mekling) Konsekvensutredning NINA 996 Konsekvenser i forhold til fugl i to naturreservater Allerede ved starten av eventuelle utbygginger (eller tidligere) bør det settes I gang beplantning i kantsoner Arealendringer med tilgroing og kraftig økning av skog/kratt vil være gunstig for de fleste økologiske gruppene (anm fuglegrupper) kulturengarter (anm fuglearter) vil uansett inngrepsfaktor få vanskeligere leverforhold

3 KDP Når det gjelder utbygging på Storøya mellom Koksabukta og Storøykilen skal det i størst mulig grad legges til rette for grøntstruktur, for på denne måten å prøve å unngå å forstyrre naturreservatene I et foreløpig arealprogram behandlet av kommunestyret ble det på grunnlag av utredningene avsatt et areal på 0 dekar som buffersone mellom fremtidig bebyggelse og de vernede fuglereservatene. Kommunedelplan Reguleringsplan Utforming av landskapet på Storøya vil være en balanse mellom hensynet til fuglelivet og befolkningens behov for rekreasjonsområder. Randsonene mot naturreservatene vil få tett beplantning for å hindre menneskelig ferdsel. Etter at nytt terreng er ferdig etablert skal planområdet beplantes med stedegen vegetasjon. Planen gir ingen presis definisjon på begrepet stedegen vegetasjon. Fortolkning: Forskjellige miljøer har forskjellig fortolkning. Forskjellige begreper benyttes; Lokal herkomstlokal proveniens osv.. Artene er definert i planen.dette innebærer også innslag av kulturplanter. Definert som odder og øyer i indre oslofjord Overordnet landskapsplan Planen definerer bl.a begrepet Fornebuskog - Artsvalget tar hovedsakelig utgangspunkt i det som i dag finnes av vegetasjon på Fornebu, og som er registrert av Egil Bendiksen, NINA. Registrereingen viser som vikigste vegetasjonssamfunn: -Kalkfuruskog, på tørrlendt mark -Lågurtgranskog, antakelig kulturpåvirket -Edelløvskog, kulturpåvirket -Park- og hagemarkskog m bl.a naturaliserte busker Det understrekes at vegetasjonsplanens artsutvalg representerer hovedtrekkene- de dominerende arter...andre arter kan derfor bli aktuelle å supplere hovedgruppene.. Overordnet landskapsplan Planen innebærer et supplerende premissdokument fra grunneiere og Bærum kommune utarbeidet i fasen mellom godkjent KDP og regulering. Planarbeidet er styrt av en arbeidsgruppe bestående av grunneierne,oslo kommune- Statsbygg samt Bærum kommune. Planen er vedtatt i Bærum formannskap.3.00 Reguleringsplanen definerer rapport 57/0 fra Jordforsk som premiss for jordoppbygging. Dette er lagt til grunn ved utførelsen Undergrunnsjord Skogsjord Grasbakkejord Plantehullsjord Plenjord Sportsplenjord Lokalt produsert jord All jord produsert på Fornebu Gjenvinning ANS. Jorda er sammensatt av avskrapt topplag, lokale gravemasser, lokalt knust fjell, sand og importert kompostert kloakkslam. Humusinnhold (organisk C) mellom,5 og 4 &) 3

4 Oversikt over planter brukt på K-0005 Storøya/Koksa Antall Latinsk navn norsk navn herkomst strl underlev ompl Benyttet plantematriale Primært rt norske morplanter, for en del E-planter, E som er varemerket for utvalgte sorter og frøkilder tilpasset vårt v klima. Dette avviker ikke nødvendigvis n genetisk fra lokale herkomster.. Tilsvarende innebærer ikke nødvendigvis n lokalt plantematriale lokal herkomst. Trær: Alnus glutinosa Betula pendula Fraxinus exelsior svartor bjørk ask Vestby Fåberg Vestby Fåberg sauherad Stange so -4 so -4 so 6-8 so 6-8 so 8-0 so 8-0 so Ingen planteskoler kunne garantere leveranser av planter basert påp ikke tidligere dokumentert plantemateriale. Våre V krav til fremdrift hindret en omfattende produksjon av planter basert påp lokalt innsamlet frø- og stiklingsmateriale Prunus avium Prunus avium Prunus avium Pinus sylvestris Pinus sylvestris Quercus robur Quercus robur Tilia cordata kirsebær kirsebær kirsebær furu furu eik eik Småbladlind Bellsheim Bellsheim Bellsheim Akershus Ø3 nes nes norsk so 4-6 so 6-8 so so 6-8 so 8-0 So 8-0 Reiersøl Masseplan ter Busker: 760 Amelanchier spicata Junisøtmispel Fk Moelv og Lorentzen 063 Fåberg Coryllus avelana Crategus intricata Villhassel Amerikahagtorn Dansk Fk Fåberg Salling planteskole Lorentzen planteskole Alnus glutinosa Alnus incana svartor gråor sauherad Byneset Juniperus communis Juniperus communis 'Oskeladden' Juniperus communis Bredvoksende einer Søyleeiner/Fjellei ner Krypende einer vill bestand v/tromøy Stord vill bestand v/tromøy Tromøy planteskole Tromøy planteskole Tromøy planteskole 597 Betula pendula bjørk Stange Lonicera periclymenum Malus sargentii Villkaprifol Sargenteple Holmsbu og Tromøy Fk Ås ranker Tromøy planteskole og Lorentzen 44 Betula pubescens dunbjørk BØ Prunus padus hegg Fk Ulltuna Røgle planteskole 573 Fraxinus exelsior ask Prunus spinosa slåpetorn Dels frø fra Horten/dels fra Danmark Lorentzen planteskole 68 Picea abies gran Akershus Reiersøl 397 Rubus fruticosus Bjørnebær Morplante fra sørlandet cm Salling planteskole 68 Picea abies gran Akershus Reiersøl 5439 Ribes alpinus 'Scmidt' Alperips Dette er en sort, og er lik overalt Dyrket hos Norplant 393 Populus tremula osp Ås Rosa nitida 'Defender' Rosa spinossisima Dokkerose Namdalsrose Dette er en sort, og er lik overalt Er lik overalt 3 gr 3 gr Innkjøpt fra Salling planteskole Innkjøpt fra Salling planteskole Quercus robur Salix alba sericea Sorbus aucuparia eik hvitpil rogn nes Grimstad sauherad Grimstad planteskole Rosa rubiginosa Rosa rugosa Eplerose Rynkerose Er lik overalt Er lik overalt 3 gr 3 gr Innkjøpt fra Salling planteskole Innkjøpt fra Salling planteskole 49 Tilia cordata Småbladlind Polen og Norge () 435 Salix caprea Selje Norsk Lorentzen og Salling planteskoler Storøya 393 Salix x purpurea 'Tøyen' rødpil Morplante fra Botanisk Hage Tøyen vill bestand v/tromøy(nona = Norsk villplante) 493 Salix repens 'Nona' Krypvier 389 Sambucus nigra Svarthyll Dansk Salling planteskole 00 Sorbus hybrida 'Stord' E Hybridrogn Stord 35 Viburnum opulus Krossved Dansk Salling planteskole 4

5 STORØYA VÅREN 003 Areal ca 450 da Over, mill m3 masse er/skal deponeres Av dette er ca m3 lett forurenset masse planter (busker og trær) skal plantes Alle plantene kontraktsdyrkes i to planteskoler. Kontrakt inngått 00. Ca 300 da grasarealer Jorddekke Linjeryddingsflis fra nærområdet Flis fra hogst (celluloseflis) Grov flis fra gjenvinningsanlegget Maskingrus/primærsubbus Sand 5

6 6

7 Protester SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) kom på banen og protesterte kraftig mot arbeidene som var utført. Oppslag i dagsrevyen. pinsedag 006 Oppklaringsmøte hjalp ingen ting Politianmeldelse i 007 Hærverk i september 007 Politiet henlegger saken mars 008 7

8 Vellykket prosjektet bl.a. fordi: Sikret som fremtidig friluftsområde, buffersoner og naturreservat Er bygget som forutsatt i reguleringsbestemmelsene Plantevalget er med få unntak i tråd med intensjonene Ferdigstilt innenfor vedtatte tidsrammer Et yndet turområde for lokalbefolkningen Et enestående klasserom mht riktige og feil valg 8

9 Pionerprosjekt fordi: Første gang et flyplassområde er transformert til grøntanlegg, millioner m3 masse deponert, av dette ca m3 lett forurensede masser. Største kontraktsdyrking. Kontrakt inngått 00. Alle plantene kontraktsdyrkes i to planteskoler. Største plantejobb, planter ble plantet, nesten i løpet av 6 uker i