NOTAT. Notat Klinkenberghagan, registrering av naturverdier.

Transkript

1 NOTAT Oppdrag Kunde Lier kommune Notat nr. - Dato 2015/06/18 Til Fra Kopi Ann Kristin Røset Ulrikke Christina Kjær Geir Frode Langelo - sidemannskontroll Notat Klinkenberghagan, registrering av naturverdier. Dato 2015/06/18 I forbindelse med detaljregulering av Klinkenberghagan i Lier kommune, er det gjennomført biologisk kartlegging av området. Planområdet er ca. 122 daa stort, og ligger mellom Gamle Ringeriksvei og Hennumveien (gnr/bnr 144/5 og 144/20 m. fl.) (Figur 1). Planområdet er en vestvendt skråning i et landbrukspreget område. Feltarbeid ble gjennomført av biolog Geir Frode Langelo og naturforvalter Ulrikke Christina Kjær. Været under befaringen var lettskyet pent, relativt varmt med temperaturer på ca C. Perioden forut for feltarbeidet var preget av skiftende vær med tidvis nedbør. Mars og april var måneder med temperaturer over gjennomsnitt, og vekstsesongen kom derfor tidlig i gang i år. Arter som spirer og blomstrer senere på sommeren var ikke kommet frem, og sopp var heller ikke mulig å registrere. Planområdet ble befart til fots. Karplanter ble registrert fortløpende. Vurdering av naturtyper er gjort etter Miljødirektoratets veileder for kartlegging, verdisetting og forvaltning av naturtyper på land og i ferskvann Utkast til faktaark som skal brukes ved kartlegging i Det ble registrert én naturtypelokalitet under feltarbeidet. Lokaliteten er avgrenset og beskrevet i slutten av dette dokumentet. Kartlagt område er vist i Figur 1. Nordvestlige deler av planområdet ble ikke kartlagt, da området nylig var hogd. Potensialet for å finne verdifull natur ble derfor vurdert til å være liten. 1/9

2 Figur 1 Planområdet markert med sort stiplet linje. Kartlagt område vist med gult Berggrunnen i planområdet består til dels av kalkstein, med noe sandstein, samt hav- og fjordavsetninger (Figur 2). Av løsmasser er det registrert tynn morene i østlige deler av planområdet og tynn hav-/strandavsetning i vestlige deler. Figur 2 Berggrunn i planområdet (Kilde: NGU berggrunnskart) 2/9

3 Planområdet er en vestvendt skråning med god solinnstråling. Dette, samt registrert kalkrik berggrunn gjør at området kan være interessant med tanke på biologisk mangfold. Jordsmonnet i området var i stor grad brunjord. Enkelte steder var det stein/berg i dagen, med noe kalkstein. Det er usikkert om det er tilførte masser eller naturlig. Det ble funnet rester av noe som muligens er et steingjerde. Det ble ikke funnet kalkberg, kalkrygger eller kalkknoller i området. Det ble registrert et fuktig sig som utvikler seg til en liten bekk gjennom området. Siget er trolig tørt om sommeren. For øvrig virket området tørt og godt drenert. Befarte deler av planområdet var i sin helhet dekket av skog. Skogen er i stor grad løvskog med innslag av større gran. Arter som osp, ask, hegg, spisslønn og bjørk dominerte tresjiktet. I tillegg var det innslag av alm og hassel. Det ble ikke funnet eik eller lind i området. Dekningsgraden på tresjiktet var omtrent 100 %, med unntak av enkeltområder hvor hogst gav åpnere vegetasjon med bedre solinnstråling til undervegetasjonen. Skogen i planområdet er relativt ung. Området bærer preg av plukkhogst. Store stubber står igjen, mens stammene er fjernet. Det var lite død ved i området. Enkelte gadd ble registrert, i tillegg er en del hasselkratt hogd og lagt igjen i området. Det ble ikke registrert hule trær i området. Det ble funnet flere grove til særdeles grove hasselkratt (Figur 3 og Figur 4). I tilknytning til hasselkrattene kan det finnes sjeldne sopparter og trelevende innsekter. Årstiden for kartlegging gjorde registrering av sopp ugunstig. Området har en spennende vegetasjon med et rikt artsinventar. Noe fravær av edelløvtrær gjør at skogen ikke kvalifiserer til en rik edelløvskog alene, men heller en blandingsskog. Naturtypelokaliteten som ble registrert i området er trolig en rik boreal løvskog i mosaikk med rik edelløvskog. Grove hasselkratt ligger innenfor lokaliteten. Det er registrert lokaliteter av rike edelløvskoger i Lier, men ikke i umiddelbar nærhet av planområdet. Skogene kan ha vært sammenhengende tidligere. Det er potensial for at området kan inneholde sjeldne kalkkrevende karplanter, moser og sopparter. Feltsjiktet var velutviklet med stedvis tett dekke av urter. Området bar preg av å være rikt, da krevende arter som tannrot, skogbingel, liljekonvall, kranskonvall og kantkonvall ble funnet. Området hadde en mosaikk av lågurt- og høgstaudevegetasjon. Nordlige deler av området var fattigere, med blåbærskog. Av rødlistede arter ble ask (NT = nær truet) og alm (NT) funnet. Det ble ikke funnet svartelistede arter i planområdet, men enkelte forvillede hageplanter ble observert. Det er sannsynlig at det finnes svartelistede arter i kantområdene, og i hogstområder. Ved fjerning av skog kan svartelistede arter lett spre seg til området. 3/9

4 Figur 3 Grovt og stort hasselkratt Figur 4 Hasselkratt i kartlagt naturtypelokalitet 4/9

5 Figur 5 Feltsjikt dekket av hvitveis, avkappet mindre hassel har blitt liggende igjen Figur 6 Utsikt over hogstområde nord-vest i planområdet. 5/9

6 Registrert naturtypelokalitet: Avgrensning av lokaliteten er vist i Figur 1, størrelsen på området er ca. 0,17 km 2. Det er knyttet noe usikkerhet til valg av naturtype, da skogen trolig er en mosaikk av rik boreal løvskog og rik edelløvskog. ID: - Områdenavn: Klinkenberghagan Naturtype: Rik boreal løvskog med mosaikk av rik edelløvskog. Delnaturtyper: - Verdi: C Registreringsdato: Stedkvalitet: 3 (20-50 m) Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Ulrikke Christina Kjær og Geir Langelo (begge Rambøll) med grunnlag i eget feltarbeid utført Kartleggingen er gjort på oppdrag for Lier kommune i forbindelse med detaljregulering for bolig i området. Det er ikke gjort (offentlig tilgjengelige) registreringer i området tidligere. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i vestvendt skråning på Hennum i Lier kommune. Lokaliteten ligger i løvskog vest for Hennumveien. Avgrensningen er noe usikker, på grunn av lokalitetens beliggenhet i en skog. Naturtyper, delnaturtyper og vegetasjonstyper: Lokaliteten kartlegges som rik boreal løvskog med mosaikk av rik edelløvskog. Kravet for rik edelløvskog er en dekning av edelløvtrær på min. 30 %, og dette er ikke oppnådd. Lokaliteten har stedvis tett med grov hassel, og bør derfor registreres med mosaikk av rik edelløvskog. Området hadde en mosaikk av lågurt- og høgstaudevegetasjon med innslag av blåbærskog. Området bar preg av å være noe rikt, da middels krevende arter som liljekonvall, skogbingel, kantkonvall og kranskonvall ble funnet. Artsmangfold: Av rødlistede arter er ask (NT) og alm (NT) observert. Det er sannsynlig at det kan finnes orkideer, sjeldne jordboende sopp og trelevende innsekter i området. Årstiden for feltarbeid gjorde registrering av disse ikke mulig. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen bærer tydelig preg av hogst. Flere store stubber står igjen, mens stammene er fjernet. Skogen er relativt ung. Flere hasselkratt er også hogd og lagt igjen i området. Det er lite død ved i området, noe gadd ble funnet, men ikke av betydelig mengde. Området kan ha vært beitet tidligere. Det er noe gran innenfor området. Denne kan være plantet, eller kan ha spredt seg fra gran i nærheten. 6/9

7 Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmede arter i lokaliteten. Det regnes som sannsynlig at fremmede arter kan ha spredt seg fra nærområdet og til lokaliteten, kantområdene er trolig mest berørt. Skjøtsel og hensyn: Om skogen skal utvikle ytterligere kvaliteter for artsmangfoldet bør den få stå i fred. Miljøet er sårbart for hogst av stedegne arter. Del av helhetlig landskap: Det er registrert flere rike edelløvskoger i Lier, selv om disse ikke finnes i umiddelbar nærhet til lokaliteten. Skogene har trolig hengt sammen tidligere, men er nå sterkt oppsplittet på grunn av utbygging og landbruk. Verdibegrunnelse: Med grunnlag i faktaark utarbeidet våren 2014, oppnår lokaliteten verdi C. For rik boreal løvskog oppnår lokaliteten middels verdi på størrelse og artsmangfold. Det er noe usikkerhet knyttet til habitat-kvalitet, og dessuten var skogen relativt ung med preg av hogst. Det var liten kontinuitet i død ved. Det er derfor vurdert at lokaliteten ikke kvalifiserer til B-verdi. 7/9

8 8/9 Figur 7 Avgrensning av registrert naturtypelokalitet

9 Registrerte karplanter: Spisslønn Tyrihjelm Skvallerkål Svartor Gråor Hvitveis Hundekjeks Skogburkne Smyle Bjørk Tannrot Liljekonvall Kantkonvall Hassel Mjødurt Markjordbær Ask (NT) Skogstorkenebb Sveve (uviss hvilken) Skogsalat Strutseving Skogbingel Firblad Vanlig gran Kranskonvall Junkerbregne? Osp Hegg Vårkål Soleie (uviss hvilken) Bringebær Rogn Skogsvinerot Skogstjerneblom Alm (NT) Nesler diverse Blåbær Korsved Vikke (uviss hvilken) Krattfiol Skogfiol Acer platanoides Aconitum lycoctonum Aegopodium podagraria Alnus glutinosa Alnus incana Anemone nemorosa Anthriscus sylvestris Athyrium filix-femina Avenella flexuosa Betula pubescens Cardamine bulbifera Convallaria majalis Convallaria odoratum Corylus avellana Filipendula ulmaria Fragaria vesca Fraxinus excelsior Geranium sylvaticum Hieracium sp. Lactuca muralis Matteuccia struthiopteris Mercurialis perennis Paris quadrifolia Picea abies Polygonatum verticillatum Polystichum braunii Populus tremula Prunus padus Ranunculus ficaria Ranunculus sp. Rubus idaeus Sorbus aucuparia Stachys sylvestris Stellaria nemorum Ulmus glabra Urtica sp. Vaccinium myrtillus Viburnum opulus Vicia sp. Viola mirabilis Viola riviniana 9/9