Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oslo og Akershus. Kostnader med å handle riktig. 3 Premisser for revegetering av Storøya

Transkript

1 Oslo Skjøtselsplan for Storøya Høringssvar SABIMA takker for sendte forslag skjøtselsplan og vil på vegne av våre medlemsforeninger generelt, og Norsk Ornitologisk Forening - Oslo spesielt, få gi uttrykk for at planen er et stort skritt i riktig retning. Likefullt har vi noen prinsipielle kommentarer samt noe korrigering av fakta vi mener planen må ta hensyn. Vi legger også ved et vedlegg med rettinger av mindre feil og språklige korrigeringer. Kostnader med å handle riktig Midt på side 26 står følgende setning: «Det er ikke kostbart å gjøre ting riktig». Denne riktige konklusjonen bør løftes fram i dokumentet og helst inngå som en del av sammendraget. Dette er viktig informasjon for beslutningstakere som nok vil være redd for kostnadene ved å restaurere natur. De som syvende og sist skal vedta planer for revegetering, må gjøres klar over at det minst kostbare er å la naturen selv gjøre en del av jobben, og at dét ikke er i strid med intensjonene. 3 Premisser for revegetering av Storøya Vi opplever omtalen av asfalten etter rullebanen, Asfalten ble ikke fjernet da flyplassen ble nedlagt og derfor at det er praktisk umulig å anlegge kalkbergvegetasjon..., som upresist. Som våre folk husker det ble langt det meste av rullebaneasfalten fjernet. Omfanget lar seg bekrefte av flybilder Bærum kommune sitter på. Den asfalten som ligger igjen er perforert, og det ville gått like fint å etablere kalkkrevende tørrbakkevegetasjon som skog. Henvisningen asfalten som et problem for riktig revegetering må derfor fjernes fra skjøtselsplanen. Skal det refereres gjenliggende asfalt må det i det minste presiseres hvilke områder dette gjelder for. Denne nyanseringen gjelder også s. 12 (kap 5). 4 Etablering av ny vegetasjon på Storøya Den kritikkverdige revegeteringen startet med etablering av feil jordart. Det er riktig som det står i planen at Det ble fylt på store mengder næringsrik jord og flis. Det er imidlertid fullstendig galt at dette følger prinsippet om lokal massehandtering, som antydet i påfølgende parentes. På dette punktet har det skjedd et brudd på reguleringsbestemmelsene om lokal massehåndtering, som i sin tur er årsaken vanskene med å etablere ønsket vegetasjon. Det næringsrike og ødeleggende jordsmonnet oppsto etter kjøring av 558,72 tonn fra kloakkrenseanlegget Veas, mens det enormt tykke laget med flis, opp 30 cm har blitt målt, også er kjørt utenfra. I legg er det gjødslet med kunstgjødsel. 5 Drøfting av resultatene av prosjektet Stedegen vegetasjon definisjon Mye av uenighetene rundt beplantingen grunner seg i ulik oppfatning av begrepet «stedegent». Det er ingen tvil om at tolkningen av termen som er gjort i forbindelse med plantevalget: de arter som er å finne i vill stand på resten av Fornebu og øyene rundt. er for vid. Brukt zoologisk vil definisjonen bl.a. omfatte iberiaskogsnegl. Skjøtselsplanens to definisjoner av begrepet stedegen art er tunge, men vil så avgjort ekskludere arter som rynkerose og junisøtmispel. Definisjonene er imidlertid for vide å dekke vår oppfatning av stedegen vegetasjon, som er uttykket brukt i reguleringsplanen. På samme måte som villlaks oppdrettslaksproblematikken er det et problem for stedegent plantemateriale at det plantes ut slektninger med fremmed genetisk opphav. Skjøtselsplanen bør presisere at framtidig utplanting av stedegne planter skal omfatte stedegent genetisk materiale. I legg bør skjøtselsplanen inneholde en liste over hvilke arter

2 som skal anses for å være stedegne. På samme måte bør uttrykket «ugras» brukes med forsiktighet (se side 12). Hvis det ikke defineres hva som er ugras på Storøya, bør ikke begrepet brukes. 6 Framtidig bruk av Storøya Vi har ingen kommentarer de ulike arealkategoriene som er foreslått, men vil sle forslag om større arealer med engsamfunn enn det som er skissert på kart datert De relativt tørre engsamfunnene på øyene i Oslofjorden er særdeles artsrike, og det er særlig dette artsmangfoldet som er truet. Vi støtter forslaget skjøtesel av engene og presiseringen i kap. 8 om at skjøtselen må settes bort et firma med riktig kompetanse. I år har engarealer blitt kontinuerlig klippet med vanlig gressklipper, tidligere har de blitt gjødslet minst én gang «for sikkerhets skyld» som vi ble forklart under befaringen i fjor. Vi støtter også opp om buffersonene, men sler oss undrende at Bærum kommunes midlertidige parkeringsplass på Lilleøya, med skilting badeplassen gjennom Storøykilen naturreservat. Dermed ledes all ferdsel gjennom reservatets mest sårbare områder, og gjør buffersonen mer eller mindre verdiløs. Fugletårnet Planforslaget om fjerning av trær rundt fugletårnet er for snaut. Alle trær som på sikt vil hindre utsyn fra tårnet, må fjernes. Ellers oppfyller ikke tårnet sin hensikt. Dette gjelder i alle himmelretninger, da fugletårnet primært er nyttig for å observere fugler som beveger seg mellom reservatene. I 2008 ble gresset rundt fugletårnet jevnlig klippet en pen parkplen. Vi syns dette er en litt underlig skjøtsel rundt et fugletårn, og ville satt stor pris på om disse arealene heller blir skjøttet som eng. 7 Skjøtselstak Fjerning av planter Vi støtter fjerningen av rynkerose, junisøtmispel, rosa nitida, sølvpil og rødpil. Alt kan fjernes med en gang. På grunn av gjerdet som står igjen etter flyplassen trengs det ikke å vente de andre trærne er store nok å gi svarende beskyttelse inn mot reservatene. Vi vil imidlertid ikke tro at behandlingen hugges ned er strekkelig for å fjerne de to pilartene. Disse stubbene må nok behandles kjemisk for å stoppe gjenveksten. Ellers så vi helst at skjøtselsplanen tok orde for å fjerne alle fremmede arter. Skog Vi tror det på sikt blir vanskelig å opprettholde noe som vil likne på den kalkfuruskogen vi kjenner fra øyene i indre Oslo-fjord. Hovedgrunnen er de mektige og næringsrike jordlagene som er lagt ut. Det kommer nok å stå noen furuer der, men uten meget omfattende skjøtsel kommer busksjiktet å bli veldig tett, og etter hvert høyt. De naturlige kalkfuruskogen i indre Oslofjord er alle på nitrogenfattig, baserik grunn, som sannsynligvis har blitt åpne p.g.a. tidligere tiders århundrer med beiting. Skjøtselsplanen bør erkjenne at disse arealene ikke vil bli kalkfuruskog. I stedet for å bruke mye ressurser og penger på å prøve å tvinge arealene over i en unaturlig stand, bør det vurderes å skrape av den feite jorda og bruke arealene som eng. Alternativt kan arealene få utvikle seg selv i retning av en eller annen edelløvskog. Samme tanke bør gjelde for arealene som er tenkt å være løvskog. De furuene som måtte være plantet der trengs det ikke å brukes ressurser på å få fjernet. Flis Vi støtter forslage om fjerning av flis, men ser helst at dette skjer over større arealer og dypere enn de to cm som er foreslått i planen. Utplantet vegetasjon er så godt etablert at konkurranseelementet ikke lengre er stede. Vi opplever heller ikke C/N forholdet i flisa som noe problem, og dette må ikke brukes som argument for ytterligere gjødsling. Det høye nitrogeninnholdet i jorda er allerede en stor og kostbar utfordring for å oppnå ønsket vegetasjon.

3 I legg å skrape av flis vil vi sterkt oppfordre også å skrape av mesteparten av jorda og anlegg eng på større arealer enn det som er foreslått. Avslutningsvis så vi understreke at planen i større grad bør vurdere mulighetene for å skrape av den næringsrike jorda, selve problemet i forhold å skape stedegen vegetasjon. Om ikke på hele arealet, så i hvert fall for deler av arealet. Det må gå an å lage et kostnadsoverslag hva dette vil koste per kvadratmeter og holde summen opp mot hva det vil koste, for eksempel, å rydde busksjiktet i kalkfuruskogene i ALL framtid. Vennlig hilsen Rune Aanderaa Daglig leder i SABIMA Ett vedlegg med korrekturer.

4 Vedlegg med rettinger skjøtselsplan for Storøya. s2: forslag setningsendring: Prosjektet har blitt kritisert i etterkant, blant annet fordi... Prosjektet har blitt kritisert i etterkant, mest fordi...og overdreven bruk av flisstrø S4: Storøya gård var ingen stor gård, kun en liten som omsider ble skilt ut fra Fornebu gård (som var en stor gård). Siste setn.: Det var ikke DN som hadde noe med etterbruk og revegetering å gjøre, de overtok først i Endres : På vegne av Bærum kommune... Side 5 om geologien, kap 2.1: Det var nok ikke vulkanisme som foldet bergartene. Forslag setningsendring:...kalkstein, som senere ble foldet og omformet av vulkansk aktivitet...kalkstein, som senere ble foldet av Den kaledonske fjellkjedefolding Kap 2.2 Klima. Første setn: Vi oppfatter ikke klimaet på Fornebu som et typisk kystklima (første setn). De utpregede varme somrene i indre Oslofjord er grunnlaget for det spesielle biomangfoldet her inne og sammenfaller mer med innlandsklima enn kystklima. Uten å ha tallet opplever vi nedbørsanslaget som er brukt i skjøtselsplanen som noe høyt: mellom 700 og 1000 mm. Den gamle normalperioden ( ) hadde bare 688mm nedbør (målt på Fornebu). Kap 2.3 Endre...rullebanen ble lagt gjennom hele øya fra nordvest mot sørøst...fra nordøst sørvest Kap 3 Side 6 NINAs konsekvensutredning anbefalte IKKE bebyggelse unngå boligbebyggelse nærmere enn 150m, men 300m!. Sitat fra dennes s. 25: Disse forhold sier at det beste taket for naturreservatene vil være å unngå boligbebyggelse nærmere enn 300m fra reservatgrensen hvis man skal opprettholde reservatenes kvaliteter. Denne utredningen står forøvrig ikke i referanselisten, det burde den: Reitan, Ole 1996: Etterbruk av Fornebu Konsekvenser i forhold fugl i to naturreservater. NINA oppdragsmelding 425, 31ss. Side 9. Klargjør hvem er Fornebugruppa. Dette er sikkert en kommunal etat, men begrepet er også mye brukt som fellesbegrep for fuglefolka her ute. Og de har ingen avtale inngått, kan misforstås. Kap 6. S. 16 og kap 7 s. 19: Engsamfunn er supert. Men gresset MÅ slås rett tid dvs. etter bakkehekkende fuglers hekketid. Ordet eventuelle hekkende fugler må fjernes (s. 19). For lerka og andre bakkehekkende fugler er ikke eventuelle, de hekker faktisk. (Skjønt, etter to års slått i hekketida er jo lerkesangen forstummet så det er vel snart et riktig begrep). Deres slåtteforslag på er unødvendig smalt. Det viktigste er at det ikke slåes før 1.8., i den andre enden er

5 det ikke så nøye. Gjennom tretti års tid fulgte Luftfartsverket NOFs råd om å slå langs rullebanen etter hekketid. s. 19 om engsamfunn: Setn. 2 om Varslerkollen endres fra: En del av tørrbakken har,..., fått skader og sår som har åpnet for inntrengning av innførte arter,... Det meste av sørskråningen av tørrbakken har,...,...innførte og uønskete arter,...