Kartlegging og dokumentasjon av biologisk mangfold

Transkript

1 Kartlegging og dokumentasjon av biologisk mangfold Utarbeidet av: Kastet Plankontoret Hallvard Homme AS. Prosjektnr: 2593 Ved naturforvalter Ida Larsen, juni 2014

2 Sammendrag Tiltakshaver Nome Investeringsselskap ønsker å utvide det eksisterende næringsområdet Kastet på Ulefoss i Nome kommune mot nord, sør og vest. Det skal reguleres for variert næringsaktivitet av typen lager, industri, storhandel og detaljhandel. Handelsaktiviteten vil stort sett rette seg mot trafikken på RV 36. Området er ulendt og i midtpartiet til planområdet går det en bekk. Feltsjiktet er artsrikt. Løsmassene innenfor planområdet er hovedsakelig leire. Det er ikke registrert trua eller sårbare arter i planområdet. Under registreringa ble den hensynskrevende arten dalfiol (Viola selkirkii) funnet. Området er artsrikt og består av blant annet bjørk (Betula pubescens), hassel (Corylus avellana), selje (Salix caprea), burot (Artemisia vulgaris), gråor (Alnus incana ), rogn (Sorbus aucuparia), hegg (Prunus padus) og gran (Picea abies). Det ble registrert et veldig gammel grantre nord i området. Det hadde enormt mange greiner og var nok så massivt. Det ble også observert flere hi under røttene på dette treet. Det er også et rikt fugleliv i området. Det ble også registrert ekskrementer og spor fra rådyr (Capreolus capreolus) Det var lite liv og vann i bekken. Den var nærmest helt stillestående på denne tiden av året. Det eneste som ble registrert var døgnfluelarver (Ephemeroptera) og vannløpere (Gerridae). Døgnfluelarver er svært tolerante og funn av kun døgnfluer kan tyde på moderat til sterk grad av forurensning. Berggrunnen i området består av granitt - granodioritt - granittisk og granodiorittisk gneis. Løsmassene består for det meste av leire. Boniteten er høy og gråor dominerer. Store deler av planområdet klassifiseres til «C3a Høystaude-strutseving-utforming», men et området i nord-vest domineres av skavgras (Equisetum hyemale) og klassifiseres til «C3 Gråor-heggeskog C3b Skavgras-utforming». Et område i nord er kulturprega og klassifiseres til «frisk, næringsrik gammeleng». Den er preget av en blanding av innsådde planter, opprinnelig fremmede gras og hjemlige urter. Alle utformingene vurderes som livskraftige i «Truede vegetasjonstyper i Norge» (Fremstad og Moen 2001). Verdivurderingen settes til middels. Området er artsrikt og inneholder en hensynskrevende art, men det er ikke registrert noen trua arter i området. Planarbeidet vil trolig ikke ha noen spesiell negativ innvirkning på det biologiske mangfoldet. Det er lite usikkerhet i forhold til vurdering av verdi når det kommer til naturtypene. Disse områdene er av lav biologisk verdi ifølge gjeldende føringer. Grunnlaget for analysen og vurderinger av omfang og konsekvens vurderes som tilstrekkelige. 2

3 Innhold Sammendrag Innledning Utbyggingsplaner og influensområdet Influensområdet Metode Eksisterende datagrunnlag Verktøy for kartlegging og verdi- og konsekvensutredning Feltregistreringer Resultater Registrerte arter i området Naturgrunnlaget Berggrunn og løsmasser Bonitet Vilt Terrestrisk miljø... 8 C3 Gråor-heggeskog C3a Høystaude-strutseving-utforming... 8 C3 Gråor-heggeskog C3b Skavgras-utforming... 8 G14 Frisk næringsrik «gammeleng» Konklusjon Virkning av tiltaket omfang og konsekvens Usikkerhet Registreringsusikkerhet Usikkerhet i vurdering av verdi Usikkerhet i vurdering av konsekvens Litteratur Databaser

4 1 Innledning Tiltakshaver Nome Investeringsselskap ønsker å utvide det eksisterende næringsområdet Kastet på Ulefoss i Nome kommune. Planområdet ligger mellom eksisterende boligfelt på Kastekåsa i nord, regulert småbåthavn i Strømodden i øst og RV 36 i sør og vest. Det har blitt utført feltarbeid i området og en biologisk mangfold rapport er utarbeida. Plankontoret Hallvard Homme AS står for den faglige utarbeidelsen av denne rapporten. Figur 1.1: Lokalisering av planområdet 2 Utbyggingsplaner og influensområdet Formålet med planarbeidet er å utvide det eksisterende næringsområdet mot nord, sør og vest. Det skal reguleres for variert næringsaktivitet av typen lager, industri, storhandel og detaljhandel. Handelsaktiviteten vil stort sett rette seg mot trafikken på RV 36. Kommunedelplanen for Ulefoss sentrum viser planområdet som nåværende industriområde i utstrekninga til gjeldende reguleringsplanen for Kastet næringsområde. Resten er i KDP satt av til LNFområde med hjemmel til spredt boligbygging. Formål i planen vil således være delvis i strid med overordna plan. 2.1 Influensområdet Området er ulendt og i midtpartiet til planområdet går det en bekk. Feltsjiktet er artsrikt. Løsmassene innenfor planområdet er hovedsakelig leire. 4

5 3 Metode 3.1 Eksisterende datagrunnlag Det finnes lite informasjon om området på de aktuelle databasene, men planområdet er noe kartlagt og beskrevet av faginstitusjoner. Artskart har ikke registrert noen arter i området. Øvrig generell arealinformasjon kan man finne på databasene til Arealis. 3.2 Verktøy for kartlegging og verdi- og konsekvensutredning For å kartlegge og vurdere funnene ble følgende litteratur benyttet: Fremstad, E. (1997). Vegetasjonstyper i Norge. NINA: temahefte 12. Trondheim: NTNU Vitenskapsmuseet. Fremstad, E. & Moen, A. (2001). Truede vegetasjonstyper i Norge. Trondheim: NTNU vitenskapsmuseet. Lid, D.T. & Lid, J. (1994). Norsk flora. Oslo: Det Norske Samlaget. Mossberg, B. & Stenberg, L. (2010). Gyldendals Nordiske Feltflora. Oslo: Gyldendal Norsk forlag AS. 3.3 Feltregistreringer Det ble foretatt en feltundersøkelsene den 26. Juni Undersøkelsene ble utført av Ida Larsen, naturforvalter og arealplanlegger for plankontoret Hallvard Homme AS. Planområdet ble gjennomsøkt og plantene ble loggført på stedet samt i etterkant av feltundersøkelsene. 5

6 4 Resultater 4.1 Registrerte arter i området Artsdatabanken har ikke registrert noen trua eller sårbare arter i området. Under feltundersøkelsene ble det registrert dalfiol (Viola selkirkii) som er nær truet på Norsk Rødliste for arter (2010). Den er ikke trua, men en hensynskrevende art som pga. tilbakegang krever spesielle hensyn og tiltak. I Norge har denne arten 5 % sannsynlighet for å dø ut innen 100 år. Området er artsrikt og består av blant annet bjørk (Betula pubescens), hassel (Corylus avellana), selje (Salix caprea), burot (Artemisia vulgaris), gråor (Alnus incana ), rogn (Sorbus aucuparia), hegg (Prunus padus) og gran (Picea abies). Det var lite gran i området, men det ble registrert et veldig gammel grantre nord i området. Det hadde enormt mange greiner og var nok så massivt. På og rundt treet var det mye svart tremaur (Lasius fuliginosus). Det ble også observert flere hi under røttene på dette treet som trolig tilhører grevling (Meles meles) eller rev (Vulpes vulpes). Figur 4.1: Gammelt grantre. 6

7 Mot nord i planområdet er det et åpent eng-område. Området består av et høyt feltsjikt med arter som hundegras (Dactylis glomerata), timotei (Phleum pratense) og mjødurt (Filipendula ulmaria). I dette området er det rikelig med humler, bier, biller, gresshopper og sommerfugler. Planområdet har også et variert fugleliv med flaggspett (Dendrocopos major), gulspurv (Emberiza citrinella), måltrost (Turdus philomelos), gransanger (Phylloscopus collybita), hagesanger (Sylvia borin), løvsanger (Phylloscopus trochilus) og svartspett (Dryocopus martius). Bekken i planområdet ble også undersøkt. En grunneier i området som også er bosatt der, fortalte at bekken er forurenset av kloakk. Det var lite liv å finne i bekken, og det var heller ikke mye vann der. Den var nærmest helt stillestående på denne tiden av året. Det eneste som ble registrert var døgnfluelarver (Ephemeroptera) og vannløpere (Gerridae). Døgnfluelarver er svært tolerante og funn av kun døgnfluer kan tyde på moderat til sterk grad av forurensning. 5 Naturgrunnlaget 5.1 Berggrunn og løsmasser Berggrunnen i området består av granitt - granodioritt - granittisk og granodiorittisk gneis. Løsmassene er for det meste hav- og fjordavsetninger (leire), sammenhengende dekke med stor mektighet. 5.2 Bonitet Boniteten i området er høy og består av produktiv lauvskog (ikke dyrkingsjord), samt et innmarksbeite. Gråor dominerer. Figur 5.2: Bonitetskart fra Skog og Landskap. 7

8 5.3 Vilt Det er ikke registrert noe vilt i området i de kjente databasene, men det ble funnet tydelige spor og ekskrementer fra rådyr (Capreolus capreolus) under registreringene. 5.4 Terrestrisk miljø C3 Gråor-heggeskog C3a Høystaude-strutseving-utforming Store deler av planområdet er preget av bregneplanter og klassifiseres til «C3a Høystaudestrutseving-utforming». Gråor og hegg dominerer. C3 Gråor-heggeskog C3b Skavgras-utforming En liten del av planområdet i nord-vest domineres av skavgras (Equisetum hyemale) og klassifiseres til «C3 Gråor-heggeskog C3b Skavgras-utforming». G14 Frisk næringsrik «gammeleng» Skog og landskap beskriver dette området i nord-øst som innmarksbeite. Dette er trolig en «frisk, næringsrik gammeleng». Den er preget av en blanding av innsådde planter, opprinnelig fremmede gras og hjemlige urter. Alle utformingene vurderes som livskraftige i «Truede vegetasjonstyper i Norge» (Fremstad og Moen 2001). 8

9 4.5 Konklusjon Verdivurdering Liten Middels Stor X Verdivurderingen settes til middels. Området er artsrikt og det er registret dalfiol i skavgras-området, en art som må tas hensyn til. Naturtyper Liten verdi Middels verdi Stor verdi C3 Gråor-heggeskog X C3a Høystaudestrutseving-utforming C3 Gråor-heggeskog X C3a Skavgrasutforming G14 Frisk næringsrik «gammeleng» X 5 Virkning av tiltaket omfang og konsekvens Stor negativitet Middels negativitet Omfang Lite/intet Middels positivt Stort positivt X Planområdet er artsrikt og inneholder en hensynskrevende art, men det er ikke registrert noen trua arter i området, og planarbeidet vil trolig ikke ha noen spesiell negativ innvirkning på det biologiske mangfoldet. 9

10 6 Usikkerhet 6.1 Registreringsusikkerhet Feltundersøkelsene ble utført i slutten av juni. Det er liten registreringsusikkerhet innenfor området. 6.2 Usikkerhet i vurdering av verdi Det er lite usikkerhet i forhold til vurdering av verdi når det kommer til naturtypene. Disse områdene er av lav biologisk verdi ifølge gjeldende føringer. 6.3 Usikkerhet i vurdering av konsekvens Grunnlaget for analysen og vurderinger av omfang og konsekvens vurderes som tilstrekkelige. Vinje, den Ida larsen Naturforvalter, arealplanlegger Plankontoret Hallvard Homme AS 10

11 7 Litteratur Fremstad, E. (1997) Vegetasjonstyper i Norge. NINA: temahefte 12. NTNU Vitenskapsmuseet. Fremstad, E. & Moen, A. (2001) Truede vegetasjonstyper i Norge. NTNU vitenskapsmuseet. Lid, D. T. & Lid, J (1994) Norsk Flora. Oslo: Det Norske Samlaget. Moseberg, B. & Stenberg, L. (2010) Gyldendals nordiske feltflora. Oslo: Gyldendal norsk forlag AS. Databaser Artsdatabanken Norsk rødliste Naturbasen prioriterte naturtyper, artsforekomster og verneområder NGU berggrunn og løsmassekart Skog og landskap bonitetskart 11