Samarbeid med miljøvernsektoren om bevaring av genressurser hos skogtrær og nytteplanter

Transkript

1 Samarbeid med miljøvernsektoren om bevaring av genressurser hos skogtrær og nytteplanter Kjersti Bakkebø Fjellstad Åsmund Asdal Norsk genressurssenter Fagsamling vern Lista flypark, 29. august

2 Norsk genressurssenter Etablert 1. juli 2006 som en del av Norsk institutt for skog og landskap på Ås. Et forvaltningsorgan under LMD som har det overordnede ansvaret for genressursbevaring innen husdyr, planter og skogtrær.

3 Hvorfor norsk genressursarbeid? Norge har, både nasjonalt og internasjonalt, understreket betydningen av å bevare det biologiske mangfoldet. Gjennom tilslutningen til Konvensjonen om biologisk mangfold (1992) har Norge forpliktet seg til å ha en bærekraftig forvaltning av sine nasjonale genressurser.

4 Genressurssenterets oppgaver Oversikt over status for nasjonale genetiske ressurser innen husdyr, planter og skogtrær Formidle betydningen av genetiske ressurser Koordinere, lede og/eller støtte aktiviteter innen nasjonalt genressursarbeid Representere Norge i relevante internasjonale møter og forhandlinger

5 Genressursreservater for skogtrær - Status og veien videre Kjersti Bakkebø Fjellstad Norsk genressurssenter

6 Hvorfor genressursreservater? Mål (EUFORGEN): Fremme bevaring og bærekraftig bruk av genetisk variasjon hos europeiske treslag i hele utbredelsen Genressursområder: Nettverk av verneområder i Europa for å sikre tilstrekkelig genetisk variasjon for tilpasning til fremtidig klima- og miljøforhold

7 Hva er gjort? På europeisk nivå: EUFORGEN (Europeisk program for bevaring av skogtregenetiske ressurser) EUFGIS etablert Minimumskrav til bevaringsområder (størrelse, foryngelse, mengde treslag etc) Hvert land etablerer verneområder som tilfredsstiller minimumskravene

8 Hva er gjort? Nasjonalt: 2007: Dialog med Fylkesmennene egnete naturreservater foreslått 120 områder foreslått, har valgt ut 23 områder (edellauvtrær, barlind/kristtorn og gran) Fortløpende kontakt med DN Feltarbeid Status informert i brevs form til fylkesmannen, august 2013

9 Nakkestad DNs naturbase Stig Støtviks registrering

10 Verneområde Fylke Art Størrelse (ha) Ant trær/ha Andel av Blomstrende Naturlig grunnflatesu trær (ant/ha) foryngelse m (%) Type foryngelse Aldersstrukt Godkjent planverk ur Stubberud Akershus barlind lite generativ ensaldret Skjøtselsplan Skiftenes Aust-Agder sommereik generativ Skjøtselsplan Vollom Hordaland bøk lite generativ Forvaltningsplan Brandvik Hordaland kristtorn Gen/veg Forvaltningsplan Brandvik Hordaland barlind lite generativ Forvaltningsplan ask generativ Forvaltningsplan vintereik middels generativ Forvaltningsplan kristtorn generativ Ingen plan alm generativ Ingen plan Nordland alm generativ Skjøtselsplan Nordland lind lite vegetativ ensaldret Skjøtselsplan lind Gen/veg Forvaltningsplan Lønn Gen/veg Forvaltningsplan alm middels Gen/veg Ingen plan Mjølvabotnen Grytahatlen Raudøya Stakkengfonna ArstadliaTverviknakkan Mosaksla Flostranda Leira Rauberga Møre og Romsdal Møre og Romsdal Møre og Romsdal Møre og Romsdal Sogn og Fjordane SørTrøndelag SørTrøndelag Nakkestad Vest-Agder lind Gen/veg Ingen plan Nakkestad Vest-Agder lønn Gen/veg Ingen plan Nakkestad Vest-Agder ask Generativ ensaldret Ingen plan Nakkestad Vest-Agder alm Gen/veg Ingen plan Uføra Vest-Agder kristtorn Gen/veg ensaldret Ingen plan Uføra Vest-Agder barlind lite generativ Ingen plan Fjugstad Vestfold ask Gen/veg Skjøtselsplan Brånakollene Vestfold bøk generativ Skjøtselsplan Gullkronene Vestfold vintereik fraværende generativ Forvaltningsplan

11 Flostranda Flostranda Verneområde Art Størrelse (ha) Ant trær/ha Andel av grunnflatesum (%) Blomstrende trær (ant/ha) Naturlig foryngelse Type foryngelse Aldersstruktur Flostranda lind Gen/veg

12 Brånakollene Brånakollene Verneområde Art Størrelse (ha) Ant trær/ha Andel av grunnflatesum (%) Blomstrende trær (ant/ha) Naturlig foryngelse Type foryngelse Aldersstruktur Brånakollene bøk generativ

13 Gullkronene Verneområde Art Størrelse (ha) Ant trær/ha Andel av grunnflatesum (%) Blomstrende trær (ant/ha) Naturlig foryngelse Type foryngelse Aldersstruktur Gullkronene vintereik fraværende generativ

14 Hvorfor genressursreservat for eik i Gullkronene? Naturbase: «Tresjiktet preges generelt av svartor, ask, bøk og eik. Isprengt noe lønn. Dimensjonen er store med kjempeindivider på opptil 2 kubikkmeter. Busksjiktet består av ask, hegg, litt bøk og lønn.» Fylkesmannen i Vestfold: Gullkronene spilt inn som eikeområde

15 Formålet - verneforskrift: III. 1. To edellauvskogbestand med en variasjon og frodighet som er sjelden i Norge, og som minner om mellomeuropeiske vekstforhold. 2. Et område med svært t fugleliv. IV. Miljøverndepartementet kan gjennomføre skjøtselstiltak som er nødvendig for å fremme formålet med fredningen. Ikke laget skjøtselsplan

16 Stubberud Verneområde Art Størrelse (ha) Ant trær/ha Andel av grunnflatesum (%) Blomstrende trær (ant/ha) Naturlig foryngelse Type foryngelse Aldersstruktur Stubberud barlind lite generativ ensaldret

17 Stubberud, formål Ta vare på naturmiljøet i et område med en av de største forekomstene av barlind i Norge, samt å bevare en særpreget vegetasjonsmosaikk hvor kalkfuruskog inngår. Det er utarbeidet skjøtselsplan for reservatet

18 Hva er gjort? Kontinuerlig linje fra det nasjonale (Genressurssenteret) til det Europeiske nivået (EUFORGEN, EUFGIS) Forløpende opplasting i EUFGIS-databasen, se på portal.eufgis.org

19 Oppfølging Dialog med miljøvernsektoren om oppfølging av de eksisterende områdene Skjøtselsplaner og forvaltningsplaner i forhold til verneformål og status som Genressursreservater Skjøtselsplaner som bidrar til å oppfylle verneformålet sikre foryngelse Få inn genetiske ressurser for «mål-artene» som bevaringsmål i forvaltningsplaner Gjentak av feltundersøkelser Eventuell utvidelse til andre arter; Sorbus og villeple?

20 Takk for oppmerksomheten!

21 Samarbeid med miljøvernsektoren om bevaring av genressurser hos skogtrær og nytteplanter Åsmund Asdal Norsk Genressurssenter

22 Genressurser nytteplanter Alle land tar vare på sine genressurser Til foredling av nye sorter og annen bruk Genressurser hos planter i Norge: Plantesorter, nye og gamle Genotyper av innførte planter som har tilpasset seg norske vokseforhold over lang tid Genetisk variasjon hos ville nytteplanter Nytteplantenes ville slektninger (Crop Wild Relatives) Bevaring av genressurser er forankret i internasjonale avtaler (eks. CBD) og i Naturmangfoldloven

23 Norske genressurser tas vare på: Ex situ Frø i NordGen, felles nordisk genbank (+ sikkerhetskopier på Svalbard) Nasjonale klonarkiv / feltgenbanker med levende planter In situ Plantesorter i bruk hos bønder (gamle sorter forsvinner fortløpende fra aktivt jordbruk) I kulturmark som skjøttes, jfr. Handlingsplan for slåttemark Viltvoksende nytteplanter og kulturplanteslektninger i naturlig flora

24 Om in situ bevaring Genotyper utvikler seg videre og tilpasser seg klimaendringer og nye vokseforhold (evolusjon fryses i genbank) Genressurser som økosystemtjeneste Rapport fra Genressurssenteret bestilt av Ekspertutvalget som overleverer sin utredning i dag Verneområder, nye og gamle, egnet til også å bevare genetisk mangfold av nyttbare planter Genressursbevaring gir en ny dimensjon til verneområdene og styrker begrunnelsen for vern Europeisk samarbeid - nettverk av prosjekter for å etablere reell in situ bevaring Samarbeid med miljøvernmyndighetene som forvaltere av verneområder er nødvendig og ønskelig

25 Genressurssenterets ønsker for samarbeid At verneområder som miljøvernmyndighetene forvalter formelt og i praksis omfatter vern av genressurser hos nytteplanter målformuleringer for verneområdene som inkluderer genressursbevaring det er kjent hvilke arter om er omfattet av genressursbevaringen forvaltningsplaner som omfatter hensyn til disse artene en viss overvåkning Spørsmål til diskusjon og samarbeid Hvordan implementere vern av genressurser i vernede områder Kartlegging av artenes forekomst, helst også populasjonsdata Behov og muligheter for skjøtsel

26 Eksempler Handlingsplan for slåttemark Slåttemarkene med sine mange arter og regionale variasjon er verdifulle genbanker som kan har stor betydning for framtiden Skjøtsel, vedlikehold og overvåkning av et antall slåtteenger sørger for at genetisk variasjon av artene som finnes der utvikles og bevares. Utkast til handlingsplan for strandtorn - Eryngium maritimum Strandtorn er som nytteplante prioritert (mandat-art) for genressursbevaring i de nordiske land via beslutning hos Nordisk genressurssenter (jf. Den er prioritert for bevaring av viltvoksende nytteplanter (Crop Wild Relatives) på europeisk nivå. Skjøtselsplan for hagemark på Leikerøya i Randvik Store Furuøya Leikerøya naturreservat i Risør kommune i Aust-Agder 1.3. In situ lokalitet for genressurser for nytteplanter Skjøtselen tar sikte på å ta vare på kulturbetinget vegetasjon, og arter som er registrert i området. Dette er arter og gener som det er viktig å ta vare på in situ gjennom aktiv skjøtsel Plantegenetiske ressurser I strandenga finnes det et felt med gjenstående frukttrær, plomme og eple. I tillegg er det registrert en del viltvoksende arter som villeple (en liten busk), hagtorn, bendelløk, en del fruktbærende arter som markjordbær, bjørnebær osv. Norge har et ansvar for å bevare det genetiske mangfoldet til disse artene. Se vedlegg 1 (foreløpig vurdering av genressursverdier)

27 Forprosjekt 2012 Samarbeid med Universitetet i Birmingham Foreløpig rapport: Norwegian Crop Wild Relative in situ conservation strategy 174 arter foreløpig utpekt som Norges viktigste CWR Data om forekomst gjennomgått i samarbeid med GBIF Norge 85% av artene er observert innenfor et eller flere vernede områder. Foreløpige analyser av hvor mange og hvilke verneområder som må inkludere in situ bevaring for å ta vare på en maksimal del av genetisk variasjon av artene Grunnlag for 3-årig prosjekt fra høsten 2013

28 Verdifulle arter for in situ bevaring Ikke bare arten, men også artens genetiske variasjon Asparagus officinalis, Agrostis capillaries, Arnica montana, Carum carvi, Crambe maritima, Festuca rubra, Fragaria vesca og F. viridis, Phleum pratense og P. alpinum, Poa pratensis, Prunus spinosa, Trifolium pratense og T. repens + arter av Allium og Rubus (bjørnebær)

29 Prosjekt : In situ bevaring av plantegenetiske ressurser i verneområder i Norge Mål: Nasjonal implementering bestemmelser om in situ bevaring i Den internasjonale plantetraktaten FAOs globale handlingsplan for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk. oppfylling av Aichi mål nr 13 om innen 2020 å ha opprettholdt genetisk mangfold innen kulturplantene og deres ville slektninger Gjennomføring i tråd med naturmangfoldloven m/forskrifter. Finansiert av LMD, University of Birmingham og Norsk genressurssenter Deltagere: School of Biosciences, Univ. Birmingham, GBIF Norge, UiO, Naturhistorisk museum, UiO, NordGen og Fylkesmannens miljøvernavdeling i aktuelle fylker. Miljødirektoratet er observatør

30 Prosjekt : In situ bevaring av plantegenetiske ressurser i verneområder i Norge Delmål / oppgaver: Å publisere en nasjonal strategi for in situ bevaring i Norge, inkludert en plan for organisering, samarbeid og praktisk iverksetting Å identifisere et minimum antall in situ bevaringssteder nødvendig for å bevare en maksimal andel av genetisk mangfold hos de viktigste viltvoksende nytteplantene Å klarlegge hvor mange in situ bevaringssteder som behøves for å bevare 99% av verdifulle alleler hos 5 viktige ville nytteplanter Å etablere 5 områder i Norge som in situ bevaringssteder for genressurser, alternativt å utvikle det vitenskapelige grunnlaget for slik etablering Å utarbeide en manual for innsamling, ex situ bevaring og bruk av frø og planter fra vill flora i henhold til naturmangfoldloven med forskrifter og til Plantetraktaten

31 Formål med denne presentasjonen: 1. Å presentere in situ konseptet og pågående prosjekt 2. Invitere til samarbeid 3. Notere aktuelle innspill og ønsker om samarbeid 4. Er det aktuelt å arrangere et seminar, evt. egen seminardag om dette temaet i 2014? Ta kontakt: asmund.asdal@skogoglandskap.no