GRØNTSTRUKTUR FORNEBU Beskrivelse av vegetasjonsbruk

Transkript

1 GRØNTSTRUKTUR FORNEBU Beskrivelse av vegetasjonsbruk Sentralparken - Storøya - Koksa Oslo kommune

2 FORORD Fornebu ble nedlagt i 1998 etter 60 års drift som fl yplass. Dermed ble et meget stort areal, da, gjort tilgjengelig for et av Norges største eiendomsutviklingsprosjekt. Planene inkluderer 6000 nye boliger og arbeidsplasser. I tillegg ble store arealer regulert til friområder, et stort samlende parkområde og grønne korridorer ut mot sjøen. Forurenset grunn ble renset, rullebane-terrenget ble omformet og en omfattende grøntstruktur er under etablering. Statsbygg og Oslo kommune var eiere av grunnen. De har gjennom prosjektet IFBU (Infrastruktur Fornebu) vært ansvarlige for planlegging og utbygging av teknisk infrastruktur, veier, g/s-veier, parker og friområder. Bærum kommune er ansvarlige for sosial infrastruktur, skoler, barnehager, idrettsanlegg samt badeplassen ytterst på Storøya. En privat utbygger, Fornebu Utvikling, er ansvarlig for prosjektering og utbygging av boligområder. Private aktører bl.a. IT Fornebu, Telenor, KLP, Aker osv. er ansvarlige for utbygging av næringseiendommene på Fornebu. Alle disse ulike instansene vil bidra, hver på sin måte, til å utvikle den framtidige grøntstrukturen på Fornebu. Denne rapporten vil begrense seg til behandling av grøntstrukturen i tre av de områdene som sorterer under Statsbygg IFBU`s ansvarsområde. Det gjelder: Sentralparken: 200 da Storøya: 280 da Koksa: 80 da Totalt: 560 da Sentralparken har vært arbeidsnavn for det sentrale parkområdet på Fornebu gjennom plan-, prosjektering- og byggefase. Navnet er senere formalisert og endret til Nansenparken. Det er ikke korrigert for dette i foreliggende dokument. I IFBU har følgende medvirket: Olaf Melbø, Tore Herland, Johan Steffensen, Ulf Olsen og Vidar Lundetræ Sentralparken, Storøya og Koksa har vært prosjektert og fulgt opp av Bjørbekk & Lindheim, hvor følgende landskapsarkitekter har vært aktive: Tone Lindheim, Jostein Bjørbekk, Rune Vik, Simen Gylset, Svein Erik Bergem, Knut Halgeir Wiik, Håvard Strøm, Line Løvstad. Oslo, mai Olaf Melbø Utbyggingsdirektør

3 INNHOLD FORORD INNHOLD INTENSJONER HISTORISK TILBAKEBLIKK OVERORDNEDE PLANER Kommunedelplan 2 Estetiske retningslinjer Grøntstruktur Terrengplan ØKOLOGISK PROFIL JORDOPPBYGGING KONTRAKTSDYRKING SENTRALPARKEN Vegetasjonsbruk Fremtidig utvikling STORØYA Vegetasjonsbruk Fremtidig utvikling KOKSA Vegetasjonsbruk Fremtidig utvikling KILDER/ BILDEHENVISNINGER VEDLEGG Sentralparken- Planteplan Storøya- Planteplan Koksa- Planteplan...s. 2...s. 4...s. 6...s. 5...s. 8...s. 8...s. 8...s. 9...s s s s s. 20 s. 21 s s. 29 s. 30 s s. 42 s. 42 s s s. 48 s. 48 s. 54 s. 55 3

4 INTENSJONER Det er viktig at de som skal bruke og videreutvikle parken i fremtiden kjenner til de intensjoner som lå til grunn for valg av løsninger i planfasen. Formålet med dette heftet er således å dokumentere hva som er intensjonene bak de utbygde parkplanene. Fokus for heftet er vegetasjonsvalg og mål for fremtidig vegetasjonsutvikling. Derfor har vi lagt inn en dokumentasjon av hvilke planter som er plantet. Prinsipper for jordoppbygging er beskrevet og grøntarealenes framtidige skjøtsel og utvikling visualiseres. MÅLGRUPPER Informasjonsheftet skal gi økt allmenn kunnskap og bevissthet om hvilke tanker som ligger bak planene som er utarbeidet. Heftet vil ha en viktig funksjon som et historisk dokument av de valgte løsningene når Statsbygg IFBU har lagt ned sin prosjektorganisasjon. Dokumentasjonen skal kunne fungere i forbindelse med undervisningsformål for universitet, videre-gående skoler i nærområdet og fagmiljøene innen grøntanleggssektoren. Heftet skal også kunne fungere som informasjonskilde for presse, politikere og planleggere fra øvrige kommuner som vil anvende Fornebu som referanseområde samt parkens naboer, ulike offentlige instanser og organisasjoner. 4

5 HISTORISK TILBAKEBLIKK Fornebu ble nedlagt som flyplass i oktober 1998 etter 60 års drift. Flyplassområdet hadde en størrelse på dekar. Det tidligere fl yplassområdet er i dag under transformasjon til bolig-, næring- og rekreasjonsformål. Før fl yplassetableringen var Fornebu et rikt og mangfoldig natur- og kulturlandskap. Det var et småkollet landskap med sydvest-nordøstlig orienterte daldrag. For å gi plass til flyplassen på Fornebu ble landskapet utradert; koller ble sprengt bort, nedsenkninger fylt igjen, bukter fylt ut og strandlinjen endret. Store deler av Fornebu ble lagt ut til et rullebanelandskap. Rester av det opprinnelige verdifulle landskapet finnes fortsatt som små fragmenter. Noen områder har ligget beskyttet av fl yplassen og dermed oppnådd en uberørthet som er sjelden å fi nne så sentralt i indre Oslofjord. Andre områder har blitt sterkt preget og forstyrret av fl yplass- og veitilknyttede funksjoner. Ved nedleggelse av fl yplassen åpner nye muligheter seg. Fragmenter og rester av verdifulle natur- og kulturelementer har vært en inspirasjonskilde og premissleverandør for den utvikling som har funnet sted på Fornebu etter fl yplassnedleggelsen. 5

6 6 På kart fra 1888 fremtrer Storøen med vegetasjonskledte koller, parkmessig opparbeidede hageanlegg, badehus og jordbruksarealer. Dyrkbart areal var utvidet ved utfylling i sjøen.

7 MILEPELER FOR PLANARBEID OG UTVIKLING AV GRØNTSTRUKTUR 1934: Vedtak om bygging av Oslo lufthavn 1989: Etablering av Koksabukta og Storøykilen naturreservater 1993: Vedtak i Stortinget - Gardermoen ny hovedfl yplass for Oslo 1996: Kommunedelplan (KDP) : Landskapsmessig konsekvensutredning utarbeidet av Bjørbekk & Lindheim 1998: Helin & Sitonen vinner arkitektkonkurransen for Fornebu 1998: Flyplassdriften på Fornebu avvikles 1999: Bærum kommune vedtar Kommunedelplan m buffersoner mot naturreservatene - Storøya og Lilleøya holdes tilnærmet fri for ny bebyggelse - Etablering av grøntstruktur som et edderkoppnett 2000: Landskapsplan for Fornebu utarbeides av Østengen & Bergo; denne fastlegger hovedprinsippene for landskapsbehandlingen. 2001: Estetiske retningslinjer for Fornebu vedtatt 2001: Kontraktsdyrking av planter, tildeling av kontraktene 2002: Ferdigstilling av første del av Ny Snarøyvei 2002: Telenor fl ytter inn i nytt hovedkvarter 2002: Terrengplan Fornebu bearbeiding av helhetlig terrengform begynner : Det nye landskapet for Storøya anlegges : Det nye landskapet for Koksa anlegges : Indre ring og Sentralparken anlegges 7

8 OVERORDNEDE PLANER Kommunedelplan 2 Estetiske retningslinjer Plankonseptet for Fornebuområdet baserer seg på Helin & Siitonens vinnerutkast i arkitektkonkurransen 1998 for Fornebu. På den tidligere fl yplassen skulle tidligere planerte og asfalterte områder omdannes. Nytt terreng skulle formes ut fra en helhetlig landskapsplan. Planene innehar en sammenhengende grøntstruktur med en sentral park midt i det gamle flyplassområdet. Fra sentralparken skulle det etableres grøntkorridorer ut til sjøen. Hovedgrepet brøt med det tidligere kolleformede landskapet og etablerte et stort skålformet landskap innenfor indre ringvei med et lavpunkt ved dammen i Sentralparken. Dette hovedgrepet ligger til grunn for Bærum kommunes kommunedelplan 2 av juni 1999 (KDP 2). Estetiske retningslinjer for Fornebu, vedtatt av Bærum kommune okt. 2001, har som formål å sikre at intensjonene om god estetisk kvalitet og høyverdig samtidsarkitektur blir ivaretatt i alle saker. Dokumentet har følgende retningslinjer for grøntstrukturen: Fornebu skal ha et grønt preg sett fra fjorden og det omkringliggende landskap Den sammenbindende grøntstrukturen fra Sentralparken og ut til sjøen skal fremstå som et overordnet visuelt element. Rester av opprinnelig terreng og vegetasjon skal tas vare på og innpasses som verdifulle elementer i den nye situasjonen. Grøntområdene skal gis en fullverdig beplantning. 8

9 Grønnstruktur GRØNTSTRUKTUREN OMFATTER: Strandområdene med naturvernområder og friluftsområder ved sjøen Sentralparken med grøntkorridorer som forbinder de to kystlinjene Store og små friluftsområder inne i den fremtidige bebyggelsen Park/grøntanlegg rundt institusjoner og idrettsanlegg Grønne arealer i de enkelte bolig og næringsarealer Grønne drag langs infrastrukturanlegget. Grøntstrukturen på Fornebu. Kommunedelplan

10 OVERORDNEDE PLANER Terrengplan 10 Fornebu- overordnet terrengplan for hele utbyggingen (grønn= lav, brun= høy)

11 ØKOLOGISK PROFIL De nye grøntarealene i Sentralparken, Storøya og Koksa er utviklet med utgangspunkt i fragmenter av tidligere landskap på Fornebu og med inspirasjon fra tilsvarende øysamfunn i indre Oslofjord, bla. Kalvøya. Grøntarealene er planlagt og opparbeidet med utgangspunkt i at de skal utvikles og driftes etter økologiske prinsipper. Forholdene er lagt til rette for naturlige prosesser, uten tilførsel av kunstgjødsel og bruk av sprøytemiddel. For å gjøre dette mulig, er det lagt spesiell vekt på oppbygging av jordsmonn og plantesamfunn. Jordsmonnet er i all hovedsak laget av stedlige masser fra anleggsfasen på Fornebu. Det lokale gjenvinningsanlegget på Fornebu har resirkulert masser, tilført kompostert slam og laget en vekstjord som danner grunnlag for en langsiktig næringshusholdning. Vegetasjonen er bygget opp i ulike sjikt. Busker danner ammebeplanting rundt framtidige trær. Denne ammebeplantningen kan etterhvert tynnes og fjernes helt eller delvis. Overfl atevannet i anlegget ledes konsekvent på overfl aten via åpne renner og vannfl ater. På denne måten blir regnvannet en viktig del av naturopplevelsen i grøntanlegget, samtidig som man har spart kostnader ved rørledninger og kummer. Det er lagt vekt på å benytte solide og miljøvennlige materialer i anlegget. De eldes med verdighet og krever lite vedlikehold. BIOTOPISK NETTVERK Innslag av eng og vegetasjonsfelt bygget opp av ulike slag og i ulike sjikt, med godt bunndekke og med forholdsvis liten innbyrdes avstand representerer verdifulle biotopiske nettverk for dyr. Her vil dyrene fi nne mat og gjemmesteder. Her vil de oppholde seg og forfl ytte seg gjennom grøntarealene. Disse vegetasjonsfeltene vil bidra til å øke det biologiske mangfoldet i parken. Drift og vedlikehold av grøntarealene vil benytte lokal kompostering av det biologiske restmaterialet. Kompostene vil skaffe næringsstoffer og jordforbedring som brukes i plantefeltene og være med på å skape grunnlag for større biologisk mangfold. Omfanget av grasklipping reduseres i forhold til en konvensjonelt drevet park, ved at det skilles mellom skrinne grassenger som klippes to ganger i året og bruksfl ater som klippes hyppigere. Frøblandingene er tilpasset det enkelte voksested. Det er benyttet en del kløverarter som skaffer nitrogen til seg selv og sine nabovekster ved hjelp av bakterieknoller på røttene. Eksempel på biotopiske nettverk 11

12 JORDOPPBYGGING MÅLSETTING 12 Et av de overordnede miljømål for Fornebu har vært å minimere transportbehovet og energiforbruket. Dette kunne skje ved å planlegge for lokal massebalanse og lokal jordproduksjon basert på stedlige gravemasser. Ved å anvende stedlige masser skulle man også sikre at nytt jordsmonn fi kk en struktur og sammensetning som likner det opprinnelige jordsmonnet på Fornebu. Disse målsettingene er nedfelt i Miljøoppfølgingsprogrammet; Etterbruk Fornebu Statsbygg 1999 og i veilederen Håndbok for Massehåndtering på Fornebu Jordforsk rapport samt Gjenbruk og resirkulering av masser på Fornebu Statsbygg TERRENGFORMING - UNDERGRUNN Terrengformene er i sin helhet bygd opp ved hjelp av stedlige masser. Grøntarealene ute på Storøya har vært anvendt som et massedeponi for overskuddsmasser fra hele Fornebu-utbyggingen. Terrenget er fylt opp med ca m3 overskuddsmasser. Massene er lagt ut med opptil m tykkelse over opprinnelig rullebanenivå. Kvalitetsmasser av sprengstein har i hovedsak vært anvendt til ulike byggeformål, mens de mer uegnede løsmassene har gått til Storøya. Dette gjelder blant annet masser med forholdsvis høyt leir- og siltinnhold samt lettere forurensede masser med akseptable grenseverdier for gjenplassering i grøntområder. I.h.h til krav fra forurensningsmyndighetene er massene innbygd med 50 cm rene masser. De anvendte fyllmassene viste seg å inneholde såpass mye fi nstoff av leir, silt og sand at de var godt egnet som vekstmedium for planter. Jorda inneholder en god del stein, men er mettet med fi nere masser som sørger for å holde på den kapillære sugeevnen fra underliggende grunnvannsnivå. Disse massene fungerer således godt som undergrunnsjord for etablering av rotnett for større trær og for magasinering av vann i tørkeperioder. Større stein ble fjernet fra overfl aten før utlegging av vekstjord. I Koksabukta, Sentralparken, og ytterst mot Storøyodden er terrenget i hovedtrekk senket i forhold til fl yplassens rullebanehøyder. For disse arealene bestod undergrunnsjorda av de avdekte fyllmassene som opprinnelig ble anvendt ved byggingen av fl yplassen. I hovedtrekk var dette sprengt fjell av knollekalk og leirskifer. Der hvor undergrunnen bestod av mer grov stein med hulrom ble disse tettet med undergrunnsjord med en overdekning på cm før påføring av vekstjord. Målsetningen har vært å etablere et kalk- og næringsrikt jordsmonn med god struktur og noe vannlagringsevne egnet for etablering av ny vegetasjon. Der hvor man gravde seg ned på bart fjell er fjellet i hovedtrekk bevart med en lett rensking av overfl aten, og med en begrenset jordtilførsel i større sprekker og forsenkinger i fjelloverfl aten. Terrengforming Storøya- Terrenget er bygd opp av relativt leirholdige jordmasser. Prinsipp jordoppbygging Jordforsk rapport 57/01

13 VEKSTJORD All vekstjord som er anvendt på grøntarealene på Storøya, Koksa og i Sentralparken er produsert lokalt på Fornebu gjenvinningsanlegg. Det er totalt produsert ca m3 vekstjord for disse tre anleggsområdene. Vekstjorden er produsert i henhold til spesifi kasjoner som er utarbeidet av Jordforsk jfr. Jordforsk sin rapport 57/01 og 70/05. (se tabell til høyre). I jordproduksjonen har det blitt benyttet ca. 98 % stedlige masser og ca. 2 % tilførte masser. Kompostert kloakkslam er tilført for å gi jorda et ønsket innhold av organisk materiale i henhold til spesifi kasjoner gitt av Jordforsk. Av de stedlige massene inngår kvartsholdig sand som på tallet ble fraktet med lekter fra Svelvik til Fornebu for utvidelse av fl yplassen. Tettingslag - undergrunnsjord, tykkelse = 20 cm anvendt hvor undergrunn bestod av grov stein - siltig mellomleire, tykkelse = 40 cm anvendt som tettingslag i overvannsrenner med fuktstaude- og sivvegetasjon Vekstjord for gress- og engarealer, tykkelse = 20 cm anvendt som - plenjord - grasbakkejord - idressplassjord/sportsplenjord - kalkeng jord Terrengforming, koller Storøya Tabell Jordforsk rapport 57/01 13

14 Vekstjord for plantearealer, tykkelse= cm anvendt som - skogsjord - plantejord - ugressredusert jord - undergrunnsjord I jordproduksjonen har det blitt benyttet ca % stedlige gravemasser bestående av siktede gravemasser. På grunn av at bergrunnen i området består av kalkrike bergarter får man med dette en næringsrik jord med høy ph (ph 7,5-8,0). Den skifrige og nålformede strukturen på sand og steinfraksjonene bidrar til at jorda har fått en løs og åpen struktur, samtidig som den er meget erosjonsstabil. Idrettsarealer er etablert med mye sand. Grasbakkejord, plantejord og skogsjord inneholder i stigende grad mer stein, grus og mindre sand. Andelen leire i jordblandingene begrenset seg til maks. 10 % for at jorda ikke skal bli for tung, for undergrunnsjord ligger andelen leire opp mot 15 %. i buffersonene ned mot naturreservatene før de første boligene ble etablert slik at fuglelivet ikke skulle bli unødig forstyrret. Det ble derfor komponert relativt næringsrike jordblandinger som kunne sikre en rask etablering av ny skjermvegetasjon mellom byggeområder/aktivitetsfl ater og naturreservatene. I ettertid har imidlertid prosjektet blitt kritisert fra andre deler av det naturfaglige miljøet for at det ble anvendt for næringsrike jordblandinger. Det ble i denne sammenheng utviklet en egen jordblanding for kalkenger som er anvendt i Sentralpakken og i Koksa for arealer med fjell i dagen, hvor man kan få etablert et tynt og tørkeutsatt jordsmonn. KOMPOST 25 mm For å gi tre og buskbeplantningen en god matpakke av næring i etableringsfasen er det lagt ut et ca. 25 mm tykt lag med hageavfallskompost over vekstjorden i forbindelse med planting. JORDDEKKE - 80 mm Ulike typer jorddekke er lagt over vekstjord og kompost i plantefeltene for å redusere oppslag av gress og ugress, begrense fordampingen og øke jordvarmen. Det er anvendt en rekke ulike materialer for å få testet ut hva som fungerer best. Jorddekket vil over tid brytes ned og tettes av løv og annet nedfall slik at det på sikt etableres et humusholdig strøskikt som en naturlik skogsbunn. Det er benyttet følgende ulike jorddekkematerialer, alle med en lagtykkelse på ca. 80 mm : Kalkengjord er produsert av en forholdsvis grov grusmasse av knust knollekalk og leirskifer som en subbus med lite fi npartikler. Denne grusmassen er tilsatt ca % hageavfallskompost. Denne blandingen er komponert ut fra ønske om å få til jordbunnsforhold lik eksisterende jordsmonn som er prøvetatt ute på kalkengområder på Rolfstangen. 14 Fra naturvernfaglig hold var det satt krav om at ny skjermvegetasjon skulle være ferdig etablert Prinsipp jordoppbygging- Jordforsk rapport 57/01 Prinsipp jordoppbygging- Jordforsk rapport 57/01

15 Rydningsfl is På søndre og vestlige delen av Storøya er det benyttet fl is fra buskas og kratt fjernet ved rydding av kraftledningstraseer. Jorddekket er godt kompostert og brutt ned etter 3 vekstsesonger og fremstår som en naturlik skogsbunn. Cellulosefl is På nordre og østlige delen av Storøya er det benyttet en relativt grov cellulosefl is laget av løvtrevirke. Dette gir en mer ensartet trefl is. Etter 3 vekstsesonger har jorddekket fått en mer gråbrun karakter og nedbrytningen av fl isen er i god gang. Flislaget har imidlertid beholdt sin åpne og luftige karakter, og har fortsatt beholdt funksjonen som jorddekke. Kompostert bark I Sentralparken er det anvendt kompostert bark som jorddekke da man ikke hadde tilgang til egnet fl is ved plantetidspunktet. Barklaget gir en estetisk noe mer tiltalende løsning i et parkanlegg, og forventes å ha god funksjon som jorddekke i minimum 3-5 år. Nedbrytningen av barken er næringskrevende og forutsetter noe mer tett gjødsling i etableringsfasen. Plantefelt- jorddekke av grov ryddingsfl is Rett etter planting Plantefelt- jorddekke av cellulosefl is Rett etter planting Plantefelt- jorddekke av grov ryddingsfl is 1 år etter planting Plantefelt- jorddekke av cellulosefl is 1 år etter planting Plantefelt med kompostert bark rett etter planting 15

16 Subbus /grus 0-20 mm av leirskifer / kalkfjell Jorddekke av subbus er benyttet på et begrenset areal på Storøya mot Koksabukta. Løsningen gir et mørkt grus-uttrykk, ikke ulikt det man fi n- ner naturlig i forvitringsjord-områder på Fornebu. Dette var opprinnelig planlagt benyttet for hovedandelen av Storøya, men det viste seg å være for arbeidskrevende å legge ut, og ga betydelige skader på plantet vegetasjon pga brekkasje ved maskinell utlegging med gravemaskin. Det har i ettertid vist seg at man relativt raskt fi kk en betydelig ettablering av ugress i grusmassene. I tillegg var massene tette og lite drenerende. Grov sand 0-2 mm Ren sand er anvendt på et par begrensede plantearealer på Storøya. Dette er det jorddekkematerialet som erfaringsmessig har fungert dårligst. I etableringsfasen fi kk man en betydelig sandfl ukt på tørre og vindfulle dager, og ugresset etablerte seg raskt med røtter ned i underliggende jordmasser. 16 Plantefelt med jorddekke av subbus rett etter planting Plantefelt med jorddekke av sand 1 år etter planting

17 KONTRAKTSDYRKING UTFORDRINGER For å gi det nye Fornebu en god start med mange påfølgende år med utbygging av boliger, offentlige tilbud var en tidlig ferdigstillelse av offentlige grøntområder helt sentral. En velfungerende og attraktiv grøntstruktur skulle fremstå som en betydelig kvalitet fra første stund. Buffersonene var områder med meget høy prioritet mht. vegetasjonsetablering. De skulle raskest mulig etableres som en avvisende/ugjennomtrengelig sone mot eksisterende fuglereservat. Lokale arter med torner inngikk som naturlig plantevalg. Uten en kontraktsdyrking var ikke den ønskede vegetasjonsetableringen innen rimelig tid praktisk gjennomførbar. Sentralparken indre område ble tidlig foreslått som unntatt fra kontraktsdyrkingen. Området utgjorde en naturlig enhet for en særskilt designkonkurranse, hvor det ville være unaturlig å diktere all framtidig vegetasjonsbruk. I år 2000 var de fl este planforutsetningene for fremdriften av de offentlige grøntområdene avklart. Det var satt en stram fremdrift på grunn av krav om etablering av buffersoner mot reservatene før innfl ytting av de første boligene planlagt i På senhøsten ble det utarbeidet et forslag til oversikt over plantebehov for offentlige arealer på Fornebu. De første plantene skulle leveres i 2004 og videre frem til Behovet var anslått til ca stk trær og busker. Behovet var beregnet på bakgrunn av teoretiske prøveruter for ulike arealkategorier planteplaner forelå ennå ikke. Det forelå detaljerte fremdriftsplaner for klargjøring av ulike delområder i den grønne infrastrukturen. Derfor var det viktig å kunne bestille riktige leveranser i riktige mengder til rett tid. Det ble snart klart at vi hadde behov for mer enn planter for å etablere de grønne korridorene og buffersonene alene. Dette ville utgjøre en betydelig andel av leveransekapasiteten i planteskolesmarket i de aktuelle årene. Leveringskapasiteten var naturlig begrenset pga få og relativt små aktører. Målsettingen om å nytte mest mulig norsk opphavsmateriale med riktig herkomst økte utfordringen mht. kapasitet. Fornebulandskapets vegetasjonspreg skulle videreføres. En vesentlig del av det ordinære plantematerialet på dagens marked var basert på importert plantemateriale. Dette gjaldt det aller meste av busker og trær, noe som harmonerte dårlig med ønsket om bruk av planter med norsk opphav. Slåpetorn FORUTSETNINGER FOR UTARBEIDELSE AV PLANTEUTVALG Typisk vegetasjon i området ble registrert, og dannet hovedstammen for plantebestillingen. Det lokale vegetasjonspreget skulle videreføres i de nye grøntarealene. Plantesamfunn på Kalvøya ble tatt frem som et eksempel til etterfølgelse. Planteplaner var ikke utarbeidet, men det ble laget forslag til typiske plantesamfunn basert på Landskapsplan for Fornebuområdet, vedtatt av Bærum Formannskap: - Fornebuskog - Åpen Fornebuskog - Storøyodden - Grønne korridorer - Urbane arealer Det ble besluttet å satse på en tett utplantning av mindre planter vesentlig lettbusker og pisk - hvor inntil 50 % utgang av planter på sikt ble ansett som akseptabelt. Utplanting av trær, april

18 Spesifi kasjonene for tilbudsinnhenting ble laget med gode innspill fra Norsk Gartnerforbund, Statens frøsentral og Gartnerhallens eliteplantestasjon. Tilbudsbeskrivelsen ble utarbeidet med utgangspunkt i produksjon av norsk plantemateriale, tilpasset lokale forhold. Utgangspunktet var heldig; man hadde tid til å få produsert mye av plantematerialet før forventede leveransetidspunkter. Unntaket var først og fremst store trestørrelser knyttet til veianleggene, som krevde leveranser i løpet av få år. PRODUKSJON OG ERFARINGER FOR PLANLEGGEREN Tilbudsmateriale for kontraktsbygging ble sendt ut på nyåret Påfølgende vår ble det inngått kontrakt med Norplant AS for produksjon av busker og Seim Trær og Planter AS for produksjon av trær. Hovedformålet med tilrettelegging for kontraktsdyrking var dels å sikre en tilstrekkelig leveranse av egnet plantemateriale innenfor et begrenset tidsaspekt, dels å sikre en leveranse til en konkurransedyktig pris. Dette har i hovedsak blitt innfridd. Ulempen ved å binde opp plantebruken uten at områdene var ferdig prosjektert med planteplaner osv. ble langt på vei oppveidd av fordelene ved å kunne få tak i tilstrekkelig egnet plantemateriale til rett tid. Konfl ikten mellom et fastlagt plantemateriale og ønsket fl eksibilitet for prosjekteringen er mindre for naturpregede områder enn klarere defi nerte urbane arealer. Målsettingen om optimal bruk av norske herkomster strandet blant annet på en del problemer knyttet til innsamling av frø, nøtter mv. som følge av dårlig frøår og manglende erfaring med slik innsamling. Formeringsproblematikken knyttet til en del av de lokale artene var nok undervurdert. Det var i liten utstrekning tid til å prøve og feile. Tiden ble også for kort til å få testet ut morplanter for ny planteproduksjon. Det registreres at en del arter og kultivarer er blitt erstattet av tilgjengelige kulturplanter. Jordbunnsforholdene har blitt meget forskjellig fra de opprinnelige forutsetningene. Det ble gjort antagelser om at man ville få et tørt karrig jordsmonn men fi kk relativt tykke lag av næringsrik jord. Typiske tørre vegetasjonssamfunn er blitt utypiske for de nye arealene, idet store mengder leirholdige masser ble deponert i grøntområdene. Vegetasjonsetableringen har generelt vært meget god. Veksten har til dels vært formidabel også for ugressets vedkommende! Det vil være naturlig å fjerne uheldige innslag i den kontinuerlige uttynningsprosessen, som vil måtte skje de nærmeste årene. Utplantingsmønsteret forutsatte en betydelig planteutgang, men denne har vist seg å være mindre enn forutsatt. En tynning/seleksjon vil derfor være ønskelig for å sikre en god utvikling av de ulike plantesamfunnene. 18 Utplanting av busker Storøya, april 2004 Krossved med høstfarger etter 3 vekstsesonger, høst 2006

19 PLANTELISTE- Storøya Plantesamfunn TOTALAREAL antall T R Æ R Pinus sylvestris VANLIG FURU (t.h. = 0,2-0,3 m) Acer platanoides SPISSLØNN (s.o. = cm) 621 Acer platanoides SPISSLØNN (t.h. = 0,4-0,6 m) Sorbus aucuparia ROGN (t.h. = 0,6-0,8 m) 598 Betula verrucosa LAVLANDSBJØRK (t.h. = 0,6-0,8 m) Fraxinus excelsior ASK (t.h. = 0,6-0,8 m) 986 Quercus robur SOMMEREIK (s.o. = 8-10 cm) 200 Quercus robur SOMMEREIK (t.h. = 0,4-0,6 m) Populus tremula OSP 804 Alnus incana GRÅOR Alnus glutinosa SVARTOR 375 Prunus avium KIRSEBÆR 277 Betula pubescens VANLIG BJØRK Picea abies GRAN 295 Salix alba PIL Tilia cordata SMÅBLADLIND B U S K E R Lonicera periclymenum VILLKAPRIFOL Prunus spinosa SLÅPETORN Corylus avellana HASSEL Amelanchier spicata JUNISØTMISPEL Ribes alpinum ALPERIPS Salix caprea SELJE 869 Salix purpurea RØDPIL 408 Salix repens KRYPVIER 403 Prunus padus HEGG Crataegus monogyna VANLIG HAGTORN Malus sargentii SARGENTEPLE Rosa rubiginosa Rosa pimpenellifolia Rosa nitida 'Defender' Sorbus norvegica NORSK ASAL 984 Sambucus nigra SVARTHYLL Juniperus communis VANLIG EINER Viburnum opulus SKOGSKROSSVED 355 Furuplanting etter 3 vekstsesonger, høst 2006 Sargenteple 19

20 SENTRALPARKEN Vegetasjonsbruk 20 Landskapsplan- Bjørbekk & Lindheim

21 VEGETASJON I SENTRALPARKEN OG DE GRØNNE KORRIDORENE PÅ FORNEBU Intensjoner - Vegetasjonen skal gi sterke visuelle opplevelser og avspeile årstidenes variasjon i form av løvsprett, blomstring, ulike former for løvprakt, frukter, høstfarger og konturer vinterstid. - Vegetasjonen skal gi ulike grader av skygge og fi ltrere vinden som sommerstid kommer fra sørvest og vinterstid fra nordøst. - Vegetasjonen skal bidra til å bygge ulike rom; grønne vegger, løvtak og gulv av gress, bunndekkende planter og løkvekster. - Vegetasjonen skal bidra til å skape variasjon og liv ved hjelp av ulike farger, teksturer, former og størrelser. Samtidig skal vegetasjonen bidra til å knytte sammen de ulike delene av parken; skape en felles identitet og gjenkjennelighet. - Vegetasjonsbruken skal sørge for at beboerne skal ha mulighet til utsyn til de omkringliggende landskapsrom - Vegetasjonen skal gi rom for rikt fugleliv og være gjemme-/ vandrested for ulike dyrearter. - Vegetasjonsvalget baseres på økologiske verdier og ikke være for krevende mht skjøtsel. Vegetasjonen danner små og store uterom for lek og opphold Pilebeplantning i hovedgrøntdraget Buskfelt med Rødpil 21

22 SENTRALPARKEN BEPLANTNING INN MOT BOLIG- OMRÅDENE Inn mot boligområdene plantes en variasjon av busker fra 0,5 til 3-4 m i avtrappende sjikt og små trær. Trær som vil oppnå stor høyde plasseres med god avstand til boligene for å unngå fremtidige konfl ikter i forhold til ønske om sol og sikt fra vinduer og terrasser. VINDSKJERMING I de grønne korridorene plantes en rammebeplantning rundt åpne gresskledte rom eller lysninger. Denne rammebeplantningen består av planter i mange ulike sjikt, noe som vil sørge for vindskjerming. Også inne i selve parken vil det bli plantet trær som etter hvert vokser seg store og som vil redusere vindhastigheten. TRYGGHETSSKAPENDE PLANTEPLAN Langs gang/sykkelveier unngås planting av store, tette buskas hvor man kan frykte at noen kan gjemme seg og evt angripe turgåere etter mørkets frembrudd. Gang/sykkelveiene omgis av oppstammede trær hvor sikten er uhindret. Sentralparken Fornebu, Skisseplan korridor- vegetasjonsprinsipp. Bjørbekk & Lindheim

23 Prinsippsnitt korridor- Bjørbekk & Lindheim Prinsippsnitt vegetasjon i sjikt- Bjørbekk & Lindheim

24 SENTRALPARKEN PLANTEVALG Det er benyttet et sortiment av planter som vil få gode vekstvilkår på Fornebu: Eik, ask, bøk, lønn og kastanje Fornebu har et mildt og fi nt klima som tillater varmekjære edelløvtrær. Eik, ask, bøk, lønn og kastanje er varmekjære og verdifulle parktrær som lever lenge, blir store og fl otte. Disse vil sørge for ulike former, teksturer og farger og være et naturlig plantevalg i en så stor park. SØLVPIL Sølvpil er valgt som tre langs Stripene ved Sentraldammen og ned fra Tårnplassen samt ned mot dammen og vannåren i hovedstrøket. Pil har interessant bladverk, særlig når vinden griper fatt i det og viser den sølvfargede undersiden av bladene. Trærne vil etter hvert kunne lene seg utover og speile seg i vannfl aten. Pil er vannelskende og en lokalisering nær vannet er derfor naturlig. BJØRK Bjørk er et pionertre på Fornebu. Bjørka er grasiøs, lys og vakker. De hvite stammene vil stå vakkert mot alt det grønne. De vil bidra til å gi parken et lyst og nordisk preg. Bjørka kaster en lett skygge. Bjørk har tidlig løvsprett og må betegnes som vårt nasjonaltre nummer én. Av hensyn til pollenallergikere er bjørketrær brukt i svært begrenset grad og i god avstand til boligene. 24

25 KIRSEBÆR Kirsebærtrær plantes bla. i stikkveiene inn til boligområdene. Det er hensiktsmessig at høyden ikke vil bli så altfor stor, så tett inn mot boligene. Kirsebærtrærne gir rik blomstring tidlig om våren, fi nt bladverk, vakre stammer og frukt utover sommeren. FURU Furu plantes på tørre fjellpartier i tråd med hvor furua trives ute i naturen. Den vil kunne gi skulpturelle former og bli et verdifullt vintergrønt innslag i parken. OR/ OSP/ VIER/ SELJE/ ROGN Ned i våtmarksområdet nedstrøms Sentraldammen bygges det videre på stedegen bestand av or/osp/vier/selje. Dette området skal være mer naturlikt enn øvrige deler av parken. Vegetasjonen er med på å underbygge dette. 25

26 SENTRALPARKEN SYRIN, HASSEL, SØTMISPEL, SNØBÆR, ROGNSPIREA, FORSYTHIA, BUSKROSER mm. Disse planteslagene vil berike parken, og ikke minst utgjøre tette bestand inn mot boligområdene slik at korridorene stedvis får grønne vegger og beboerne får en viss skjerm i forhold til ferdselen i parken. Denne vegetasjonen kan man foreta visse uttynninger i etter hvert som boligområdene bebygges. Vegetasjonen plantes i kombinasjon med lavere busker. VANNELSKENDE STAUDER Langs vannåren i hovedgrøntdraget er det plantet en serie vannelskende og vannrelaterte stauder og vannplanter. Også i de øvrige korridorene er det plantet fuktighetstålende planter i forbindelse med de permeable rennene. BUNNDEKKENDE PLANTER For å gi visuelle kvaliteter, skape gode biotoper og for å lette vedlikeholdet er det en utstrakt bruk av bunndekkende planter i plantefeltene. LØKPLANTER Sentralparken på Fornebu vil fremheve seg som et usedvanlig vakkert sted om våren. Tusenvis av løkplanter er plantet og vil stige fram fra gressfl ater og underplantinger; Snøklokker, Scilla, Krokus, Pinseliljer, Perleblomster osv. De danner fabelaktige tepper som vil bidra til å gi Sentralparken en helt spesiell egenart. Flere av disse vil spre seg ved egen hjelp etter hvert som årene går. Etter avblomstring klippes de ned i forbindelse med vårens første gressklipping. Gressbakke vil overta fram til neste vår. 26

27 ØKOLOGISKE ASPEKTER VED VEGETASJONSBRUKEN Plantene som er valgt har høy robusthet, god sykdomsresistens og hardførhet mot skadedyr. Det er satset på riktige provenienser for Fornebu-området. Dette vil gi gode visuelle kvaliteter og redusere vedlikeholdsbehovet. Omfattende innslag av hekker som krever hyppig klipping og beskjæring unngås. Likeledes er store vedlikeholdskrevende bed med for eksempel roser og utplantingsblomster unngått. Vegetasjonen er brukt bevisst til å bygge rom som vil bli skjermet mot vind. Vegetasjonsveggene består av en variasjon av planter i ulike sjikt. Dette vil gi visuelle kvaliteter og samtidig by på gode leve- og gjemmesteder for dyr. Innslag av eng som bare slås et par ganger i året vil på samme måte bidra positivt til et biotopisk nettverk. Det er søkt riktig plante til rett sted. Der det om få år kan bli store konfl ikter i forhold til beboernes ønske om lys og luft velges små/saktevoksende arter. Det er lagt opp til at plantene selv dekker jorda i plantefeltet slik at behovet for ugrasbekjempelse reduseres. Garantiskjøtsel er lagt inn som del av kontrakten. Dette bidrar til at plantene kommer i god vekst og blir mindre vedlikeholdskrevende på sikt. Organisk avfall (klippet gras, løv og oppskårne greiner) kan føres tilbake til parken. Kjemisk ugrasbekjempelse begrenses i størst mulig grad. Salting av faste dekker skal ikke forekomme. 27

28 SENTRALPARKEN Fremtidig utvikling Dagens situasjon 2008 Situasjon Snitt gjennom Stripa langs Sentraldammen. Sølvpil er brukt som hovedtre. Situasjon 2060

29 STORØYA INTENSJONSBESKRIVELSE Perspektivskisse Storøya ca 2015 Ill. A (Inge Lødner) Landskapsplanen (se illustrasjon A og B) viser intensjonen for det fremtidige landskapet slik vi ønsker at det skal se ut år frem i tid. Planen gir en hovedstruktur for formgiving og bruk av området. Området vil fylles med nye aktiviteter og nytt innhold og bearbeides videre ettersom tilgrensende boligområder bygges ut og områdene tas i bruk. For å få etablert det planlagte landskapet og holde det ved like, vil det være nødvendig med en systematisk skjøtsel av områdene for å oppnå det ønskede uttrykket. Det er i denne beskrivelsen gjort rede for planleggers intensjoner for hvordan området skal se ut og tas i bruk, som et styringsredskap for det skjøtselsarbeidet en fremtidig drifter må sette i verk. Perspektivskisse Storøya ca 2040 Ill. B (Inge Lødner) FORUTSETNINGER FOR LANDSKAPSUT- FORMINGEN PÅ STORØYA I utformingen av Storøya var det et klart ønske om ikke å tilsløre de historiske fasene som området har vært igjennom, ved å late som om det nye landskapet var et stykke opprinnelig naturlandskap. Det var en klar intensjon at utformingen tydelig skulle vise at landskapet var formet av mennesker. Det skulle være referanser og elementer som fortalte om områdets historie. Følgende tre andre viktige forutsetninger lå til grunn for utformingen av landskapet: 1.) Fuglereservatene på begge sider av Storøya skulle sikres med buffersoner. 2.) De sentrale delene av halvøya ned mot Storøyodden skulle utformes som rekreasjonsareal. 29

30 STORØYA Vegetasjonsbruk 30 3.) Det var behov for å plassere m3 overskuddsmasser som ble gravet opp fra andre fl yplassrelaterte deler av Fornebu. LANDSKAPSBESKRIVELSE PÅ STORØYA En viktig inspirasjonskilde ved utformingen av Storøya var de landskapskvalitetene som lå i området før det ble planert ned til fl yplass, et variert og vakkert kulturlandskap med en veksling mellom vegetasjonskledde koller og åpen kulturmark. De sentrale delene er derfor utformet som et variert landskap, hvor stiliserte elliptiske kolleformer i samspill med vegetasjon, skaper ulike romlige opplevelser. Åpne graskledde fl ater gir muligheter for ulike aktiviteter i tillegg til å skape siktlinjer og kontakt ut mot sjøen. Referansene til perioden som fl yplass utgjøres av en 50 meter bred og ca 800 meter lang grasslette som ligger over den tidligere fl ystripa. En rest av den opprinnelige rullebanen ligger som en aktivitetsfl ate nedsenket i denne grasfl aten. I hele området er det lagt inn et nett av stier som vil gi en stor variasjonsrikdom og tilrettelegge området som turområde. Den nye vegetasjonen er satt sammen i 12 ulike vegetasjonssamfunn. Plantesamfunnene er plassert i forhold til stedlige forhold, med furuskog oppe på koller, edelløvskog i sydvendte lier, fuktskog i forsenkninger osv. Det har vært en målsetting å anvende planteslag og sortsvalg/ provenienser som hører naturlig til i området. Det er et betydelig innslag av ulike buskarter med lav/ tett vekst, gjerne med torner. Dette for å begrense ferdselen i sonene nærmest naturreservatene. Det er også valgt inn en del buskarter som ikke er naturlige i området for få inn en ekstra variasjonsrikdom mhp. blomstring, frukt og bærsetting mv. Buffersone med hovedpreg av natur: En stor del av Storøya er regulert som naturvernområde/ buffersone. I buffersonen på m langs naturreservatene på hver side av Storøya er det gitt 1. prioritet til de naturfaglige vurderingene ved eventuell avveining mot estetiske og bruksmessige forhold. Disse arealene er for en stor del tilplantet med tre- og buskbeplantning. Hensikten er både å skape en visuell skjerm mot reservatene, samt å begrense ferdselen i nærområdet mot reservatene ved bruk av lav og tett vegetasjon. Tre- og buskvegetasjon i buffersonen For de ytre delene av buffersonene vil det kun være et begrenset behov for skjøtsel da vegetasjonen her etter intensjonene skal få et mest mulig naturlig preg. Tilplanting utføres som masseplantefelt, hovedsakelig med pisk, med enkelte innslag av høyere trær. Det er plantet så tett at det etter intensjonene ikke skal ta mer enn 3-5 år før vegetasjonen dekker plantearealene helt. Utlagt fl isdekke skal i denne perioden hindre vesentlig etablering av konkurrerende ugress. Etter 5-10 år vil jorddekke av fl is være nedbrutt / dekket av bladnedfall, og man forventer en naturlig innvandring av undervegetasjon (feltskikt). Eventuell tilførsel av frømateriale fra planter som man ønsker å få inn i skogsbunnen bør vurderes (blåveis i furuskog etc). På grunn av den tette plantingen (gjennomsnittlig planteavstand ca. 1 m) vil det være behov for noe tynning i etableringsfasen. Hoveddelen av tynningen kan skje som naturlig seleksjon av plantematerialet der de sterkeste individene overlever og de svakeste går ut. Noe beskjæring vurderes utført for å hindre uønsket konkurranse, og for å fjerne døde planter/plantedeler. Dette gjelder særlig for furuskogen som ikke bør bli for mørk og tett. Tynning/selektering starter 3. driftsår, og skal ha som formål å stimulere utviklingen til de treslag som skal prege de respektive plantesamfunn. Et plantevalg med relativt få treplanter og mange buskplanter skal på sikt sikre en tett undervegetasjon for å fungere som en skjerm mot reservatene. Tynning av trevegetasjonen må eventuelt vurderes for at ikke undervegetasjonen skal bli utkonkurrert på sikt. Det må også gjennomføres noe tynning langs stiene for å kunne opprettholde god fremkommelighet. I siktsoner (buskfelt, fuktenger og delvis eng i nedkant av defi nerte utsiktspunkter i planen) er det behov for å tynne vegetasjon og ta ut naturlig oppslag av trær som blir så høye at de hindrer utsikten. Dette må gjøres jevnlig (ca. annet hvert år). Feltvis foryngelsesskjæring av buskfelt for å opprettholde sikt over buskfeltene må vurderes.

31 Flisavfall fra rydding tilbakeføres til planteområdene. Engarealer i buffersonen Inne i buffersonen er det planlagt felt med eng for å etablere siktsoner, skape variasjon i landskapsbildet, og gi økt biologisk mangfold. I henhold til intensjonene skjøttes engarealene som en tradisjonell slåtteng, med kun en slått hvert år. Her er intensjonen å få etablert en mest mulig naturlik og artsrik kalkbakkeeng. I etableringsfasen bør disse arealene slås årlig for å hindre oppslag av tre og buskvegetasjon. Arealene slås med relativt høy klippehøyde om sensommeren (august). Det er en utfordring å hindre at kanadagullris blir et dominerende planteslag, og arealene der denne arten er i ferd med å etableres må slås før frøsetting, og avklipp fjernes. Når engarealet er godt etablert, kan slåing vurderes redusert til ca. hvert 3-5 år, for kun å ta vekk eventuelt oppslag av trevegetasjon. Gjødsling begrenses til etableringsfasen, og da kun i svært begrenset mengde. Ved formgiving av området er det lagt stor vekt på å beholde god sikt mot fjordområdene. I tilknytning til de åpne gressbakkearealene er det således ønskelig å stamme opp trærne for å etablere en åpen skog med sikt under trekronene. ønskelig å stamme opp trær som ligger i kantsonen for viktige siktakser for å kunne etablere sikt under trekronene. Undervegetasjon som konkurreres ut og mistrives under skogsvegetasjon ryddes for å oppnå en mer åpen skogskarakter. Engarealer i midtsonen På Storøyas midtsone etableres gressarealer i skråningene opp mot høydedragene som engarealer. Disse klippes 1 gang i året, mens fl atene etableres som gressbakkearealer som klippes oftere. Engarealene driftes som beskrevet for engarealene i buffersonene. Gressbakkearealer i midtsonen langs atkomstveien mot Storøyodden Her er det også ønskelig å få etablert en naturlik kalkbakkeeng, men med noe hyppigere klippeintervall for at arealene i større grad kan anvendes som bruksfl ater. Dette gjelder i særlig grad langs fl yplass-aksen og de store åpne fl atene ovenfor den store badebukten. Her er det ønskelig at gressbakkearealene kan anvendes for ulike aktiviteter. Omfang av klipping tilpasses den aktiviteten man ønsker å tilrettelegge for. Arealene slås for å hindre oppslag av tre og buskvegetasjon, samt holde gresshøyden i nivå 4-10 cm. For areal der det ikke ønskes tilrettelegging for aktivitet reduseres klipping slik at man oppnår en grasbakke 10-15cm. Arealene bør ikke gjødsles utenom den første etableringsfasen for å tilrettelegge for etablering av blomstrende urter. Tre- og buskvegetasjon i midtsonen I den midtre sonen langs atkomstveien og de to avlange landskapsrommene er det ønskelig å gi vegetasjonen et noe mer parkpreg. Dette innebærer at man foretar uttynning av treplantingene suksessivt hvert 5. år for å gi trærne som vokser opp mer rom. Døde stammer og grener fjernes. I tidsperioden 5-30 år fra planting vil det også være Siktåpning fra Storøya ned mot Koksabukta 31

32 STORØYA Utsiktspunkt og Siktlinjer 32

33 Prinsippsnitt som viser kollelandskapet på Storøya Plantefelt Storøya med sti gjennom buffersone, 1 år etter planting Plantefelt Storøya, 4 år etter planting 33

34 STORØYA 1. Furuskogen 75% Preg/framtidsbilde: Åpen furuskog - mål: siktmuligheter mellom trærne Lokalisert til koller og høydedrag Dominerende treslag: Furu Sekundære treslag: Dunbjørk, osp Busker (for variant med busksjikt): Einer, vivendel, alperips 2. Bjørkeskog 15% Preg/framtidsbilde: Åpen bjørkeskog/lund - grupper eller enkeltrær av andre arter. Dominerende treslag: Lavlandsbjørk, dunbjørk Sekundære treslag: Osp, rogn, spisslønn, gråor 3. Eikeskog 10% Preg/framtidsbilde: Åpen eikeskog - tar lang tid å etablere. Dominerende treslag: Sommereik Sekundære treslag: Osp, Lavlandsbjørk, dunbjørk, rogn SKOG MED FLERE SJIKT 4. Blandingsskog Preg/framtidsbilde: Tett furuskog med innslag av andre trær og busksjikt. - Hovedpreg for fornebuskogen som omkranser Storøya. Dominerende treslag: Furu Sekundære treslag: Spisslønn, dunbjørk, osp, gran, Rogn, sommereik Busker: Selje, junisøtmispel Sekundære busker: Svarthyll, alperips, Vivendel 34

35 5. Lauvskog Preg/framtidsbilde: Tett lauvskog ( Edellauvskog ) Sydvendte, fuktige skråninger/søkk, som grupper i selve skogen og som brynskant. Dominerende treslag: Spisslønn, ask Sekundære treslag: Gråor, svartor, sommereik, kirsebær, Busker: Hassel, (selje), hegg, skogkrossved Sekundære busker: Vivendel, junisøtmispel, svarthyll, vanlig hagtorn, sargenteple 6. Eikeskog Preg/framtidsbilde: Tett eikeskog med andre varmekjære planter. Dominerende treslag: Sommereik Sekundære treslag: Osp, (dunbjørk), rogn, lønn Busker: Selje, hassel Sekundære busker: Svarthyll, alperips, norsk asal, vivendel 7. Fuktig skog Preg/framtidsbilde: Langs fuktige søkk, (Gråor - heggeskog). Dominerende treslag: Svartor, Gråor, hegg Busker: Hegg, Sekundære busker: Alperips, junisøtmispel, rødpil 8. Sumpskog Preg/framtidsbilde: Delvis oversvømt, sumpaktige områder langs takrørskogene. Dominerende treslag: Svartor, ask Sekundære treslag: Gråor, lavlandsbjørk Busker: Selje, hegg, krypvier 35

36 STORØYA BUSKFELT 9. Bryn Preg/framtidsbilde: Skogsbryn med tette buskplantinger Relativt tørre. Brukes som brynskant for vegetasjonssamfunnene 4-8 Busker: Vanlig hagtorn, eplerose, pimpinellrose Sekundære busker: Svarthyll, alperips, hegg, sargenteple, einer, vivendel 10. Tette buskfelt Preg/framtidsbilde: Tette buskfelt uten tresjikt - Som buffersoner i skråninger mot vernesonene i fornebuskogen. Danner kiler i skogen med siktmuligheter. Busker: Rynkerose, slåpetorn, einer Sekundære busker: Rosa rubiginosa, R. pimpinellifolia, R. nitida Defender, rødpil 11. Tørrbakker Preg/framtidsbilde: Tørre hauger/bakker/enger - Hagemark med enkelstående trær og busker på grasbakke, med god avstand imellom. Busker: Krypvier, rynkerose, slåpetorn, einer Sekundære busker: R. pimpinellifolia, svarthyll, bjørnebær 12. Ett-tres-samfunn Preg/framtidsbilde: Ospeholt eller Pileklynger som også kan legges inn i andre hovedkategorier. - Lettetablerte pionersamfunn. Dominerende treslag: Osp, Pil Sekundære treslag: 36

37 Storøya- ved planting i 2004 Storøya- Roseplanting i 2004 Storøya- vår 2008 Storøya- vår

38 STORØYA Fremtidig utvikling Dagens situasjon 2008 Snitt fra fugletårn gjennom buffersone, naturreservat og ned i Storøykilen Situasjon Situasjon 2060

39 Prinsippsnitt gjennom kolle på Storøya Dagens situasjon 2008 Situasjon 2030 Situasjon

40 STORØYA Dagens situasjon Dagens situasjon 2008 Situasjon om 20 år Situasjon 2030 Situasjon om 50 år 40 Situasjon 2060

41 Snitt gjennom Storøya ved asfaltert fl yplasstripe 41

42 KOKSA OMRÅDEBESKRIVELSE VEGETASJONSETABLERING 42 Parkområdet fra Fornebu ringvei forbi Senterområdet og Koksaknekken, ned mot Koksabukta og videre mot Hundsund og Langoddveien er omtalt under fellesbetegnelsen Koksa. TERRENGFORM I Koksa lå den tidligere nord-syd rullebanen på Fornebu. Rullebanen steg fra ca. kote + 5,0 i sydenden ved Hundsund nordover til ca. kote + 12,0 der Koksaparken grenser opp mot Forneburingen. Det ble i sin tid foretatt store fyllingsarbeider ut i den innerste delen av Koksabukta. Fyllingen som dekket til både de innerste vikene og mindre fjellrygger som løp ned mot bukta. Fyllingen var avsluttet med en 5-8 m høy og bratt skrent (fall ca 1:1,5) fra rullebanefl aten og ned mot strandsonen / naturreservatet i Koksabukta. Denne høye skrenten lå igjen etter avsluttet fl yplassdrift som en markant barriere. KOKSA- HUNDSUND For å bedre den visuelle kontakten mellom strandsonen og området innenfor valgte man å ta ned denne markante fyllingskanten langsetter rullebanen. Fyllingsmassene bestod for en stor del av sand som senere har vært en nyttig ressurs for produksjon av vekstjord til de ulike parkprosjektene. Ved å fjerne mye av de gamle fyllingene kunne man også avdekke fjellpartier. Dette ga mulighet for å gjenskape noe av områdets opprinnelige karakter med veksling mellom fjellknauser og kulturmark. Man har etablert en buktende terrengskråning som bidrar til å etablere mer avskjermede rom som åpner seg ut mot utsikten og strandsonen i Koksabukta. KOKSAAKSEN I den sentrale Koksaaksen i forlengelsen av Snarøyveien mot Koksabukta faller terrenget 1:40 ut mot Koksabukta for å sikre åpenhet i utsiktsretningen. I de nederste 50 m av siktaksen er terrenget senket ytterligere 3 m for å kunne etablere en sivskog som en ferdselsskjerm mot naturreservatet i Koksabukta, uten at sivskogen hindrer sikt fra Koksaknekken. Det er bevart noen oppstammede trær innenfor reservatet i selve siktsonen. Ut fra et estetiske synspunkt kan disse med fordel fjernes. SOMMERFUGLDAMMEN Sedimentasjonsdammen Sommerfugldammen i nordre del av Koksaparken, ble etablert rett etter avsluttet fl yplassdrift. Denne har fungert som rensedam for vannavrenning fra jordrenseanlegget. Ved utformingen av parkprosjektet ble det besluttet å beholde denne dammen. Terrenget nord for dammen ble imidlertid senket for å etablere sikt fra Forneburingen ned mot Sommerfugldammen. Ved denne terrengsenkningen fi kk man samtidig frilagt områder med bart fjell som tidligere var overdekket. Disse fjellpartiene inngår som et viktig element i terrengformen, og gir en historisk forankring til det opprinnlige Fornebuterrenget. I Koksa er arealene i buffersonen ned mot Koksabukta naturreservat gitt et naturlikt preg som på de tilgrensende arealene ut mot Storøya. Her har man etablert en forholdsvis tett beplantning for å skape en visuell buffer og et ferdselshinder ned mot vernesonene. Kantsonen mot naturreservatet i Koksa er regulert som naturvern-buffersone i ca. 50 m bredde. Det er i de regulerte naturvernområdene lagt størst vekt på de naturfaglige verdiene ved avveining mellom estetiske og bruksmessige forhold. I siktaksen fra Ny Snarøyvei ned mot Koksabukta er det lagt vekt på å kunne bevare en visuell kontakt fra bebyggelsen innenfor med vannfl aten i Koksabukta. Tilsvarende er det ønskelig å opprettholde og styrke en siktakse fra kirketomten ved Forneburingen og i sydøstlig retning ut mot Koksabukta. I disse siktsonene er det ønskelig å etablere engarealer eller relativt tette og lave busk- og takrørskoger på 2-4 m høyde. Enkelte høyere trær stammes opp for å oppnå sikt under trekronene. Man bør med jevne mellomrom foreta en tynning og rydding av trevegetasjonen i buffersone og vernesone for å kunne bevare disse siktgløttene ned mot fjorden. Opp mot Forneburingen og bebyggelsen i Senterområdet, samt arealene østover mot Hundsund er det gitt et mer åpent parkpreg med hovedtyngde på bruk av ulike kulturbetingede buskplanter og færre trær.